Rick Warren om et målrettet liv

Pastor Rick Warren, forfatteren av Målrettet Liv, reflekterer over sin egen mangel på mening i kjølvannet av bokens store suksess. Han forteller om sin tro på at Guds vilje er at hver av oss skal bruke våre talenter og innflytelse til å gjøre det gode.

Jeg blir ofte spurt,

du vet, hva er det som overrasker deg med boka?

Og jeg svarer, at jeg fikk skrive den.

Jeg hadde aldri forestilt meg det,

ikke i mine villeste drømmer trodde jeg …

Jeg regner meg ikke en gang som forfatter.

Også blir jeg ofte spurt:

Hvorfor tror du så mange har lest den?

Den selger fremdeles rundt en million eksemplarer i måneden.

Og jeg tror det er fordi åndelig tomhet

er en allmenn sykdom.

Jeg tror at på et tidspunkt, så legger vi hodet på puta og tenker:

«Det må være mer i livet enn dette.»

Stå opp om morgenen, dra på jobb, komme hjem og se på TV,

legge seg, stå opp om morgenen, dra på jobb, komme hjem, se på TV, legge seg,

dra på fest i helgene.

Mange sier: «Jeg lever.» Nei, du lever ikke – det der er bare å eksistere.

Bare å eksistere.

Jeg tror faktisk at det finnes et indre ønske.

Jeg tror på det Chris sa. Jeg tror at du ikke er en ulykke.

Kanskje ikke foreldrene dine planla deg, men jeg tror Gud gjorde det.

Jeg tror det finnes utilsiktede foreldre, ingen tvil om det.

Jeg tror ikke det finnes utilsiktede barn.

Og jeg tror du betyr noe.

Jeg tror du betyr noe for Gud. Jeg tror du betyr noe for historien.

Jeg tror du betyr noe for universet.

Og jeg tror at forskjellen mellom

det jeg kaller overlevelsesnivået av å leve, suksessnivået av å leve

og betydningsnivået av å leve, er...

om du finner ut hvorfor i all verden du er her?

Jeg treffer mange folk som er veldig smarte

som sier: «Men hvorfor kan jeg ikke finne ut av problemene mine?»

Og jeg treffer mange folk som er veldig vellykkede

som sier: «hvorfor føler jeg meg ikke mer komplett?

Hvorfor føler jeg meg som en bløff?

Hvorfor føler jeg at

jeg må late som om jeg er mer enn jeg egentlig er?»

Jeg tror det koker ned til disse tingene – til mening, til betydning, til hensikt.

Jeg tror det koker ned til dette:

Hvorfor er jeg her? Hva skal jeg gjøre her? Hvor skal jeg?

Dette er ikke religiøse spørsmål,

dette er menneskelige spørsmål.

Jeg ville si til Michael før han talte

at jeg virkelig setter pris på det han gjør,

for det gjør jobben min så mye enklere.

Som pastor ser jeg mange raringer.

Og jeg har erfart at det finnes raringer på alle områder i livet.

Religion har ikke

monopol på det, men det finnes mer enn nok religiøse raringer.

Det finnes verdslige raringer, det finnes smarte raringer, dumme raringer.

Det finnes folk – en dame kom til meg her en dag,

og hun hadde et hvitt stykke papir – Michael, du kommer til å like denne –

og hun sa: «Hva ser du i det?»

Og jeg så på det og sa: «Å, jeg ser ingenting.»

Og så sier hun: «Vel, jeg ser Jesus», og så begynte hun å gråte og gikk sin vei.

Og jeg bare, dere vet, OK. Bra.

Em.

Bra for deg.

Da boka ble den boka som solgte mest i verden,

hadde jeg på en måte min egen lille krise.

Og den gikk ut på: Hva er meningen med dette?

For den dro inn enorme mengder penger,

Når du skriver den boka som selger mest i verden,

så er det tonn på tonn med penger.

Og den bringte med seg masse oppmerksomhet. Jeg ville ikke ha noen av delene.

Da jeg startet Saddleback Church, var jeg 25 år gammel.

Jeg started den sammen med en annen familie i 1980.

Og jeg bestemte at jeg skal aldri skulle sende på TV,

for jeg ville ikke være kjendis.

Jeg ville ikke være, jeg siterer: «evangelist», «televangelist» –

det er ikke min greie.

Og plutselig, så bringte det med seg masse penger og mye oppmerksomhet.

