Damer og herrer! God dag! Og velkommen! Jeg vil først bare takke arrangørene av Polyglot Gathering for sjansen til å holde dette foredraget. Tittelen på foredraget mitt er: Språk i vitenskapelig forskning Mitt navn er Timothy Douglas Jeg er vitenskapsmann ved Lancaster University nordvest i England. Arrangørene spurte meg om å holde foredraget på nederlandsk, derfor skal jeg snakke nederlandsk. Lysbildene er på engelsk og kort en oversikt over mitt foredrag i dag Hvorfor vil jeg holde dette foredraget? På internett finnes det veldig mye materiale og mange kanaler om å lære språk, for eksempel: Materiale for mennesker som vi lære et bestemt språk. Det er også mange kanaler om hvordan du bedre kan lære et språk. Men det finnes færre kanaler som for eksempel handler om hvordan du kan bruke din språkkunnskap til å forbedre din karriere Og hvordan språk virkelig kan ha innflytelse på livet ditt. Og i dag ville jeg prate om Hvordan jeg har benyttet språk i min karriere som forsker, og hvordan min vitenskapelige karriere har blitt hjulpet ved å lære språk. Jeg forteller dere litt om min karriere som forsker og deretter litt om min forskning Jeg er opptatt av biomateriale for biomedisinske applikasjoner egentlig for gjendannelse av beinvev. Kjernebudskapet i foredraget mitt i dag: Hvordan du kan slå to fluer i en smekk. En vitenskapelig karriere er ideell for folk som vil lære seg språk. Jeg tror den vitenskapelige verden er som skapt for polyglotter. Men, jeg vil også si, på den annen side, at språk er veldig nyttig for deg som karriere Hvorfor ikke bare snakke engelsk, siden engelsk er "selve språket" når det gjelder vitenskap? På engelsk, som dere alle vet, når man snakker andre språk, handler det ikke bare om overføring av informasjon, men det handler også om å bygge relasjoner til andre mennesker. Og da kan språk spille en nøkkelrolle. Jeg skal fortelle dere om hvordan jeg har brukt språk i min egen karriere, hvordan de har forandret livet mitt og hvordan de også har forandret andres liv. Og jeg synes det er det fineste aspektet med språk i vitenskapen, hvordan du kan ha positiv innflytelse på andres liv. Så... Men prøv å integrere språket i livet ditt Vitenskapen er bra for språk og språk er virkelig bra for vitenskapen. Jeg vet at flertallet av menneskene som er tilstede her i dag de er ikke forskere, de er interresert i språk. Men det jeg håper, er at dere etter dette foredraget har flere idéer om hvordan dere kan kombinere lidenskapen for språk med arbeidet deres. Jobben kan... Hvordan kan du i løpet av en dag bruke språket bedre og hvordan kan du gjøre jobben din bedre takket være din språkkunnskap. Selv om jeg er forsker, så er dette foredraget ikke en vitenskapelig presentasjon. Det er ikke en vitenskapelig studie som er understøttet av data. Det er en personlig fortelling og jeg håper dere får noe ut av det. Som jeg sa: Det er et titalls kanaler som er nyttige hvis man vil lære et bestemt språk. Her er tre av mine favoritter: For øyeblikket er jeg opptatt av italiensk og tjekkisk. Og her er tre kanaler for folk som er på middels nivå. Det er også veldig mange kanaler om hvordan man kan lære språk bedre. Her er tre av mine favoritter. "Italiano Automatico". Og kanalen til Olly Richards, som noen av dere sikkert kjenner. Og Luca Lampariello, min favoritt-polyglott. Han publiserer veldig mye. Her er en video om når engelsk er til hinder for språklæring. Jeg skal komme tilbake til det senere. Men, kort sagt, det er ingen mangel på denne typen kanaler. Men det er ikke så mange kanaler som handler om Hvordan man kan bruke språket i karrieren. Og inspirasjonen til foredraget mitt i dag var denne fra Lindie Botes, en kjent polyglott, som i fjor på Polyglot Conference holdt et foredrag om sine to lidenskaper: språk og design og hvordan man kan bruke språkkunnskap for å lage bedre apper. Jeg ville gjøre noe lignende. Jeg er