Som regel når folk snakker om
mitose, snakker de om noe som skjer med en diploid celle.
Diploid betyr at cellen har et fullt sett av
kromosomer, altså 2 ganger N kromosomer.
Dette er nucleus (cellekjernen).
Dette er hele cellen.
De fleste sier at cellen kopierer seg selv
til to diploide celler, den blir altså til to
celler, som hver igjen har et fullt sett med kromosomer.
2 ganger N kromosomer.
Når man sier en celle har gjennomgått mitose
er det som regel denne prosessen man snakker om.
Men jeg vil klargjøre noe, formelt sett
refererer mitose kun til prosessen hvor det genetiske materialet
blir duplisert.
Nå tegner jeg én celle
som har to kjerner, og hvor
hver kjerne inneholder det diploide antall kromosomer.
Denne cellen har gjennomgått mitose.
Den har derimot ikke gjennomgått cytokinese, som vi skal
snakke om snart. Cytokinese er prosessen hvor
cellens cytoplasma blir delt mellom to
datterceller.
Cytoplasma er innholdet i cellen som ligger
utenfor cellekjernen.
Vi skal snakke om det snart, men vanligvis
er det dette man snakker om når man
snakker om mitose.
Men hvis du har en lærer som
liker detaljer, så vet du nå hva mitose strengt tatt er.
Mitose er delingen av cellekjernen, eller kopieringen av
cellekjernen til to separate kjerner.
Dette er vanligvis sammenfallende med cytokinese
hvor cellenes cytoplasma deles.
Nå som det er sagt, la oss gå inn i mekanismene bak mitose.
De første stegene som er nødvendige for mitose
skjer faktisk når cellen ikke er i mitose.
Imens den bare gjør sitt daglige arbeid, nemlig i interfasen.
Interfasen er ikke en del av mitose.
Dette er fasen hvor cellen lever og utøver sin funksjon.
La oss si vi har en ny celle.
Vi lar den være grønn.
Dette er en ny celle.
Dette er kjernen.
Den har 2 ganger N kromosomer, og cellen begynner å vokse.
Den tar opp næringsstoffer fra utsiden og bygger
proteiner og mye annet, og derfor vokser den litt.
Selv om den vokser har den fremdeles et komplett sett med kromosomer.
På ett tidspunkt under denne livssyklusen, jeg kan
merke dem, dette er interfasen, og dette
blir i en del biologiklasser kanskje ikke dekket, men de
gir det en merkelapp.
De kaller det G1, og det er i denne fasen
cellen vokser.
Den bare vokser, samler materialer og
bygger seg selv ut, , og så kopierer den sine egne
kromosomer.
Så, man har fremdeles et diploid antall kromosomer
La meg zoome inn.
Vi tegner dette.
Dette er kalt S-fasen, en del av interfasen. Dette er altså S.
S-fasen er der hvor du får en kopiering av
kromosomene i cellen.
Vi er ikke enda i mitose.
Så i S-fasen: Replikasjon av kromosomer.
Så hvis jeg zoomet inn på kjernen under S-fasen
hos en organisme med to kromosomer
så, la oss si at på begynnelsen av S fasen, og her
tegner jeg kromosomer, slik at det er
klart at ting blir kopiert.
Den har et kromosom her, og så
har den et kromosom her.
Når den gjennomgår S-fasen blir disse kromosomene duplisert.
Her tegner jeg cellekjernen (nucleus).
Jeg har zoomet inn på denne delen her, hvor N er 1
hvor en diploid celle da har to kromosomer.
Under S-fasen vil kromosomene dupliseres.
Den grønne vil lage en kopi av seg selv
De er bundet sammen i sentromeren.
Hver av disse kopiene kalles en kromatid.
Den blå gjør det samme.
Selv om vi har to kromatider, en for hvert
kromosom, og vi nå har fire kromatider, to for hvert kromosom
sier vi likevel at vi bare har to kromosomer.
Dette er sentromeren.
Dette skjer under S-fasen, og deretter vil cellen abre
fortsette å vokse.
Cellen var allerede stor, vi ser litt nærmere på cellen.
Den var allerede stor, og når blir den større.
Den blir vokser nemlig videre under fasen som heter G2
mer og mer.
Der har du en annen del av cellen vi ikke har
snakket om ennå, men jeg kommer til å snakke om den
om litt.
Den er ikke veldig viktig, men det er idéen med disse
sentrosomene.
Disse er veldig viktige senere når
cellen faktisk deler seg, da dupliseres også disse.
La oss si vi har et lite sentrosom her.
Det har sentrioler inne i seg.
Ikke tenk for mye på det, men de er
små sylinderformede ting.
For å ikke bli forvirret burde du skjønne at
ordene sentriole og sentrosom bør ikke
forvirres med sentromerer, som er disse små punktene
hvor kromatidene fester seg til hverandre.
Dessverre er ligner navnene på mange ting i denne prosessen
faktisk ligner mange av navnene
på ting i cellen på hverandre.
