Misha Glenny etterforsker globale kriminalitetsnettverk

Journalist Misha Glenny har brukt flere år på en modig etterforskning av det verdensomspennende nettverket av organisert kriminalitet, som har vokst til et estimert 15% av verdensøkonomien. Kildene hans innbefatter ikke bare etterretnings- og etterforskningstjenester, men også kriminelle innsidere fra den russiske mafiaen og enorme narkotikakarteller.

Dette er dårlige økonomiske tider

kjære med-TEDere, virkelig dårlige økonomiske tider.

Derfor vil jeg gjerne muntre dere opp

med en av de store, skjønt stort sett ukjente

kommersielle suksesshistoriene

fra de siste 20 årene.

Sammenlignbar, på sin egen spesielle måte,

med prestasjonene til Microsoft eller Google.

Og det er en industri som har motstått den gjeldende resesjonen

med sinnsro.

Jeg referer til organisert kriminalitet.

Vel, organisert kriminalitet har eksistert

i lange tider, hører jeg deg si.

Og det ville helt klart vært kloke ord.

Men i løpet av de siste 20 årene

har de erfart en vekst uten sidestykke.

Nå svarer det for omkring 15 prosent

av verdens BNP.

Jeg pleier å kalle det Den globale skyggeøkonomien,

eller, kort sagt, McMafia.

Så hva utløste denne usedvanlige veksten

i internasjonal kriminalitet?

Vel, man har jo globaliseringen,

teknologi, kommunikasjon, alt det der,

som vi skal komme tilbake til litt senere.

Før det vil jeg gjerne ta dere med tilbake

til denne hendelsen.

Kommunismens sammenbrudd.

Gjennom hele Øst-Europa, en hendelse av svært stor betydning

i vår etterkrigshistorie.

Nå er tiden inne for en total avsløring.

Denne hendelsen betydde svært mye for meg personlig.

Jeg hadde begynt å smugle bøker over jernteppet

til demokratiske motstandsgrupper i Øst-Europa,

som Solidarity i Polen,

da jeg var i tenårene.

Jeg begynte da å skrive om Øst-Europa,

og etter hvert ble jeg BBCs hovedkorrespondent i regionen.

Det var det jeg holdt på med i 1989.

Og da 425 millioner mennesker

endelig vant retten

til å velge sine egne regjeringer

var jeg i ekstase.

Men jeg bekymret meg også litt

for noen av de styggere sakene

som lurte bak muren.

Det tok for eksempel ikke lang tid

før den etniske nasjonalismen

begynte å røre på seg

i Jugoslavia.

Og midt blant kaoset,

blant euforien,

tok det meg litt tid å forstå

at noen av de menneskene som hadde sittet ved makten

før 1989, i Øst-Europa,

satt der fortsatt etter revolusjonene der.

Selvsagt var det jo folk som denne fyren.

Men det var også mer uforventede personer

som spilte en kritisk rolle i det som skjedde i Øst-Europa.

Som denne fyren. Husker dere disse typene?

De pleide å vinne gullmedaljer i vektløfting

og bryting hvert fjerde år i OL.

Og de var de store kjendisene i kommunismen.

Men en fantastisk livsstil som fulgte med.

De pleide å få flotte leiligheter i sentrum av byen.

Tilfeldig sex etter ønske.

Og de kunne reise til Vesten svært fritt,

noe som var en luksus på den tiden.

Dette kan komme som en overraskelse, men de spilte en kritisk rolle

i fremveksten av markedsøkonomien

i Øst-Europa.

Eller som jeg pleier å kalle dem: De var

kapitalismens jordmødre.

Her er noen av de samme vektløfterne

etter fornyelsen anno 1989.

I Bulgaria nå,

dette fotografiet ble tatt i Bulgaria,

da kommunismen kollapset over hele Øst-Europa

var det ikke bare kommunismen,

det var også staten som kollapset.

Dette betyr at politimakten ikke funket.

Rettssystemet fungerte ikke skikkelig.

Så hva måtte en businessmann fra den vidunderlige nye verden

av Øst-Europeisk kapitalisme ta seg til

for å forsikre seg at kontraktene hans ble beæret?

Vel, han kunne henvende seg til de som ble kalt, ganske prosaisk

av sosiologer, privatiserte etterforskningsinstitusjoner.

Vi kjenner dem helst som mafiaen.

Og i Bulgaria kunne mafiaen raskt tilslutte seg

14 tusen mennesker

som hadde fått sparken fra sikkerhetsfirma-jobbene sine

mellom 1989 og 1991.

