Hva er de universelle menneskerettighetene? Benedetta Berti

Se full leksjon: http://ed.ted.com/lessons/what-are-the-universal-human-rights-benedetta-berti

Den grunnleggende ideen om menneskerettigheter er at hver av oss, uansett hvem vi er eller hvor vi er født, har rett på de samme grunnleggende rettigheter og friheter. Det kan høres enkelt ut, men det blir utrolig komplisert så snart noen prøver å sette ideene ut i praksis. Akkurat hva er grunnleggende menneskerettigheter? Hvem velger dem? Hvem håndhever dem - og hvordan? Benedetta Berti

Ideen om menneskerettigheter,
er at hver av oss,

uansett hvem vi er eller hvor vi er født

har rett til de samme grunnleggende
rettigheter og friheter.

Menneskerettigheter er ikke privilegier,

og de kan ikke bli gitt eller tilbakekalt.

De er umistelige og universelle.

Det kan høres simpelt ut,

men det blir utrolig komplisert

så snart noen prøver
å sette ideene ut i praksis.

Akkurat hva er grunnleggende
menneskerettigheter?

Hvem kan velge dem?

Hvem håndhever dem, og hvordan?

Historien bak konseptet om
menneskerettigheter er lang.

Gjennom århundrer og på tvers
av samfunn, religioner og kulturer

har vi strevet med å definere begreper for
lover, rettferdighet og rettigheter.

En av de mest moderne
universelle menneskerettighetene

kom i kjølvannet av andre verdenskrig,
da Forente Nasjoner ble opprettet.

Traktaten som FN etablerte
har bl.a. som formål

å stadfeste troen på
fundamentale menneskerettigheter.

Og i samme ånd,

i 1948, innførte FNs generalforsamling
Verdenserklæringen om menneskerettigheter.

Dokumentet, skrevet av en internasjonal
komité ledet av Eleanor Roosevelt,

la grunnlaget for moderne internasjonal
menneskerettighetslov.

Erklæringen er basert på prinsippet om

at alle mennesker er født frie og like
med verdighet og rettigheter.

Den består av 30 artikler,
som anerkjenner blant annet

prinsippet om ikke-diskriminering
og retten til liv og frihet.

Den refererer både til negative friheter,
som friheten fra tortur eller slaveri

og til positive friheter,

som friheten til å bevege seg fritt
og til fritt å velge oppholdssted.

Den omfatter grunnleggende
sivile og politiske rettigheter,

som ytrings- og religionsfihet eller
frihet til fredelige møter,

og sosiale, økonomiske og
kulturelle rettigheter,

som retten til utdanning

og retten til fritt å velge yrke,

til å bli betalt og behandlet rettferdig.

Erklæringen er upartisk
når det gjelder

hvilke rettigheter
som er viktigere enn andre,

da rettighetene er allmenngyldige,

udelelige

og avhengige av hverandre.

De siste tiårene har internasjonal
menneskerettighetslov vokst,

og dermed utvidet vår forståelse
av hva menneskerettigheter er,

og hvordan vi kan beskytte dem bedre.

Hvis disse prinsippene er så velutviklede,

hvorfor misbrukes og ignoreres
menneskerettighetene gang på gang

over hele verden?

Generelt er problemet
at det ikke er en enkel oppgave

å universelt håndheve rettighetene
eller å straffe overtrederne.

Til tross for at Verdenserklæringen har
mye makt og er respektert,

er det en erklæring, og ikke en lov.

Så når enkelte stater bryter den,

er fremgangsmåtene
for å takle bruddene svake,

Hovedorganene i FN, som er ansvarlig
for å beskytte menneskerettighetene,

overvåker og etterforsker bruddene,
for det meste,

men de kan ikke tvinge stater til
å endre politikken

eller gi et offer erstatning.

Derfor sier noen kritikere at det er naivt
å ta menneskerettigheter for gitt

i en verden hvor staters interesser
har så mye makt.

Man er også kritiske til
menneskerettighetenes allmenngyldighet

da utviklingen av disse

har vært tungt preget av noen få,
særlig vestlige, nasjoner,

som har gått på bekostning
av å inkludere andre land.

Og resultatet?

En generell partiskhet overfor
sivile politiske friheter

fremfor sosiopolitiske rettigheter,

og overfor individuelle
fremfor grupperettigheter.

Andre forsvarer
universelle menneskerettigheter

og peker på den positive rollen de har
til å sette internasjonale standarder

og hjelpe aktivister med kampanjer.

De påpeker også at ikke alle

internasjonale menneskerettighets-
instrumenter er maktesløse.

Den europeiske menneskerettskonvensjon
har etablert en domstol,

som 47 medlemsland og deres borgere
kan få behandlet saker av.

Domstolen foretar bindende avgjørelser
som hver medlemsland må etterkomme.

Menneskerettighetslov er i konstant utvikling,

slik er også vårt syn på og definisjon av
hva grunnleggende menneskerett bør være.

Hvor grunnleggende eller viktig er
retten til demokrati

eller til utvikling?

Og mens våre liv blir
mer og mer digitalisert,

burde det være en rettighet
å få tilgang til internett?

En rett til digitalt personvern?

Hva tenker du?