Jeg tror ikke …

Dette er et verdensbilde, og jeg sier dere det, alle har et verdensbilde.

Alle satser livet sitt på noe.

Du satser livet ditt på noe …

… du burde bare vite hvorfor du satser på det du satser på.

Så, alle satser livet sitt på noe,

og da jeg – du vet – inngikk veddemålet, så trodde jeg

at Jesus var den han sa han var.

Men alle har – og jeg tror at i et pluralistisk samfunn –

så satser alle på noe.

Og da jeg startet kirken,

så hadde jeg ingen planer om å gjøre det som den gjør nå.

Og da jeg skrev denne boken,

og den plutselig bare

tok av,

da begynte jeg å si, hva er nå meningen med dette?

For som jeg begynte med å si,

jeg tror aldri man blir gitt penger eller berømmelse

for sitt eget egos skyld.

Jeg tror bare ikke det.

Og når man skriver en bok hvor den første setningen er:

«Det handler ikke om deg»,

når den da plutselig

blir den bestselgende boka i historien,

da må man bare skjønne at det handler vel ikke om meg.

Det sier seg litt selv.

Så hva handler det om?

Jeg begynte å tenke på det jeg kaller forvaltning av velstand

og forvaltning av innflytelse.

Jeg tror, i all hovedsak, at ledelse er det samme som forvaltning.

At dersom du er en leder på et eller annet felt

– innen næringslivet, innen politikken, innen idrett, innen kunst,

innen akademia, innen hvilket som helst felt –

så eier du det ikke,

du forvalter det.

For eksempel, så er det derfor jeg tror på å beskytte miljøet.

Dette er ikke min planet. Den var ikke min før jeg ble født.

Den kommer ikke til å være min etter at jeg dør.

Jeg er bare her i åtti år, og det er det.

Her om dagen debatterte jeg på et talk show,

og en mann utfordret meg og sa:

«Hvorfor driver en pastor og beskytter miljøet?»

Og jeg spurte ham: «Vel, tror du

at mennesker har et ansvar

for å gjøre verden til et litt bedre sted for neste generasjon?

Tror du at vi er forvaltere her,

og at vi må ta miljøet på alvor?»

Og han sa: «Nei».

Jeg sa: «Å, så det gjør du ikke?». Jeg sa: «Bare for å gjøre det klart.

Tror du at vi som mennesker – jeg snakker ikke om religion –

tror du at vi som mennesker, har et ansvar

for å ta vare på denne planeten, og å gjøre den bare litt bedre for neste generasjon?»

Og han sa: «Nei.

Ikke noe mer enn andre arter.»

Idet han sa ordet «arter», viste han verdensbildet sitt.

Og han sa: «Jeg har ikke noe større ansvar for å ta vare på miljøet

enn en and har.»

Ja, jeg vet at mange ganger så opptrer vi som ender,

men du er ikke en and.

Du er ikke en and.

Og du har et ansvar – det er mitt verdensbilde.

Så du trenger å forstå hva din verden er – hva ditt verdensbilde er.

Problemet er at de fleste faktisk aldri tenker gjennom det.

De får aldri...

satt ord på det, vist hva det består av eller kvantifisert det,

og sagt: «Dette er det jeg tror på.

Dette er hvorfor jeg tror det jeg tror.»

Personlig har jeg ikke nok tro til å være ateist.

Men kanskje du har – kanskje du har.

Skjønt verdenbildet ditt styrer alt annet i livet ditt,

fordi det styrer dine beslutninger,

det styrer dine forhold,

det styrer tillitsnivået ditt.

Det styrer faktisk alt i livet ditt.

Det vi tror

– og dette vet du – styrer åpenbart vår oppførsel,

og vår oppførsel styrer hva vi blir i livet.

Så det begynte å strømme inn masse penger,

og det begynte å strømme inn berømmelse,

og jeg tenkte, hva skal jeg gjøre med alt dette?

Først tok kona mi og jeg fem beslutninger om hva vi skulle gjøre med pengene.

Vi sa: «Først og fremst

skal vi ikke bruke dem på oss selv.»

Jeg gikk ikke og kjøpte et større hus.

Jeg har ikke noe gjestehus.

Jeg kjører fremdeles den samme fire år gamle Forden som før.

Vi sa bare, vi skal ikke bruke det på oss.

Den andre tingen jeg gjorde,

var å slutte å ta ut lønn fra kirken jeg leder.

