0:00:00.500,0:00:03.940
Som regel når folk snakker om

0:00:03.940,0:00:08.310
mitose, snakker de om noe som skjer med en diploid celle.

0:00:08.310,0:00:10.670
Diploid betyr at cellen har et fullt sett av

0:00:10.670,0:00:13.780
kromosomer, altså 2 ganger N kromosomer.

0:00:13.780,0:00:15.950
Dette er nucleus (cellekjernen).

0:00:15.950,0:00:17.410
Dette er hele cellen.

0:00:17.410,0:00:19.960
De fleste sier at cellen kopierer seg selv

0:00:19.960,0:00:23.590
til to diploide celler, den blir altså til to

0:00:23.590,0:00:29.710
celler, som hver igjen har et fullt sett med kromosomer.

0:00:29.710,0:00:30.640
2 ganger N kromosomer.

0:00:30.640,0:00:33.400
Når man sier en celle har gjennomgått mitose

0:00:33.400,0:00:34.580
er det som regel denne prosessen man snakker om.

0:00:34.580,0:00:37.850
Men jeg vil klargjøre noe, formelt sett

0:00:37.850,0:00:42.120
refererer mitose kun til prosessen hvor det genetiske materialet

0:00:42.120,0:00:45.350
blir duplisert.

0:00:45.350,0:00:50.180
Nå tegner jeg én celle

0:00:50.180,0:00:54.300
som har to kjerner, og hvor

0:00:54.300,0:00:57.770
hver kjerne inneholder det diploide antall kromosomer.

0:00:57.770,0:00:59.040
Denne cellen har gjennomgått mitose.

0:01:01.870,0:01:05.030
Den har derimot ikke gjennomgått cytokinese, som vi skal

0:01:05.030,0:01:07.730
snakke om snart. Cytokinese er prosessen hvor

0:01:07.730,0:01:12.430
cellens cytoplasma blir delt mellom to

0:01:12.430,0:01:13.490
datterceller.

0:01:13.490,0:01:17.160
Cytoplasma er innholdet i cellen som ligger

0:01:17.160,0:01:21.630
utenfor cellekjernen.

0:01:21.630,0:01:23.590
Vi skal snakke om det snart, men vanligvis

0:01:23.590,0:01:25.680
er det dette man snakker om når man

0:01:25.680,0:01:26.670
snakker om mitose.

0:01:26.670,0:01:28.860
Men hvis du har en lærer som

0:01:28.860,0:01:31.730
liker detaljer, så vet du nå hva mitose strengt tatt er.

0:01:31.730,0:01:35.030
Mitose er delingen av cellekjernen, eller kopieringen av

0:01:35.030,0:01:37.460
cellekjernen til to separate kjerner.

0:01:37.460,0:01:42.820
Dette er vanligvis sammenfallende med cytokinese

0:01:42.820,0:01:45.930
hvor cellenes cytoplasma deles.

0:01:45.930,0:01:51.250
Nå som det er sagt, la oss gå inn i mekanismene bak mitose.

0:01:51.250,0:01:55.150
De første stegene som er nødvendige for mitose

0:01:55.150,0:01:58.920
skjer faktisk når cellen ikke er i mitose.

0:01:58.920,0:02:02.883
Imens den bare gjør sitt daglige arbeid, nemlig i interfasen.

0:02:07.570,0:02:10.449
Interfasen er ikke en del av mitose.

0:02:10.449,0:02:14.810
Dette er fasen hvor cellen lever og utøver sin funksjon.

0:02:14.810,0:02:17.730
La oss si vi har en ny celle.

0:02:17.730,0:02:20.460
Vi lar den være grønn.

0:02:20.460,0:02:22.430
Dette er en ny celle.

0:02:22.430,0:02:24.780
Dette er kjernen.

0:02:24.780,0:02:29.630
Den har 2 ganger N kromosomer, og cellen begynner å vokse.

0:02:29.630,0:02:32.790
Den tar opp næringsstoffer fra utsiden og bygger

0:02:32.790,0:02:37.660
proteiner og mye annet, og derfor vokser den litt.

0:02:37.660,0:02:42.610
Selv om den vokser har den fremdeles et komplett sett med kromosomer.

0:02:42.610,0:02:46.080
På ett tidspunkt under denne livssyklusen, jeg kan

0:02:46.080,0:02:49.220
merke dem, dette er interfasen, og dette

0:02:49.220,0:02:52.460
blir i en del biologiklasser kanskje ikke dekket, men de

0:02:52.460,0:02:53.070
gir det en merkelapp.

0:02:53.070,0:02:56.650
De kaller det G1, og det er i denne fasen

0:02:56.650,0:02:58.380
cellen vokser.

