Har du noen gang vært i en
diskusjon om kjernekraft?
Det har vi, og vi syntes det var veldig
forvirrende og frustrerende.
La oss derfor lære litt om dette temaet.
Det begynte på førtitallet.
Etter krigens terror og ødeleggelse
og bruken av kjernevåpen
ble kjernekraft fremstilt som
en fredelig biprodukt av denne teknologien
slik at verden kunne komme seg på beina igjen.
Folks ideer var hinsides fornuft.
Kom elektrisitet til å bli gratis?
Kunne vi med kjernekraft bosette
oss i Antarktis?
Kom vi til å få biler, fly og hus
drevet av kjernekraft?
Det virket som om det bare var
noen få års hardt arbeid unna.
En ting var sikkert: Fremtiden
var kjernekraft.
Likevel, bare noen år senere, opplevde
vi en slags kjernefysisk "bakrus"
Det viste seg nemlig at kjernekraft
var svært komplisert, og veldig kostbar.
Å gjøre fysikk til ingeniørkunst
var lett på tegnebrettet,
men vanskelig i virkeligheten.
I tillegg viste det seg at de fleste
kommersielle aktører anså kjernekraft
som altfor risikofylt, de fleste holdt
seg heller til kull, olje og gass.
Det var likevel mange som
ikke ønsket å glemme
lovnaden om atomtiden, en ny teknologi
med potensiale for kjempebillig
elektrisk kraft,
med potensiale for å bli uavhengig
av importerte fossile brensler,
og, i noen tilfeller, et skjult ønske
om å skaffe kjernefysiske våpen.
Dette ga sterk motivasjon for å
jobbe videre.
Kjernekraftens beste tid kom
endelig i det tidlige syttitall, da
krig i Midtøsten forårsaket
skyhøye oljepriser.
Nå ble plutselig interessen for
kjernekraft mye større.
Mer enn halvparten av verdens
atomreaktorer ble bygget
mellom 1970 og 1985.
Men hvilken type reaktor,
av mange gode kandidater,
skulle en velge?
En overraskende type vant over de andre,
lettvannsreaktoren.
Den var ikke veldig innovativ, den var
ikke særlig populær blant forskere,
men den hadde noen åpenbare fordeler.
Den fantes idag, det fungerte og
det var ikke altfor dyrt.
Så, hva gjør en lettvannsreaktor?
Altså, prinsippet er forbausende enkelt,
den varmer opp vann vet hjelp
av en kontrollert kjedereaksjon.
Kjernefysisk fisjon frigjører
flere millioner ganger mer energi
enn noen kjemisk reaksjon
kunne gjort. Virkelig tunge
grunnstoffer som Uran 235
blir bombardert med nøytroner.
Nøytronet blir absorbert, men
produktet er ustabilt.
Som oftest deles det inn i hurtige,
lettere stoffer,
noen flere nøytroner og
energi i form av stråling.
Strålingen varmer det omkringliggende
vannet mens nøytronene gjentar prosessen
med flere atomer slik at enda flere
nøytroner og enda mer
stråling blir dannet. Dette er en
kontrollert reaksjon og er veldig
annerledes fra den raske, destruktive
og ukontrollerte reaksjonen
i et kjernefysisk våpen. I vår
lettvannsreaktor trenger vi en
moderator for å kontrollere nøytronene.
Vanlig vann gjør jobben, noe som er
veldig praktisk da vann også brukes
for å drive turbinene uansett.
Lettvannsreaktoren ble populær
da en er så enkel og billig.
Men, det er ikke den tryggeste, ikke den
mest effektive, og ikke den mest elegante
atomreaktoren.
Hysteriet rundt kjernekraften varte
bare et snaut tiår da
reaktoren "Three Mile Island"
utenfor Pennsylvania akkurat
ungikk en katastrofe etter at
reaktorkjernen smeltet i 1979.
I 1986 truet Chernobylulykken Europa
med radioaktivt nedfall, og i 2011
startet Fukushimaulykken
nye diskusjoner og bekymringer.
Gjennom åttitallet ble hele 218 reaktorer
satt i drift, men
andelen av verdens energi-
produksjon har stagnert
siden slutten av åttitallet.
Så, hvordan er situasjonen idag?
Idag står kjernekraft for om lag 10%
av verdens energibehov.
Det finnes cirka 439 reaktorer i 31 land.
Omtrent 70 nye reaktorer er under
oppføring i 2015,
de fleste i land i rask utvikling.
Alt i alt er det planlagt 116 nye
atomreaktorer.
De fleste reaktorer ble bygget for over
25 år siden med ganske gammel teknologi.
Mer enn 80% er ulike typer
lettvannsreaktorer.
Idag blir mange land møtt med et valg.
Den dyre utskiftningen av
aldrende reaktorer, sannsynligvis med
mer effektive, men mindre utprøvde typer,
eller et skritt vekk fra kjernekraft og
mot enten nyere eller eldre teknologi
med ulike kostnadsnivåer og miljøprofiler.
Burde vi bruke atomkraft?
Fordeler og ulemper vil bli
presentert neste uke.
Abonner, så får du det med deg!
Kanalen vår har fått en ny sponsor,
Audible.com
Hvis du bruker URLen
får du en gratis lydbok. Du støtter
også kanalen vår.
Det å lage videoer tar lang tid, og
vi bruker mye av den tiden på å lytte
til lydbøker.
For en skikkelig underholdende
bok anbefaler vi
"Into thin Air" av Jon Krakauer.
Han er en utmerket forfatter, og
historien er ordentlig gripende og sann.
Gå til
for å laste ned gratisboka.
Takk til Audible for støtten, og takk til
deg for at du så på!"