Hvordan vi ser farge - Colm Kelleher
-
0:15 - 0:17Du har kanskje hørt at lys er en type bølge
-
0:17 - 0:19og at fargen til en gjenstand
-
0:19 - 0:22er relatert til frekvensen på lysbølgen det reflekterer.
-
0:22 - 0:24Høyfrekvente lysbølger er lilla,
-
0:24 - 0:26mens lavfrekvente bølger røde,
-
0:26 - 0:28og i mellom disse finner vi gult,
-
0:28 - 0:28grønt,
-
0:28 - 0:29oransj,
-
0:29 - 0:31osv.
-
0:31 - 0:33Du kan kalle denne idéen fysisk farge
-
0:33 - 0:37fordi den sier at farge er en fysisk egenskap av lyset selv.
-
0:37 - 0:39Den er ikke avhengig av menneskelig oppfatning.
-
0:39 - 0:41Og, selv om dette ikke er feil,
-
0:41 - 0:44så er det heller ikke hele sannheten.
-
0:44 - 0:47For eksempel, du har kanskje sett dette bildet før.
-
0:47 - 0:52Som du kan se blir området hvor rødt og grønt overlapper gult.
-
0:52 - 0:54Om du tenker på dette, så er det ganske rart.
-
0:54 - 0:57Fordi lys er en bølge, skulle ikke to ulike
-
0:57 - 0:59frekvenser påvirke hverandre i det hele tatt,
-
0:59 - 1:00de skulle bare ha eksistert hver for seg
-
1:00 - 1:02som harmonier i flerstemt sang
-
1:02 - 1:05Så, i dette tydelig gule området
-
1:05 - 1:07finnes to ulike lysbølger:
-
1:07 - 1:09en med en rød frekvens,
-
1:09 - 1:11og en med en grønn frekvens.
-
1:11 - 1:13Det er ikke noe gult lys til stede i det hele tatt.
-
1:13 - 1:14Så hvordan har det seg at dette området
-
1:14 - 1:17hvor det røde og grønne lyset blandes
-
1:17 - 1:19ser gult ut for oss?
-
1:19 - 1:22For å forstå dette må du forstå litt biologi,
-
1:22 - 1:25hovedsaklig hvordan mennesker ser farge.
-
1:25 - 1:28Oppfattelse av lys skjer i et papirtynt lager av celler
-
1:28 - 1:29kalt netthinnen,
-
1:29 - 1:32og som dekker bakdelen av øyeeplet.
-
1:32 - 1:36I netthinnen er det to ulike lysfølsomme celler:
-
1:36 - 1:38staver og tapper.
-
1:38 - 1:40Stavene er brukt for å se med dårlig lys,
-
1:40 - 1:43og disse er det bare én type av.
-
1:43 - 1:46Tappene derimot er annerledes.
-
1:46 - 1:48Det er tre celle typer av tapper, som grovt svarer
-
1:48 - 1:49til fargene rødt,
-
1:49 - 1:50grønt
-
1:50 - 1:51og blått.
-
1:51 - 1:53Når du ser en farge
-
1:53 - 1:57sender hver tapp et eget bestemt signal til hjernen din.
-
1:57 - 1:59For eksempel, si at det gule lyset,
-
1:59 - 2:02som er ekte gult lys med en gul frekvens,
-
2:02 - 2:03skinner på øyet ditt.
-
2:03 - 2:06Du har ikke en spesifikk tapp som detekterer gult,
-
2:06 - 2:08men gult er ganske nær grønt
-
2:08 - 2:10og også ganske nær rødt,
-
2:10 - 2:12derfor blir både de røde og grønne tappene aktivert,
-
2:12 - 2:16og begge sender et signal til hjernen din og forteller dette.
-
2:16 - 2:18Såklart finnes en annen måte å aktivere
-
2:18 - 2:21de røde og grønne tappene samtidig på:
-
2:21 - 2:25om både rødt lys og grønt lys er tilstede samtidig.
-
2:25 - 2:28Poenget er at hjernen din mottar samme signal,
-
2:28 - 2:32uavhengig om du ser lys som har den gule frekvensen
-
2:32 - 2:35eller lys som er en blanding av grønne og røde frekvenser.
-
2:35 - 2:39Det er årsaken til rødt pluss grønt er lik gult, når vi snakker om lys.
-
2:39 - 2:43Og, hvorfor har det seg at du ikke ser farger når det er mørkt?
-
2:43 - 2:45Vel, da er det stavene i netthinnen som tar over
-
2:45 - 2:47under forhold med lite lys.
-
2:47 - 2:49Du har bare én celletype med staver,
-
2:49 - 2:51derfor er det én type signal
-
2:51 - 2:53som kan bli sendt til hjernen din:
-
2:53 - 2:55lys eller ikke lys.
-
2:55 - 2:57Å bare ha en type lys-sensor i mørke,
-
2:57 - 3:00fjerner også muligheten for å se farge.
-
3:00 - 3:02Det er utallige forskjellige fysiske farger,
-
3:02 - 3:05men, fordi vi bare har tre typer tapper,
-
3:05 - 3:08kan hjernen lures til å tro at den ser hvilken som helst farge
-
3:08 - 3:11ved å forsiktig legge til den riktige kombinasjonen
-
3:11 - 3:12av kun tre farger:
-
3:12 - 3:14rødt, grønt og blått.
-
3:14 - 3:18Denne egenskapen til menneskets syn er nyttig i livet.
-
3:18 - 3:20For eksempel i TV-produksjon.
-
3:20 - 3:23I stedet for å putte utallige farger i TV-apparatet ditt
-
3:23 - 3:25for å simulere virkeligheten,
-
3:25 - 3:27trenger produsentene kun å putte inn tre:
-
3:27 - 3:29rød, grønn og blå,
-
3:29 - 3:32som faktisk gjør livet enklere for dem.
- Title:
- Hvordan vi ser farge - Colm Kelleher
- Speaker:
- Colm Kelleher
- Description:
-
Det er tre typer fargereseptorer i øyet ditt: røde, grønne og blå. Men hvordan har det seg at vi det fantastiske kaleidoskopet av andre farger som sammen skaper den verdenen vi ser? Colm Kelleher forklarer hvordan mennesker kan se alt fra kastanjefarge til turkise bergarter.
Fortalt av Colm Kelleher, Animert av TED-Ed.
- Video Language:
- English
- Team:
closed TED
- Project:
- TED-Ed
- Duration:
- 03:45
![]() |
Dimitra Papageorgiou approved Norwegian Bokmal subtitles for How we see color | |
![]() |
Kjetil Birkeland Moe edited Norwegian Bokmal subtitles for How we see color | |
![]() |
Kjetil Birkeland Moe edited Norwegian Bokmal subtitles for How we see color | |
![]() |
Kjetil Birkeland Moe edited Norwegian Bokmal subtitles for How we see color | |
![]() |
Kjetil Birkeland Moe accepted Norwegian Bokmal subtitles for How we see color | |
![]() |
Kjetil Birkeland Moe commented on Norwegian Bokmal subtitles for How we see color | |
![]() |
Henriette Haanes edited Norwegian Bokmal subtitles for How we see color | |
![]() |
Henriette Haanes edited Norwegian Bokmal subtitles for How we see color |
Kjetil Birkeland Moe
Noe orddeling, valg av ord, setningsoppbygging som ikke passer helt oversatt fra engelsk.