Bevordering van wetenschappelijke onderzoek door taalkennis - Timothy Douglas | PGO 2021

Damer og herrer!

God dag!

Og velkommen!

Jeg vil først bare takke arrangørene
av Polyglot Gathering

for sjansen til å holde dette foredraget.

Tittelen på foredraget mitt er:

Språk i vitenskapelig forskning

Mitt navn er Timothy Douglas

Jeg er vitenskapsmann ved
Lancaster University

nordvest i England.

Arrangørene spurte meg om å holde
foredraget på nederlandsk,

derfor skal jeg snakke nederlandsk.

Lysbildene er på engelsk

og kort en oversikt
over mitt foredrag i dag

Hvorfor vil jeg holde dette foredraget?

På internett finnes det veldig mye
materiale og mange kanaler

om å lære språk,
for eksempel:

Materiale for mennesker
som vi lære et bestemt språk.

Det er også mange kanaler om
hvordan du bedre kan lære et språk.

Men det finnes færre kanaler
som for eksempel handler om

hvordan du kan bruke din språkkunnskap

til å forbedre din karriere

Og hvordan språk virkelig kan
ha innflytelse på livet ditt.

Og i dag ville jeg prate om

Hvordan jeg har benyttet språk
i min karriere som forsker,

og hvordan min vitenskapelige karriere
har blitt hjulpet ved å lære språk.

Jeg forteller dere litt om
min karriere som forsker

og deretter litt om min forskning

Jeg er opptatt av biomateriale
for biomedisinske applikasjoner

egentlig for gjendannelse av beinvev.

Kjernebudskapet i foredraget mitt i dag:

Hvordan du kan slå to fluer i en smekk.

En vitenskapelig karriere er ideell
for folk som vil lære seg språk.

Jeg tror den vitenskapelige verden er
som skapt for polyglotter.

Men, jeg vil også si, på den annen side,

at språk er veldig nyttig
for deg som karriere

Hvorfor ikke bare snakke engelsk,

siden engelsk er "selve språket"
når det gjelder vitenskap?

På engelsk, som dere alle vet,
når man snakker andre språk,

handler det ikke bare om
overføring av informasjon,

men det handler også om
å bygge relasjoner til andre mennesker.

Og da kan språk spille en nøkkelrolle.

Jeg skal fortelle dere om hvordan
jeg har brukt språk i min egen karriere,

hvordan de har forandret livet mitt

og hvordan de også har
forandret andres liv.

Og jeg synes det er det fineste aspektet
med språk i vitenskapen,

hvordan du kan ha positiv
innflytelse på andres liv.

Så...

Men prøv å integrere språket
i livet ditt

Vitenskapen er bra for språk

og språk er virkelig bra for vitenskapen.

Jeg vet at flertallet av menneskene
som er tilstede her i dag

de er ikke forskere,
de er interresert i språk.

Men det jeg håper, er at

dere etter dette foredraget
har flere idéer om

hvordan dere kan kombinere
lidenskapen for språk med arbeidet deres.

Jobben kan...
Hvordan kan du

i løpet av en dag bruke språket bedre

og hvordan kan du gjøre jobben din bedre

takket være din språkkunnskap.

Selv om jeg er forsker,

så er dette foredraget ikke
en vitenskapelig presentasjon.

Det er ikke en vitenskapelig studie
som er understøttet av data.

Det er en personlig fortelling

og jeg håper dere får noe ut av det.

Som jeg sa:

Det er et titalls kanaler som er nyttige

hvis man vil lære et bestemt språk.

Her er tre av mine favoritter:

For øyeblikket er jeg opptatt av
italiensk og tjekkisk.

Og her er tre kanaler for folk
som er på middels nivå.

Det er også veldig mange kanaler
om hvordan man kan lære språk bedre.

Her er tre av mine favoritter.

"Italiano Automatico".

Og kanalen til Olly Richards,
som noen av dere sikkert kjenner.

Og Luca Lampariello,
min favoritt-polyglott.

Han publiserer veldig mye.

Her er en video om
når engelsk er til hinder for språklæring.

