En visuell historie av sosial dans i 25 steg

Hvorfor danser vi? Afro-Amerikanske sosiale danser begynte som en måte for Afrikanske slaver å holde kulturelle tradisjoner i live og beholde en følelse av indre frihet. De består som bekreftelse på identitet og selvstendighet. I denne elektriske demonstrasjonen, stappet med live opptredener, utforsker koreograf, utdanner og TED Fellow Camille A. Brown hva som skjer når samfunn slippes løs og uttrykker seg gjennom å danse sammen.

Dette er Bop.

Bop er en type sosial dans.

Dans er et språk,

og sosial dans er et uttrykk
som kommer fra et samfunn.

En sosial dans er ikke koreografert
av en enkelt person.

Det kan ikke spores
til et enkelt øyeblikk.

Hver dans har steg alle kan være enige om,

men det handler om individet
og deres kreative identitet.

På grunn av det,

bobler sosiale danser opp,

de endres

og de spres som skogbrann.

De er like gamle som vår husket historie.

I Afro-Amerikanske sosiale danser,

ser vi over 200 år

av Afrikanske og Afro-Amerikanske
tradisjoners innflytelse på vår historie.

Nåtiden inneholder alltid fortiden.

Og fortiden former hvem vi er

og hvem vi vil være.

(Klapping)

Juba dansen oppsto
fra Afrikanske slavers erfaring

på plantasjene.

Brakt til Amerika,

strippet for et felles talespråk,

var dansen en måte for Afrikanske slaver
å minnes hvor de kom fra.

Det kan ha sett slik ut.

Klasking på lår,

shuffling med føttene

og klappende hender;

slik unngikk de slave-eiernes
forbud på tromming,

improviserte komplekse rytmer

akkurat som forfedrene
gjorde med trommer i Haiti

eller i Joruba samfunnene
av Vest Afrika.

Det handlet om å holde
kulturelle tradisjoner i live

og beholde en følelse av indre frihet

under fangenskap.

Det var den samme subversive ånden
som laget denne dansen:

Cakewalk,

en dans som parodierte
manerene til Sør-sosieteten --

en måte for slavene
å kaste skygge over mesterne.

Det utrolige med denne dansen

er at Cakewalk ble fremført for mesterne,

som aldri mistenkte
at de ble gjort narr av.

Du kjenner kanskje igjen denne.

1920-tallet --

Charleston.

Charleston handlet om
improvisering og musikalitet,

gjennom Lindy Hop,

swing dansing

og også Kid n Play,

originalt kalt Funky Charleston.

Startet av et tett-knyttet svart samfunn
nær Charleston, Sør Carolina,

Charleston yret i dansehaller

hvor unge kvinner nå hadde
friheten til å riste støvet av støvlene

og slå seg løs.

Sosial dans handler om
samfunn og tilknyttning;

hvis du kunne stegene,

betydde det at du tilhørte en gruppe.

Men hva om det blir en
verdensomspennende mani?

Inn kommer Twist.

Det er ingen overraskelse at Twist
kan spores tilbake til det 19. århundre,

brakt til Amerika fra Kongo

under slaveri.

Men sent på 50-tallet,

rett før borgerrettighetsbevegelsen,

blir Twist popularisert
av Chubby Checker og Dick Clark.

Plutselig driver alle med Twist:

hvite tenåringer,

barn i Latin-Amerika,

den gjør inntreden i sanger og filmer.

Gjennom sosial dans,

ble grenser mellom grupper uklare.

Historien fortsetter
gjennom 1980- og 90-tallet.

Med fremveksten av hip-hop,

fikk Afro-Amerikansk sosial dans
enda mer synlighet,

med lån fra sin lange fortid,

former den kulturen
og blir formet av den.

Disse dansene fortsetter
å utvikle seg, vokse og spre seg.

Hvorfor danser vi?

For å bevege,

for å slippe løs,

for å uttrykke.

Hvorfor danser vi sammen?

For å hele,

for å erindre,

for å si: "Vi snakker et felles språk.

Vi eksisterer

og vi er fri."