egentlig... Jeg har også en lidenskap for språk. Men egentlig er min forskning ikke direkte forbundet med språk. Men, jeg må si, jeg snakker sju språk Og takket være mitt arbeid og egentlig takker jeg min nåværende jobb på universitetet for min språkkunnskap. Så, som mange forskere i universitetsverdenen, har jeg vært veldig mobil. Grunnen til det er at veldig mange stillinger er forbundet med bestemte prosjekter, som varer en fastsatt tid. Og når et prosjekt er ferdig, må man søke en ny jobb. Jeg er oppvokst enspråklig i Nord-Irland, i en provins i Storbritannia. Og så flyttet jeg til London for å studere kjemisk teknologi. Jeg var Erasmus-student i Aachen i Tyskland. Og den erfaringen likte jeg så godt, at jeg besluttet å bli i Tyskland. Jeg dro da til München i sør for å ta et masterstudie. Og deretter tok jeg doktorgrad i Dresden i øst. Deretter jobbet jeg i Kiel i Nord-Tyskland. Og etter det... lærte jeg det nederlanske språket. For jeg flyttet til Nijmegen for en jobb. Og så til Gent i Flandern. Og nå er jeg i Nordvest-England i en liten by som heter Lancaster der jeg har fått fast jobb. Som sagt, jeg var Erasmus-student i Tyskland. Det var virkelig et vendepunkt i min karriere. Men også for min interesse for språk. Mens jeg var i Aachen, var ikke tysk et vanlig fag. Det var noe jeg brukte hver dag. For å få venner, for å studere og for å nyte livet. Så, jeg tenkte over det. Kanskje det var et bra alternativ for meg å gjøre karriere i utlandet. Og derfor flyttet jeg til München etter mitt masterstudie, for å studere biomedisinsk teknologi. Jeg tok deretter doktorgrad i Dresden. Deretter jobbet jeg i Tyskland i nord. Men etter det fikk jeg muligheten å flytte til Nederland. Og til slutt havnet jeg senere i Gent i Belgia. Så hele verden deltar i vitenskapelig forskning. Det er universiteter over alt. Så hvis du er interessert i et bestemt språk, et bestemt land, og prøver å jobbe der, da kan du slå to fluer i en smekk. Lære språket og leve i språket. Og også gjøre noe nyttig for karrieren din. Nå er jeg i Lancaster. Det er nordvest i England. Det er et relativt ungt universitet. Og jeg kom hit i 2017. Og først og fremst er jeg forsker. Jeg har fått muligheten til å bygge opp en egen gruppe. Bortsett fra det, gir jeg råd til studenter som vil studere utenlands. Og så underviser jeg innen kjemisk teknologi. Et kort sammendrag av min forskning. Jeg jobber med biomateriale for biomedisinske applikasjoner. Først og fremst for gjendannelse av beinvev. Så her på venstre side kan dere se et beinbrudd. Det som skjer er at det er en blødning. Da dannes det nytt beinvev. Og så er beinet reparert, beinet er helbredet. Oftest går dette bra, men noen ganger når det mangler en stor bit av beinet når det er en såkalt bein-defekt da kan ikke slike brudd spontant helbredes av seg selv. Man må putte noe i hullet, for å gjøre gjendannelsen mulig, Så man kan putte inn keramiske materialer. Eller hydrogel. Man trenger noe til å bygge bro over hullet så og si. Og vev består prinsipielt av to deler. Celler, her disse skirkelformede tingene. Og også intercellulærsubstans, som her er gjengitt i rosa. Forkjellige vevstyper har forskjellige intercellulærsubstanser. Det er stoffet som cellene befinner seg i. Og det er ansvarlig for de mekaniske egenskapene til vevet. Så for eksempel: Hvis du har hud eller en blodåre da har du mange proteiner som er elastiske. Hvis du har brusk, så har du mange større molekyler, som kan binde mye vann. Og hvis du har bein, da har du kalsiumfosfat. Altså en mineralisert intercellulær- substans og derfor er beinvev så stivt. Og den fundamentale idéen er at for å danne nytt vev trenger du i prinsippet tre ting: Du har celler som syntetiserer det nye vevet. Du har en slags struktur Vi kaller det et skafott (stillas) som midlertidig består hvor cellene kan feste seg, og gir form til det nye vevet som skal dannes. Og så