Jeg skal komme tilbake til det senere.

Men, kort sagt, det er
ingen mangel på denne typen kanaler.

Men det er ikke så mange kanaler
som handler om

Hvordan man kan bruke språket i karrieren.

Og inspirasjonen til foredraget mitt i dag

var denne fra Lindie Botes,
en kjent polyglott,

som i fjor på Polyglot Conference
holdt et foredrag om

sine to lidenskaper:
språk og design

og hvordan man

kan bruke språkkunnskap

for å lage bedre apper.

Jeg ville gjøre noe lignende.

Jeg er egentlig...
Jeg har også en lidenskap for språk.

Men egentlig er min forskning
ikke direkte forbundet med språk.

Men, jeg må si,

jeg snakker sju språk

Og takket være mitt arbeid

og egentlig takker jeg
min nåværende jobb

på universitetet
for min språkkunnskap.

Så, som mange forskere i
universitetsverdenen,

har jeg vært veldig mobil.

Grunnen til det er at

veldig mange stillinger er
forbundet med bestemte prosjekter,

som varer en fastsatt tid.

Og når et prosjekt er ferdig,
må man søke en ny jobb.

Jeg er oppvokst enspråklig i Nord-Irland,
i en provins i Storbritannia.

Og så flyttet jeg til London
for å studere kjemisk teknologi.

Jeg var Erasmus-student
i Aachen i Tyskland.

Og den erfaringen likte jeg så godt,

at jeg besluttet å bli i Tyskland.

Jeg dro da til München i sør

for å ta et masterstudie.

Og deretter tok jeg doktorgrad
i Dresden i øst.

Deretter jobbet jeg i
Kiel i Nord-Tyskland.

Og etter det...

lærte jeg det nederlanske språket.

For jeg flyttet til Nijmegen for en jobb.

Og så til Gent i Flandern.

Og nå er jeg i Nordvest-England

i en liten by som heter Lancaster

der jeg har fått fast jobb.

Som sagt,
jeg var Erasmus-student i Tyskland.

Det var virkelig et vendepunkt
i min karriere.

Men også for min interesse for språk.

Mens jeg var i Aachen,
var ikke tysk et vanlig fag.

Det var noe jeg brukte hver dag.
For å få venner,

for å studere og
for å nyte livet.

Så, jeg tenkte over det.

Kanskje det var et bra alternativ
for meg å gjøre karriere i utlandet.

Og derfor flyttet jeg til München
etter mitt masterstudie,

for å studere biomedisinsk teknologi.

Jeg tok deretter doktorgrad i Dresden.

Deretter jobbet jeg i Tyskland i nord.

Men etter det fikk jeg muligheten
å flytte til Nederland.

Og til slutt havnet jeg senere
i Gent i Belgia.

Så hele verden deltar i
vitenskapelig forskning.

Det er universiteter over alt.

Så hvis du er interessert i
et bestemt språk,

et bestemt land,
og prøver å jobbe der,

da kan du slå to fluer i en smekk.

Lære språket og leve i språket.

Og også gjøre noe nyttig
for karrieren din.

Nå er jeg i Lancaster.
Det er nordvest i England.

Det er et relativt ungt universitet.

Og jeg kom hit i 2017.

Og først og fremst er jeg forsker.

Jeg har fått muligheten til
å bygge opp en egen gruppe.

Bortsett fra det, gir jeg råd til
studenter som vil studere utenlands.

Og så underviser jeg innen
kjemisk teknologi.

Et kort sammendrag av min forskning.

Jeg jobber med biomateriale
for biomedisinske applikasjoner.

Først og fremst for
gjendannelse av beinvev.

Så her på venstre side
kan dere se et beinbrudd.

Det som skjer er at det
er en blødning.

Da dannes det nytt beinvev.

Og så er beinet reparert,
beinet er helbredet.

Oftest går dette bra,
men noen ganger

når det mangler en stor bit av beinet

når det er en såkalt bein-defekt

da kan ikke slike brudd
spontant helbredes av seg selv.

