Kjernekraft forklart: Hvordan fungerer det?

Kjernekraft forklart: Hvordan fungerer det?

Kjernekraft er et omdiskutert tema. For- og motsidene raser, og det er vanskelig å si hvem som har rett. Derfor prøver vi å rydde opp litt i porblemet. Her diskuterer vi hvordan vi kom dit vi er idag, som grunnlag for diskusjonen. Neste uke vil vi se på argumentene for og mot kjernekraft i detalj.

Har du noen gang vært i en
diskusjon om kjernekraft?

Det har vi, og vi syntes det var veldig

forvirrende og frustrerende.
La oss derfor lære litt om dette temaet.

Det begynte på førtitallet.

Etter krigens terror og ødeleggelse
og bruken av kjernevåpen

ble kjernekraft fremstilt som
en fredelig biprodukt av denne teknologien

slik at verden kunne komme seg på beina igjen.

Folks ideer var hinsides fornuft.

Kom elektrisitet til å bli gratis?

Kunne vi med kjernekraft bosette
oss i Antarktis?

Kom vi til å få biler, fly og hus
drevet av kjernekraft?

Det virket som om det bare var
noen få års hardt arbeid unna.

En ting var sikkert: Fremtiden
var kjernekraft.

Likevel, bare noen år senere, opplevde
vi en slags kjernefysisk "bakrus"

Det viste seg nemlig at kjernekraft
var svært komplisert, og veldig kostbar.

Å gjøre fysikk til ingeniørkunst
var lett på tegnebrettet,

men vanskelig i virkeligheten.

I tillegg viste det seg at de fleste
kommersielle aktører anså kjernekraft

som altfor risikofylt, de fleste holdt
seg heller til kull, olje og gass.

Det var likevel mange som
ikke ønsket å glemme

lovnaden om atomtiden, en ny teknologi

med potensiale for kjempebillig
elektrisk kraft,

med potensiale for å bli uavhengig
av importerte fossile brensler,

og, i noen tilfeller, et skjult ønske
om å skaffe kjernefysiske våpen.

Dette ga sterk motivasjon for å
jobbe videre.

Kjernekraftens beste tid kom
endelig i det tidlige syttitall, da

krig i Midtøsten forårsaket
skyhøye oljepriser.

Nå ble plutselig interessen for
kjernekraft mye større.

Mer enn halvparten av verdens
atomreaktorer ble bygget

mellom 1970 og 1985.

Men hvilken type reaktor,
av mange gode kandidater,

skulle en velge?

En overraskende type vant over de andre,

lettvannsreaktoren.

Den var ikke veldig innovativ, den var
ikke særlig populær blant forskere,

men den hadde noen åpenbare fordeler.

Den fantes idag, det fungerte og
det var ikke altfor dyrt.

Så, hva gjør en lettvannsreaktor?

Altså, prinsippet er forbausende enkelt,

den varmer opp vann vet hjelp
av en kontrollert kjedereaksjon.

Kjernefysisk fisjon frigjører
flere millioner ganger mer energi

enn noen kjemisk reaksjon

kunne gjort. Virkelig tunge
grunnstoffer som Uran 235

blir bombardert med nøytroner.

Nøytronet blir absorbert, men
produktet er ustabilt.

Som oftest deles det inn i hurtige,
lettere stoffer,

noen flere nøytroner og
energi i form av stråling.

Strålingen varmer det omkringliggende
vannet mens nøytronene gjentar prosessen

med flere atomer slik at enda flere
nøytroner og enda mer

stråling blir dannet. Dette er en
kontrollert reaksjon og er veldig

annerledes fra den raske, destruktive
og ukontrollerte reaksjonen

i et kjernefysisk våpen. I vår
lettvannsreaktor trenger vi en
moderator for å kontrollere nøytronene.

Vanlig vann gjør jobben, noe som er
veldig praktisk da vann også brukes

for å drive turbinene uansett.

Lettvannsreaktoren ble populær
da en er så enkel og billig.

Men, det er ikke den tryggeste, ikke den
mest effektive, og ikke den mest elegante

atomreaktoren.

Hysteriet rundt kjernekraften varte
bare et snaut tiår da

reaktoren "Three Mile Island"
utenfor Pennsylvania akkurat

ungikk en katastrofe etter at
reaktorkjernen smeltet i 1979.

I 1986 truet Chernobylulykken Europa

med radioaktivt nedfall, og i 2011
startet Fukushimaulykken

nye diskusjoner og bekymringer.

Gjennom åttitallet ble hele 218 reaktorer
satt i drift, men

andelen av verdens energi-
produksjon har stagnert

siden slutten av åttitallet.

Så, hvordan er situasjonen idag?

Idag står kjernekraft for om lag 10%
av verdens energibehov.

Det finnes cirka 439 reaktorer i 31 land.

Omtrent 70 nye reaktorer er under
oppføring i 2015,

de fleste i land i rask utvikling.

Alt i alt er det planlagt 116 nye
atomreaktorer.

De fleste reaktorer ble bygget for over
25 år siden med ganske gammel teknologi.

Mer enn 80% er ulike typer
lettvannsreaktorer.

Idag blir mange land møtt med et valg.
Den dyre utskiftningen av

aldrende reaktorer, sannsynligvis med
mer effektive, men mindre utprøvde typer,

eller et skritt vekk fra kjernekraft og
mot enten nyere eller eldre teknologi

med ulike kostnadsnivåer og miljøprofiler.

Burde vi bruke atomkraft?

Fordeler og ulemper vil bli
presentert neste uke.

Abonner, så får du det med deg!

Kanalen vår har fått en ny sponsor,
Audible.com

Hvis du bruker URLen

får du en gratis lydbok. Du støtter
også kanalen vår.

Det å lage videoer tar lang tid, og
vi bruker mye av den tiden på å lytte

til lydbøker.

For en skikkelig underholdende
bok anbefaler vi

"Into thin Air" av Jon Krakauer.

Han er en utmerket forfatter, og
historien er ordentlig gripende og sann.

Gå til
for å laste ned gratisboka.

Takk til Audible for støtten, og takk til
deg for at du så på!"