trenger du også signaler. De kan være kjemikalier. De kan være oppløste stoffer. De kan også være elektriske eller mekaniske. Og under påvirkning av disse signalene vil cellene som sitter på denne strukturen de vil lage nytt vev, ny intercellulærsubstans. Og for å gjøre plass til det nye vevet blir det midlertidige strukturen gradvis nedbrutt. Så til slutt har du nytt vev. Det var slutten på det vitenskapelige. Men poenget er: Det er veldig tverrfaglig. Du trenger forskjellige mennesker fra forskjellige områder for slikt. Du trenger folk som lager materialet, slik som jeg. Folk som karakteriserer de. Du trenger også biologer, som kan jobbe med celler og se hvordan cellene gror på materialet. Du trenger også leger, som kan implantere materialet i pasientene. Så, det er to ting du trenger: Du må kunne samarbeide med andre mennesker. Og du trenger også mennesker i laboratoriet som kan utføre jobben. Så du må kunne samarbeide med andre menneseker, og du må kunne rekruttere mennesker til jobben. Forskning er teamwork. Samarbeid. Det er tverrfaglig. Samarbeid hviler på relasjoner mellom mennesker. Og for gode relasjoner trenger man god kommunikasjon. Man må komme overens med hverandre. Man må kunne forstå hverandre. Og det er også veldig viktig å skape forbindelse med menneskene du jobber sammen med. Og jeg tenker at her kan språk spille en stor rolle. Den vitenskapelige verden, jeg gjentar: Den vitenskapelige verden er veldig internasjonal. Mennesker i så mange forskjellige land, deltar i forskning. Det sies noen ganger: Hvorfor bruker du språk, når alle uansett kan snakke engelsk? Jeg trenger ikke overbevise dere om at det ikke er sant. For dere er alle interresert i språk. Men språk har flere funksjoner enn overføring av informasjon. Noen ganger er det nyttig å snakke andre språk enn engelsk. Dersom du bare kan snakke engelsk. Da er du alltid avhengig av språkferdighetene til andre. Altså hvor godt de snakker engelsk. Og av deres vilje til å snakke engelsk. For ikke alle kan snakke engelsk. Ikke alle kan det. Det er ikke alle som ønsker å snakke engelsk. Og ingen er forpliktet til å snakke engelsk. Engelsk er kanskje heller ikke det beste språket for å skape en relasjon til andre. Og, dersom du kun snakker engelsk, hvis engelsk er morsmålet ditt, er det noen ganger veldig nyttig å lære andre språk. Slik at du bedre kan bruke ditt eget språk som lingua franca. Jeg har ofte sett på vitenskapskonferanser, at mennesker med engelsk som morsmål og som ikke har lært andre språk, de klarer ikke uttrykke seg på en forståelig måte. Jeg mistenker at de som sier: Hvorfor lære andre språk, når engelsk er det store internasjonale språket? De reduserer språk til ren overføring av informasjon. Men jeg tror at her, hvis du kan andre språk, kan du her gjøre en stor forskjell. Når du vil skape en forbindelse til noen. Nå er det to sitater jeg synes er lærerike. Det første fra Nelson Mandela. "Hvis du snakker til en mann på et språk han forstår, går det til hodet hans. Hvis du snakker til ham på hans eget språk, går det til hjertet hans." Så du gjør et større emosjonelt inntrykk på ham. Og et annet sitat fra Willy Brandt. den tidligere vesttyske bundeskansleren. "Hvis jeg selger deg noe, snakker jeg ditt språk. Men hvis jeg kjøper, dann müssen Sie Deutsch sprechen." I vitenskapen er det jo ikke kunder eller tjenestetilbydere. Det er ikke som i handelsnæringen. Men det stemmer at hvis du vil ha noe av noen, da gir det mening å spørre om det på dennes språk. Mennesker reagerer annerledes på det. Og, det var et veldig bra foredrag av Lydia Machova. For to dager siden. "Do you want to learn a language for ages, or do you want to speak it now?" Hun ga dette eksempelet, fra en Mr. Bean-film. Mange mennesker vil ikke snakke, fordi de er redde for at de har urealistiske forventninger. De vil snakke slik, på en måte tegne et bilde som på maleriet til