Man må putte noe i hullet,
for å gjøre gjendannelsen mulig,

Så man kan putte inn
keramiske materialer.

Eller hydrogel.

Man trenger noe til å
bygge bro over hullet så og si.

Og vev består prinsipielt av to deler.

Celler, her disse skirkelformede tingene.

Og også intercellulærsubstans,
som her er gjengitt i rosa.

Forkjellige vevstyper har
forskjellige intercellulærsubstanser.

Det er stoffet som cellene
befinner seg i.

Og det er ansvarlig for de
mekaniske egenskapene til vevet.

Så for eksempel:

Hvis du har hud eller en blodåre

da har du mange proteiner
som er elastiske.

Hvis du har brusk, så har du
mange større molekyler,

som kan binde mye vann.

Og hvis du har bein, da har
du kalsiumfosfat.

Altså en mineralisert intercellulær-
substans og derfor er beinvev så stivt.

Og den fundamentale idéen er
at for å danne nytt vev

trenger du i prinsippet tre ting:

Du har celler som syntetiserer
det nye vevet.

Du har en slags struktur

Vi kaller det et skafott (stillas)
som midlertidig består

hvor cellene kan feste seg,

og gir form til det nye
vevet som skal dannes.

Og så trenger du også signaler.

De kan være kjemikalier.
De kan være oppløste stoffer.

De kan også være
elektriske eller mekaniske.

Og under påvirkning av disse signalene

vil cellene som sitter på denne strukturen

de vil lage nytt vev,
ny intercellulærsubstans.

Og for å gjøre plass til det nye vevet

blir det midlertidige strukturen
gradvis nedbrutt.

Så til slutt har du nytt vev.

Det var slutten på det vitenskapelige.

Men poenget er:

Det er veldig tverrfaglig.

Du trenger forskjellige mennesker
fra forskjellige områder for slikt.

Du trenger folk som lager materialet,
slik som jeg.

Folk som karakteriserer de.

Du trenger også biologer,

som kan jobbe med celler og
se hvordan cellene gror på materialet.

Du trenger også leger, som kan
implantere materialet i pasientene.

Så, det er to ting du trenger:

Du må kunne samarbeide
med andre mennesker.

Og du trenger også mennesker i
laboratoriet som kan utføre jobben.

Så du må kunne samarbeide
med andre menneseker,

og du må kunne rekruttere
mennesker til jobben.

Forskning er teamwork.
Samarbeid.

Det er tverrfaglig.

Samarbeid hviler på relasjoner
mellom mennesker.

Og for gode relasjoner trenger
man god kommunikasjon.

Man må komme overens med hverandre.

Man må kunne forstå hverandre.

Og det er også veldig viktig
å skape forbindelse med

menneskene du jobber sammen med.

Og jeg tenker at her kan
språk spille en stor rolle.

Den vitenskapelige verden, jeg gjentar:

Den vitenskapelige verden
er veldig internasjonal.

Mennesker i så mange forskjellige land,
deltar i forskning.

Det sies noen ganger:
Hvorfor bruker du språk,

når alle uansett kan snakke engelsk?

Jeg trenger ikke overbevise dere
om at det ikke er sant.

For dere er alle interresert i språk.

Men språk har flere funksjoner
enn overføring av informasjon.

Noen ganger er det nyttig å snakke
andre språk enn engelsk.

Dersom du bare kan snakke engelsk.

Da er du alltid avhengig av
språkferdighetene til andre.

Altså hvor godt de snakker engelsk.

Og av deres vilje til å snakke engelsk.

For ikke alle
kan snakke engelsk.

Ikke alle kan det.

Det er ikke alle som ønsker
å snakke engelsk.

Og ingen er forpliktet
til å snakke engelsk.

Engelsk er kanskje heller ikke det beste
språket for å skape en relasjon til andre.

Og, dersom du kun snakker engelsk,
hvis engelsk er morsmålet ditt,

er det noen ganger veldig nyttig
å lære andre språk.

Slik at du bedre kan bruke ditt
eget språk som lingua franca.

