Phases of Mitosis

Explanation of the phases of mitosis.

Som regel når folk snakker om

mitose, snakker de om noe som skjer med en diploid celle.

Diploid betyr at cellen har et fullt sett av

kromosomer, altså 2 ganger N kromosomer.

Dette er nucleus (cellekjernen).

Dette er hele cellen.

De fleste sier at cellen kopierer seg selv

til to diploide celler, den blir altså til to

celler, som hver igjen har et fullt sett med kromosomer.

2 ganger N kromosomer.

Når man sier en celle har gjennomgått mitose

er det som regel denne prosessen man snakker om.

Men jeg vil klargjøre noe, formelt sett

refererer mitose kun til prosessen hvor det genetiske materialet

blir duplisert.

Nå tegner jeg én celle

som har to kjerner, og hvor

hver kjerne inneholder det diploide antall kromosomer.

Denne cellen har gjennomgått mitose.

Den har derimot ikke gjennomgått cytokinese, som vi skal

snakke om snart. Cytokinese er prosessen hvor

cellens cytoplasma blir delt mellom to

datterceller.

Cytoplasma er innholdet i cellen som ligger

utenfor cellekjernen.

Vi skal snakke om det snart, men vanligvis

er det dette man snakker om når man

snakker om mitose.

Men hvis du har en lærer som

liker detaljer, så vet du nå hva mitose strengt tatt er.

Mitose er delingen av cellekjernen, eller kopieringen av

cellekjernen til to separate kjerner.

Dette er vanligvis sammenfallende med cytokinese

hvor cellenes cytoplasma deles.

Nå som det er sagt, la oss gå inn i mekanismene bak mitose.

De første stegene som er nødvendige for mitose

skjer faktisk når cellen ikke er i mitose.

Imens den bare gjør sitt daglige arbeid, nemlig i interfasen.

Interfasen er ikke en del av mitose.

Dette er fasen hvor cellen lever og utøver sin funksjon.

La oss si vi har en ny celle.

Vi lar den være grønn.

Dette er en ny celle.

Dette er kjernen.

Den har 2 ganger N kromosomer, og cellen begynner å vokse.

Den tar opp næringsstoffer fra utsiden og bygger

proteiner og mye annet, og derfor vokser den litt.

Selv om den vokser har den fremdeles et komplett sett med kromosomer.

På ett tidspunkt under denne livssyklusen, jeg kan

merke dem, dette er interfasen, og dette

blir i en del biologiklasser kanskje ikke dekket, men de

gir det en merkelapp.

De kaller det G1, og det er i denne fasen

cellen vokser.

Den bare vokser, samler materialer og

bygger seg selv ut, , og så kopierer den sine egne

kromosomer.

Så, man har fremdeles et diploid antall kromosomer

La meg zoome inn.

Vi tegner dette.

Dette er kalt S-fasen, en del av interfasen. Dette er altså S.

S-fasen er der hvor du får en kopiering av

kromosomene i cellen.

Vi er ikke enda i mitose.

Så i S-fasen: Replikasjon av kromosomer.

Så hvis jeg zoomet inn på kjernen under S-fasen

hos en organisme med to kromosomer

så, la oss si at på begynnelsen av S fasen, og her

tegner jeg kromosomer, slik at det er

klart at ting blir kopiert.

Den har et kromosom her, og så

har den et kromosom her.

Når den gjennomgår S-fasen blir disse kromosomene duplisert.

Her tegner jeg cellekjernen (nucleus).

Jeg har zoomet inn på denne delen her, hvor N er 1

hvor en diploid celle da har to kromosomer.

Under S-fasen vil kromosomene dupliseres.

Den grønne vil lage en kopi av seg selv

De er bundet sammen i sentromeren.

Hver av disse kopiene kalles en kromatid.

Den blå gjør det samme.

Selv om vi har to kromatider, en for hvert

kromosom, og vi nå har fire kromatider, to for hvert kromosom

sier vi likevel at vi bare har to kromosomer.

Dette er sentromeren.

Dette skjer under S-fasen, og deretter vil cellen abre

fortsette å vokse.

Cellen var allerede stor, vi ser litt nærmere på cellen.

Den var allerede stor, og når blir den større.

Den blir vokser nemlig videre under fasen som heter G2

mer og mer.

Der har du en annen del av cellen vi ikke har

snakket om ennå, men jeg kommer til å snakke om den

om litt.

Den er ikke veldig viktig, men det er idéen med disse

sentrosomene.

Disse er veldig viktige senere når

cellen faktisk deler seg, da dupliseres også disse.

La oss si vi har et lite sentrosom her.

Det har sentrioler inne i seg.

Ikke tenk for mye på det, men de er

små sylinderformede ting.

For å ikke bli forvirret burde du skjønne at

ordene sentriole og sentrosom bør ikke

forvirres med sentromerer, som er disse små punktene

hvor kromatidene fester seg til hverandre.

