-
En statestiker fra et basketballlag holdt styr på hvor mange poeng hver av de 12 spillerene på hans lag scoret på en kamp.
-
Etter kampen laget han et stamme- og bladdiagram over den innsamlede dataen.
-
Vi skal finne ut av hvor mange poeng laget scoret i alt. Diagrammet ser umiddelbart ut til å være vanskelig å forstå.
-
Under stammen har vi 0, 1 og 2. Under bladet har vi disse tallene.
-
Hvordan kan vi utifra det finne ut av hvor mange poeng laget scoret i alt?
-
Når man ser på et sånt diagram skal man vite
-
at bladene viser det minste sifferet, enerene av de antall poeng hver spiller scoret.
-
Stammen viser i dette tilfelle tierene.
-
Bladet står for det siffer som står lengst til høyre i tallet, og stammen står for resten.
-
Dette diagrammet kan altså brukes til å et overblikk
-
over fordelingene av poeng.
-
Vi kan se at de fleste spillerenes poeng antall starter på 0, noen få starter på 1.
-
Og en enkelt har scoret et antall poeng som starter på 2. Det er 20 poeng.
-
La oss skrive ned dataen våres på en måte sånn at man bedre kan forstå dem.
-
Vi skriver nullene i lilla.
-
Det er 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 spillere som hadde 0 som første siffer i antall poengsum.
-
Vi har altså 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7.
-
Denne spilleren hadde også et null som eneren. Han scoret altså 0 poeng i alt.
-
Denne spilleren hadde også et null-tall
på enerens plass.
-
Denne spilleren hadde 2 stående på enerens plass.
-
Han scoret altså 2 poeng i alt.
-
Denne spilleren har 4 stående på enerens plass.
-
Denne spilleren har 7 stående på enerens plass, og det har også denne spilleren.
-
Denne spillerene har 9 stående på enerens plass.
-
Vi kan altså se at det var to spillere som scoret 0 poeng, én som scoret 2, én som scoret 4, to som scoret 7 og en som scoret 9.
-
Man behøver faktisk ikke å skrive 0 på tierens plass,
-
0 betyr jo ingenting, så vi kunne like så godt bare ha skrevet enerene.
-
Men vi gjør det alikevel, for å ikke skape forvirring.
-
La oss nå gå videre til neste rekke
i diagrammet våres.
-
Her starter spillerenes poeng anntall med 1.
-
Vi har fire spillere. 1, 1, 1, og 1.
-
Denne spilleren har 1 stående på enerens plass.
-
Det betyr at denne spilleren scoret 11 poeng. Han har både 1 på tierens plass, og på enerens plass.
-
Denne spilleren scoret også 11 poeng,
det står de samme tall ved han.
-
Denne spilleren skal ha et 3-tall på enerens plass.
-
Han scoret altså 13 poeng. Han har 1 stående på tierens plass, og 3 på enerens plass.
-
Denne spilleren skal ha 9 stående på enerens plass.
-
Han scoret altså i alt 18 poeng.
-
Til sist har vi denne spilleren. Han har 2 stående på tierens plass, og 0 på enerens plass.
-
Han scoret altså 20 poeng.
-
Ved å se på diagrammet våres,
-
kan vi altså se hvor mange poeng hver spiller
scoret i kampen.
-
Dette diagrammet er spesielt smart
-
hvis man vil vite hvor mange som scoret
mellom 0 og 9 poeng,
-
Mellom 10 og 19 poeng, eller over 20 poeng.
-
Det kan vi raskt se ved å kikke på diagrammet.
-
La oss nå bruke den viten vi har og finne ut av
-
hvor mange poeng holdet scoret i alt.
-
Vi skal altså legge sammen alle disse tallene.
-
Vi starter med de største.
-
20 + 18 + 13 + 11 + 11
-
+ 9 + 7 + 7 + 4 + 2
-
Vi har to 11-tall, ett 9-tall, to 7-tall,
ett 4-tall og ett 2-tall.
-
Disse to spillerene scoret ikke, så derfor skriver vi ikke dem ned.
-
La oss legge sammen alle tallene.
-
0 + 8 + 8 + 3 = 11. + 1 = 12,
+ 1 = 13, + 9 = 22.
-
+ 7 = 29, + 7 = 36, + 4 = 40, + 2 = 42.
-
La oss gjøre det en gang til.
-
8, 11, 12, 13, 22, 29, 36, 40, 42.
-
Vi får altså 42.
-
Den vanskeligste delen er å legge disse tallene sammen. La oss prøve en siste gang.
-
Selv om vi har gjort det riktig nå.
-
Det er alltid en god idé å legge sånne tall sammen mer enn én gang.
-
Så er man sikker på at man har regnet riktig.
-
4 + 2 = 6, 7, 8, 9, 10.
-
Vi har 102 poeng.
-
I alt scoret laget 102 poeng.
Khan Academy