Jeg har ofte sett på
vitenskapskonferanser,

at mennesker med engelsk som morsmål
og som ikke har lært andre språk,

de klarer ikke uttrykke seg på
en forståelig måte.

Jeg mistenker at de som sier:

Hvorfor lære andre språk, når engelsk
er det store internasjonale språket?

De reduserer språk til
ren overføring av informasjon.

Men jeg tror at her,
hvis du kan andre språk,

kan du her gjøre en stor forskjell.

Når du vil skape en forbindelse til noen.

Nå er det to sitater jeg
synes er lærerike.

Det første fra Nelson Mandela.

"Hvis du snakker til en mann
på et språk han forstår,

går det til hodet hans.

Hvis du snakker til ham
på hans eget språk,

går det til hjertet hans."

Så du gjør et større emosjonelt
inntrykk på ham.

Og et annet sitat fra
Willy Brandt.

den tidligere vesttyske bundeskansleren.

"Hvis jeg selger deg noe,
snakker jeg ditt språk.

Men hvis jeg kjøper,
dann müssen Sie Deutsch sprechen."

I vitenskapen er det jo ikke kunder
eller tjenestetilbydere.

Det er ikke som i handelsnæringen.

Men det stemmer at
hvis du vil ha noe av noen,

da gir det mening å spørre
om det på dennes språk.

Mennesker reagerer annerledes på det.

Og, det var et veldig bra foredrag
av Lydia Machova.

For to dager siden.

"Do you want to learn a language for ages,
or do you want to speak it now?"

Hun ga dette eksempelet,
fra en Mr. Bean-film.

Mange mennesker vil ikke snakke,

fordi de er redde for at de har
urealistiske forventninger.

De vil snakke slik, på en måte tegne
et bilde som på maleriet til venstre.

Men egentlig er de ennå ikke
i stand til å gjøre det.

De kan lage noe helt enkelt,
for eksempel hodet.

Det er ikke så pent,
men det er tilstrekkelig.

Hvis man kan tegne et hode,

og andre mennesker kan
oppfatte at det er et hode,

da er det jo suksess.

Selv med ganske lite språkkunnskap,
kan du skape en relasjon til mennesker.

Denne konferansen er dedikert til

Moses McCormick eller
"Laoshu505000"

Som mange av dere vet,
gikk han på kjøpesentre i USA

for å prate med mennesker.

Og han kunne snakke femti språk,
noen bedre enn andre.

Men han var aldri redd for
å bruke språkene sine.

For han visste godt at kunne
skape en relasjon til mennesker.

Her er et eksempel der
han snakker med folk fra Polen.

Og her ser du reaksjonen til
de som jobber der.

Jeg ble sjokkert.

Jeg valgte polsk som eksempel med vilje.

For jeg har også fått slike
reaksjoner fra polakker.

Polsk er et prima språk å snakke,
hvis man vil bygge en relasjon til noen.

Så, når du tar dette første steget,
og prater med noen,

da begynner dere å jobbe sammen,

da bruker du språket mer,

og det leder til mer samarbeid,

mer intensivt samarbeid med
de samme menneskene,

men også med andre mennesker.

Da bruker du språket enda mer.

Og det leder til mer samarbeid.

Så får du en løkke med
positive tilbakemeldinger.

Språket er bra for karrieren din.

Men karrieren er bra for språkene dine.

Så fordi du bruker språk i jobben din,

da har du automatisk tid til
å øve på skråket ditt.

Jeg har rappet et lysbilde
til fra Lydia Machova.

Hun har gitt et veldig godt råd.

Hvis du vil snakke,
må du snakke mye,

det må være behagelig,
det må ha følelser,

og du må ha et system.

Nå, når du samarbeider
med andre mennesker,

da har du automatisk et system,

du prater automatisk mer,
og det er gøy å jobbe sammen,

og det er også
følelsesmessig.

Så det er bare et triks.

Sambarbeid for å kunne lære språk bedre.

Hvordan kan du bruke språket...
Beklager.

Hvordan kan du bruke vitenskap
til å lære språk bedre?