Når staten kollapser,

og økonomien går sør i en forrykende fart,

så er det siste du vil ha på arbeidsmarkedet

14 tusen kvinner og menn som hovedsakelig er spesialisert

i overvåkning,

i smugling, bygging av undergrunnsnettverk,

og dreping.

Men nettopp det skjedde over hele Øst-Europa.

Så da jeg jobbet i 90-årene

brukte jeg mest tid på å dekke

den fryktelige konflikten i Jugoslavia.

Og jeg kunne ikke unngå å legge merke til

at de som utøvde de fryktelige grusomhetene,

de paramilitære organisasjonene,

var faktisk de samme som drev

syndikatene av organisert kriminalitet.

Og jeg kom på tanken at bak all volden

lå en skummel kriminell virksomhet.

Dermed besluttet jeg å reise rundt om i verden

og undersøke denne globale kriminelle underverdenen

ved å snakke med politifolk,

ved å snakke med ofre, ved å snakke med forbrukerne

av ulovlige varer og tjenester.

Men før alt annet, ved å snakke med gangsterne selv.

Og Balkan var et fantastisk sted å starte.

Hvorfor? Vel selvfølgelig

var det jo det at lov og orden hadde kollapset.

Men også, som de sier i handelsvirksomheten

så er det beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet.

Og som jeg oppdaget i begynnelsen av mine undersøkelser

har Balkan blitt til en enorm transportsone

for ulovlige varer og tjenester fra hele verden.

Heroin, kokain,

kvinner som blir trafikkert inn i prostitusjon

og edle mineraler.

Og hvor er de på vei?

EU, som på denne tiden

begynte å høste fruktene av globaliseringen

og omdanne det til

det mest velstående forbrukermarkedet i historien.

Etter hvert omfattet det rundt 500 millioner mennesker.

Og en viktig minoritet

av disse 500 millioner menneskene

brukte gjerne noe av fritiden og overskuddet

på å ligge med prostituerte,

putte 50-Eurosedler i nesen

og ansette ulovlige immigranter som arbeidere.

Organisert kriminalitet i en globalisert verden

opererer på mye samme måte som en hvilken som helst annen bedrift.

Den har produksjonssoner

som Afghanistan og Colombia.

Den har distribusjonssoner

som Mexico og Balkan-landene.

Og selvfølgelig har den forbrukersoner

som EU, Japan,

og selvsagt USA.

Produksjons- og distribusjonssonene

pleier å ligge i utviklingsland.

Og de blir ofte truet med fryktelig vold

og blodutgytelser.

Ta Mexico, for eksempel.

Seks tusen mennesker drept i de siste 18 månedene

som en direkte konsekvens av kokainhandelen.

Men hva med Den demokratiske republikken Kongo?

Siden 1998 har fem millioner mennesker dødd der.

Det er ikke en konflikt man leser om i avisene.

Men det er den største konflikten på denne jorden

siden andre verdenskrig.

Og hvorfor det? Fordi mafiaer fra hele verden

samarbeider med de lokale paramilitære

for å få fatt på forsyningene

fra de rike mineralkildene

i regionen.

I år 2000 kom 80 prosent av hele verdens coltan

fra kilder i de blodige områdene

øst i Den demokratiske republikken Kongo.

Coltan finnes i nesten hver eneste mobiltelefon,

i nesten hver eneste laptop

og spillkonsoll.

De kongolesiske krigsherrene solgte dette stoffet til mafiaen

i bytte med våpen.

Og mafiaen solgte det så videre til vestlige markeder.

Og det er denne vestlige trangen

til forbruk

som er hoveddrivkraften

bak internasjonal organisert kriminalitet.

La meg få vise dere noen av mine venner i aksjon,

beleilig fanget på film av italiensk politi

idet de smugler ikke-tollbetalte sigaretter.

Sigaretter rett fra fabrikken er veldig billig.

EU pålegger dem deretter de høyeste skattene i verden.

Så hvis man kan smugle dem inn i EU

kan man skape en veldig pen profitt.

Og jeg vil gjerne vise dette for å demonstrere

den type ressurser som er tilgjengelig for disse gruppene.

Denne båten er verdt én million Euro som ny.

Og den er det raskeste som finnes i europeiske farvann.

Fra 1994, i syv år,

tok 20 av disse båtene

ferden over Adriaterhavet

fra Montenegro til Italia, hver eneste natt.

Som en konsekvens av denne handelen

tapte Storbritannia alene åtte milliarder dollar i statsinntekter.

I stedet gikk disse pengene til å finansiere krigene i Jugoslavia

og rett i lommene på skruppelløse individer.

