Tokyo Thrift #4 - Sizing, Accessibility and Language Barriers

(musikk)

Heeeeei allesammen!

Etter mine tidligere "Tokyo Thrift" videoer, som har fått nytt navn etter stor etterspørsel,

- Jeg vet, hvordan kunne jeg gå glipp av den sjansen?

UANSETT, etter de videoene fikk jeg mange spørsmål om brukt-shopping i Japan. Spesielt om

klestørrelser, og også mange spørsmål om Japan generelt.

Så jeg skal snakke om dem i dag!

Uheldigvis er ikke klærne i Japan veldig tilpasset for store størrelser, og dette gjelder

vintage ting også.

Når det kommer til japanske størrelser, er til og med jeg regnet som en ganske stor størrelse - og til referanse:

Jeg er for tiden en australsk størrelse 12, som jeg tror er en amerikansk størrelse 8.

Så mange av klærne jeg kjøpte måtte ha elastisk midje eller faktisk være

herrestørrelser.

Jeg kjøpte også mye av teknisk sett "romslige" klær som, for tiden, er ganske

populære. Spesielt for vinteren.

Mens jeg var i bruktbutikkene så jeg en del "plus-size" ting som mest sannsynlig var

rundt en australsk størrelse 18-20...?

Som er rundt en amerikansk størrelse 14-16 - så ikke veldig stort.

Men det ville være en ordentlig utfordring å finne noe større enn det.

Uheldigvis,

OGSÅ sko: Jeg kommer aldri til å passe inn i sko i Japan. Igjen passet jeg kun inn i

sko i herrestørrelser og

jeg er en amerikansk/australsk størrelse 8 1/2. Europeeisk 41 til referanse. Så

jeg har ikke de mest gigantiske føttene, men i Japan - ingen sjans.

En trøst, om du er større og ikke passer inn i de fleste klærne

som blir solgt i disse bruktbutikkene, er at det er MYE supersøtt brukt og

vintage tilbehør i disse butikkene også.

Dessverre fikk jeg ikke sjansen til å besøke en av mine andre favorittsteder for å shoppe vintage

i Tokyo. Hovedsakelig fordi kofferten var full ved det punktet. Uansett er forstaden

kalt Koenji og det er ganske likt Shimokitazawa, men mange av bruktbutikkene er enda billigere.

Jeg kommer til å legge en link i beskrivelsen til en nettside kalt Tokyo Telephone som har

en full guide til alle vintagebutikkene i Koenji.

Det er en skikkelig god nettside, og det er MANGE vintagebutikker.

Et annet flott sted for bruktshopping i Japan er en forstad kalt Daimyo i Tenjin

i byen Fukuoka, som ligger på Japans søndre øy Kyushu.

Daimyo er som en mini-Shimokitazawa og er full av de kuleste bruktbutikkene. Hvis du

noensinne er i det område - sjekk det ut!

Jeg vet ikke om du kunne tyde det fra min forferdelige uttalelse av japanske

ord, meeeen jeg snakker ikke noe særlig japansk.

Mange personer i kommentarene i min siste video uttrykte tvil om at de lett kunne

komme seg rundt i Japan med bare engelsk.

Og jeg vil bare si at om du kan engelsk, er Tokyo en utrolig lett by

å komme seg rundt i.

Det er litt vanskeligere i mindre turistvennlige byer som Fukuoka, men Tokyo,

Osaka og Kyoto er alle veldig enkle for engelsktalere å navigere.

De fleste sørvis- og salgsfolkene kan litt engelsk og alle de viktigste

skiltene, som på toget, for å fortelle deg om hvor du skal, i butikker og sånne

ting, er på engelsk i tillegg til japansk.

Mange av menyene i restauranter vil også være på engelsk, og hvis ikke, vil det

mest sannsynlig være bilder av maten så du kan bare peke på dem.

Men jeg vil anbefale å lære seg litt japansk før du reiser, bare fordi det

er gøy å kunne kommunisere på et annet språk.

Alt jeg gjorde selv var å få noen gratis japanske språk-apper. Jeg brukte en som heter

"Human Japanese Lite" og en som heter "Mind Snacks". Og mens jeg brukte dem lærte jeg rundt

100 japanske ord, fraser og numre, i tillegg til hiragana og katakana som er

to av alfabetene.

Det er virkelig nyttig å kunne katakana siden dette er det alfabetet som blir brukt for

låneord. Som ofte er engelske ord.

Katakana var nyttig for ting som å bestille drikke fra kafeer og barer. Ting som

"ho-to co-co-a"

"gi-n to-ni-ku", "o-re-n-gi ju-su"

er skrevet med katakana og uttales med japanske stavelser, men de er egentlig

engelske ord.

Og jeg syns det var veldig gøy å prøve å finne ut hva ordene på katakane var på engelsk.

Okei, så et annet tips(hehe :)) er å ta med deg noen som kan litt

japansk

Som Luci her!

Luci: hei!
Annika: hei!

Annika: høhø :)
Luci: Jeg viste meg

Annika: Du viste deg!

Annika: Så(hehe) Lucis japansk-kunnskaper, ville jeg sagt - du vet, er rundt er 4 til

5-årings...