0:02:58.380,0:03:00.840
Den bare vokser, samler materialer og

0:03:00.840,0:03:05.990
bygger seg selv ut, , og så kopierer den sine egne

0:03:05.990,0:03:06.770
kromosomer.

0:03:06.770,0:03:09.760
Så, man har fremdeles et diploid antall kromosomer

0:03:09.760,0:03:11.390
La meg zoome inn.

0:03:11.390,0:03:12.160
Vi tegner dette.

0:03:12.160,0:03:16.490
Dette er kalt S-fasen, en del av interfasen. Dette er altså S.

0:03:16.490,0:03:19.190
S-fasen er der hvor du får en kopiering av

0:03:19.190,0:03:19.430
kromosomene i cellen.

0:03:19.430,0:03:22.340
Vi er ikke enda i mitose.

0:03:22.340,0:03:28.910
Så i S-fasen: Replikasjon av kromosomer.

0:03:28.910,0:03:34.770
Så hvis jeg zoomet inn på kjernen under S-fasen

0:03:34.770,0:03:38.230
hos en organisme med to kromosomer

0:03:38.230,0:03:40.940


0:03:40.940,0:03:45.210
så, la oss si at på begynnelsen av S fasen, og her

0:03:45.210,0:03:48.060
tegner jeg kromosomer, slik at det er

0:03:48.060,0:03:49.300
klart at ting blir kopiert.

0:03:49.300,0:03:54.010
Den har et kromosom her, og så

0:03:54.010,0:03:57.400
har den et kromosom her.

0:03:57.400,0:04:01.180
Når den gjennomgår S-fasen blir disse kromosomene duplisert.

0:04:01.180,0:04:02.430
Her tegner jeg cellekjernen (nucleus).

0:04:02.430,0:04:05.740
Jeg har zoomet inn på denne delen her, hvor N er 1

0:04:05.740,0:04:10.050
hvor en diploid celle da har to kromosomer.

0:04:10.050,0:04:16.010
Under S-fasen vil kromosomene dupliseres.

0:04:16.010,0:04:21.269
Den grønne vil lage en kopi av seg selv

0:04:21.269,0:04:24.220


0:04:24.220,0:04:26.380
De er bundet sammen i sentromeren.

0:04:26.380,0:04:30.360
Hver av disse kopiene kalles en kromatid.

0:04:30.360,0:04:33.350
Den blå gjør det samme.

0:04:33.350,0:04:38.260
Selv om vi har to kromatider, en for hvert

0:04:38.260,0:04:41.170
kromosom, og vi nå har fire kromatider, to for hvert kromosom

0:04:41.170,0:04:45.120
sier vi likevel at vi bare har to kromosomer.

0:04:45.120,0:04:47.000
Dette er sentromeren.

0:04:47.000,0:04:52.410
Dette skjer under S-fasen, og deretter vil cellen abre

0:04:52.410,0:04:53.710
fortsette å vokse.

0:04:53.710,0:04:59.160
Cellen var allerede stor, vi ser litt nærmere på cellen.

0:04:59.160,0:05:02.720
Den var allerede stor, og når blir den større.

0:05:02.720,0:05:05.930
Den blir vokser nemlig videre under fasen som heter G2

0:05:05.930,0:05:09.380
mer og mer.

0:05:09.380,0:05:12.400
Der har du en annen del av cellen vi ikke har

0:05:12.400,0:05:13.900
snakket om ennå, men jeg kommer til å snakke om den

0:05:13.900,0:05:14.800
om litt.

0:05:14.800,0:05:17.580
Den er ikke veldig viktig, men det er idéen med disse

0:05:17.580,0:05:19.010
sentrosomene.

0:05:19.010,0:05:21.530
Disse er veldig viktige senere når

0:05:21.530,0:05:25.170
cellen faktisk deler seg, da dupliseres også disse.

0:05:25.170,0:05:27.270
La oss si vi har et lite sentrosom her.

0:05:27.270,0:05:29.860


0:05:29.860,0:05:31.940
Det har sentrioler inne i seg.

0:05:31.940,0:05:33.820
Ikke tenk for mye på det, men de er

0:05:33.820,0:05:36.370
små sylinderformede ting.

0:05:36.370,0:05:38.560
For å ikke bli forvirret burde du skjønne at

0:05:38.560,0:05:41.710
ordene sentriole og sentrosom bør ikke

0:05:41.710,0:05:44.690
forvirres med sentromerer, som er disse små punktene

0:05:44.690,0:05:46.760
hvor kromatidene fester seg til hverandre.

0:05:46.760,0:05:51.640
Dessverre er ligner navnene på mange ting i denne prosessen

0:05:51.640,0:05:53.520
faktisk ligner mange av navnene

0:05:53.520,0:05:55.590
på ting i cellen på hverandre.