En strategi:

Du kan studere eller jobbe i utlandet.

Og det har jeg gjort.

I Tyskland, Nederland og Belgia.

Du kan delta på konferanser.

Internasjonale og nasjonale konferanser.

Og jeg kan også jobbe
sammen med mennesker.

Og et budskap jeg ønsker å overbringe er

Språk som er mindre populære,
som færre mennesker lærer seg,

Du kan ofte jobbe bedre sammen med
folk fra disse landene,

fordi du har skapt en bedre
forbindelse til dem,

takket være din kjennskap til
disse mindre populære språkene.

Så, jeg må si,
takket være det faktum

at jeg snakker russisk,
polsk og tsjekkisk,

har jeg kunnet bygge opp
mye samarbeid.

I dag skal jeg konsentrere meg
om polsk,

for det har jeg hatt mest suksess med.

Konferanser.

Jeg antar at hvis Moses McCormick
hadde blitt forsker,

ville han vært veldig glad i konferanser.

De er som skapt for polyglotter.

Hvordan skjedde det?
Hva skjedde?

Du begynner med foredragene.

For eksempel, dette er et bilde
fra min yndlingskonferanse i Polen.

Noen holder et foredrag.
Det er også presentasjoner på postere.

De kan du her se langs kantene av salen.

Den viktigste delen av en konferanse,
tror jeg er pausene.

Å drikke kaffe sammen,

eller arrangementene der man gjør
interessante ting sammen om ettermiddagen

fordi du da får kontakt med menneskene.

På en internasjonal konferanse,
kan du snakke flere språk.

Femti språk slik som Moses McCormick

eller du kan også snakke ett språk,
hvis det er en nasjonal konferanse.

Takket være mitt kjennskap til det
polske språket,

har jeg et langvarig samarbeid med
AGH-universitetet i Kraków.

Vi har jobbet sammen i femten år.

Vi har publisert mange
manuskripter sammen.

Jeg har hatt ti forskere som gjester
i min gruppe i Lancaster.

Jeg har samarbeidet med
andre grupper i Polen.

Her er det ikke noe eksempel, men.

Jeg har samarbeidet med
mer en femten universiteter i Polen.

Hvordan begynte det egentlig?

På min yndlingskonferanse sør i
Polen nær grensen til Slovakia.

Jeg var der for første gang i 2005.

Siden det har jeg vært forelsket i denne
konferansen. Og jeg deltar hvert år.

Det er en perfekt konferanse
for å skape kontakt.

På denne konferansen hadde jeg for
første gang nytte av

å kunne forstå språk,

for å bygge ut nettverket mitt.

Jeg fikk så mange nyttige kontakter der,

og språkets makt til
å skape forbindelser,

kjente jeg der for første gang.

Engelsk er det beste språket,
og det verste språket i vitenskapen.

Jeg har laget en grafikk,
med inntrykket språk har på folk.

Som du ser er engelsk nederst.

Dette er ikke noe vitenskaplig studie.

Men noe jeg har funnet ut
av egen erfaring.

Språkene som er mindre populære

er mer effektive til å skape
denne forbindelsen.

Slaviske språk er,
ihverfall i Vest-Europa,

mindre populære enn
de vesteuropeiske språkene.

Derfor blir morsmålstalere av disse
språkene overrasket

når du kan språket deres.

Og for å gjøre nytte av disse språkene

Dere vet jo at man må kunne lese,
skrive, lytte og snakke.

Dette er viktige ting.

Men man trenger også andre "soft skills"
som man sier på engelsk.

For å kunne bruke et språk effektivt.

Her er en interessant video fra
Robin MacPherson

Han prater om "soft skills" eller
ferdigheter som er nyttige.

Fremfor alt bør du føle deg komfortabel,
når du ikke forstår alt.

Og du må være i stand til

å kunne bytte raskt fra
et språk til et annet.

Jeg er enig med ham.

Jeg har satt opp en liten liste
med ferdigheter,

som jeg personlig har funnet nyttige.

Kanskje har dere nytte av den.
Kanskje ikke.

