< Return to Video

Hvordan vi ser farge - Colm Kelleher

  • 0:15 - 0:17
    Du har kanskje hørt at lys er en type bølge
  • 0:17 - 0:19
    og at fargen til en gjenstand
  • 0:19 - 0:22
    er relatert til frekvensen på lysbølgen det reflekterer.
  • 0:22 - 0:24
    Høyfrekvente lysbølger er lilla,
  • 0:24 - 0:26
    mens lavfrekvente bølger røde,
  • 0:26 - 0:28
    og i mellom disse finner vi gult,
  • 0:28 - 0:28
    grønt,
  • 0:28 - 0:29
    oransj,
  • 0:29 - 0:31
    osv.
  • 0:31 - 0:33
    Du kan kalle denne idéen fysisk farge
  • 0:33 - 0:37
    fordi den sier at farge er en fysisk egenskap av lyset selv.
  • 0:37 - 0:39
    Den er ikke avhengig av menneskelig oppfatning.
  • 0:39 - 0:41
    Og, selv om dette ikke er feil,
  • 0:41 - 0:44
    så er det heller ikke hele sannheten.
  • 0:44 - 0:47
    For eksempel, du har kanskje sett dette bildet før.
  • 0:47 - 0:52
    Som du kan se blir området hvor rødt og grønt overlapper gult.
  • 0:52 - 0:54
    Om du tenker på dette, så er det ganske rart.
  • 0:54 - 0:57
    Fordi lys er en bølge, skulle ikke to ulike
  • 0:57 - 0:59
    frekvenser påvirke hverandre i det hele tatt,
  • 0:59 - 1:00
    de skulle bare ha eksistert hver for seg
  • 1:00 - 1:02
    som harmonier i flerstemt sang
  • 1:02 - 1:05
    Så, i dette tydelig gule området
  • 1:05 - 1:07
    finnes to ulike lysbølger:
  • 1:07 - 1:09
    en med en rød frekvens,
  • 1:09 - 1:11
    og en med en grønn frekvens.
  • 1:11 - 1:13
    Det er ikke noe gult lys til stede i det hele tatt.
  • 1:13 - 1:14
    Så hvordan har det seg at dette området
  • 1:14 - 1:17
    hvor det røde og grønne lyset blandes
  • 1:17 - 1:19
    ser gult ut for oss?
  • 1:19 - 1:22
    For å forstå dette må du forstå litt biologi,
  • 1:22 - 1:25
    hovedsaklig hvordan mennesker ser farge.
  • 1:25 - 1:28
    Oppfattelse av lys skjer i et papirtynt lager av celler
  • 1:28 - 1:29
    kalt netthinnen,
  • 1:29 - 1:32
    og som dekker bakdelen av øyeeplet.
  • 1:32 - 1:36
    I netthinnen er det to ulike lysfølsomme celler:
  • 1:36 - 1:38
    staver og tapper.
  • 1:38 - 1:40
    Stavene er brukt for å se med dårlig lys,
  • 1:40 - 1:43
    og disse er det bare én type av.
  • 1:43 - 1:46
    Tappene derimot er annerledes.
  • 1:46 - 1:48
    Det er tre celle typer av tapper, som grovt svarer
  • 1:48 - 1:49
    til fargene rødt,
  • 1:49 - 1:50
    grønt
  • 1:50 - 1:51
    og blått.
  • 1:51 - 1:53
    Når du ser en farge
  • 1:53 - 1:57
    sender hver tapp et eget bestemt signal til hjernen din.
  • 1:57 - 1:59
    For eksempel, si at det gule lyset,
  • 1:59 - 2:02
    som er ekte gult lys med en gul frekvens,
  • 2:02 - 2:03
    skinner på øyet ditt.
  • 2:03 - 2:06
    Du har ikke en spesifikk tapp som detekterer gult,
  • 2:06 - 2:08
    men gult er ganske nær grønt
  • 2:08 - 2:10
    og også ganske nær rødt,
  • 2:10 - 2:12
    derfor blir både de røde og grønne tappene aktivert,
  • 2:12 - 2:16
    og begge sender et signal til hjernen din og forteller dette.
  • 2:16 - 2:18
    Såklart finnes en annen måte å aktivere
  • 2:18 - 2:21
    de røde og grønne tappene samtidig på:
  • 2:21 - 2:25
    om både rødt lys og grønt lys er tilstede samtidig.
  • 2:25 - 2:28
    Poenget er at hjernen din mottar samme signal,
  • 2:28 - 2:32
    uavhengig om du ser lys som har den gule frekvensen
  • 2:32 - 2:35
    eller lys som er en blanding av grønne og røde frekvenser.
  • 2:35 - 2:39
    Det er årsaken til rødt pluss grønt er lik gult, når vi snakker om lys.
  • 2:39 - 2:43
    Og, hvorfor har det seg at du ikke ser farger når det er mørkt?
  • 2:43 - 2:45
    Vel, da er det stavene i netthinnen som tar over
  • 2:45 - 2:47
    under forhold med lite lys.
  • 2:47 - 2:49
    Du har bare én celletype med staver,
  • 2:49 - 2:51
    derfor er det én type signal
  • 2:51 - 2:53
    som kan bli sendt til hjernen din:
  • 2:53 - 2:55
    lys eller ikke lys.
  • 2:55 - 2:57
    Å bare ha en type lys-sensor i mørke,
  • 2:57 - 3:00
    fjerner også muligheten for å se farge.
  • 3:00 - 3:02
    Det er utallige forskjellige fysiske farger,
  • 3:02 - 3:05
    men, fordi vi bare har tre typer tapper,
  • 3:05 - 3:08
    kan hjernen lures til å tro at den ser hvilken som helst farge
  • 3:08 - 3:11
    ved å forsiktig legge til den riktige kombinasjonen
  • 3:11 - 3:12
    av kun tre farger:
  • 3:12 - 3:14
    rødt, grønt og blått.
  • 3:14 - 3:18
    Denne egenskapen til menneskets syn er nyttig i livet.
  • 3:18 - 3:20
    For eksempel i TV-produksjon.
  • 3:20 - 3:23
    I stedet for å putte utallige farger i TV-apparatet ditt
  • 3:23 - 3:25
    for å simulere virkeligheten,
  • 3:25 - 3:27
    trenger produsentene kun å putte inn tre:
  • 3:27 - 3:29
    rød, grønn og blå,
  • 3:29 - 3:32
    som faktisk gjør livet enklere for dem.
Title:
Hvordan vi ser farge - Colm Kelleher
Speaker:
Colm Kelleher
Description:

Det er tre typer fargereseptorer i øyet ditt: røde, grønne og blå. Men hvordan har det seg at vi det fantastiske kaleidoskopet av andre farger som sammen skaper den verdenen vi ser? Colm Kelleher forklarer hvordan mennesker kan se alt fra kastanjefarge til turkise bergarter.

Fortalt av Colm Kelleher, Animert av TED-Ed.

more » « less
Video Language:
English
Team:
closed TED
Project:
TED-Ed
Duration:
03:45
Dimitra Papageorgiou approved Norwegian Bokmal subtitles for How we see color
Kjetil Birkeland Moe edited Norwegian Bokmal subtitles for How we see color
Kjetil Birkeland Moe edited Norwegian Bokmal subtitles for How we see color
Kjetil Birkeland Moe edited Norwegian Bokmal subtitles for How we see color
Kjetil Birkeland Moe accepted Norwegian Bokmal subtitles for How we see color
Kjetil Birkeland Moe commented on Norwegian Bokmal subtitles for How we see color
Henriette Haanes edited Norwegian Bokmal subtitles for How we see color
Henriette Haanes edited Norwegian Bokmal subtitles for How we see color
  • Noe orddeling, valg av ord, setningsoppbygging som ikke passer helt oversatt fra engelsk.

Norwegian Bokmal subtitles

Revisions