0:05:55.590,0:05:57.320
Men man har ting som kalles sentrosomer, som vi kommer til snart.

0:05:57.320,0:05:59.720
De sitter

0:05:59.720,0:06:05.260
outenfor cellekjernen, og de dupliseres også.

0:06:05.260,0:06:08.280
De dupliseres også under interfasen.

0:06:08.280,0:06:11.100
Så, før hadde man én, nå har man to.

0:06:11.100,0:06:13.530
Og selvsagt har de hver sine sentrioler

0:06:13.530,0:06:15.930
inni, men vi skal ikke snakke noe særlig

0:06:15.930,0:06:17.020
om dem ennå.

0:06:17.020,0:06:20.460
Så det er det som skjer i interfasen.

0:06:20.460,0:06:23.280
Denne fasen utgjør det meste av cellens liv. Den vokser

0:06:23.280,0:06:24.420
og gjør det den skal.

0:06:24.420,0:06:26.200
Faktisk, et lite poeng her

0:06:26.200,0:06:29.310
Når jeg tegnet DNA her, tegnet jeg dem som kromosomer

0:06:29.310,0:06:32.140
men realiteten når man er i interfase

0:06:32.140,0:06:34.760
er at DNA ikke ser slik ut.

0:06:34.760,0:06:37.930
Dersom jeg skulle tegnt DNA, så er det

0:06:37.930,0:06:40.580
formet som kromatin.

0:06:40.580,0:06:43.670
Ikke så tett kveilet som jeg tegnet her.

0:06:43.670,0:06:46.050
Jeg tegnet det tett kveilet så du kunne se at det ble

0:06:46.050,0:06:51.920
duplisert, men realiteten er at det grønne kromosomet

0:06:51.920,0:06:53.980
faktisk ville vært kveilet ut, og hvis du tittet i et mikroskop

0:06:53.980,0:06:56.330
ville du hatt vansker med å se det.

0:06:56.330,0:06:59.470
Dette er kromatinformen til DNA

0:06:59.470,0:07:02.370
Vi kan snakke litt om hvordan det faktisk organiserer

0:07:02.370,0:07:06.050
seg selv tilbake til et kromosom, men i sin kromatin form

0:07:06.050,0:07:09.270
er det bare en haug med DNA og proteiner som DNA

0:07:09.270,0:07:11.610
er kveilet rundt, så du har noen proteiner

0:07:11.610,0:07:14.990
her som DNA er kveilet rundt.

0:07:14.990,0:07:16.560
Men dersom du ser i et mikroskop vil det bare

0:07:16.560,0:07:19.210
se ut som en uklar suppe av DNA og proteiner.

0:07:19.210,0:07:22.090
samme for det blå molekylet.

0:07:22.090,0:07:24.010
Faktisk, dersom DNA skal gjøre noenting

0:07:24.010,0:07:25.080
må det være slik som dette.

0:07:25.080,0:07:29.150
Det må åpnes opp for sine omgivelser dersom

0:07:29.150,0:07:33.960
mRNA og ulike typer hjelperproteiner skal kunne

0:07:33.960,0:07:34.790
interagere med det.

0:07:34.790,0:07:37.260
Og tilogmed for at det skal kunne duplikeres, må det

0:07:37.260,0:07:39.360
være utkveilet på denne måten.

0:07:39.360,0:07:41.600
Det blir kveilet opp som dette på et senere tidspunkt.

0:07:41.600,0:07:44.630
Jeg bare tegnet det slik, så egentlig hadde det en grønn en,

0:07:44.630,0:07:47.080
og det skal dupliseres for å danne en annen grønn en, og

0:07:47.080,0:07:49.010
de festes sammen på et punkt.

0:07:49.010,0:07:51.260
Den blå skal gjøre det samme

0:07:51.260,0:07:53.440
som den grønne gjorde

0:07:53.440,0:07:54.680


0:07:54.680,0:07:57.060
Jeg bare tegnet det på denne måten

0:07:57.060,0:07:58.320
Dette er virkeligheten

0:07:58.320,0:07:59.870
Det er i sin kromatinform.

0:07:59.870,0:08:03.070


0:08:03.070,0:08:06.930
Nå er vi klare for mitose.

0:08:06.930,0:08:09.060
Så, det første steget i mitose er

0:08:09.060,0:08:12.420
egentlig, vi tegner det.

0:08:12.420,0:08:17.200
Jeg tegner cellen grønn.

0:08:17.200,0:08:20.790
Jeg kommer til å tegne cellekjernen mye større enn den normalt

0:08:20.790,0:08:23.470
er i forhold til resten av cellen, bare for å bedre kunne

0:08:23.470,0:08:25.820
illustrere det som skjer inne i kjernen.

0:08:25.820,0:08:28.890
Det første steget i mitose er profase.

