En kveld, jeg var hjemme og kjedet meg

og jeg bestemte meg for å ta med 
teleskopet mitt ut på fortauet.

Månen var oppe, så jeg tenkte, hvorfor ikke?

Etter en stund begynte folk å komme

bort og spørre hva dette var.

Hva er det

Det er et teleskop

Åh

Vil du se på månen?

Vil du se på månen?

Det er månen.

Hvor er det jeg skal jeg se?

Du skal se via denne.

Åh, der.

Slik startet det. Og så bare fortsatte det derfra.

Vent litt, jeg skal se på månen. Å herre Gud.

Åh herre Guuuuud.

Å HERRE GUD!

Åh herre gud, jeg kan ikke tro det.

Åh, å herre gud.

Å herre gud, det er ikke mulig.

Det er ikke mulig.

Jøsse, så det er månen?

Jøss, 
Joda
Nei

Whow! Du kan se kraterene. Yeah. Det er så kult.

Whoooooaaa!

Hva?

Hva? Se på kanten, Jeg vil.. jeg vil se mere... av den.

Hellige himmel

Jeg har aldri sett dette før.

Jeg har aldri sett dette !@£$ før som dette.

WOOOW, svært intens der, Wooo!

Bror, det ser ut som den er helt nede på gaten, mann.

Hei, hva har du her - det ser ut som den er nede på gata.

Er det slik månen ser ut? Sann akkurat nå?

---

Å kunne se det på nært hold

og føle som om du kan strekke ut

og røre den, det er det som gjør dette så ekte for oss.

Det er utrolig

Jeg følte meg som om jeg nettopp landet på månen.

Den får deg til å innse

at vi alle er på en liten planet

og vi reagerer alle likt på universet vi bor i.

Whow

Jeg tror det er noe spesielt med det.

Noe... samlende.

Det er en påminner om at vi må se opp litt mere.