Men man har ting som kalles sentrosomer, som vi kommer til snart.
De sitter
outenfor cellekjernen, og de dupliseres også.
De dupliseres også under interfasen.
Så, før hadde man én, nå har man to.
Og selvsagt har de hver sine sentrioler
inni, men vi skal ikke snakke noe særlig
om dem ennå.
Så det er det som skjer i interfasen.
Denne fasen utgjør det meste av cellens liv. Den vokser
og gjør det den skal.
Faktisk, et lite poeng her
Når jeg tegnet DNA her, tegnet jeg dem som kromosomer
men realiteten når man er i interfase
er at DNA ikke ser slik ut.
Dersom jeg skulle tegnt DNA, så er det
formet som kromatin.
Ikke så tett kveilet som jeg tegnet her.
Jeg tegnet det tett kveilet så du kunne se at det ble
duplisert, men realiteten er at det grønne kromosomet
faktisk ville vært kveilet ut, og hvis du tittet i et mikroskop
ville du hatt vansker med å se det.
Dette er kromatinformen til DNA
Vi kan snakke litt om hvordan det faktisk organiserer
seg selv tilbake til et kromosom, men i sin kromatin form
er det bare en haug med DNA og proteiner som DNA
er kveilet rundt, så du har noen proteiner
her som DNA er kveilet rundt.
Men dersom du ser i et mikroskop vil det bare
se ut som en uklar suppe av DNA og proteiner.
samme for det blå molekylet.
Faktisk, dersom DNA skal gjøre noenting
må det være slik som dette.
Det må åpnes opp for sine omgivelser dersom
mRNA og ulike typer hjelperproteiner skal kunne
interagere med det.
Og tilogmed for at det skal kunne duplikeres, må det
være utkveilet på denne måten.
Det blir kveilet opp som dette på et senere tidspunkt.
Jeg bare tegnet det slik, så egentlig hadde det en grønn en,
og det skal dupliseres for å danne en annen grønn en, og
de festes sammen på et punkt.
Den blå skal gjøre det samme
som den grønne gjorde
Jeg bare tegnet det på denne måten
Dette er virkeligheten
Det er i sin kromatinform.
Nå er vi klare for mitose.
Så, det første steget i mitose er
egentlig, vi tegner det.
Jeg tegner cellen grønn.
Jeg kommer til å tegne cellekjernen mye større enn den normalt
er i forhold til resten av cellen, bare for å bedre kunne
illustrere det som skjer inne i kjernen.
Det første steget i mitose er profase.
Dette er litt tifeldige navn.
Folk tittet i mikroskop
Å, dette er en visse type steg vi alltid ser når
kjernen deler seg, så vi kaller dette profase.
Det som skjer i profase er at kromatin
begynner å gå over til denne former.
Som jeg nettopp sa, når vi var i interfase var DNAet
i denne former hvor det er rullet ut.
Det begynner å kveile seg sammen og dette er hvor
man faktisk får, og husk , det er allerede
duplisert.
Replikasjonen har skjedd før mitosen begynte.
Vi har ett kromosom her, og et
annet her.
Det har to søsterkromatider som vi snart
ser at blir revet fra hverandre.
Under profaser ser man også
sentromerer som dukker opp, som jeg snakket om tidligere.
Disse gutta her, de legger til rette for
produksjonen av mikrotubuli, og du kan på en måte
se på dem som tau som trekker ting rundt
imens cellen deler seg.
Alt dette er egentlig ganske utrolig.
Jeg mener, dersom du tenker på en celle, tenker du på noe som
er rimelig enkelt.
Det er den mest grunnleggende levende strukturen.
Men selv her har man veldig kompliserte mekanismer
og mye av det er fremdeles ikke forstått fullt ut.
Vi kan observere mye, men det er ikke alltid vi forstår hvordan
det foregår på atomnivå eller proteinnivå
slik at disse tingene kan flytte seg dit de skal
på en så koreografert måte.
Det er fremdeles et forskningsområde.
Noe av dette er forstått, andre deler ikke.
Men en har disse to sentromerene, og de
tilrettelegger for dannelsen av mikrotubuli, som er
små mikrostrukturer.
Man kan se på dem som tuber eller tau.
Ettersom profasen fremskrider , kommer man til slutt til punktet hvor
vi tegner det
jeg vil ikke har ordet replikasjon skrevet her
Det gjør det forvirrende
Sletter det der
La meg bli kvitt denne replikasjonen
So, ettersom profasen fremskrider, vil kjernemembranen faktisk
forsvinne.
Vi tegner det på nytt.
Skal bare kopiere det her.
Putte det her.
Så, ettersom profasen fremskrider, begynner kjernemembranen
å forsvinne.
Denne begynner altså å oppløse seg
og deretter begynner disse å vokse ut og feste seg til
sentromeret.
Så faktisk, la meg gjøre det her.
Dette er altså alt under profase.