Dessverre er ligner navnene på mange ting i denne prosessen

faktisk ligner mange av navnene

på ting i cellen på hverandre.

Men man har ting som kalles sentrosomer, som vi kommer til snart.

De sitter

outenfor cellekjernen, og de dupliseres også.

De dupliseres også under interfasen.

Så, før hadde man én, nå har man to.

Og selvsagt har de hver sine sentrioler

inni, men vi skal ikke snakke noe særlig

om dem ennå.

Så det er det som skjer i interfasen.

Denne fasen utgjør det meste av cellens liv. Den vokser

og gjør det den skal.

Faktisk, et lite poeng her

Når jeg tegnet DNA her, tegnet jeg dem som kromosomer

men realiteten når man er i interfase

er at DNA ikke ser slik ut.

Dersom jeg skulle tegnt DNA, så er det

formet som kromatin.

Ikke så tett kveilet som jeg tegnet her.

Jeg tegnet det tett kveilet så du kunne se at det ble

duplisert, men realiteten er at det grønne kromosomet

faktisk ville vært kveilet ut, og hvis du tittet i et mikroskop

ville du hatt vansker med å se det.

Dette er kromatinformen til DNA

Vi kan snakke litt om hvordan det faktisk organiserer

seg selv tilbake til et kromosom, men i sin kromatin form

er det bare en haug med DNA og proteiner som DNA

er kveilet rundt, så du har noen proteiner

her som DNA er kveilet rundt.

Men dersom du ser i et mikroskop vil det bare

se ut som en uklar suppe av DNA og proteiner.

samme for det blå molekylet.

Faktisk, dersom DNA skal gjøre noenting

må det være slik som dette.

Det må åpnes opp for sine omgivelser dersom

mRNA og ulike typer hjelperproteiner skal kunne

interagere med det.

Og tilogmed for at det skal kunne duplikeres, må det

være utkveilet på denne måten.

Det blir kveilet opp som dette på et senere tidspunkt.

Jeg bare tegnet det slik, så egentlig hadde det en grønn en,

og det skal dupliseres for å danne en annen grønn en, og

de festes sammen på et punkt.

Den blå skal gjøre det samme

som den grønne gjorde

Jeg bare tegnet det på denne måten

Dette er virkeligheten

Det er i sin kromatinform.

Nå er vi klare for mitose.

Så, det første steget i mitose er

egentlig, vi tegner det.

Jeg tegner cellen grønn.

Jeg kommer til å tegne cellekjernen mye større enn den normalt

er i forhold til resten av cellen, bare for å bedre kunne

illustrere det som skjer inne i kjernen.

Det første steget i mitose er profase.

Dette er litt tifeldige navn.

Folk tittet i mikroskop

Å, dette er en visse type steg vi alltid ser når

kjernen deler seg, så vi kaller dette profase.

Det som skjer i profase er at kromatin

begynner å gå over til denne former.

Som jeg nettopp sa, når vi var i interfase var DNAet

i denne former hvor det er rullet ut.

Det begynner å kveile seg sammen og dette er hvor

man faktisk får, og husk , det er allerede

duplisert.

Replikasjonen har skjedd før mitosen begynte.

Vi har ett kromosom her, og et

annet her.

Det har to søsterkromatider som vi snart

ser at blir revet fra hverandre.

Under profaser ser man også

sentromerer som dukker opp, som jeg snakket om tidligere.

Disse gutta her, de legger til rette for

produksjonen av mikrotubuli, og du kan på en måte

se på dem som tau som trekker ting rundt

imens cellen deler seg.

Alt dette er egentlig ganske utrolig.

Jeg mener, dersom du tenker på en celle, tenker du på noe som

er rimelig enkelt.

Det er den mest grunnleggende levende strukturen.

Men selv her har man veldig kompliserte mekanismer

og mye av det er fremdeles ikke forstått fullt ut.

Vi kan observere mye, men det er ikke alltid vi forstår hvordan

det foregår på atomnivå eller proteinnivå

slik at disse tingene kan flytte seg dit de skal

på en så koreografert måte.

Det er fremdeles et forskningsområde.

Noe av dette er forstått, andre deler ikke.

Men en har disse to sentromerene, og de

tilrettelegger for dannelsen av mikrotubuli, som er

små mikrostrukturer.

Man kan se på dem som tuber eller tau.

Ettersom profasen fremskrider , kommer man til slutt til punktet hvor

vi tegner det

jeg vil ikke har ordet replikasjon skrevet her

Det gjør det forvirrende

Sletter det der

La meg bli kvitt denne replikasjonen

So, ettersom profasen fremskrider, vil kjernemembranen faktisk

forsvinne.

Vi tegner det på nytt.

Skal bare kopiere det her.

Putte det her.

Så, ettersom profasen fremskrider, begynner kjernemembranen

å forsvinne.

Denne begynner altså å oppløse seg

og deretter begynner disse å vokse ut og feste seg til

sentromeret.

Så faktisk, la meg gjøre det her.

Dette er altså alt under profase.