Luci: Rimelig

Annika: Jepp
(*begge ler)

Annika: Ehhm, jeg mener - det var fortsatt veldig nyttig å ha ham med. Det ville vært nyttig å

ha med seg en 5-åring som kunne snakke japansk for å, du vet, spørre hvor ting er!

Luci: Yeah!
Annika: Men, ehm

du hadde et lite... en lite uhell med språket mens du var der.

Kan du fortelle den historien er du snill?
Luci: Ja, det var ikke et uhell

det var bare en morsom historie...

Luci: Jeg dro til tempelet og... ja.

Så jeg dro til tempelet i Ueno Park og damen forklarte meg, mens jeg kjøpte billetten -

hun pekte på et engelsk skilt og forklarte på japansk, "vennligst følg stien

så du ikke går på plantene som gror". Og jeg sa til henne

"Hai, wakarimasu", "Ja, jeg forstår" og så gikk jeg. Og jeg hadde

gått gjennom tempelet i rundt 10 minutter da innså at det jeg egentlig hadde sagt til henne var:

"Hai, wasuremasu" som betyr "Ja, jeg glemmer det"

Men jeg sa det på en så selvsikker måte og bare gikk min vei, så for henne sa jeg bare

"Jepp, bare glem det!"

og bare gikk!

Annika: Jeg syns fortsatt det absolutt er en gøy opplevelse å lære språket.

Luci: Ja,

og du burde bare... du burde bare kaste deg ut i det og-

Annika: Selv om du gjør feil, ender du opp med en morsom historie.

Luci: Ja! Og

når du gjør feil, vil folk skånsomt rette på deg eller-

Annika: Mm, det er virkelig et land hvor folket er veldig tilgivende.
Luci: Ja
Annika: Spesielt ovenfor utlendinger,

ovenfor ikke-japanske folk.
Luci: Yeah.

Annika: Veldig tilgivende.

Folk fortalte meg at jeg var dyktig for ha å vellykket bestilt i en restaurant.

Luci: Ja, jeg vet ikke hvor mye av det som bare var...

Begge: Høflighet!
(*begge ler)
Annika: Mest sannsynlig.

Luci: Ja.

Annika: Med det gjør deg, det gjør... - det er et sted som får deg til å føle deg veldig velkommen

til å prøve språket.

Luci: Ja, og alltid... Du vet, aldri vær redd for å spørre folk om å gjenta seg selv,

spør dem om å snakke saktere - Japansk er et språk som snakkes ganske raskt

-så...
Annika: Ja.

Luci: Men, ja

jeg anbefaler alle å reise.

Annika: Jepp

Luci: Jeg håper "Travel Japan" eller noe gir oss noe penger eller-

Annika: Herregud.

Woooow (*gisper)
Luci: (*ler)

Annika: Sååå, jeg vet du sikkert ikke vil gå over dette igjen, men

på vår første natt i Tokyo ble jeg skikkelig matforgiftet.

Luci: Ja,

Annika: Ja, og vi måtte ringe etter en sykebil og...

Luci: Ja, vel... Ja.
Annika: -dro til legevakten og ha

doktorer som ikke egentlig snakket engelsk.

Luci: Jeg ville sagt mellom mitt engelsknivå, som er ganske grunnleggende-

mitt ENGELSKNIVÅ?!

...grunnleggende konversasjon. Også sant. Nei, mitt

JAPANSKNIVÅ, som er grunnleggende konversasjon, og deres engelsknivå

som var, jeg ville sagt, ganske likt kanskje...

Annika: Ja.
Luci: Bittelitt bedre, jeg, ja

lignende.

Vi klarte å... liksom de prøvde så hardt og sykehus-systemet i Tokyo er så...

Er skikkelig bra etter vår erfaring. Selv om engelsken deres var begrenset mellom... Vi klarte

å finne en middelvei hvor vi klarte å kommunisere.

Og de var veldig påpasselig med å få ditt samtykke for alt de gjorde.

Annika: Ja, det var - ja....

Så, det er skummelt - Jeg må si at det er skummelt å dra til et annet land,

spesielt hvis språket er forskjellig, hvis du har en kronisk sykdom. Jeg tar

rundt 15 medisiner og jeg har Takaysus Arteritis. En vaskulitt som kan være livstruende,

og tar mye immunnedsettende, så i en medisinsk situasjon, slik som vi endte opp i

er det veldig viktig at de forstår alle medisinene som jeg tar, slik at de ikke

gir meg noe som tukler med dem, og det faktum at jeg har nedsatt immunforsvar

og også, du vet, sydommen som jeg har.

Så et godt tips for utlandsreiser med en kronisk sykdom er å

printe ut en liste over vanlige symptomer. Som kvalme, oppkast, diaré... alle de gøye

som vi fikk brukt den kvelden... Ehhehem
Luci: På språket til landet-

Annika: På språket til landet du skal til.

Luci: Ja, så det du gjorde, som jeg syntes var en perfekt idé, var at du hadde

alt i en mappe. Forsikringsinfo, reiseforsikring ikke din australske sykeforsikring,

et brev fra doktoren din som forklarte-

Annika: Ja.

