Som regel når folk snakker om mitose, snakker de om noe som skjer med en diploid celle. Diploid betyr at cellen har et fullt sett av kromosomer, altså 2 ganger N kromosomer. Dette er nucleus (cellekjernen). Dette er hele cellen. De fleste sier at cellen kopierer seg selv til to diploide celler, den blir altså til to celler, som hver igjen har et fullt sett med kromosomer. 2 ganger N kromosomer. Når man sier en celle har gjennomgått mitose er det som regel denne prosessen man snakker om. Men jeg vil klargjøre noe, formelt sett refererer mitose kun til prosessen hvor det genetiske materialet blir duplisert. Nå tegner jeg én celle som har to kjerner, og hvor hver kjerne inneholder det diploide antall kromosomer. Denne cellen har gjennomgått mitose. Den har derimot ikke gjennomgått cytokinese, som vi skal snakke om snart. Cytokinese er prosessen hvor cellens cytoplasma blir delt mellom to datterceller. Cytoplasma er innholdet i cellen som ligger utenfor cellekjernen. Vi skal snakke om det snart, men vanligvis er det dette man snakker om når man snakker om mitose. Men hvis du har en lærer som liker detaljer, så vet du nå hva mitose strengt tatt er. Mitose er delingen av cellekjernen, eller kopieringen av cellekjernen til to separate kjerner. Dette er vanligvis sammenfallende med cytokinese hvor cellenes cytoplasma deles. Nå som det er sagt, la oss gå inn i mekanismene bak mitose. De første stegene som er nødvendige for mitose skjer faktisk når cellen ikke er i mitose. Imens den bare gjør sitt daglige arbeid, nemlig i interfasen. Interfasen er ikke en del av mitose. Dette er fasen hvor cellen lever og utøver sin funksjon. La oss si vi har en ny celle. Vi lar den være grønn. Dette er en ny celle. Dette er kjernen. Den har 2 ganger N kromosomer, og cellen begynner å vokse. Den tar opp næringsstoffer fra utsiden og bygger proteiner og mye annet, og derfor vokser den litt. Selv om den vokser har den fremdeles et komplett sett med kromosomer. På ett tidspunkt under denne livssyklusen, jeg kan merke dem, dette er interfasen, og dette blir i en del biologiklasser kanskje ikke dekket, men de gir det en merkelapp. De kaller det G1, og det er i denne fasen cellen vokser. Den bare vokser, samler materialer og bygger seg selv ut, , og så kopierer den sine egne kromosomer. Så, man har fremdeles et diploid antall kromosomer La meg zoome inn. Vi tegner dette. Dette er kalt S-fasen, en del av interfasen. Dette er altså S. S-fasen er der hvor du får en kopiering av kromosomene i cellen. Vi er ikke enda i mitose. Så i S-fasen: Replikasjon av kromosomer. Så hvis jeg zoomet inn på kjernen under S-fasen hos en organisme med to kromosomer så, la oss si at på begynnelsen av S fasen, og her tegner jeg kromosomer, slik at det er klart at ting blir kopiert. Den har et kromosom her, og så har den et kromosom her. Når den gjennomgår S-fasen blir disse kromosomene duplisert. Her tegner jeg cellekjernen (nucleus). Jeg har zoomet inn på denne delen her, hvor N er 1 hvor en diploid celle da har to kromosomer. Under S-fasen vil kromosomene dupliseres. Den grønne vil lage en kopi av seg selv De er bundet sammen i sentromeren. Hver av disse kopiene kalles en kromatid. Den blå gjør det samme. Selv om vi har to kromatider, en for hvert kromosom, og vi nå har fire kromatider, to for hvert kromosom sier vi likevel at vi bare har to kromosomer. Dette er sentromeren. Dette skjer under S-fasen, og deretter vil cellen abre fortsette å vokse. Cellen var allerede stor, vi ser litt nærmere på cellen. Den var allerede stor, og når blir den større. Den blir vokser nemlig videre under fasen som heter G2 mer og mer. Der har du en annen del av cellen vi ikke har snakket om ennå, men jeg kommer til å snakke om den om litt. Den er ikke veldig viktig, men det er idéen med disse sentrosomene. Disse er veldig viktige senere når cellen faktisk deler seg, da dupliseres også disse. La oss si vi har et lite sentrosom her. Det har sentrioler inne i seg. Ikke tenk for mye på det, men de er små sylinderformede ting. For å ikke bli forvirret burde du skjønne at ordene sentriole og sentrosom bør ikke forvirres med sentromerer, som er disse små punktene hvor kromatidene fester seg til hverandre. Dessverre er ligner navnene på mange ting i denne prosessen faktisk ligner mange av navnene på