Hvordan språk utvikler seg - Alex Gendler

Se hele leksjonen: http://ed.ted.com/lessons/how-languages-evolve-alex-gendler

Opp gjennom menneskehistorien har tusener av språk utviklet seg fra færre språk. Hvordan endte vi opp med så mange? Hvordan kan vi ha oversikt over alle sammen? Alex Gendler forklarer hvordan lingvister deler språk inn i språkfamilier og viser hvordan språktrær gir oss viktige innsikter inn i fortiden.

I historien om Babels tårn i Bibelen

snakket alle mennesker ett språk

helt til de plutselig ble delt
inn i mange grupper

som ikke kunne forstå hverandre.

Vi vet ikke egentlig om et slikt
opprinnelig språk noen sinne fantes,

men vi vet at de mange tusen språkene
som eksisterer i dag,

kan spores tilbake
til færre språk.

Så hvordan endte vi opp med så mange?

Da folkevandring begynte,

var verden mindre befolket.

Folkegrupper som delte
ett språk og én kultur

var ofte delt i mindre stammer,

som dro i hver sin retning
for å finne ferskt bytte og fruktbar jord.

Da de vandret og slo seg ned
på nye steder,

ble de mer og mer isolerte

og utviklet seg forskjellig.

Mange århundrer med
ulike leveforhold,

ulik mat,

og ulike naboer,

førte til at like dialekter
med variert uttale og ordforråd

ble ulike språk.

Slik ble folkegruppene ytterligere
delt og spredd rundt.

Akkurat som slektsforskere, prøver
dagens lingvister å kartlegge prosessen

ved å spore språk
så langt tilbake de kan,

helt til et felles opphav,
eller protospråk.

En gruppe med språk som er beslektet
på den måten, kalles språkfamilie.

Den kan inneholde mange grener
og under-familier.

Hvordan avgjør vi om
språk er beslektet?

Ord som lyder likt sier oss ikke mye.

Det kan være falske venner
eller lånord,

og ikke nødvendigvis ord
med en felles rot.

Grammatikk og syntaks
er en mer pålitelig kilde,

i likhet med grunnleggende ordforråd

som pronomen, tall eller familieord,

som mindre sannsynlig er lånt.

Ved å systematisk sammenligne disse,

og ved å se etter regelmessige
mønster av lydendringer

og samsvar mellom språk,

kan lingvister avgjøre forhold,

spore spesifikke steg i evolusjonen

og til og med rekonstruere tidligere språk
som ikke har skriftlige kilder.

Lingvister kan til og med avsløre
andre historiske ledetråder,

som å avgjøre oldtidsfolks
geografiske opprinnelse og levemåter

basert på hvilke ord som var
en del av morsmålet,

og hvilke som var lånt.

Lingvister møter på to hovedproblemer

når de lager språkfamilietrær.

Ett er at det ikke er en enkel måte
å avgjøre

hvor grenene på bunnen skal ende,

altså hvilke dialekter som skal anses som
separate språk og motsatt.

Kinesisk er kategorisert som ett språk,

men dialektene er så forskjellige
at de ikke forstår hverandre,

mens de som snakker
spansk og portugisisk

ofte kan forstå hverandre.

Språk som snakkes av levende folk,

eksisterer ikke i
nøyaktig adskilte kategorier,

men overlapper gradvis,

krysser både grenser og kategorier.

Ofte er forskjellen mellom
språk og dialekt

et spørsmål om politikk og landegrenser

heller enn språklige faktorer.

Det er derfor svaret på spørsmålet
"Hvor mange språk finnes det?"

kan være mellom 3000 og 8000,

det kommer an på hvem som teller.

Et annet problem er at
jo lenger vi beveger oss bakover i tid,

høyere opp i treet,

jo mindre bevis har vi
om språkene.

Dagens inndeling
av de store språkfamiliene

representerer grensen der
forhold kan bli etablert

med rimelig sikkerhet,

altså at språk i forskjellige familier

er antatt å ikke være beslektet
på noen måte.

Men det kan forandre seg.

Mens mange forslag
for overordnede forhold --

eller superfamilier - er spekulativt,

er det bred enighet om noen,

og andre overveies,

særlig for språk med få brukere,

som ikke har blitt mye studert.

Kanskje vi aldri vil klare å finne ut
hvordan et språk ble til,

eller om alle menneskespråk
faktisk hadde felles opphav,

som ble spredd gjennom folkevandring.

Neste gang du hører et fremmedspråk,
hør nøye etter.

Det er ikke sikkert
at det er så fremmed som du tror.