-
En kveld, jeg var hjemme og kjedet meg
-
og jeg bestemte meg for å ta med
teleskopet mitt ut på fortauet.
-
Månen var oppe, så jeg tenkte, hvorfor ikke?
-
Etter en stund begynte folk å komme
-
bort og spørre hva dette var.
-
Hva er det
-
Det er et teleskop
-
Åh
-
Vil du se på månen?
-
Vil du se på månen?
-
Det er månen.
-
Hvor er det jeg skal jeg se?
-
Du skal se via denne.
-
Åh, der.
-
Slik startet det. Og så bare fortsatte det derfra.
-
Vent litt, jeg skal se på månen. Å herre Gud.
-
Åh herre Guuuuud.
-
Å HERRE GUD!
-
Åh herre gud, jeg kan ikke tro det.
-
Åh, å herre gud.
-
Å herre gud, det er ikke mulig.
-
Det er ikke mulig.
-
Jøsse, så det er månen?
-
Jøss,
Joda
Nei
-
Whow! Du kan se kraterene. Yeah. Det er så kult.
-
Whoooooaaa!
-
Hva?
-
Hva? Se på kanten, Jeg vil.. jeg vil se mere... av den.
-
Hellige himmel
-
Jeg har aldri sett dette før.
-
Jeg har aldri sett dette !@£$ før som dette.
-
WOOOW, svært intens der, Wooo!
-
Bror, det ser ut som den er helt nede på gaten, mann.
-
Hei, hva har du her - det ser ut som den er nede på gata.
-
Er det slik månen ser ut? Sann akkurat nå?
-
---
-
Å kunne se det på nært hold
-
og føle som om du kan strekke ut
-
og røre den, det er det som gjør dette så ekte for oss.
-
Det er utrolig
-
Jeg følte meg som om jeg nettopp landet på månen.
-
Den får deg til å innse
-
at vi alle er på en liten planet
-
og vi reagerer alle likt på universet vi bor i.
-
Whow
-
Jeg tror det er noe spesielt med det.
-
Noe... samlende.
-
Det er en påminner om at vi må se opp litt mere.