0:08:28.890,0:08:37.559


0:08:37.559,0:08:40.809
Dette er litt tifeldige navn.

0:08:40.809,0:08:41.890
Folk tittet i mikroskop

0:08:41.890,0:08:45.380
Å, dette er en visse type steg vi alltid ser når

0:08:45.380,0:08:48.100
kjernen deler seg, så vi kaller dette profase.

0:08:48.100,0:08:55.210
Det som skjer i profase er at kromatin

0:08:55.210,0:08:58.050
begynner å gå over til denne former.

0:08:58.050,0:09:02.330
Som jeg nettopp sa, når vi var i interfase var DNAet

0:09:02.330,0:09:04.750
i denne former hvor det er rullet ut.

0:09:04.750,0:09:08.220
Det begynner å kveile seg sammen og dette er hvor

0:09:08.220,0:09:09.940
man faktisk får, og husk , det er allerede

0:09:09.940,0:09:10.480
duplisert.

0:09:10.480,0:09:13.990
Replikasjonen har skjedd før mitosen begynte.

0:09:13.990,0:09:16.840
Vi har ett kromosom her, og et

0:09:16.840,0:09:18.400
annet her.

0:09:18.400,0:09:21.740
Det har to søsterkromatider som vi snart

0:09:21.740,0:09:24.270
ser at blir revet fra hverandre.

0:09:24.270,0:09:30.000
Under profaser ser man også

0:09:30.000,0:09:35.060
sentromerer som dukker opp, som jeg snakket om tidligere.

0:09:35.060,0:09:40.380
Disse gutta her, de legger til rette for

0:09:40.380,0:09:44.060
produksjonen av mikrotubuli, og du kan på en måte

0:09:44.060,0:09:46.770
se på dem som tau som trekker ting rundt

0:09:46.770,0:09:50.890
imens cellen deler seg.

0:09:50.890,0:09:52.160
Alt dette er egentlig ganske utrolig.

0:09:52.160,0:09:54.630
Jeg mener, dersom du tenker på en celle, tenker du på noe som

0:09:54.630,0:09:56.090
er rimelig enkelt.

0:09:56.090,0:10:01.940
Det er den mest grunnleggende levende strukturen.

0:10:01.940,0:10:05.750
Men selv her har man veldig kompliserte mekanismer

0:10:05.750,0:10:07.360
og mye av det er fremdeles ikke forstått fullt ut.

0:10:07.360,0:10:09.820
Vi kan observere mye, men det er ikke alltid vi forstår hvordan

0:10:09.820,0:10:14.140
det foregår på atomnivå eller proteinnivå

0:10:14.140,0:10:17.720
slik at disse tingene kan flytte seg dit de skal

0:10:17.720,0:10:18.760
på en så koreografert måte.

0:10:18.760,0:10:21.480
Det er fremdeles et forskningsområde.

0:10:21.480,0:10:23.520
Noe av dette er forstått, andre deler ikke.

0:10:23.520,0:10:26.910
Men en har disse to sentromerene, og de

0:10:26.910,0:10:30.970
tilrettelegger for dannelsen av mikrotubuli, som er

0:10:30.970,0:10:32.740
små mikrostrukturer.

0:10:32.740,0:10:40.310
Man kan se på dem som tuber eller tau.

0:10:40.310,0:10:44.230
Ettersom profasen fremskrider , kommer man til slutt til punktet hvor

0:10:44.230,0:10:45.720
vi tegner det

0:10:45.720,0:10:47.955
jeg vil ikke har ordet replikasjon skrevet her

0:10:47.955,0:10:49.030
Det gjør det forvirrende

0:10:49.030,0:10:49.950
Sletter det der

0:10:49.950,0:10:51.775
La meg bli kvitt denne replikasjonen

0:10:51.775,0:10:54.460


0:10:54.460,0:10:58.690
So, ettersom profasen fremskrider, vil kjernemembranen faktisk

0:10:58.690,0:10:59.430
forsvinne.

0:10:59.430,0:11:01.435
Vi tegner det på nytt.

0:11:01.435,0:11:03.855
Skal bare kopiere det her.

0:11:03.855,0:11:06.820


0:11:06.820,0:11:08.536
Putte det her.

0:11:08.536,0:11:15.760
Så, ettersom profasen fremskrider, begynner kjernemembranen

0:11:15.760,0:11:18.790
å forsvinne.

0:11:18.790,0:11:24.400
Denne begynner altså å oppløse seg

0:11:24.400,0:11:29.330
og deretter begynner disse å vokse ut og feste seg til

0:11:29.330,0:11:29.840
sentromeret.

0:11:29.840,0:11:31.290
Så faktisk, la meg gjøre det her.

0:11:31.290,0:11:34.230
Dette er altså alt under profase.