Tredje ting jeg gjorde var å legge sammen alt som kirken hadde betalt meg de siste tjuefem årene,

og jeg ga det tilbake.

Jeg ga det tilbake fordi jeg ikke ville at noen skulle tro

at jeg gjør det jeg gjør for pengene – det gjør jeg ikke.

Faktisk har jeg personlig aldri møtt

en prest eller pastor eller en menighetsleder som gjør det for pengene.

Jeg vet at det er en stereotypi. Men jeg har aldri møtt noen.

Tro meg, det finnes mange enklere måter å tjene penger på.

Pastorer er liksom på 24-timers vakt. De er som leger.

Jeg dro sent i dag. Jeg håpte på å være her i går,

fordi svigerfaren min er inne i sine siste, sannsynligvis, 48 timer

før han dør av kreft.

Og jeg ser en mann som har levd livet

– han er nå i midten av 80-årene –

og han dør i fred. Du vet, prøven på verdensbildet ditt

er ikke hvordan du opptrer i gode tider.

Prøven på verdensbildet ditt er hvordan du opptrer i begravelsen.

Jeg har vært med på bokstavelig talt hundrevis, hvis ikke tusenvis, av begravelser,

og det gjør en forskjell.

Hva du tror gjør en forskjell.

Så vi ga alt tilbake,

og så opprettet vi tre stiftelser,

som arbeider med noen av de største problemene i verden:

analfabetisme, fattigdom, pandemiske sykdommer – spesielt HIV/AIDS –

og opprettet disse tre stiftelsene

og satte pengene inn i dem.

Det siste vi gjorde var at vi ble det jeg kaller «omvendte tiendere».

Og det er: Da kona mi og jeg giftet oss

for 30 år siden

begynte vi å gi tiende.

Det er et prinsipp i Bibelen

som sier at man skal gi ti prosent av det man får tilbake til veldedighet.

Man skal gi det bort for å hjelpe folk.

Så vi begynte å gjøre det, og hvert år økte vi tienden med en prosent.

Sånn at i det første året vi var gift økte vi til elleve prosent,

det andre året økte vi til tolv prosent,

og det tredje året økte vi til 13 prosent,

og sånn fortsatte vi. Hvorfor gjorde vi det?

Fordi hver gang jeg gir,

bryter det opp materialismens grep om livet mitt.

Materialisme handler bare om å få – få, få, få, få alt du kan.

Hermetiser alt du får, sitt på boksen og kast bort resten.

Det handler bare om mer, om å ha mer.

Og vi tror at det gode liv faktisk handler om å se bra ut.

Det er viktigst av alt – å se bra ut,

om å føle seg bra og om å ha ting.

Men det er ikke det gode livet.

Jeg møter hele tiden folk som har alt det,

og de er ikke nødvendigvis lykkelige.

Hvis penger faktisk gjorde deg lykkelig,

da ville de rikeste folkene i verden vært de lykkeligste.

Og det vet jeg personlig at ikke er sant.

Det er bare ikke sant.

Så det gode livet handler ikke om å se bra ut, føle seg bra eller om å ha ting.

Det handler om å være god og å gjøre godt.

Å gi bort livet sitt.

Betydning i livet kommer ikke fra status,

for du kan alltid finne noen som har mer enn deg.

Det kommer ikke fra sex.

Det kommer ikke fra lønn.

Det kommer fra å tjene.

Det er ved å gi bort livene våre at vi finner mening,

vi finner betydning,

Det er sånn vi er skrudd sammen – tror jeg – av Gud.

Så vi begynte å gi bort

og nå, etter tretti år,

er kona mi og jeg omvendte tiendere – vi gir bort nitti prosent og lever på ti.

Det var faktisk den enkle delen.

Den vanskelige delen var hva jeg skulle gjøre med all oppmerksomheten?

For jeg begynte å få alle mulige slags invitasjoner.

Jeg kom nettopp tilbake fra en nesten én måned lang foredragsturné

på tre ulike kontinenter,

og jeg skal ikke snakke om det,

men det var en fantastisk ting.

Og jeg tenker, hva skal jeg gjøre med dette,

denne oppmerksomheten som boken har brakt med seg?

Og siden jeg er pastor, begynte jeg å lese i Bibelen.

Det er et kapittel i Bibelen som heter Salme 72,

og det er Salomos bønn om mer innflytelse.

Når du leser denne bønnen

høres den utrolig egoistisk og selvsentrert ut.