Idet denne handelen begynte hadde italiensk politi

bare to båter som kunne komme opp i samme hastighet.

Og dette er veldig viktig, for den eneste måten å ta disse typene

er hvis de går tom for bensin.

Noen ganger tok gangsterne med seg

kvinner på vei inn i prostitusjon.

Og hvis politiet grep inn kunne de kaste

disse kvinnene på sjøen

slik at politiet måtte dra og redde dem fra å drukne

i stedet for å jage skurkene.

Så jeg har vist dere dette for å demonstrere

hvor mange båter, hvor mange fartøy som trengs

for å ta en av disse typene.

Og svaret er seks fartøy.

Og husk, 20 av disse hurtigbåtene

kom over Adriaterhavet

hver eneste natt.

Hva gjorde disse typene med alle pengene de tjente?

Dette er hvor globaliseringen kommer inn i bildet

for det var ikke bare dereguleringen av den globale handelen.

Det var liberaliseringen av internasjonale finansmarkeder.

Det gjorde saken straks mye enklere

for pengevaskerne.

De siste 20 årene har vært champagneepoken

for pengebegjæret.

I 90-årene så man hvordan finansinstitusjoner over hele verden

konkurrerte om forretningen deres.

Det fantes ganske enkelt ingen effektiv mekanisme

for å forhindre pengevasking.

Mange legitime banker ville også med glede

akseptere innskudd

fra svært tvilsomme kilder

uten å stille spørsmål.

Men ved kjernen av dette ligger det utenlandske banknettverket.

Og disse sakene

er en essensiell side ved pengevaskoppstillingen.

Hvis man vil ha noe gjort med ulovlige skatteunndragelser

og internasjonal organisert kriminalitet, pengevasking,

må man bli kvitt dem.

På den positive siden har vi i det minste én i Det hvite hus

som konsekvent har kommet med uttalelser

mot disse destruktive elementene.

Og hvis noen skulle lure på hva jeg tror

er nødvendigheten for

ny lovgivning, regulasjon, effektiv regulasjon,

så la oss ta en titt på Bernie Madoff,

som nå kommer til å tilbringe resten av livet i fengsel.

Bernie Madoff sjal 65 milliarder dollar.

Det plasserer ham helt der oppe på et Olympus av gangstere

sammen med colombianske karteller

og de største russiske syndikatene av kriminalitet.

Men han holdt på med dette i flere tiår

i selve hjertet av Wall Street.

Og ingen regulerende instans tok ham på det.

Så hvor mange andre Madoff-er finnes på Wall Street,

eller i London,

som lopper vanlige folk,

og hvitvasker penger?

Jeg kan fortelle deg at det finnes en god del av dem.

La meg gå nå videre til et grunnkurs i organisert kriminalitet.

Og det er narkotika. Morgenens andre bilde av en marijuanaplantasje.

Denne ligger faktisk sentralt i British Columbia

hvor jeg fotograferte den.

Den er en av titusener

av småbedrifter som opererer i B.C.

som sørger for at over fem prosent

av provinsens BNP kan forklares med denne handelen.

Jeg ble vist av Inspektør Brian Cantera

ved Royal Canadian Mounted Police

til en gigantisk lagerbygning øst for Vancouver

for å se noen av varene som jevnlig blir konfiskert

av Royal Canadian Mounted Police

fra smuglerne som sender det,

selvfølgelig, sørover til USA

der markedet er helt umettelig

for "B.C. Bud", som det kalles,

delvis fordi det blir markedsført som organisk,

noe som selvsagt slår veldig an i California.

(Latter)

(Applaus)

Politiet innrømmer selv

at dette ikke går ut over profitten, egentlig,

for hovedeksportørene.

Siden begynnelsen av globaliseringen

har det globale narkotikamarkedet blitt enormt utvidet.

Det har imidlertid ikke vært noen samtidig forøkning

i ressurser tilgjengelig

for politistyrkene.

Dette kan imidlertid snart komme til en endring.

For noe veldig rart er i ferd med å skje.

FN har anerkjent

tidligere, det var i forrige måned, faktisk,

at Canada er blitt et hovedområde for distribusjon og produksjon

av ecstasy og annet syntetisk dop.

Interessant nok har markedsandelen

av heroin og kokain gått ned

fordi pillene blir bare bedre og bedre på å gjenskape effekten deres.

Og dét forandrer alt.

For det forflytter produksjonen vekk fra utviklingslandene

og inn i den vestlige verden.

