WEBVTT 00:00:00.500 --> 00:00:03.940 Som regel når folk snakker om 00:00:03.940 --> 00:00:08.310 mitose, snakker de om noe som skjer med en diploid celle. 00:00:08.310 --> 00:00:10.670 Diploid betyr at cellen har et fullt sett av 00:00:10.670 --> 00:00:13.780 kromosomer, altså 2 ganger N kromosomer. 00:00:13.780 --> 00:00:15.950 Dette er nucleus (cellekjernen). 00:00:15.950 --> 00:00:17.410 Dette er hele cellen. 00:00:17.410 --> 00:00:19.960 De fleste sier at cellen kopierer seg selv 00:00:19.960 --> 00:00:23.590 til to diploide celler, den blir altså til to 00:00:23.590 --> 00:00:29.710 celler, som hver igjen har et fullt sett med kromosomer. 00:00:29.710 --> 00:00:30.640 2 ganger N kromosomer. 00:00:30.640 --> 00:00:33.400 Når man sier en celle har gjennomgått mitose 00:00:33.400 --> 00:00:34.580 er det som regel denne prosessen man snakker om. 00:00:34.580 --> 00:00:37.850 Men jeg vil klargjøre noe, formelt sett 00:00:37.850 --> 00:00:42.120 refererer mitose kun til prosessen hvor det genetiske materialet 00:00:42.120 --> 00:00:45.350 blir duplisert. 00:00:45.350 --> 00:00:50.180 Nå tegner jeg én celle 00:00:50.180 --> 00:00:54.300 som har to kjerner, og hvor 00:00:54.300 --> 00:00:57.770 hver kjerne inneholder det diploide antall kromosomer. 00:00:57.770 --> 00:00:59.040 Denne cellen har gjennomgått mitose. 00:01:01.870 --> 00:01:05.030 Den har derimot ikke gjennomgått cytokinese, som vi skal 00:01:05.030 --> 00:01:07.730 snakke om snart. Cytokinese er prosessen hvor 00:01:07.730 --> 00:01:12.430 cellens cytoplasma blir delt mellom to 00:01:12.430 --> 00:01:13.490 datterceller. 00:01:13.490 --> 00:01:17.160 Cytoplasma er innholdet i cellen som ligger 00:01:17.160 --> 00:01:21.630 utenfor cellekjernen. 00:01:21.630 --> 00:01:23.590 Vi skal snakke om det snart, men vanligvis 00:01:23.590 --> 00:01:25.680 er det dette man snakker om når man 00:01:25.680 --> 00:01:26.670 snakker om mitose. 00:01:26.670 --> 00:01:28.860 Men hvis du har en lærer som 00:01:28.860 --> 00:01:31.730 liker detaljer, så vet du nå hva mitose strengt tatt er. 00:01:31.730 --> 00:01:35.030 Mitose er delingen av cellekjernen, eller kopieringen av 00:01:35.030 --> 00:01:37.460 cellekjernen til to separate kjerner. 00:01:37.460 --> 00:01:42.820 Dette er vanligvis sammenfallende med cytokinese 00:01:42.820 --> 00:01:45.930 hvor cellenes cytoplasma deles. 00:01:45.930 --> 00:01:51.250 Nå som det er sagt, la oss gå inn i mekanismene bak mitose. 00:01:51.250 --> 00:01:55.150 De første stegene som er nødvendige for mitose 00:01:55.150 --> 00:01:58.920 skjer faktisk når cellen ikke er i mitose. 00:01:58.920 --> 00:02:02.883 Imens den bare gjør sitt daglige arbeid, nemlig i interfasen. 00:02:07.570 --> 00:02:10.449 Interfasen er ikke en del av mitose. 00:02:10.449 --> 00:02:14.810 Dette er fasen hvor cellen lever og utøver sin funksjon. 00:02:14.810 --> 00:02:17.730 La oss si vi har en ny celle. 00:02:17.730 --> 00:02:20.460 Vi lar den være grønn. 00:02:20.460 --> 00:02:22.430 Dette er en ny celle. 00:02:22.430 --> 00:02:24.780 Dette er kjernen. 