Hvorfor det å ha en fødselsattest er en menneskerett

Mer enn en billion mennesker rundt verden, de fleste barn, har ingen fødselsattester. I mange land, betyr dette at de ikke får tilgang til viktige tjenester som helsevesenet og skolegang, sier juridisk identitets ekspert Kristen Wenz. Hun diskuterer hvorfor dette problemet er ett av de største bruddene på menneskerettighetene i vår tid -- og deler fem strategier for å forsikre at alle kan bli registrert og beskyttet.

Så, når jeg var 14,

var familien midt i prosessen
av å adoptere lillebrødrene mine

fra Etiopia.

Og en dag spurte moren min,

"Hvilken dag skriver vi for
bursdagen deres?"

"Uh, dagen de ble født, selvfølgelig?"

Latterlig spørsmål.

Også sa moren min,

"Kristen,

ingen av lillebrødrene dine
har en fødselsattest,

så hvordan tenker du at vi
finner det ut?

Helt sjokkert.

Nå, 20 år senere,
jobber jeg fortsatt med det,

men istedenfor
å prøve å løse mysteriet

om mine brødres savnede fødselsattester,

prøver jeg å løse problemet globalt.

Så hva har fødselsattester å gjøre
med internasjonal utvikling?

For å svare det, må vi se tilbake
til den originale utviklingsagenda,

menneskerettighetsagendaen.

Så i 1948, Menneskerettighetserklæringen,

for første gang,

satte sammen en delt visjon om
menneskerettigheter og verdigheter

som gjelder alle personer i alle land:

Artikkel 6, retten til å bli anerkjent
som en person for loven.

Eller, en juridisk identitet.

For barn, er dette fødselsattesten.

Og til tross for at dette
er en universell menneskerett,

har en billion mennesker i dag
ingen bevis på at de finnes,

dette er ett av de største bruddene
på menneskerettigheter

i vår tid.

Fortsatt, virker det som
at ingen vet om dette.

I en verden med fattigdom og sult,

virker det som
at å sikre alle en juridisk identitet

ikke er særlig viktig,

men i virkeligheten, er det det.

Fordi, tidlig i min karriere,

jobbet jeg med en sosialarbeider
i et slum i Mumbai,

og vi følget nøye med
på en liten jente

som ble smittet med polio
da hun var ung og var lam fra livet og ned

Når vi kom hjem,

fant vi henne på gulvet.

Benene hennes var fulle av arr og betente,

hun var underernært,

hun hadde aldri gått på skolen

og hun tilbrakte det meste av livet hennes
innesperret i dette lille, mørke rommet.

Når vi dro, spurte jeg sosialarbeideren hva planen var,

og hun sa: "Først,
må vi skaffe henne en fødselsattest."

Jeg ble litt overrasket.

Jeg sa: "Men tror du ikke
vi må skaffe henne litt sosialhelp

og et trygt sted å bo
og inn på en skole?"

Hun svarer: "Akkurat, derfor
må vi skaffe henne en fødselsattest."

Fordi, uten en juridisk identitet,

blir du ikke anerkjent
som en person av staten.

Og en person som ikke lovlig finnes
får ikke adgang til offentlige tjenester,

og staten
kan kun tilby tjenester

til det antallet personer de vet om.

Derfor, blir personer oversett,
for eksempel, av immuniseringstjenester.

Personer uten en juridisk identitet
blir ikke telt eller beskyttet.

De er en av de fattigste
medlemmene av samfunnet

fra de mest marginaliserte delene.

De er menneskehandelofre.

Menneskehandlere vet
at det er nesten umulig å finne noen

hvis det aldri fantes bevis
på at de fantes i det hele tatt.

De er ofre for utnytting,
som barneekteskap og barnearbeid.

Uten en fødselsattest,
hvordan beviser du at et barn er et barn?

De er en del av de statsløse;

fødselsattester gir bevis
på hvem foreldrene dine er

og hvor du ble født,

som er hovedtingene du trenger
for å skaffe en nasjonalitet.

Av de en billion personene i verden
uten en juridisk identitet,

er de fleste barn
som aldri ble registrert da de ble født.

I de minst utviklede landene,

blir over 60 prosent av barnefødsler
aldri registrert.

En studie av 17 land
i Afrika sør for Sahara

viser at 80 prosent av barna
ikke hadde en fødselsattest.

Av de landene som ikke dekket

universell fødselsregistrering,

trengte man en fødselsattest for
å ha tilgang til helsevesenet i 26 land,

som inkluderer vaksiner.

