Så, når jeg var 14, var familien midt i prosessen av å adoptere lillebrødrene mine fra Etiopia. Og en dag spurte moren min, "Hvilken dag skriver vi for bursdagen deres?" "Uh, dagen de ble født, selvfølgelig?" Latterlig spørsmål. Også sa moren min, "Kristen, ingen av lillebrødrene dine har en fødselsattest, så hvordan tenker du at vi finner det ut? Helt sjokkert. Nå, 20 år senere, jobber jeg fortsatt med det, men istedenfor å prøve å løse mysteriet om mine brødres savnede fødselsattester, prøver jeg å løse problemet globalt. Så hva har fødselsattester å gjøre med internasjonal utvikling? For å svare det, må vi se tilbake til den originale utviklingsagenda, menneskerettighetsagendaen. Så i 1948, Menneskerettighetserklæringen, for første gang, satte sammen en delt visjon om menneskerettigheter og verdigheter som gjelder alle personer i alle land: Artikkel 6, retten til å bli anerkjent som en person for loven. Eller, en juridisk identitet. For barn, er dette fødselsattesten. Og til tross for at dette er en universell menneskerett, har en billion mennesker i dag ingen bevis på at de finnes, dette er ett av de største bruddene på menneskerettigheter i vår tid. Fortsatt, virker det som at ingen vet om dette. I en verden med fattigdom og sult, virker det som at å sikre alle en juridisk identitet ikke er særlig viktig, men i virkeligheten, er det det. Fordi, tidlig i min karriere, jobbet jeg med en sosialarbeider i et slum i Mumbai, og vi følget nøye med på en liten jente som ble smittet med polio da hun var ung og var lam fra livet og ned Når vi kom hjem, fant vi henne på gulvet. Benene hennes var fulle av arr og betente, hun var underernært, hun hadde aldri gått på skolen og hun tilbrakte det meste av livet hennes innesperret i dette lille, mørke rommet. Når vi dro, spurte jeg sosialarbeideren hva planen var, og hun sa: "Først, må vi skaffe henne en fødselsattest." Jeg ble litt overrasket. Jeg sa: "Men tror du ikke vi må skaffe henne litt sosialhelp og et trygt sted å bo og inn på en skole?" Hun svarer: "Akkurat, derfor må vi skaffe henne en fødselsattest." Fordi, uten en juridisk identitet, blir du ikke anerkjent som en person av staten. Og en person som ikke lovlig finnes får ikke adgang til offentlige tjenester, og staten kan kun tilby tjenester til det antallet personer de vet om. Derfor, blir personer oversett, for eksempel, av immuniseringstjenester. Personer uten en juridisk identitet blir ikke telt eller beskyttet. De er en av de fattigste medlemmene av samfunnet fra de mest marginaliserte delene. De er menneskehandelofre. Menneskehandlere vet at det er nesten umulig å finne noen hvis det aldri fantes bevis på at de fantes i det hele tatt. De er ofre for utnytting, som barneekteskap og barnearbeid. Uten en fødselsattest, hvordan beviser du at et barn er et barn? De er en del av de statsløse; fødselsattester gir bevis på hvem foreldrene dine er og hvor du ble født, som er hovedtingene du trenger for å skaffe en nasjonalitet. Av de en billion personene i verden uten en juridisk identitet, er de fleste barn som aldri ble registrert da de ble født. I de minst utviklede landene, blir over 60 prosent av barnefødsler aldri registrert. En studie av 17 land i Afrika sør for Sahara viser at 80 prosent av barna ikke hadde en fødselsattest. Av de landene som ikke dekket universell fødselsregistrering, trengte man en fødselsattest for å ha tilgang til helsevesenet i 26 land, som inkluderer vaksiner. I 37 land, trenger man det for å få tilgang til sosialhjelp som skal hjelpe folk ut av fattigdom. Og i 59 land, trenger man en fødselsattest for at barnet kan begynne