ting i cellen på hverandre. Men man har ting som kalles sentrosomer, som vi kommer til snart. De sitter outenfor cellekjernen, og de dupliseres også. De dupliseres også under interfasen. Så, før hadde man én, nå har man to. Og selvsagt har de hver sine sentrioler inni, men vi skal ikke snakke noe særlig om dem ennå. Så det er det som skjer i interfasen. Denne fasen utgjør det meste av cellens liv. Den vokser og gjør det den skal. Faktisk, et lite poeng her Når jeg tegnet DNA her, tegnet jeg dem som kromosomer men realiteten når man er i interfase er at DNA ikke ser slik ut. Dersom jeg skulle tegnt DNA, så er det formet som kromatin. Ikke så tett kveilet som jeg tegnet her. Jeg tegnet det tett kveilet så du kunne se at det ble duplisert, men realiteten er at det grønne kromosomet faktisk ville vært kveilet ut, og hvis du tittet i et mikroskop ville du hatt vansker med å se det. Dette er kromatinformen til DNA Vi kan snakke litt om hvordan det faktisk organiserer seg selv tilbake til et kromosom, men i sin kromatin form er det bare en haug med DNA og proteiner som DNA er kveilet rundt, så du har noen proteiner her som DNA er kveilet rundt. Men dersom du ser i et mikroskop vil det bare se ut som en uklar suppe av DNA og proteiner. samme for det blå molekylet. Faktisk, dersom DNA skal gjøre noenting må det være slik som dette. Det må åpnes opp for sine omgivelser dersom mRNA og ulike typer hjelperproteiner skal kunne interagere med det. Og tilogmed for at det skal kunne duplikeres, må det være utkveilet på denne måten. Det blir kveilet opp som dette på et senere tidspunkt. Jeg bare tegnet det slik, så egentlig hadde det en grønn en, og det skal dupliseres for å danne en annen grønn en, og de festes sammen på et punkt. Den blå skal gjøre det samme som den grønne gjorde Jeg bare tegnet det på denne måten Dette er virkeligheten Det er i sin kromatinform. Nå er vi klare for mitose. Så, det første steget i mitose er egentlig, vi tegner det. Jeg tegner cellen grønn. Jeg kommer til å tegne cellekjernen mye større enn den normalt er i forhold til resten av cellen, bare for å bedre kunne illustrere det som skjer inne i kjernen. Det første steget i mitose er profase. Dette er litt tifeldige navn. Folk tittet i mikroskop Å, dette er en visse type steg vi alltid ser når kjernen deler seg, så vi kaller dette profase. Det som skjer i profase er at kromatin begynner å gå over til denne former. Som jeg nettopp sa, når vi var i interfase var DNAet i denne former hvor det er rullet ut. Det begynner å kveile seg sammen og dette er hvor man faktisk får, og husk , det er allerede duplisert. Replikasjonen har skjedd før mitosen begynte. Vi har ett kromosom her, og et annet her. Det har to søsterkromatider som vi snart ser at blir revet fra hverandre. Under profaser ser man også sentromerer som dukker opp, som jeg snakket om tidligere. Disse gutta her, de legger til rette for produksjonen av mikrotubuli, og du kan på en måte se på dem som tau som trekker ting rundt imens cellen deler seg. Alt dette er egentlig ganske utrolig. Jeg mener, dersom du tenker på en celle, tenker du på noe som er rimelig enkelt. Det er den mest grunnleggende levende strukturen. Men selv her har man veldig kompliserte mekanismer og mye av det er fremdeles ikke forstått fullt ut. Vi kan observere mye, men det er ikke alltid vi forstår hvordan det foregår på atomnivå eller proteinnivå slik at disse tingene kan flytte seg dit de skal på en så koreografert måte. Det er fremdeles et forskningsområde. Noe av dette er forstått, andre deler ikke. Men en har disse to sentromerene, og de tilrettelegger for dannelsen av mikrotubuli, som er små mikrostrukturer. Man kan se på dem som tuber eller tau. Ettersom profasen fremskrider , kommer man til slutt til punktet hvor vi tegner det jeg vil ikke har ordet replikasjon skrevet her Det gjør det forvirrende Sletter det der La meg bli kvitt denne replikasjonen So, ettersom profasen fremskrider, vil kjernemembranen faktisk forsvinne. Vi tegner det på nytt. Skal bare kopiere det her. Putte det her. Så, ettersom profasen fremskrider, begynner kjernemembranen å forsvinne. Denne begynner altså å oppløse seg og deretter begynner disse å vokse ut og feste seg til sentromeret. Så faktisk, la meg gjøre det her. Dette er altså alt under profase.