venstre. Men egentlig er de ennå ikke i stand til å gjøre det. De kan lage noe helt enkelt, for eksempel hodet. Det er ikke så pent, men det er tilstrekkelig. Hvis man kan tegne et hode, og andre mennesker kan oppfatte at det er et hode, da er det jo suksess. Selv med ganske lite språkkunnskap, kan du skape en relasjon til mennesker. Denne konferansen er dedikert til Moses McCormick eller "Laoshu505000" Som mange av dere vet, gikk han på kjøpesentre i USA for å prate med mennesker. Og han kunne snakke femti språk, noen bedre enn andre. Men han var aldri redd for å bruke språkene sine. For han visste godt at kunne skape en relasjon til mennesker. Her er et eksempel der han snakker med folk fra Polen. Og her ser du reaksjonen til de som jobber der. Jeg ble sjokkert. Jeg valgte polsk som eksempel med vilje. For jeg har også fått slike reaksjoner fra polakker. Polsk er et prima språk å snakke, hvis man vil bygge en relasjon til noen. Så, når du tar dette første steget, og prater med noen, da begynner dere å jobbe sammen, da bruker du språket mer, og det leder til mer samarbeid, mer intensivt samarbeid med de samme menneskene, men også med andre mennesker. Da bruker du språket enda mer. Og det leder til mer samarbeid. Så får du en løkke med positive tilbakemeldinger. Språket er bra for karrieren din. Men karrieren er bra for språkene dine. Så fordi du bruker språk i jobben din, da har du automatisk tid til å øve på skråket ditt. Jeg har rappet et lysbilde til fra Lydia Machova. Hun har gitt et veldig godt råd. Hvis du vil snakke, må du snakke mye, det må være behagelig, det må ha følelser, og du må ha et system. Nå, når du samarbeider med andre mennesker, da har du automatisk et system, du prater automatisk mer, og det er gøy å jobbe sammen, og det er også følelsesmessig. Så det er bare et triks. Sambarbeid for å kunne lære språk bedre. Hvordan kan du bruke språket... Beklager. Hvordan kan du bruke vitenskap til å lære språk bedre? En strategi: Du kan studere eller jobbe i utlandet. Og det har jeg gjort. I Tyskland, Nederland og Belgia. Du kan delta på konferanser. Internasjonale og nasjonale konferanser. Og jeg kan også jobbe sammen med mennesker. Og et budskap jeg ønsker å overbringe er Språk som er mindre populære, som færre mennesker lærer seg, Du kan ofte jobbe bedre sammen med folk fra disse landene, fordi du har skapt en bedre forbindelse til dem, takket være din kjennskap til disse mindre populære språkene. Så, jeg må si, takket være det faktum at jeg snakker russisk, polsk og tsjekkisk, har jeg kunnet bygge opp mye samarbeid. I dag skal jeg konsentrere meg om polsk, for det har jeg hatt mest suksess med. Konferanser. Jeg antar at hvis Moses McCormick hadde blitt forsker, ville han vært veldig glad i konferanser. De er som skapt for polyglotter. Hvordan skjedde det? Hva skjedde? Du begynner med foredragene. For eksempel, dette er et bilde fra min yndlingskonferanse i Polen. Noen holder et foredrag. Det er også presentasjoner på postere. De kan du her se langs kantene av salen. Den viktigste delen av en konferanse, tror jeg er pausene. Å drikke kaffe sammen, eller arrangementene der man gjør interessante ting sammen om ettermiddagen fordi du da får kontakt med menneskene. På en internasjonal konferanse, kan du snakke flere språk. Femti språk slik som Moses McCormick eller du kan også snakke ett språk, hvis det er en nasjonal konferanse. Takket være mitt kjennskap til det polske språket, har jeg et langvarig samarbeid med AGH-universitetet i Kraków. Vi har jobbet sammen i femten år. Vi har publisert mange manuskripter sammen. Jeg har hatt ti forskere som gjester i min gruppe i Lancaster. Jeg har samarbeidet med andre grupper i Polen. Her er det ikke noe eksempel, men. Jeg har samarbeidet med mer en femten universiteter i Polen. Hvordan begynte det egentlig? På min yndlingskonferanse sør i Polen nær grensen til Slovakia. Jeg