Everything We Think We Know About Addiction Is Wrong

Hva forårsaker heroinavhengighet?

Dette er et veldig dumt spørsmål.
Ikke sant?

Det er åpenbart; alle vet det;

heroin forårsaker heroinavhengighet.

Slik fungerer det:

Etter 20 dager med heroinbruk, vil kroppen

innen dag 21 fysisk begjære dopmiddelet

fordi det er
kjemiske "agn" i dopmiddelet.

Avhengighet handler om dette.

Men så lett er det ikke.

Nesten alt vi tror vi vet om
avhengighet er feil.

Hvis du for eksempel brekker hoften,
blir du tatt til sykehuset

og du vil få store mengder diamorfin
i flere uker - kanskje til og med måneder.

Diamorfin er heroin.

Det er faktisk en mye sterkere heroin
enn noe man kan få på gata

fordi den ikke er forurenset av alt
det dopselgere putter i det.

Det er folk i nærheten av deg

som får luksuriøse doser heroin
på sykehusene akkurat nå.

Burde ikke et par av dem bli avhengige?

Men dette har blitt studert grundig;
De blir ikke det.

Bestemoren din ble ikke en
narkoman fra hofteoperasjonen sin.

Men hvorfor ble hun ikke det?

Den nåværende teorien om avhengighet
kommer fra en rekke eksperimenter

som ble utført tidligere i 1900-tallet.

Eksperimentet er enkelt:

Ta en rotte og sett den i et bur
med to vannflasker.

En av de er vanlig vann, mens den andre
inneholder vann med heroin eller kokain.

Nesten hver gang man utfører eksperimentet

blir rotten avhengig av
vannet med dop

og fortsetter å drikke mer og mer, helt til den dør.

Men på 70-tallet, bemerket psykologen
og professoren Bruce Alexander seg

at det var noe rart med dette eksperimentet.

Rotten blir satt i buret helt alene.

Den har ikke noe annet å gjøre enn å ta dop.

Hva skjer - lurte han - hvis vi
forsøkte dette annerledes?

Han bygde Rotteparken, som
er som et rotteparadis;

Et frodig bur, hvor rottene har fargede
baller, rør å leke i,

nok av venner å leke med,
og de kunne ha masse sex -

alt en rotte kunne ønske seg.

De fikk også flasker med
vanlig vann og dopet vann.

Men her er den fascinerende delen:

I Rotteparken drakk rotter nesten
aldri det dopede vannet;

Ingen av dem brukte det kompulsivt;
ingen overdoser.

Men kanskje dette kun er en rottegreie?
Ikke sant?

Det var faktisk et liknende eksperiment
med mennesker:

Vietnamkrigen.

20% av amerikanske tropper i Vietnam
brukte store mengder heroin.

Folk hjemme fikk panikk;

De trodde dette ville bety mange
nye dop-avhengige narkomane

på gatene i USA etter krigen.

Men i en studie av de hjemreiste soldatene
fant man ut noe bemerkelsesverdig:

De trengte ikke rehabilitering;
de fikk ikke en gang abstinenser;

95% av dem stoppet
etter de kom hjem.

Hvis du tror på den gamle teorien om
avhengighet, gir dette ingen mening.

Men om du tror på Prof. Alexander's
teori, gir det mening,

Hvis man ble kastet ut i en
jungel i utlandet

hvor du ble presset til å
ta liv og kunne dø når som helst,

blir heroin en grei måte å
bedrive tiden sin med;

men hvis du drar hjem
venner og familie,

er det som om man ble tatt
ut av det første buret og

inn i Rotteparken for mennesker;

Det er ikke kjemikaliene, det er buret-

Vi må tenke på avhengighet
på en annen måte.

Mennesker har et medfødt
behov for bånd og relasjoner.

Når vi har sunne og gode liv, vil vi
skape bånd med folk rundt oss.

Men når vi ikke kan,

fordi vi er traumatisert, isolert,
eller på bunn i livet,

knytter vi bånd til noe som gir oss
en følelse av lettelse.

Det kan være å konstant
sjekke smarttelefonen;

det kan være porno, videospill, reddit,
gambling, eller det kan være kokain.

Man vil uansett knytte bånd med noe,
siden det er i vår natur.

Veien ut av usunne bånd, er å
knytte sunne bånd,

å få kontakt med folk
du ønsker å være med.

Avhengighet er bare et symptom
av problemet med manglende kontakt

som skjer rundt oss alle.

Alle kan føle det.

Siden 50-tallet, har gjennomsnittet
venner en amerikaner har

stadig sunket.

Samtidig har mengden gulvplass
i hjemmene deres

stadig økt.

Å velge gulvplass over venner,
å velge ting over kontakt.

Kampen vi har kjempet mot dop
i nesten et århundre nå

har gjort alt verre.

Istedet for å hjelpe folk for det bedre
og få livet på rett kjøl,

har vi kastet dem ut av samfunnet,

vi har gjort det vanskeligere for dem
å få jobber og bli stabile,

vi tar fra dem goder og støtter
hvis de blir tatt med dop,

vi kaster dem i fengselceller,
som bokstavelig talt er bur,

vi setter folk som ikke har det bra

i en situasjon hvor alt føles verre
og hater dem for å ikke bli bedre.

I alt for lang tid, har vi bare snakket om
individers bedring fra avhengighet.

Men vi må nå snakke om
sosial bedring.

Fordi noe har gått galt
med oss som en gruppe.

Vi må bygge et samfunn som
likner mer på Rotteparken

istedenfor isolerte bur.

Vi må endre den unaturlige
måten vi lever på

og gjenoppdage hverandre.

Det motsatte av avhengighet
er ikke edruelighet, det er bånd.

Denne videoen er et samarbeid
med Johann Hari,

forfatteren av boken

"Chasing the Scream: The First and Last
Days of the War on Drugs".

Han jobbet med oss
på denne videoen for å spre ordet.

Vi anbefaler at du prøver ut boken.

Videoene våre er mulig takket være
deres støtte på Patreon.com.

Hvis du vil hjelpe oss lage flere,
setter vi virkelig pris på støtten.

Vi har lagd en interaktiv versjon av denne
videoen sammen med noen venner.

Se link i beskrivelsen.