Når det skjer er det en trend

som er nødt til å overvelde vår politikapasitet i Vesten.

Den narkotikapolitikken vi har hatt på plass i 40 år

er mer enn moden for en svært alvorlig gjennomtenkning

spør du meg.

Så var det nedgangen.

Organisert kriminalitet har allerede tilpasset seg

svært godt til nedgangen.

Ikke overraskende; den mest opportunistiske industrien

i hele verden.

Og den har ingen regler i regulasjonssystemet.

Bortsett, selvfølgelig, fra to virksomhetsrisiko:

arrestasjon av politiet,

som ærlig talt er den siste av deres bekymringer,

og konkurranse fra andre grupper,

det vil si, en kule i bakhodet.

Det de har gjort er å forflytte virksomhetene.

Folk røyker ikke like mye dop eller besøker prostituerte like ofte

i nedgangstider.

Så i stedet har de invadert finans-

og bedriftskriminalitet til en stor grad,

men i hovedsakelig to sektorer,

og det er etterlikningsvarer

og cyberkriminalitet.

Det har vært fryktelig vellykket.

Jeg vil gjerne presentere Mr. Pringle for dere.

Eller skal jeg kanskje si, mer nøyaktig, Señor Pringle.

Jeg fikk en introduksjon til denne dingsen av en brasiliansk cyberkriminell.

Vi satt i en bil på Avenue Paulista

i São Paulo, sammen.

Koblet den opp til laptoppen min,

og innen fem minutter hadde han gjennomtrengt

datasikkerhetssystemet

i en viktig brasiliansk bank.

Det er virkelig ikke så vanskelig.

Og det er faktisk enda mye enklere, fordi

det som er fascinerende med cyberkriminalitet

er ikke så mye teknologien.

Nøkkelen til cyberkriminalitet er det vi kaller sosialt ingeniørarbeid.

Eller for å bruke faguttrykket,

én blir født hvert minutt.

Du vil ikke tro hvor lett det er

å overbevise folk til å gjøre ting med datamaskinen

ting som ikke er i deres direkte interesse.

Det tok ikke lang tid

før de cyberkriminelle lærte at den raskeste måten å gjøre dette på,

selvfølgelig, den korteste veien til en persons lommebok

er gjennom løfter om sex og kjærlighet.

Jeg går ut fra at noen av dere husker ILOVEYOU-viruset,

ett av de virkelig verdensomspennende virusene som oppsto.

Jeg var svært heldig da ILOVEYOU-viruset kom ut.

For den første personen jeg mottok det fra

var en av ekskjærestene mine.

Hun bar jo på alle mulig slags følelser for meg på den tiden,

men kjærlighet var ikke blant dem.

(Latter)

Så snart jeg så at dette kom opp i inboksen min

ekspederte jeg det straks til papirkurven,

og reddet meg selv fra en skikkelig stygg infeksjon.

Cyberkriminalitet - vær på vakt for det.

Én ting vi vet at internett gjør

er at internett hjelper disse typene.

Disse er mygg som bærer malariaparasitten

som infiserer blodet vårt idet myggen har fått et gratis måltid

på vår bekostning.

Artesunate er jo et svært effektivt medikament

for å utrydde parasitten i de første dagene

etter infeksjonen.

Men over det siste året eller så

har forskere i Kambodsja oppdaget

at det som skjer er at

malariaparasitten er i ferd med å utvikle motstandsdyktighet.

De frykter at grunnen til at den utvikler motstandsdyktighet

er at kambodsjanere ikke har råd til de kommersielle medisinene,

så de kjøper den på internett.

Og disse pillene inneholder mye lavere doser

av den aktive ingrediensen.

Noe som er grunnen til at ting er som de er,

parasitten begynner å utvikle motstandsdyktighet.

Grunnen til at jeg sier dette

er at vi er nødt til å vite

at organisert kriminalitet

påvirker alle slags områder av livene våre.

Du må ikke ligge med prostituerte

eller ta dop

for å ha et forhold til organisert kriminalitet.

De på virker bankkontoene våre.

De påvirker kommunikasjonen vår, pensjonsfondene våre.

De påvirker til og med maten vi spiser

og regjeringene våre.

Dette handler ikke lenger om

sicilianere fra Palermo og New York.

Det er ikke lenger noe romantisk med gangstere

i det 21. århundre.

Dette er en mektig industri

og den skaper instabilitet og vold

uansett hvor den er.

Det er en viktig økonomisk makt

og vi må ta den svært, svært seriøst.

Det har vært en glede å snakke for dere.

Takk skal dere ha.

(Applaus)