var der for første gang i 2005. Siden det har jeg vært forelsket i denne konferansen. Og jeg deltar hvert år. Det er en perfekt konferanse for å skape kontakt. På denne konferansen hadde jeg for første gang nytte av å kunne forstå språk, for å bygge ut nettverket mitt. Jeg fikk så mange nyttige kontakter der, og språkets makt til å skape forbindelser, kjente jeg der for første gang. Engelsk er det beste språket, og det verste språket i vitenskapen. Jeg har laget en grafikk, med inntrykket språk har på folk. Som du ser er engelsk nederst. Dette er ikke noe vitenskaplig studie. Men noe jeg har funnet ut av egen erfaring. Språkene som er mindre populære er mer effektive til å skape denne forbindelsen. Slaviske språk er, ihverfall i Vest-Europa, mindre populære enn de vesteuropeiske språkene. Derfor blir morsmålstalere av disse språkene overrasket når du kan språket deres. Og for å gjøre nytte av disse språkene Dere vet jo at man må kunne lese, skrive, lytte og snakke. Dette er viktige ting. Men man trenger også andre "soft skills" som man sier på engelsk. For å kunne bruke et språk effektivt. Her er en interessant video fra Robin MacPherson Han prater om "soft skills" eller ferdigheter som er nyttige. Fremfor alt bør du føle deg komfortabel, når du ikke forstår alt. Og du må være i stand til å kunne bytte raskt fra et språk til et annet. Jeg er enig med ham. Jeg har satt opp en liten liste med ferdigheter, som jeg personlig har funnet nyttige. Kanskje har dere nytte av den. Kanskje ikke. Men når man er på konferanser, treffer du spontant så mange mennesker Så hvis du kan bytte fra et språk til et annet, er det en stor fordel. Jeg tror det er noe man kan øve på. Kjernebudskapet i foredraget mitt er: Å integrere språket i ditt daglige samarbeid med andre. Så du kan slå to fluer i en smekk. Heldigvis gjør det meg ikke noe at jeg snakker et språk dårlig. For eksempel snakker jeg nederlandsk nå. Jeg kan ikke uttrykke meg like godt på nederlandsk som på engelsk. Men jeg ville følt meg dummere hvis jeg bare skulle holdt dette på engelsk. Så hvis jeg ikke prøver å snakke det andre språket, og bare snakker engelsk føler jeg meg desto dummere. Derfor snakker jeg nesten aldri til folk på engelsk på konferanser hvis jeg kan. Tredje råd er altså å ikke snakke engelsk. Fjerde råd er, hvis folk svarer deg på engelsk, ikke mist motet. Det hadde vært mulig å holde et helt foredrag om dette. Hvordan du bør reagere hvis du får svar på engelsk fordi du er utlending. Jeg skal ikke gå inn på det her. Men jeg vil råde deg til å utvikle en strategi som du kan bruke i slike situasjoner. Og det siste rådet her er: Vent litt. Begynn. Ikke forvent for mye for tidlig. Som Lydia Machova sa. Men når du begynner, og gjør dette regelmessig, bruker språket regelmessig, da kommer også prestasjonene. Jeg brukte polsk i jobben første gang i 2005. Da jeg deltok på konferanse i Polen. Og så mange år senere merket jeg plutselig at jeg ikke trengte engelsk mer, for å prate med mennesker om vitenskap. Så begynte jeg å holde foredrag for polske studenter på polsk. Det var mildt sagt vanskelig. Men noen år senere, seks år senere kunne jeg holde foredrag på polsk uten større anstrengelser. Jeg begynte, og gjorde litt hvert år. Så med tiden har jeg tilegnet meg denne språkkunnskapen. Kort sammendrag: Språk er bra for vitenskapen. Forskning er samarbeid. Samarbeid er relasjoner. Relasjoner, kommunikasjon og å skape forbindelser med mennesker er gjensidig forståelse. Og når du snakker språk så betyr det mer kommunikasjon, flere forbindelser, mer gjensidig forståelse, mer forskning, og det er bra for alle parter. Og når du lærer språk som er mindre kjent antar jeg at de som snakker disse språkene viser mer entusiasme for å samarbeide. Det er en ting til jeg vil si: Dette er viktig for meg. Det fineste aspektet med språk er når du kan gi noen en positiv erfaring. Takket være