00:02:24.780 --> 00:02:29.630 Den har 2 ganger N kromosomer, og cellen begynner å vokse. 00:02:29.630 --> 00:02:32.790 Den tar opp næringsstoffer fra utsiden og bygger 00:02:32.790 --> 00:02:37.660 proteiner og mye annet, og derfor vokser den litt. 00:02:37.660 --> 00:02:42.610 Selv om den vokser har den fremdeles et komplett sett med kromosomer. 00:02:42.610 --> 00:02:46.080 På ett tidspunkt under denne livssyklusen, jeg kan 00:02:46.080 --> 00:02:49.220 merke dem, dette er interfasen, og dette 00:02:49.220 --> 00:02:52.460 blir i en del biologiklasser kanskje ikke dekket, men de 00:02:52.460 --> 00:02:53.070 gir det en merkelapp. 00:02:53.070 --> 00:02:56.650 De kaller det G1, og det er i denne fasen 00:02:56.650 --> 00:02:58.380 cellen vokser. 00:02:58.380 --> 00:03:00.840 Den bare vokser, samler materialer og 00:03:00.840 --> 00:03:05.990 bygger seg selv ut, , og så kopierer den sine egne 00:03:05.990 --> 00:03:06.770 kromosomer. 00:03:06.770 --> 00:03:09.760 Så, man har fremdeles et diploid antall kromosomer 00:03:09.760 --> 00:03:11.390 La meg zoome inn. 00:03:11.390 --> 00:03:12.160 Vi tegner dette. 00:03:12.160 --> 00:03:16.490 Dette er kalt S-fasen, en del av interfasen. Dette er altså S. 00:03:16.490 --> 00:03:19.190 S-fasen er der hvor du får en kopiering av 00:03:19.190 --> 00:03:19.430 kromosomene i cellen. 00:03:19.430 --> 00:03:22.340 Vi er ikke enda i mitose. 00:03:22.340 --> 00:03:28.910 Så i S-fasen: Replikasjon av kromosomer. 00:03:28.910 --> 00:03:34.770 Så hvis jeg zoomet inn på kjernen under S-fasen 00:03:34.770 --> 00:03:38.230 hos en organisme med to kromosomer 00:03:38.230 --> 00:03:40.940 00:03:40.940 --> 00:03:45.210 så, la oss si at på begynnelsen av S fasen, og her 00:03:45.210 --> 00:03:48.060 tegner jeg kromosomer, slik at det er 00:03:48.060 --> 00:03:49.300 klart at ting blir kopiert. 00:03:49.300 --> 00:03:54.010 Den har et kromosom her, og så 00:03:54.010 --> 00:03:57.400 har den et kromosom her. 00:03:57.400 --> 00:04:01.180 Når den gjennomgår S-fasen blir disse kromosomene duplisert. 00:04:01.180 --> 00:04:02.430 Her tegner jeg cellekjernen (nucleus). 00:04:02.430 --> 00:04:05.740 Jeg har zoomet inn på denne delen her, hvor N er 1 00:04:05.740 --> 00:04:10.050 hvor en diploid celle da har to kromosomer. 00:04:10.050 --> 00:04:16.010 Under S-fasen vil kromosomene dupliseres. 00:04:16.010 --> 00:04:21.269 Den grønne vil lage en kopi av seg selv 00:04:21.269 --> 00:04:24.220 00:04:24.220 --> 00:04:26.380 De er bundet sammen i sentromeren. 00:04:26.380 --> 00:04:30.360 Hver av disse kopiene kalles en kromatid. 00:04:30.360 --> 00:04:33.350 Den blå gjør det samme. 00:04:33.350 --> 00:04:38.260 Selv om vi har to kromatider, en for hvert 00:04:38.260 --> 00:04:41.170 kromosom, og vi nå har fire kromatider, to for hvert kromosom 00:04:41.170 --> 00:04:45.120 sier vi likevel at vi bare har to kromosomer. 00:04:45.120 --> 00:04:47.000 Dette er sentromeren. 00:04:47.000 --> 00:04:52.410 Dette skjer under S-fasen, og deretter vil cellen abre 00:04:52.410 --> 00:04:53.710 fortsette å vokse. 