I 37 land, trenger man det
for å få tilgang til sosialhjelp

som skal hjelpe folk ut av fattigdom.

Og i 59 land, trenger man en fødselsattest

for at barnet kan begynne
eller bli ferdig med skolegangen.

En fødselsattest trengs også for å få
andre typer juridiske identiteter,

som en nasjonal ID eller et pass.

Og en eller annen form
av juridisk identitet trengs

for å stemme, få et SIM kort
eller starte en bankkonto.

Faktisk, av de 1.7 billioner personene
som ikke tilhører en bank

er 20 prosent av dem fordi de ikke
har bevis på juridisk identitet.

Nå, du må ikke være ekspert
for å se at dette, gange en billion,

er et stort problem.

Så det er ikke overraskende
at bevis viser

at forbedret dekking
av fødselsregistrering går hånd i hånd

med forbedret utviklingsresultater,

fra fattigsdomslindring

til bedre helse, ernæring, utdanning,

økonomisk forbedring

og trygt og velordnet migrasjon.

I 2015, kom verdens ledere sammen

og lovte at de skulle ivareta
menneskerettigheter for alle personer

og ikke la noen ligge igjen

i et forsøk på å ende fattigdom,

sult,

og forminske diskriminering.

Men hvordan skal det

bli ivaretatt

og hvordan vet de
om noen blir liggende igjen

hvis de ikke vet hvem eller hvor de er

i utgangspunktet?

Så hva kan forskjellige land
gjøre med dette?

Nå, det finnes ikke en one-size modell
som passer alle

fordi hvert land har sin egen,
unike kontekst

Det er bevist at fem tiltak
kan bli brukt i hvilket som helst system.

Nummer en, redusere avstanden.

Nummer to, fjerne kostnadene.

Nummer tre, forenkle prosessen.

Nummer fire, fjerne diskriminering.

Nummer fem, øke etterspørsel.

Kjønnsdiskriminering er fortsatt
et skjult problem,

for statistisk sett,

er det null forskjell

mellom registreringsrater
av gutter og jenter.

Men diskrimineringen er ikke mot barnet --

det er mot moren.

Angola var et av 35 land
som forpliktet farens navn

eller tilstedeværelse
for at et barn kunne bli registrert.

Så i situasjoner når faren er ukjent,
uvillig eller ute av stand

til å kreve farskap,

blir mødrene lovlig forhindret
fra å registrere fødslene

av sine egne barn.

Så for å takle dette,
satte Angola på plass en lov

som tillot mødre å registrere
seg som eneforsørger for sine barn.

I Tanzania, i 2012,

hadde kun 13 prosent av barn
en fødselsattest.

Så regjeringen
kom opp med et nytt system.

De satte opp registreringssentre
i eksisterende infrastruktur,

som samfunssavdelinger

og i helseanlegg.

Så de plasserte tjenesten nærmere
til de som trengte dem.

De fjernet avgiften.

De forenklet prosessen
og gjorde den automatisk,

slik at fødselsattesten
kunne bli gitt på stedet.

For å øke etterspørsel, startet de
en offentlig kampanje,

slik at folk visste
at det fantes en ny prosess

og hvorfor det var viktig å registrere
sine barns fødsler.

På kun et par år i distriktene
hvor systemet startet,

fikk 83 prosent av barn
nå sin egen fødselsattest,

og de er i gang
med å sette systemet på plass nasjonalt.

Så hva kan du gjøre?

Jeg tror at vi alle er forent
gjennom vår menneskehet.

Vi bor på den samme planeten.
Vi puster den samme luften.

og selv om ingen velger å bli født
eller situasjonen man blir født inn til,

får vi fortsatt velge hvordan vi lever.

Forandring skjer når et øyeblikks stillhet

eller et øyeblikks medfølelse

inspirerer noen til å gjøre noe.

Og ved å samarbeide for å gjøre noe

blir vi de mektigste agentene
for forandring.

Og når prisen av passivitet er forlatte,
uskyldige barn

uten beskyttelse,

uten vaksiner
eller muligheten til skolegang,

vokser opp og blir voksne som ikke kan
få en skikkelig jobb eller stemme

fanget i en syklus av fattigdom,
utestenging og usynlighet,

blir det opp til oss at vi

tar dette problemet ut av mørket

og inn til lyset.

Fordi det er ikke hver dag
du får muligheten til å forandre verdenen,

men i dag,

får du det.

Takk.

(Applaus)