Hvordan vi ser farge - Colm Kelleher

Det er tre typer fargereseptorer i øyet ditt: røde, grønne og blå. Men hvordan har det seg at vi det fantastiske kaleidoskopet av andre farger som sammen skaper den verdenen vi ser? Colm Kelleher forklarer hvordan mennesker kan se alt fra kastanjefarge til turkise bergarter.

Fortalt av Colm Kelleher, Animert av TED-Ed.

Du har kanskje hørt at lys er en type bølge

og at fargen til en gjenstand

er relatert til frekvensen på lysbølgen det reflekterer.

Høyfrekvente lysbølger er lilla,

mens lavfrekvente bølger røde,

og i mellom disse finner vi gult,

grønt,

oransj,

osv.

Du kan kalle denne idéen fysisk farge

fordi den sier at farge er en fysisk egenskap av lyset selv.

Den er ikke avhengig av menneskelig oppfatning.

Og, selv om dette ikke er feil,

så er det heller ikke hele sannheten.

For eksempel, du har kanskje sett dette bildet før.

Som du kan se blir området hvor rødt og grønt overlapper gult.

Om du tenker på dette, så er det ganske rart.

Fordi lys er en bølge, skulle ikke to ulike

frekvenser påvirke hverandre i det hele tatt,

de skulle bare ha eksistert hver for seg

som harmonier i flerstemt sang

Så, i dette tydelig gule området

finnes to ulike lysbølger:

en med en rød frekvens,

og en med en grønn frekvens.

Det er ikke noe gult lys til stede i det hele tatt.

Så hvordan har det seg at dette området

hvor det røde og grønne lyset blandes

ser gult ut for oss?

For å forstå dette må du forstå litt biologi,

hovedsaklig hvordan mennesker ser farge.

Oppfattelse av lys skjer i et papirtynt lager av celler

kalt netthinnen,

og som dekker bakdelen av øyeeplet.

I netthinnen er det to ulike lysfølsomme celler:

staver og tapper.

Stavene er brukt for å se med dårlig lys,

og disse er det bare én type av.

Tappene derimot er annerledes.

Det er tre celle typer av tapper, som grovt svarer

til fargene rødt,

grønt

og blått.

Når du ser en farge

sender hver tapp et eget bestemt signal til hjernen din.

For eksempel, si at det gule lyset,

som er ekte gult lys med en gul frekvens,

skinner på øyet ditt.

Du har ikke en spesifikk tapp som detekterer gult,

men gult er ganske nær grønt

og også ganske nær rødt,

derfor blir både de røde og grønne tappene aktivert,

og begge sender et signal til hjernen din og forteller dette.

Såklart finnes en annen måte å aktivere

de røde og grønne tappene samtidig på:

om både rødt lys og grønt lys er tilstede samtidig.

Poenget er at hjernen din mottar samme signal,

uavhengig om du ser lys som har den gule frekvensen

eller lys som er en blanding av grønne og røde frekvenser.

Det er årsaken til rødt pluss grønt er lik gult, når vi snakker om lys.

Og, hvorfor har det seg at du ikke ser farger når det er mørkt?

Vel, da er det stavene i netthinnen som tar over

under forhold med lite lys.

Du har bare én celletype med staver,

derfor er det én type signal

som kan bli sendt til hjernen din:

lys eller ikke lys.

Å bare ha en type lys-sensor i mørke,

fjerner også muligheten for å se farge.

Det er utallige forskjellige fysiske farger,

men, fordi vi bare har tre typer tapper,

kan hjernen lures til å tro at den ser hvilken som helst farge

ved å forsiktig legge til den riktige kombinasjonen

av kun tre farger:

rødt, grønt og blått.

Denne egenskapen til menneskets syn er nyttig i livet.

For eksempel i TV-produksjon.

I stedet for å putte utallige farger i TV-apparatet ditt

for å simulere virkeligheten,

trenger produsentene kun å putte inn tre:

rød, grønn og blå,

som faktisk gjør livet enklere for dem.