00:04:53.710 --> 00:04:59.160 Cellen var allerede stor, vi ser litt nærmere på cellen. 00:04:59.160 --> 00:05:02.720 Den var allerede stor, og når blir den større. 00:05:02.720 --> 00:05:05.930 Den blir vokser nemlig videre under fasen som heter G2 00:05:05.930 --> 00:05:09.380 mer og mer. 00:05:09.380 --> 00:05:12.400 Der har du en annen del av cellen vi ikke har 00:05:12.400 --> 00:05:13.900 snakket om ennå, men jeg kommer til å snakke om den 00:05:13.900 --> 00:05:14.800 om litt. 00:05:14.800 --> 00:05:17.580 Den er ikke veldig viktig, men det er idéen med disse 00:05:17.580 --> 00:05:19.010 sentrosomene. 00:05:19.010 --> 00:05:21.530 Disse er veldig viktige senere når 00:05:21.530 --> 00:05:25.170 cellen faktisk deler seg, da dupliseres også disse. 00:05:25.170 --> 00:05:27.270 La oss si vi har et lite sentrosom her. 00:05:27.270 --> 00:05:29.860 00:05:29.860 --> 00:05:31.940 Det har sentrioler inne i seg. 00:05:31.940 --> 00:05:33.820 Ikke tenk for mye på det, men de er 00:05:33.820 --> 00:05:36.370 små sylinderformede ting. 00:05:36.370 --> 00:05:38.560 For å ikke bli forvirret burde du skjønne at 00:05:38.560 --> 00:05:41.710 ordene sentriole og sentrosom bør ikke 00:05:41.710 --> 00:05:44.690 forvirres med sentromerer, som er disse små punktene 00:05:44.690 --> 00:05:46.760 hvor kromatidene fester seg til hverandre. 00:05:46.760 --> 00:05:51.640 Dessverre er ligner navnene på mange ting i denne prosessen 00:05:51.640 --> 00:05:53.520 faktisk ligner mange av navnene 00:05:53.520 --> 00:05:55.590 på ting i cellen på hverandre. 00:05:55.590 --> 00:05:57.320 Men man har ting som kalles sentrosomer, som vi kommer til snart. 00:05:57.320 --> 00:05:59.720 De sitter 00:05:59.720 --> 00:06:05.260 outenfor cellekjernen, og de dupliseres også. 00:06:05.260 --> 00:06:08.280 De dupliseres også under interfasen. 00:06:08.280 --> 00:06:11.100 Så, før hadde man én, nå har man to. 00:06:11.100 --> 00:06:13.530 Og selvsagt har de hver sine sentrioler 00:06:13.530 --> 00:06:15.930 inni, men vi skal ikke snakke noe særlig 00:06:15.930 --> 00:06:17.020 om dem ennå. 00:06:17.020 --> 00:06:20.460 Så det er det som skjer i interfasen. 00:06:20.460 --> 00:06:23.280 Denne fasen utgjør det meste av cellens liv. Den vokser 00:06:23.280 --> 00:06:24.420 og gjør det den skal. 00:06:24.420 --> 00:06:26.200 Faktisk, et lite poeng her 00:06:26.200 --> 00:06:29.310 Når jeg tegnet DNA her, tegnet jeg dem som kromosomer 00:06:29.310 --> 00:06:32.140 men realiteten når man er i interfase 00:06:32.140 --> 00:06:34.760 er at DNA ikke ser slik ut. 00:06:34.760 --> 00:06:37.930 Dersom jeg skulle tegnt DNA, så er det 00:06:37.930 --> 00:06:40.580 formet som kromatin. 00:06:40.580 --> 00:06:43.670 Ikke så tett kveilet som jeg tegnet her. 00:06:43.670 --> 00:06:46.050 Jeg tegnet det tett kveilet så du kunne se at det ble 00:06:46.050 --> 00:06:51.920 duplisert, men realiteten er at det grønne kromosomet 00:06:51.920 --> 00:06:53.980 faktisk ville vært kveilet ut, og hvis du tittet i et mikroskop 00:06:53.980 --> 00:06:56.330 ville du hatt vansker med å se det. 00:06:56.330 --> 00:06:59.470 Dette er kromatinformen til DNA 00:06:59.470 --> 00:07:02.370 Vi kan snakke litt om hvordan det faktisk organiserer 00:07:02.370 --> 00:07:06.050 seg selv tilbake til et kromosom, men i sin kromatin form 00:07:06.050 --> 00:07:09.270 er det bare en haug med DNA og proteiner som DNA 00:07:09.270 --> 00:07:11.610 er kveilet rundt, så du har noen proteiner 00:07:11.610 --> 00:07:14.990 her som DNA er kveilet rundt. 