-
I den grunnleggende aritmetikk regner vi med reelle tall.
-
Det kan for eksempel være 23 pluss 5.
-
Det er velkjente tall, og vi kan enkelt finne ut hva det gir.
-
Det gir 28.
-
Vi kan også beregne 2 ganger 7.
-
Vi kan si 3 delt på 4.
-
I alle disse tilfellene vet vi nøyaktig hvilke tall vi regner med.
-
Når vi flytter oss inn i den algebraiske verden,
-
som du kanskje allerede kjenner litt til,
-
skal du arbeide med variabler.
-
Det er flere måter å tenke på variabler på
-
men de er, faktisk, symboler,
-
som kan ha forskjellige verdier.
-
Verdiene for slike uttrykk kan endres.
-
Vi kan for eksempel skrive
-
x pluss 5.
-
Det er et algebraiske uttrykk,
-
som kan ha forskjellige verdier,
-
fordi det kommer an på verdien av x.
-
Hvis x er lik 1,
-
Hva er x pluss 5 lik?
-
Det er vårt uttrykk.
-
Når vi setter 1 inn på x sin plass, får vi
-
1 pluss 5.
-
I dette tilfellet er x pluss 5 lik 6.
-
Hvis x er lik minus 7.
-
så er x pluss 5 lik,
-
minus 7 pluss 5.
-
Det gir minus 2.
-
Legg merke til at x er en variabel.
-
x er en variabel,
-
og verdien kan endres.
-
Den inngår i et uttrykk.
-
Vi kommer også til å se variable i forbindelse med likninger.
-
Det er faktisk viktig å skille mellom uttrykk og likninger.
-
Et uttrykk er noen verdier, som kan beregnes.
-
Vi kan skrive noen uttrykk her.
-
Vi har allerede sett et eksempel på et algebraisk uttrykk i denne videoen.
-
Vi har sett på x pluss 5.
-
x pluss 5 er et uttrykk.
-
Verdien for uttrykket endres, når verdien av x endres,
-
fordi x er variabelen.
-
Vi kan beregne uttrykket for forskjellige verdier av x.
-
La oss se på et eksempel på et uttrykk.
-
y og z er også et uttrykk.
-
Nå er det bare variabler i uttrykket.
-
Hvis y er 1, og z er 2,
-
så er uttrykket lik 1 pluss 2.
-
Hvis y er 0, og z minus 1,
-
så er uttrykket lik 0 pluss minus 1.
-
Vi kan beregne alle,
-
og de gir en verdi,
-
som avhenger av verdiene for hver av de to variablene,
-
som inngår i uttrykket.
-
I en likning er to uttrykk satt lik hverandre.
-
Det er derfor de kalles ligninger.
-
Vi setter to uttrykk lik hverandre.
-
I en likning er et uttrykk altså lik med et annet uttrykk.
-
Vi kunne for eksempel ha likningen x pluss 3 er lik 1.
-
I dette tilfellet har vi en likning med bare én variabel.
-
Vi kan også si at det er en likning med en ukjent.
-
Vi kan faktisk finne ut av,
-
hva x må være for at ligningen er tilfredsstilt.
-
Vi kan gjette oss til svaret.
-
Et eller annet tall pluss 3 er lik 1?
-
Hva kan tallene være da?
-
Hvis vi har minus 2 og legger 3 til, er det lik 1.
-
Likningen setter altså noen begrensninger for,
-
hva verdien av variabelen kan være.
-
Det trenger ikke nødvendigvis bare være én verdi.
-
Vi kan ha et uttrykk som
-
x og y og z er 5.
-
I denne ligningen er et uttrykk satt lik et annet uttrykk.
-
5 kan betraktes som et uttrykk,
-
Det er noen begrensninger.
-
Hvis noen forteller oss hva y og z er,
-
kan vi beregne verdien av x.
-
Hvis noen forteller oss hva x og y er,
-
kan vi beregne verdien av z.
-
Svaret avhenger av hvilke verdier variablene har.
-
For eksempel kan vi si at y er 3, og z er 2.
-
Hva er x da?
-
Hvis y er 3 og z er 2,
-
så kan vi regne ut uttrykket til venstre:
-
x pluss 3 pluss 2. Det er det samme som x pluss 5.
-
Høyre side forblir bare 5.
-
x pluss 5 er derfor lik 5.
-
Et eller annet tall pluss 5 er lik 5?
-
Nå er x begrenset til en enkelt verdi.Hva kan x være?
-
x kan bare være 0.
-
Det viktigste er at vi innser,
-
hva forskjellen mellom et uttrykk og en likning er.
-
En likning er to uttrykk, som er satt lik hverandre.
-
Et viktig poeng er at en variabel kan ha forskjellige verdier.
-
For å gjøre det helt klart, la oss beregne noen uttrykk,
-
der variablene har forskjellige verdier.
-
Vi har uttrykket
-
x opphøyd i y.
-
Hvis x er lik 5,
-
og y er lik 2.
-
kan vi finne verdien av vårt uttrykk.
-
Hva er verdien av uttrykket?
-
x er 5.
-
y er 2.
-
Med andre ord, er det det samme som x i andre.
-
Det kan vi beregne.
-
Det gir 25.
-
La oss prøve å endre verdien av variablene.
-
Det bruker vi en annen farge til.
-
x er nå lik minus 2,
-
og y er lik 3.
-
Vi kan igjen beregne verdien
-
av vårt uttrykk.
-
Vi skriver minus 2 på x sin plass.
-
x er nå minus 2.
-
y er 3.
-
Vi har derfor minus 2 i tredje.
-
Det er det samme som minus 2 ganger minus 2 ganger minus 2.
-
Det er minus 8.
-
MInus 2 ganger minus 2 er pluss 4.
-
Pluss 4 ganger minus 2 tilsvarer minus 8.
-
Det hele er altså lik minus 8.
-
Uttrykkets verdi avhenger av de verdien til variablene.
-
Vi kan også regne noen enda vanskeligere uttrykk.
-
Vi kan ta dette uttrykket
-
kvadratroten av x pluss y, og deretter minus x.
-
Vi sier at x er lik 1,
-
og y er lik 8.
-
Vi kan nå regne uttrykket.
-
Hver gang vi ser en x, setter vi 1 i stedet for x,
-
Vi har et 1-tall der,
-
og vi har et 1-tall på slutten.
-
Hver gang vi har en y,
-
setter vi 8.
-
Vi kjenner verdiene av variablene, og setter de i uttrykket.
-
Vi setter inn 8 i stedet for y.
-
Under kvadratroten har vi 1 pluss 8.
-
Kvadratroten av 9 er 3,
-
så vi kan redusere i dette tilfellet.
-
Når vi setter inn verdiene for de to variablene,
-
reduseres kvadratroten til 3,
-
fordi 1 pluss 8 er 9,
-
og kvadratroten av 9 er 3.
-
Nå står det 3 minus 1.
-
Det er lik 2.
-
Vi er ferdig.