Forrest Gump Bus Scene

- Nå gjør du ditt beste, Forrest.
- Det skal jeg, mamma.

Jeg husker bussturen på min første skoledag veldig klart.

Kommer du, eller?

Mamma har sagt at jeg ikke skal sitte på med fremmede.

Dette er skolebussen.

Jeg er Forrest. Forrest Gump.

- Jeg er Dorothy Harris.
- Da er vi vel ikke fremmede lenger.

Dette setet er opptatt.

Det er opptatt!

Du får ikke sitte her.

Du vet, det er litt rart hva en ung gutt husker på,

for jeg kan ikke en gang huske at jeg ble født.

Jeg kommer ikke på hva jeg fikk på min første julaften,

og jeg husker heller ikke min første piknik utendørs.

Men, jeg kan huske den aller første gang jeg hørte -

den søteste stemmen i hele verden.

Du kan sitte her hvis du vil.

Jeg hadde aldri sett noe så vakkert i hele mitt liv.

Hun var som en engel.

Skal du sitte ned eller ikke?

Hva er galt med beina dine?

Ingenting faktisk, tusen takk.
Beina mine har det helt fint.

Jeg satt bare ved siden av henne på den bussen.

Og vi hadde en samtale hele veien til skolen.

...Ryggen min er skjev som et spørsmålstegn.

Disse kommer til å...

Og ved siden av mamma, så snakket ingen til meg
eller spurte meg spørsmål.

Er du dum eller noe sånt?

Mamma sier, "Dum er hva dum gjør."

- Jeg er Jenny.
- Jeg er Forrest. Forrest Gump.

Fra den dagen var vi alltid sammen.

Jeg og Jenny var som to erter i en pod.

Hun var den som lærte meg å klatre.

Kom an, Forrest, dette klarer du.