Men når man er på konferanser,
treffer du spontant så mange mennesker

Så hvis du kan bytte fra et språk
til et annet, er det en stor fordel.

Jeg tror det er noe man kan øve på.

Kjernebudskapet i foredraget mitt er:

Å integrere språket i ditt
daglige samarbeid med andre.

Så du kan slå to fluer i en smekk.

Heldigvis gjør det meg ikke noe
at jeg snakker et språk dårlig.

For eksempel snakker jeg nederlandsk nå.

Jeg kan ikke uttrykke meg like godt
på nederlandsk som på engelsk.

Men jeg ville følt meg dummere hvis
jeg bare skulle holdt dette på engelsk.

Så hvis jeg ikke prøver å
snakke det andre språket,

og bare snakker engelsk
føler jeg meg desto dummere.

Derfor snakker jeg nesten aldri til folk
på engelsk på konferanser hvis jeg kan.

Tredje råd er altså å ikke snakke engelsk.

Fjerde råd er, hvis folk svarer deg
på engelsk, ikke mist motet.

Det hadde vært mulig å holde
et helt foredrag om dette.

Hvordan du bør reagere hvis
du får svar på engelsk

fordi du er utlending.

Jeg skal ikke gå inn på det her.

Men jeg vil råde deg til
å utvikle en strategi

som du kan bruke i slike situasjoner.

Og det siste rådet her er:

Vent litt. Begynn.
Ikke forvent for mye for tidlig.

Som Lydia Machova sa.

Men når du begynner,

og gjør dette regelmessig,
bruker språket regelmessig,

da kommer også prestasjonene.

Jeg brukte polsk i jobben
første gang i 2005.

Da jeg deltok på konferanse i Polen.

Og så mange år senere

merket jeg plutselig at jeg
ikke trengte engelsk mer,

for å prate med mennesker
om vitenskap.

Så begynte jeg å holde foredrag
for polske studenter på polsk.

Det var mildt sagt vanskelig.

Men noen år senere,
seks år senere

kunne jeg holde foredrag på polsk
uten større anstrengelser.

Jeg begynte, og gjorde litt hvert år.

Så med tiden har jeg tilegnet meg
denne språkkunnskapen.

Kort sammendrag:

Språk er bra for vitenskapen.

Forskning er samarbeid.

Samarbeid er relasjoner.

Relasjoner, kommunikasjon og å
skape forbindelser med mennesker

er gjensidig forståelse.

Og når du snakker språk
så betyr det

mer kommunikasjon, flere forbindelser,
mer gjensidig forståelse, mer forskning,

og det er bra for alle parter.

Og når du lærer språk som
er mindre kjent

antar jeg at de som snakker disse språkene

viser mer entusiasme for å samarbeide.

Det er en ting til jeg vil si:

Dette er viktig for meg.

Det fineste aspektet med språk

er når du kan gi noen en positiv erfaring.

Takket være at jeg har mye samarbeid med

folk i utlandet, framfor alt i Polen,

får jeg også mange besøkende.

Ofte er de unge, de er noen ganger
studenter eller doktorander.

De er ofte glade for at
jeg kan språket deres.

Selvfølgelig når de er hos meg
er de der for å lære engelsk

Vi kan snakke engelsk.

Men hvis du vil snakke ditt eget språk,
så kan vi det.

Ofte setter de pris på det.

Takket være at jeg får folk på besøk,
jeg får folk i lab'en som jobber.

Da får alle flere resultater.

Det er bra for alle, men
spesielt for gjestene.

Dette er altså en dame som nylig
besøkte meg fra Polen.

Det er bra for karrieren deres.

Det er også bra for
deres personlige utvikling.

Hvis de hospiterer i utlandet.

Jeg har også organisert
konferanser sammen med Russland.

Hver gang har mange deltakere,
ca. 30 kommet fra Russland.

En bemerkning jeg fikk fra
en russisk deltaker er

[snakker russisk]

"En reise til UK er som
en reise til månen for oss."

For det er så vanskelig å organisere.

