En statestiker fra et basketballlag holdt styr på hvor mange poeng hver av de 12 spillerene på hans lag scoret på en kamp.
Etter kampen laget han et stamme- og bladdiagram over den innsamlede dataen.
Vi skal finne ut av hvor mange poeng laget scoret i alt. Diagrammet ser umiddelbart ut til å være vanskelig å forstå.
Under stammen har vi 0, 1 og 2. Under bladet har vi disse tallene.
Hvordan kan vi utifra det finne ut av hvor mange poeng laget scoret i alt?
Når man ser på et sånt diagram skal man vite
at bladene viser det minste sifferet, enerene av de antall poeng hver spiller scoret.
Stammen viser i dette tilfelle tierene.
Bladet står for det siffer som står lengst til høyre i tallet, og stammen står for resten.
Dette diagrammet kan altså brukes til å et overblikk
over fordelingene av poeng.
Vi kan se at de fleste spillerenes poeng antall starter på 0, noen få starter på 1.
Og en enkelt har scoret et antall poeng som starter på 2. Det er 20 poeng.
La oss skrive ned dataen våres på en måte sånn at man bedre kan forstå dem.
Vi skriver nullene i lilla.
Det er 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 spillere som hadde 0 som første siffer i antall poengsum.
Vi har altså 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7.
Denne spilleren hadde også et null som eneren. Han scoret altså 0 poeng i alt.
Denne spilleren hadde også et null-tall
på enerens plass.
Denne spilleren hadde 2 stående på enerens plass.
Han scoret altså 2 poeng i alt.
Denne spilleren har 4 stående på enerens plass.
Denne spilleren har 7 stående på enerens plass, og det har også denne spilleren.
Denne spillerene har 9 stående på enerens plass.
Vi kan altså se at det var to spillere som scoret 0 poeng, én som scoret 2, én som scoret 4, to som scoret 7 og en som scoret 9.
Man behøver faktisk ikke å skrive 0 på tierens plass,
0 betyr jo ingenting, så vi kunne like så godt bare ha skrevet enerene.
Men vi gjør det alikevel, for å ikke skape forvirring.
La oss nå gå videre til neste rekke
i diagrammet våres.
Her starter spillerenes poeng anntall med 1.
Vi har fire spillere. 1, 1, 1, og 1.
Denne spilleren har 1 stående på enerens plass.
Det betyr at denne spilleren scoret 11 poeng. Han har både 1 på tierens plass, og på enerens plass.
Denne spilleren scoret også 11 poeng,
det står de samme tall ved han.
Denne spilleren skal ha et 3-tall på enerens plass.
Han scoret altså 13 poeng. Han har 1 stående på tierens plass, og 3 på enerens plass.
Denne spilleren skal ha 9 stående på enerens plass.
Han scoret altså i alt 18 poeng.
Til sist har vi denne spilleren. Han har 2 stående på tierens plass, og 0 på enerens plass.
Han scoret altså 20 poeng.
Ved å se på diagrammet våres,
kan vi altså se hvor mange poeng hver spiller
scoret i kampen.
Dette diagrammet er spesielt smart
hvis man vil vite hvor mange som scoret
mellom 0 og 9 poeng,
Mellom 10 og 19 poeng, eller over 20 poeng.
Det kan vi raskt se ved å kikke på diagrammet.
La oss nå bruke den viten vi har og finne ut av
hvor mange poeng holdet scoret i alt.
Vi skal altså legge sammen alle disse tallene.
Vi starter med de største.
20 + 18 + 13 + 11 + 11
+ 9 + 7 + 7 + 4 + 2
Vi har to 11-tall, ett 9-tall, to 7-tall,
ett 4-tall og ett 2-tall.
Disse to spillerene scoret ikke, så derfor skriver vi ikke dem ned.
La oss legge sammen alle tallene.
0 + 8 + 8 + 3 = 11. + 1 = 12,
+ 1 = 13, + 9 = 22.
+ 7 = 29, + 7 = 36, + 4 = 40, + 2 = 42.
La oss gjøre det en gang til.
8, 11, 12, 13, 22, 29, 36, 40, 42.
Vi får altså 42.
Den vanskeligste delen er å legge disse tallene sammen. La oss prøve en siste gang.
Selv om vi har gjort det riktig nå.
Det er alltid en god idé å legge sånne tall sammen mer enn én gang.
Så er man sikker på at man har regnet riktig.
4 + 2 = 6, 7, 8, 9, 10.
Vi har 102 poeng.
I alt scoret laget 102 poeng.