00:07:14.990 --> 00:07:16.560 Men dersom du ser i et mikroskop vil det bare 00:07:16.560 --> 00:07:19.210 se ut som en uklar suppe av DNA og proteiner. 00:07:19.210 --> 00:07:22.090 samme for det blå molekylet. 00:07:22.090 --> 00:07:24.010 Faktisk, dersom DNA skal gjøre noenting 00:07:24.010 --> 00:07:25.080 må det være slik som dette. 00:07:25.080 --> 00:07:29.150 Det må åpnes opp for sine omgivelser dersom 00:07:29.150 --> 00:07:33.960 mRNA og ulike typer hjelperproteiner skal kunne 00:07:33.960 --> 00:07:34.790 interagere med det. 00:07:34.790 --> 00:07:37.260 Og tilogmed for at det skal kunne duplikeres, må det 00:07:37.260 --> 00:07:39.360 være utkveilet på denne måten. 00:07:39.360 --> 00:07:41.600 Det blir kveilet opp som dette på et senere tidspunkt. 00:07:41.600 --> 00:07:44.630 Jeg bare tegnet det slik, så egentlig hadde det en grønn en, 00:07:44.630 --> 00:07:47.080 og det skal dupliseres for å danne en annen grønn en, og 00:07:47.080 --> 00:07:49.010 de festes sammen på et punkt. 00:07:49.010 --> 00:07:51.260 Den blå skal gjøre det samme 00:07:51.260 --> 00:07:53.440 som den grønne gjorde 00:07:53.440 --> 00:07:54.680 00:07:54.680 --> 00:07:57.060 Jeg bare tegnet det på denne måten 00:07:57.060 --> 00:07:58.320 Dette er virkeligheten 00:07:58.320 --> 00:07:59.870 Det er i sin kromatinform. 00:07:59.870 --> 00:08:03.070 00:08:03.070 --> 00:08:06.930 Nå er vi klare for mitose. 00:08:06.930 --> 00:08:09.060 Så, det første steget i mitose er 00:08:09.060 --> 00:08:12.420 egentlig, vi tegner det. 00:08:12.420 --> 00:08:17.200 Jeg tegner cellen grønn. 00:08:17.200 --> 00:08:20.790 Jeg kommer til å tegne cellekjernen mye større enn den normalt 00:08:20.790 --> 00:08:23.470 er i forhold til resten av cellen, bare for å bedre kunne 00:08:23.470 --> 00:08:25.820 illustrere det som skjer inne i kjernen. 00:08:25.820 --> 00:08:28.890 Det første steget i mitose er profase. 00:08:28.890 --> 00:08:37.559 00:08:37.559 --> 00:08:40.809 Dette er litt tifeldige navn. 00:08:40.809 --> 00:08:41.890 Folk tittet i mikroskop 00:08:41.890 --> 00:08:45.380 Å, dette er en visse type steg vi alltid ser når 00:08:45.380 --> 00:08:48.100 kjernen deler seg, så vi kaller dette profase. 00:08:48.100 --> 00:08:55.210 Det som skjer i profase er at kromatin 00:08:55.210 --> 00:08:58.050 begynner å gå over til denne former. 00:08:58.050 --> 00:09:02.330 Som jeg nettopp sa, når vi var i interfase var DNAet 00:09:02.330 --> 00:09:04.750 i denne former hvor det er rullet ut. 00:09:04.750 --> 00:09:08.220 Det begynner å kveile seg sammen og dette er hvor 00:09:08.220 --> 00:09:09.940 man faktisk får, og husk , det er allerede 00:09:09.940 --> 00:09:10.480 duplisert. 