Så når du takket være språkkunnskapene
dine kan organisere ting, indirekte,

som skaper et positivt minne for folk,

det gir stor tilfredsstillelse.

Noen siste anmerkninger.

Selv om vitenskapens verden er
som skapt for polyglotter,

i følge meg,

ser jeg ingen ekte vilje blant mennesker
innen mitt felt, til å fremme språk.

Bortsett fra engelsk.

Det finnes ikke så mange polyglotter.

Jeg er den eneste i mitt fagfelt
med biomateriale,

som snakker flere språk og
bruker dem regelmessig.

Og hvorfor der er slik, vet jeg ikke.

Jeg antar at språkkunnskap er en
"soft skill"

En ferdighet som det er vanskelig
å kvantifisere verdien på.

Men det er også bra
når du snakker språk

at mennesker husker det at
du er flerspråklig.

Det er en sort egenreklame.

Så noe jeg har merket ved meg selv

Mange flere vet at
jeg snakker mange språk,

de snakker mer om det,
enn om forskningen min.

Hva betyr det?

Det betyr kanskje at
jeg må gjøre forskningen bedre.

Hvis jeg er kjent for språkferdigheter,
og ikke for forskning.

Men det er en god måte
å gjøre deg selv kjent på.

For du gjør noe de fleste ikke gjør.

Jeg gjentar dette enda en gang.

En vitenskapelig karriere er
bra hvis du vil lære språk.

Om du er forsker eller ikke,
prøv å integrere språkene i dagliglivet.

Jo flere språk du snakker,
jo bedre du snakker språkene,

jo mer du kan samarbeide med andre,

jo mer informasjon får du.

Og du kan gjøre en forskjell,
gjennom språk,

hvis du gir utenlanske forskere
muligheten til å besøke deg.

Så jeg har en forespørsel til dere.

Dette var en personlig fortelling.

Og jeg er nysgjerrig på om
dere syntes det var nyttig.

Og vær så snill å fortelle meg hvordan
jeg kan fortelle dette bedre i framtiden.

Kritikk, kritikk, kritikk, vær så snill.

Folk fra Nederland, de er ganske direkte.

Vær derfor veldig direkte, er dere snille.

Jeg vil takke arrangørene av
Polyglot Gathering.

Også alle mine partnere
som jeg samarbeider med

og alle som besøker meg.

De har gitt meg håp,
i vitenskapen og med språk.

Mine kollegaer på AGH i Kraków.

Takk for at dere arrangerer min
yndlingskonferanse.

Og British Council.

De har finansiert konferansene
mellom russiske og britiske forskere.

Og en stor takk til dere

Takk for at dere så på.

Hvis dere har spørsmål,
da må dere ta kontakt.

Via e-post.

Nå er jeg tilgjengelig for spørsmål.

Still spørsmål på nederlandsk, engelsk,
tysk, russisk, polsk, tsjekkisk

og jeg skal prøve å svare på samme språk.

Tusen hjertelig takk!

"Hva tenker du om den økende trenden
blant europeiske universiteter,

at de underviser på engelsk?"

Vel jeg mener at for et universitet,
hvis de mener det er hensiktsmessig

så gjør de det.

Universiteter er er litt som bedrifter,

de ønsker at folk kommer til
universitetene deres for å studere der.

Det har fordeler og ulemper.

Hvis du bruker engelsk
slår du to fluer i en smekk

for studentene, fordi de forbedrer
sin engelskkunnskap.

På den andre siden er det kanskje
studenter som ikke reagerer så bra på det

enn om stoffet ble undervist
på deres morsmål.

Eller på et tredje språk.

Noe jeg har lagt merke til som jeg
synes er uheldig,

dette er kun min personlige mening.

Jeg tenker at universiteter oppfordrer
folk til å studere på engelsk.

Men de gjør ikke nok for å få folk
til å lære det lokale språket.

Hvis du studerer i et annet land, er det
en fin mulighet å oppleve en annen kultur.

Å få en ferdighet, som er
det lokale språket.

Det jeg så i Tyskland, Nederland
og Belgia var at det ikke ble fremhevet.