at jeg har mye samarbeid med folk i utlandet, framfor alt i Polen, får jeg også mange besøkende. Ofte er de unge, de er noen ganger studenter eller doktorander. De er ofte glade for at jeg kan språket deres. Selvfølgelig når de er hos meg er de der for å lære engelsk Vi kan snakke engelsk. Men hvis du vil snakke ditt eget språk, så kan vi det. Ofte setter de pris på det. Takket være at jeg får folk på besøk, jeg får folk i lab'en som jobber. Da får alle flere resultater. Det er bra for alle, men spesielt for gjestene. Dette er altså en dame som nylig besøkte meg fra Polen. Det er bra for karrieren deres. Det er også bra for deres personlige utvikling. Hvis de hospiterer i utlandet. Jeg har også organisert konferanser sammen med Russland. Hver gang har mange deltakere, ca. 30 kommet fra Russland. En bemerkning jeg fikk fra en russisk deltaker er [snakker russisk] "En reise til UK er som en reise til månen for oss." For det er så vanskelig å organisere. Så når du takket være språkkunnskapene dine kan organisere ting, indirekte, som skaper et positivt minne for folk, det gir stor tilfredsstillelse. Noen siste anmerkninger. Selv om vitenskapens verden er som skapt for polyglotter, i følge meg, ser jeg ingen ekte vilje blant mennesker innen mitt felt, til å fremme språk. Bortsett fra engelsk. Det finnes ikke så mange polyglotter. Jeg er den eneste i mitt fagfelt med biomateriale, som snakker flere språk og bruker dem regelmessig. Og hvorfor der er slik, vet jeg ikke. Jeg antar at språkkunnskap er en "soft skill" En ferdighet som det er vanskelig å kvantifisere verdien på. Men det er også bra når du snakker språk at mennesker husker det at du er flerspråklig. Det er en sort egenreklame. Så noe jeg har merket ved meg selv Mange flere vet at jeg snakker mange språk, de snakker mer om det, enn om forskningen min. Hva betyr det? Det betyr kanskje at jeg må gjøre forskningen bedre. Hvis jeg er kjent for språkferdigheter, og ikke for forskning. Men det er en god måte å gjøre deg selv kjent på. For du gjør noe de fleste ikke gjør. Jeg gjentar dette enda en gang. En vitenskapelig karriere er bra hvis du vil lære språk. Om du er forsker eller ikke, prøv å integrere språkene i dagliglivet. Jo flere språk du snakker, jo bedre du snakker språkene, jo mer du kan samarbeide med andre, jo mer informasjon får du. Og du kan gjøre en forskjell, gjennom språk, hvis du gir utenlanske forskere muligheten til å besøke deg. Så jeg har en forespørsel til dere. Dette var en personlig fortelling. Og jeg er nysgjerrig på om dere syntes det var nyttig. Og vær så snill å fortelle meg hvordan jeg kan fortelle dette bedre i framtiden. Kritikk, kritikk, kritikk, vær så snill. Folk fra Nederland, de er ganske direkte. Vær derfor veldig direkte, er dere snille. Jeg vil takke arrangørene av Polyglot Gathering. Også alle mine partnere som jeg samarbeider med og alle som besøker meg. De har gitt meg håp, i vitenskapen og med språk. Mine kollegaer på AGH i Kraków. Takk for at dere arrangerer min yndlingskonferanse. Og British Council. De har finansiert konferansene mellom russiske og britiske forskere. Og en stor takk til dere Takk for at dere så på. Hvis dere har spørsmål, da må dere ta kontakt. Via e-post. Nå er jeg tilgjengelig for spørsmål. Still spørsmål på nederlandsk, engelsk, tysk, russisk, polsk, tsjekkisk og jeg skal prøve å svare på samme språk. Tusen hjertelig takk! "Hva tenker du om den økende trenden blant europeiske universiteter, at de underviser på engelsk?" Vel jeg mener at for et universitet, hvis de mener det er hensiktsmessig så gjør de det. Universiteter er er litt som bedrifter, de ønsker at folk kommer til universitetene deres for å studere der. Det har fordeler og ulemper. Hvis du bruker engelsk slår du to fluer i en smekk for studentene, fordi de forbedrer sin engelskkunnskap. På den andre siden er det kanskje studenter som ikke reagerer