Luci: alle medisinene du tar-
Annika: Skaff et brev fra doktoren din

med en liste over alle medisinene dine og en kort beskrivelse av dine

sykdommene eller plager.
Luci: Det er godt å ha på flyplassen også.

Annika: Ja.

Også bra på flyplassen.

Luci: Og du hadde også en liste over, du vet, nummere for ambulanse og-

Jeg mener, alle reisende burde lære seg nødnummerne til landet-
Annika: Du burde gjøre dette.

Luci: de er i.
Annika: Spesielt hvis du har en kronisk

sykdom, syns jeg. Det er bra å være forberedt på den måten.

Luci: Jepp.

Annika: Mmhmm.

Annika: Også, ehm, i min siste uke?

Den siste uken vi var i Japan, ehm... Gjorde jeg noe med benet mitt!

Luci: Kneet ditt.

Annika: Kneet mitt.

Jeg... gikk for mye.

Kroppen min liksom... liker å falle fra hverandre ganske lett så ehm, jeg kunne plutselig ikke gå ordententlig

mer og vi oppdaget at prosessen med å leie en rullestol var ganske lett.

Luci: Ja!

Det var ikke superbillig-
Annika: Var ikke superbillig, men-

Luci: Men det var ikke så vanskelig fordi, jeg vet ikke, det er vanskelig å si, men i Japan,

spesielt i Japan, er for så ivrige etter å hjelpe deg hvis du har et problem.

Annika: Veldig hjelpsomme. Mmhm.

Luci: Vi bodde, da du skadet kneet ditt, på et budsjett-hotell og staben

på dette hotellet organiserte ehm, å komme i kontakt med selskapet, for å leie rullestolen.

Vi snakket med dem kl 8 om kvelden og rullestolen var der kl 11.

Annika: Kl 11 neste morgen.

Luci: Tingen, ville jeg sagt, for Tokyo og Osaka, for folk som har behov for hjelpemidler,

er at de er ganske utilgjengelige byer som har blitt ettertilpasset for å bli mye mer

tilgjengelige.

Så selve utformingen av byen er ikke veldig tilgjengelig.

Annika: Veldig smale gater, små bygninger...

Luci: Mange etasjer, liksom, etasjene forandrer seg hele tiden og alt er

opp en etasje eller ned en etasje, men det er mange heiser. Det er mange

ehm handicaptoaletter liksom-
Annika: Jepp.

Luci: mest sannsynlig bedre handicaptoaletter enn vi har her.

Annika: Med dører som du kan åpne med en knapp, istedet for å prøve å

bryte dem opp. Det var fantastisk.

(*latter) Luci: Det er vanskelig å si fordi folk vil

komme fra forskjellige land, og-

Annika: Med forskjellige nivåer av tilgjengelighet, men-

Luci: Ja.

Annika: Ja!

Sammenlignet med Sydney tror jeg at jeg ville sagt litt mer tilgjengelig enn Sydney.

Jepp

Luci: Ja.

Mest sannsynlig ja.

Annika: Hei Luci, ehm, har du sett-

Luci: Det er ikke ordentlig i bildet.
Annika: Å okei.

Luci: La oss putte den mellom - putt den mellom.

Åh åh okei.

Annika: Okei.

Luci: Der har vi det.

(høyt smell)
Annika: Ahh!

Åhh, jeg mistet telefonen min!

Annika: Hei Luci!

Har du sett plakaten min her?

Luci: Hva hva hva hvaaaa?

Å nei, ja, jeg har sett den.

Annika: (*latter) Vet du hvor du kan få tak i en sånn som dette til deg selv?

Luci: D-F-T-B-A.COM!

Annika: Nei vent, vi gjør en sketsj. Du skule spørre meg.

Luci: Åh!

Annika: (*latter)
Luci: Hvaaaa?

Nei!

Jeg har aldri hørt om noen nettsider. Spesielt ikke dftba.com!

Annika: Åhhh!

Morsomt at du skulle nevne det!

dftba.com er et nettsted hvor jeg har disse plakatene og ordspill-klistremerkene som du kan kjøpe til deg selv -

Luci: Akkurat!

Annika: for å støtte kanalen min og hjelpe meg å skape mer kvalitetsinnhold som dette.

Luci: Når du er der og kjøper din ellevte Rhett & Link GMM kopp, hvorfor ikke

slenge på en av disse plakatene også?

Annika: Uansett, det var alt for nå!

Tusen takk for at du så på, ehm, og gå å sjekk ut Patreon-siden min og dftba.com!

Luci: Yeah!

Annika: Og jeg ser dere alle i min neste video!

Luci: Lik. Abbonér. Del.

Annika: Hadet!

Åh, hva var den tingen? Den hilsenen som du fant på i min siste video?

Luci: Sees, små Annika-heads! :D

Annika: (*ler) Hadet!

Luci: Hadet!

Takk til alle min støttespillere på Patreon for at dere gjøre disse videoene mulig.

For å bli min støttespiller på Patreon gå til
patreon.com/annikavictoria!