Jeg tror universiteter burde promotere
engelsk som et hjelpemiddel

for kommunikasjon, men ikke som
erstatning for å lære det lokale språket.

Var det svar på spørsmålet ditt?
Jeg håper det.

"Hvordan kan vi komme rundt problemet at
for å nå ut til et bredest mulig publikum,

så må vitenskaplige artikler vanligvis
publiseres på engelsk?"

Det er veldig sant.

Engelsk er noen ganger det beste og
noen ganger det verste.

Det beste i situasjoner der du prøver
å nå ut til et bredt publikum.

Men du trenger ikke å ha
et personlig forhold til dem.

Flott hvis forskningsartikler
publiseres på engelsk,

slik at hele verden kan dra nytte
av kunnskapen passivt.

Men poenget jeg prøvde å komme
fram til i talen,

hvis du vil ha en personlig forhold til
folk, så er engelsk ofte verst.

Mange snakker engelsk.

Engelsk har ikke samme følesesmessige
effekt på folk.

Som for eksempel polsk eller tsjekkisk,
tysk, nederlandsk eller russisk.

Det skulle kanskje vært lagt trykk på
å publisere ikke bare på engelsk,

men også på det nasjonale språket.

Jeg har ikke sett noe pådriv for å
publisere på andre språk enn engelsk.

Hvis stoffet er ment for et mer generelt
publikum med folk som ikke er forskere

da er det mer viktig å publisere
på det lokale språket.

Jeg synes ikke det er galt at
forskningsartikler publiseres på engelsk.

Folk tar kanskje feil og tror at siden
stoffet for passivt kosum er på engelsk,

så må man bruke engelsk for
å delta aktivt.

Men det er ikke sant.

"Hvorfor holder mange land seg til engelsk
undervisning i vitenskap, business osv.

Er det fordi vitenskaplig kunnskap er
mer komplett på engelsk?"

Jeg vet ikke hvilke land du refererer til.

Så jeg skal ikke prøve å svare
på spørsmålet.

For jeg har ikke kunnskap nok
til å gjøre det.

Det er så mange språk,
så jeg kan ikke kommentere på alle.

Det jeg har observert i språkene jeg kan,

tysk, nederlandsk, russisk,
polsk og tsjekkisk,

er at det ikke ser ut til å være mangel
på vitenskaplig kunnskap,

for å kunne gjøre eller si alt
på disse språkene.

Jeg kan forestille meg at kanskje det
finnes språk der

det vitenskaplige språket ikke er like
godt utviklet.

Men jeg tror ikke det er et krav

om å bruke engelsk blant talere
av europeiske språk,

fordi deres eget språk
skulle være utilstrekkelig.

"Tror du tankegangen om engelsk-orientert
kommunikasjon vil forandres i nær framtid,

eller allerede er i endring, og at det
øker bevistheten om hva som snakkes?"

Det jeg håper, er at flere mennesker
vil vurdere å lære flere språk.

Og ikke nødvendigvis begrense seg selv
til engelsk.

Vil det endre seg i nær framtid?

Legg merke til at jeg er en av få som
bruker flere språk jevnlig.

Du kan se folk som bruker to språk,

sitt eget språk og engelsk,

eller et tredjespråk og engelsk.

Men det er ikke mange som bruker
mer enn tre språk ofte.

Skal det endre seg i nær framtid?

Jeg vet ikke, for å være ærlig.

Jeg håper at det vil.

Hva jeg ønsker skal skje er at
folk som er interessert

i vitenskap og språk, at de
vil begynne å bruke det mer.

Hvordan skal vi måle denne endringen?
Det er et godt spørsmål.

For meg personlig,
hvis bare én person begynner

å bruke språk mer, bortsett fra engelsk,
i arbeidet, og har fordeler av det,

da vil jeg kalle det suksess.

Jeg vet ikke hvordan det vil endres,

men jeg håper at jeg kan ha en
positiv effekt i denne retningen.

Ok, så tusen takk og jeg ønsker lykke til!

Norsk tekst: Peter Fiskerstrand