00:09:10.480 --> 00:09:13.990 Replikasjonen har skjedd før mitosen begynte. 00:09:13.990 --> 00:09:16.840 Vi har ett kromosom her, og et 00:09:16.840 --> 00:09:18.400 annet her. 00:09:18.400 --> 00:09:21.740 Det har to søsterkromatider som vi snart 00:09:21.740 --> 00:09:24.270 ser at blir revet fra hverandre. 00:09:24.270 --> 00:09:30.000 Under profaser ser man også 00:09:30.000 --> 00:09:35.060 sentromerer som dukker opp, som jeg snakket om tidligere. 00:09:35.060 --> 00:09:40.380 Disse gutta her, de legger til rette for 00:09:40.380 --> 00:09:44.060 produksjonen av mikrotubuli, og du kan på en måte 00:09:44.060 --> 00:09:46.770 se på dem som tau som trekker ting rundt 00:09:46.770 --> 00:09:50.890 imens cellen deler seg. 00:09:50.890 --> 00:09:52.160 Alt dette er egentlig ganske utrolig. 00:09:52.160 --> 00:09:54.630 Jeg mener, dersom du tenker på en celle, tenker du på noe som 00:09:54.630 --> 00:09:56.090 er rimelig enkelt. 00:09:56.090 --> 00:10:01.940 Det er den mest grunnleggende levende strukturen. 00:10:01.940 --> 00:10:05.750 Men selv her har man veldig kompliserte mekanismer 00:10:05.750 --> 00:10:07.360 og mye av det er fremdeles ikke forstått fullt ut. 00:10:07.360 --> 00:10:09.820 Vi kan observere mye, men det er ikke alltid vi forstår hvordan 00:10:09.820 --> 00:10:14.140 det foregår på atomnivå eller proteinnivå 00:10:14.140 --> 00:10:17.720 slik at disse tingene kan flytte seg dit de skal 00:10:17.720 --> 00:10:18.760 på en så koreografert måte. 00:10:18.760 --> 00:10:21.480 Det er fremdeles et forskningsområde. 00:10:21.480 --> 00:10:23.520 Noe av dette er forstått, andre deler ikke. 00:10:23.520 --> 00:10:26.910 Men en har disse to sentromerene, og de 00:10:26.910 --> 00:10:30.970 tilrettelegger for dannelsen av mikrotubuli, som er 00:10:30.970 --> 00:10:32.740 små mikrostrukturer. 00:10:32.740 --> 00:10:40.310 Man kan se på dem som tuber eller tau. 00:10:40.310 --> 00:10:44.230 Ettersom profasen fremskrider , kommer man til slutt til punktet hvor 00:10:44.230 --> 00:10:45.720 vi tegner det 00:10:45.720 --> 00:10:47.955 jeg vil ikke har ordet replikasjon skrevet her 00:10:47.955 --> 00:10:49.030 Det gjør det forvirrende 00:10:49.030 --> 00:10:49.950 Sletter det der 00:10:49.950 --> 00:10:51.775 La meg bli kvitt denne replikasjonen 00:10:51.775 --> 00:10:54.460 00:10:54.460 --> 00:10:58.690 So, ettersom profasen fremskrider, vil kjernemembranen faktisk 00:10:58.690 --> 00:10:59.430 forsvinne. 00:10:59.430 --> 00:11:01.435 Vi tegner det på nytt. 00:11:01.435 --> 00:11:03.855 Skal bare kopiere det her. 00:11:03.855 --> 00:11:06.820 00:11:06.820 --> 00:11:08.536 Putte det her. 00:11:08.536 --> 00:11:15.760 Så, ettersom profasen fremskrider, begynner kjernemembranen 00:11:15.760 --> 00:11:18.790 å forsvinne. 00:11:18.790 --> 00:11:24.400 Denne begynner altså å oppløse seg 00:11:24.400 --> 00:11:29.330 og deretter begynner disse å vokse ut og feste seg til 00:11:29.330 --> 00:11:29.840 sentromeret. 00:11:29.840 --> 00:11:31.290 Så faktisk, la meg gjøre det her. 00:11:31.290 --> 00:11:34.230 Dette er altså alt under profase.