Har du noen gang vært i en diskusjon om kjernekraft? Det har vi, og vi syntes det var veldig forvirrende og frustrerende. La oss derfor lære litt om dette temaet. Det begynte på førtitallet. Etter krigens terror og ødeleggelse og bruken av kjernevåpen ble kjernekraft fremstilt som en fredelig biprodukt av denne teknologien slik at verden kunne komme seg på beina igjen. Folks ideer var hinsides fornuft. Kom elektrisitet til å bli gratis? Kunne vi med kjernekraft bosette oss i Antarktis? Kom vi til å få biler, fly og hus drevet av kjernekraft? Det virket som om det bare var noen få års hardt arbeid unna. En ting var sikkert: Fremtiden var kjernekraft. Likevel, bare noen år senere, opplevde vi en slags kjernefysisk "bakrus" Det viste seg nemlig at kjernekraft var svært komplisert, og veldig kostbar. Å gjøre fysikk til ingeniørkunst var lett på tegnebrettet, men vanskelig i virkeligheten. I tillegg viste det seg at de fleste kommersielle aktører anså kjernekraft som altfor risikofylt, de fleste holdt seg heller til kull, olje og gass. Det var likevel mange som ikke ønsket å glemme lovnaden om atomtiden, en ny teknologi med potensiale for kjempebillig elektrisk kraft, med potensiale for å bli uavhengig av importerte fossile brensler, og, i noen tilfeller, et skjult ønske om å skaffe kjernefysiske våpen. Dette ga sterk motivasjon for å jobbe videre. Kjernekraftens beste tid kom endelig i det tidlige syttitall, da krig i Midtøsten forårsaket skyhøye oljepriser. Nå ble plutselig interessen for kjernekraft mye større. Mer enn halvparten av verdens atomreaktorer ble bygget mellom 1970 og 1985. Men hvilken type reaktor, av mange gode kandidater, skulle en velge? En overraskende type vant over de andre, lettvannsreaktoren. Den var ikke veldig innovativ, den var ikke særlig populær blant forskere, men den hadde noen åpenbare fordeler. Den fantes idag, det fungerte og det var ikke altfor dyrt. Så, hva gjør en lettvannsreaktor? Altså, prinsippet er forbausende enkelt, den varmer opp vann vet hjelp av en kontrollert kjedereaksjon. Kjernefysisk fisjon frigjører flere millioner ganger mer energi enn noen kjemisk reaksjon kunne gjort. Virkelig tunge grunnstoffer som Uran 235 blir bombardert med nøytroner. Nøytronet blir absorbert, men produktet er ustabilt. Som oftest deles det inn i hurtige, lettere stoffer, noen flere nøytroner og energi i form av stråling. Strålingen varmer det omkringliggende vannet mens nøytronene gjentar prosessen med flere atomer slik at enda flere nøytroner og enda mer stråling blir dannet. Dette er en kontrollert reaksjon og er veldig annerledes fra den raske, destruktive og ukontrollerte reaksjonen i et kjernefysisk våpen. I vår lettvannsreaktor trenger vi en moderator for å kontrollere nøytronene. Vanlig vann gjør jobben, noe som er veldig praktisk da vann også brukes for å drive turbinene uansett. Lettvannsreaktoren ble populær da en er så enkel og billig. Men, det er ikke den tryggeste, ikke den mest effektive, og ikke den mest elegante atomreaktoren. Hysteriet rundt kjernekraften varte bare et snaut tiår da reaktoren "Three Mile Island" utenfor Pennsylvania akkurat ungikk en katastrofe etter at reaktorkjernen smeltet i 1979. I 1986 truet Chernobylulykken Europa med radioaktivt nedfall, og i 2011 startet Fukushimaulykken nye diskusjoner og bekymringer. Gjennom åttitallet ble hele 218 reaktorer satt i drift, men andelen av verdens energi- produksjon har stagnert siden slutten av åttitallet. Så, hvordan er situasjonen idag? Idag står kjernekraft for om lag 10% av verdens energibehov. Det finnes cirka 439 reaktorer i 31 land. Omtrent 70 nye reaktorer er under oppføring i 2015, de fleste i land i rask utvikling. Alt i alt er det planlagt 116 nye atomreaktorer. De fleste reaktorer ble bygget for over 25 år siden med ganske gammel teknologi. Mer enn 80% er ulike typer lettvannsreaktorer. Idag blir mange land møtt med et valg. Den dyre utskiftningen av aldrende reaktorer, sannsynligvis med mer effektive, men mindre utprøvde typer, eller et skritt vekk fra kjernekraft og mot enten nyere eller eldre teknologi med ulike kostnadsnivåer og miljøprofiler. Burde vi bruke atomkraft? Fordeler og ulemper vil bli presentert neste uke. Abonner, så får du det med deg! Kanalen vår har fått en ny sponsor, Audible.com Hvis du bruker URLen får du en gratis lydbok. Du støtter også kanalen vår. Det å lage videoer tar lang tid, og vi bruker mye av den tiden på å lytte til lydbøker. For en skikkelig underholdende bok anbefaler vi "Into thin Air" av Jon Krakauer. Han er en utmerket forfatter, og historien er ordentlig gripende og sann. Gå til for å laste ned gratisboka. Takk til Audible for støtten, og takk til deg for at du så på!"