Det høres ut som om

han sier: «Gud, jeg vil at du skal gjøre meg berømt.»

Det er det han ber.

Han sier: «Jeg vil at du skal gjøre meg berømt.

Jeg vil at du skal spre ryktet om navnet mitt gjennom alle land,

jeg vil at du skal gi meg makt,

jeg vil at du skal gjøre meg berømt.

Jeg vil at du skal gi meg innflytelse.»

Og det høres ut som det mest egoistiske ønske man kan komme med

når man ber.

Helt til du leser hele salmen, hele kapittelet.

Og da sier han: «Sånn at kongen»

– han var konge i Israel som på den tiden var på toppen av sin makt –

«sånn at kongen kan sørge for enker og foreldreløse,

støtte undertrykte, forsvare de forsvarsløre, sørge for de syke,

hjelpe de fattige, tale saken til utlendinger

og dem som er i fengsel.»

I grunnen så snakker han om alle de som er marginaliserte i samfunnet.

Og mens jeg leste det,

så jeg på det, og jeg tenkte – du vet –

det som står her er at hensikten med innflytelse er å tale saken

til dem som ikke har innflytelse.

Hensikten med innflytelse er ikke å bygge opp egoet ditt,

eller formuen din.

Og forresten, formue er ikke det samme

som egenverd.

Hva du er verdt er ikke basert på verdisakene dine,

det er basert på helt andre ting.

Så hensikten med innflytelse er å tale saken

til dem som ikke har innflytelse.

Og jeg måtte innrømme

at jeg ikke kommer på sist gang jeg tenkte på enker og foreldreløse.

De er ikke på radaren min.

Jeg leder en kirke i ett av de mest velstående områdene i Amerika,

en haug med inngjerdede boligområder.

Jeg har en kirke full av konsernsjefer og vitenskapsmenn.

Og det kan gå fem år uten at jeg ser en eneste hjemløs person.

De er bare ikke der jeg går.

De er to mil oppe i gaten, i Santa Ana.

Så jeg måtte si: «OK,

jeg skal bruke all den velstanden og all den innflytelsen jeg har

til å hjelpe dem som ikke har noen av delene.»

Vet dere, det er en historie i Bibelen om Moses.

Om dere tror den er sann eller ikke,

det betyr egentlig ikke noe for meg.

Men Moses, hvis dere så filmen «De ti bud,»

Moses går ut og finner en brennende busk, og Gud taler til ham.

Og Gud sier: «Moses,

hva har du i hånden?»

Jeg tror det er ett av de viktigste spørsmålene du noensinne vil bli spurt.

Hva har du i hånden?

Moses sier: «Det er en stav.

Det er en hyrdestav.»

Og Gud sier: «Kast den på jorden.»

Og hvis du så filmen, så vet du at han kaster den på bakken, og den blir en slange.

Og så sier Gud: «Plukk den opp.»

Og han plukker den opp igjen,

og den blir en stav igjen.

Jeg leser dette, og jeg tenker, hvorfor gjorde han det?

OK. Hvorfor gjorde han det? Vel, jeg vet et par ting.

Nummer en, Gud gjør aldri et mirakel for å vise seg.

Det er ikke bare: «Wow, er ikke det kult?»

Og forresten, min Gud trenger ikke å dukke opp på smørbrød.

Du vet, hvis Gud skal dukke opp,

så kommer han ikke til å dukke opp på smørbrød.

(Latter)

OK? Jeg bare – det er derfor jeg elsker det Michael gjør –

for det er som om, OK, hvis han avslører det, da trenger ikke jeg å gjøre det.

Men Gud – min Gud – viser seg ikke som bilder i sprederen.

Han har mer kraftfulle måter enn det

for å gjøre akkurat det han vil.

Men Han gjør ikke mirakler bare for å vise seg.

Den andre tingen er; Hvis Gud noensinne spør deg et spørsmål,

så vet han allerede svaret.

Åpenbart, hvis han er Gud, så betyr det

at når han spør deg et spørsmål, så er det til din fordel, ikke hans.

Så, han sier: «Hva har du i hånden?»

Nå, hva var det i Moses hånd?

Vel, det var en hyrdestav. Følg meg på dette.

Denne staven representerte tre ting ved Mose liv.

For det første representerte det hans identitet.

Han var en hyrde. Det er symbolet på yrket hans.

Jeg er en hyrde. Det er et symbol på hans identitet, hans karriere, hans jobb.