eller bli ferdig med skolegangen. En fødselsattest trengs også for å få andre typer juridiske identiteter, som en nasjonal ID eller et pass. Og en eller annen form av juridisk identitet trengs for å stemme, få et SIM kort eller starte en bankkonto. Faktisk, av de 1.7 billioner personene som ikke tilhører en bank er 20 prosent av dem fordi de ikke har bevis på juridisk identitet. Nå, du må ikke være ekspert for å se at dette, gange en billion, er et stort problem. Så det er ikke overraskende at bevis viser at forbedret dekking av fødselsregistrering går hånd i hånd med forbedret utviklingsresultater, fra fattigsdomslindring til bedre helse, ernæring, utdanning, økonomisk forbedring og trygt og velordnet migrasjon. I 2015, kom verdens ledere sammen og lovte at de skulle ivareta menneskerettigheter for alle personer og ikke la noen ligge igjen i et forsøk på å ende fattigdom, sult, og forminske diskriminering. Men hvordan skal det bli ivaretatt og hvordan vet de om noen blir liggende igjen hvis de ikke vet hvem eller hvor de er i utgangspunktet? Så hva kan forskjellige land gjøre med dette? Nå, det finnes ikke en one-size modell som passer alle fordi hvert land har sin egen, unike kontekst Det er bevist at fem tiltak kan bli brukt i hvilket som helst system. Nummer en, redusere avstanden. Nummer to, fjerne kostnadene. Nummer tre, forenkle prosessen. Nummer fire, fjerne diskriminering. Nummer fem, øke etterspørsel. Kjønnsdiskriminering er fortsatt et skjult problem, for statistisk sett, er det null forskjell mellom registreringsrater av gutter og jenter. Men diskrimineringen er ikke mot barnet -- det er mot moren. Angola var et av 35 land som forpliktet farens navn eller tilstedeværelse for at et barn kunne bli registrert. Så i situasjoner når faren er ukjent, uvillig eller ute av stand til å kreve farskap, blir mødrene lovlig forhindret fra å registrere fødslene av sine egne barn. Så for å takle dette, satte Angola på plass en lov som tillot mødre å registrere seg som eneforsørger for sine barn. I Tanzania, i 2012, hadde kun 13 prosent av barn en fødselsattest. Så regjeringen kom opp med et nytt system. De satte opp registreringssentre i eksisterende infrastruktur, som samfunssavdelinger og i helseanlegg. Så de plasserte tjenesten nærmere til de som trengte dem. De fjernet avgiften. De forenklet prosessen og gjorde den automatisk, slik at fødselsattesten kunne bli gitt på stedet. For å øke etterspørsel, startet de en offentlig kampanje, slik at folk visste at det fantes en ny prosess og hvorfor det var viktig å registrere sine barns fødsler. På kun et par år i distriktene hvor systemet startet, fikk 83 prosent av barn nå sin egen fødselsattest, og de er i gang med å sette systemet på plass nasjonalt. Så hva kan du gjøre? Jeg tror at vi alle er forent gjennom vår menneskehet. Vi bor på den samme planeten. Vi puster den samme luften. og selv om ingen velger å bli født eller situasjonen man blir født inn til, får vi fortsatt velge hvordan vi lever. Forandring skjer når et øyeblikks stillhet eller et øyeblikks medfølelse inspirerer noen til å gjøre noe. Og ved å samarbeide for å gjøre noe blir vi de mektigste agentene for forandring. Og når prisen av passivitet er forlatte, uskyldige barn uten beskyttelse, uten vaksiner eller muligheten til skolegang, vokser opp og blir voksne som ikke kan få en skikkelig jobb eller stemme fanget i en syklus av fattigdom, utestenging og usynlighet, blir det opp til oss at vi tar dette problemet ut av mørket og inn til lyset. Fordi det er ikke hver dag du får muligheten til å forandre verdenen, men i dag, får du det. Takk. (Applaus)