så bra på det enn om stoffet ble undervist på deres morsmål. Eller på et tredje språk. Noe jeg har lagt merke til som jeg synes er uheldig, dette er kun min personlige mening. Jeg tenker at universiteter oppfordrer folk til å studere på engelsk. Men de gjør ikke nok for å få folk til å lære det lokale språket. Hvis du studerer i et annet land, er det en fin mulighet å oppleve en annen kultur. Å få en ferdighet, som er det lokale språket. Det jeg så i Tyskland, Nederland og Belgia var at det ikke ble fremhevet. Jeg tror universiteter burde promotere engelsk som et hjelpemiddel for kommunikasjon, men ikke som erstatning for å lære det lokale språket. Var det svar på spørsmålet ditt? Jeg håper det. "Hvordan kan vi komme rundt problemet at for å nå ut til et bredest mulig publikum, så må vitenskaplige artikler vanligvis publiseres på engelsk?" Det er veldig sant. Engelsk er noen ganger det beste og noen ganger det verste. Det beste i situasjoner der du prøver å nå ut til et bredt publikum. Men du trenger ikke å ha et personlig forhold til dem. Flott hvis forskningsartikler publiseres på engelsk, slik at hele verden kan dra nytte av kunnskapen passivt. Men poenget jeg prøvde å komme fram til i talen, hvis du vil ha en personlig forhold til folk, så er engelsk ofte verst. Mange snakker engelsk. Engelsk har ikke samme følesesmessige effekt på folk. Som for eksempel polsk eller tsjekkisk, tysk, nederlandsk eller russisk. Det skulle kanskje vært lagt trykk på å publisere ikke bare på engelsk, men også på det nasjonale språket. Jeg har ikke sett noe pådriv for å publisere på andre språk enn engelsk. Hvis stoffet er ment for et mer generelt publikum med folk som ikke er forskere da er det mer viktig å publisere på det lokale språket. Jeg synes ikke det er galt at forskningsartikler publiseres på engelsk. Folk tar kanskje feil og tror at siden stoffet for passivt kosum er på engelsk, så må man bruke engelsk for å delta aktivt. Men det er ikke sant. "Hvorfor holder mange land seg til engelsk undervisning i vitenskap, business osv. Er det fordi vitenskaplig kunnskap er mer komplett på engelsk?" Jeg vet ikke hvilke land du refererer til. Så jeg skal ikke prøve å svare på spørsmålet. For jeg har ikke kunnskap nok til å gjøre det. Det er så mange språk, så jeg kan ikke kommentere på alle. Det jeg har observert i språkene jeg kan, tysk, nederlandsk, russisk, polsk og tsjekkisk, er at det ikke ser ut til å være mangel på vitenskaplig kunnskap, for å kunne gjøre eller si alt på disse språkene. Jeg kan forestille meg at kanskje det finnes språk der det vitenskaplige språket ikke er like godt utviklet. Men jeg tror ikke det er et krav om å bruke engelsk blant talere av europeiske språk, fordi deres eget språk skulle være utilstrekkelig. "Tror du tankegangen om engelsk-orientert kommunikasjon vil forandres i nær framtid, eller allerede er i endring, og at det øker bevistheten om hva som snakkes?" Det jeg håper, er at flere mennesker vil vurdere å lære flere språk. Og ikke nødvendigvis begrense seg selv til engelsk. Vil det endre seg i nær framtid? Legg merke til at jeg er en av få som bruker flere språk jevnlig. Du kan se folk som bruker to språk, sitt eget språk og engelsk, eller et tredjespråk og engelsk. Men det er ikke mange som bruker mer enn tre språk ofte. Skal det endre seg i nær framtid? Jeg vet ikke, for å være ærlig. Jeg håper at det vil. Hva jeg ønsker skal skje er at folk som er interessert i vitenskap og språk, at de vil begynne å bruke det mer. Hvordan skal vi måle denne endringen? Det er et godt spørsmål. For meg personlig, hvis bare én person begynner å bruke språk mer, bortsett fra engelsk, i arbeidet, og har fordeler av det, da vil jeg kalle det suksess. Jeg vet ikke hvordan det vil endres, men jeg håper at jeg kan ha en positiv effekt i denne retningen. Ok, så tusen takk og jeg ønsker lykke til! Norsk tekst: Peter Fiskerstrand