For det andre er det et symbol ikke bare på hans identitet,

det er også et symbol på hans inntekt, for alle pengene hans var bundet opp i sauer.

Den gangen hadde ingen bankkontoer,

eller American Express-kort, eller hedgefond.

Pengene dine var bundet opp i flokkene dine.

Så det er et symbol på hans identitet, og det er et symbol på inntekten hans.

For det tredje er det et symbol på hans innflytelse.

Hva gjør man med en hyrdestav?

Vel – du vet – man flytter sau fra punkt A til punkt B med den,

Med kroken eller med kjeppen.

Du kan trekke dem eller dytte dem, det ene eller det andre.

Så, han sier

«Du skal legge ned din identitet.

Hva har du i hånden? Du har identitet, du har inntekt, du har innflytelse.

Hva har du i hånden?»

Og han sier: «Hvis du legger den ned, så skal jeg gjøre det levende.

Jeg vil gjøre noen ting du aldri kunne forestille deg at var mulige»

Og hvis du har sett den filmen: «De ti bud»,

alle de store miraklene som hendte i Egypt

blir gjort ved hjelp av denne staven.

I fjor ble jeg invitert til å tale på en NBA All-Stars-kamp

Så jeg står og snakker til spillerne,

fordi de fleste av NBA-lagene, NFL-lagene og alle de andre lagene

har gjennomført 40 dager med hensikt, basert på boken.

Og jeg spurte dem: «Hva har du i hånden?»

Så hva har du i hånden?» Jeg sa: «Det er en basketball,

og den basketballen representerer identiteten din, hvem du er.

Du er en NBA-spiller. Den representerer inntekten din.

Du tjener masse penger på den lille ballen.

Og den representerer innflytelsen din.

Og selv om du bare kommer til å være i NBA i noen få år,

kommer du til å være en NBA-spiller for resten av livet.

Og det gir deg enorm innflytelse.

Så hva har du tenkt å gjøre med det som er gitt deg?»

Og jeg tror at det er hovedårsaken til at jeg kom hit i dag,

– til alle dere veldig smarte mennesker på TED –

for å si: «Hva har du i hånden?»

Hva har du som har blitt gitt til deg?

Talent, bakgrunn, utdannelse,

frihet, nettverk, muligheter,

rikdom, ideer, kreativitet.

Hva gjør du

med det som er gitt deg?

For meg er det det viktigste spørsmålet i livet.

For meg er det det å være målrettet handler om.

I boka snakker jeg om at du er skrudd sammen for å gjøre spesielle ting, du er formet.

Det lille korset tar åndelige gaver, hjerte

evne, personlighet og erfaringer.

Disse tingene former deg.

Og hvis du vil vite hva du burde gjøre med livet ditt,

så må du se på formen din. Hva er jeg skrudd sammen til å gjøre?

Hvorfor skulle Gud skru deg sammen til å gjøre noe

og så ikke la deg gjøre det?

Hvis du er skrudd sammen for å være antropolog, så skal du være antropolog.

Hvis du er skrudd sammen for å være dykker,

så skal du være dykker.

Er du skrudd sammen for å gjøre avtaler, så gjør avtaler.

Er du skrudd sammen for å male, så mal.

Visste du at Gud smiler når du er deg?

Da mine små barn var små

– de har vokst opp, nå har jeg barnebarn –

pleide jeg å sitte ved siden av senga deres,

og jeg pleide å se på at barna mine sov.

Jeg bare så på at kroppene deres hevet og senket seg,

hevet og senket seg.

Og jeg så på dem, dette er ikke et uhell.

Heve og senke seg.

Og jeg hadde glede av bare å se på dem sove.

Noen folk har den feiloppfatningen at Gud bare gleder seg

når du gjør, jeg siterer: «åndelige ting»,

som å gå til kirken eller å hjelpe de fattige,

eller – du vet – bekjenner synder eller sånne ting som det.

Bunnlinjen er: Gud gleder seg over å se deg være deg. Hvorfor?

Han skapte deg. Og når du gjør det du ble skapt til å gjøre,

så sier han: «Det er gutten min.

Det er jenta mi.

Du bruker talentet og evnene jeg ga deg.»

Så mitt råd til deg er,

se på hva du har i hånden

– din identitet, din innflytelse, din inntekt –

og si: «Det handler ikke om meg.

Det handler om å gjøre verden til et bedre sted.»

Takk!