Å tro som Desmond Doss.

Du presenteres for livet til helten i actionfilmen Hacksaw Ridge. Du får et innblikk i hans personlighet og integritet, og ikke minst kilden til hans mot og selvoppofrelse.

(Bill Knott,
Redaktør Adv Review )

Jonathan, på et sted som dette, tar jeg
meg selv i å undres over

hvorfor noe så tragisk og vondt som krig
minnes gjennom skjønnhet, vann, lys--

symboler som virker så fjernt.

Slår det deg at det er
ganske ironisk ?

(Jonathan McGraw, pastor,
leder for pastoravdelingen)

Ja, det er det. Og jeg tror at
hva soldater i tjeneste søker

er nettopp freden og roen i
denne slags omgivelser.

Soldater ser på krig som et
nødvendig onde,

men de søker fred.

Og for deg, mens du tenker over
symbolet som

omtrent hele verden tenker på
denne kommende helgen,

fordi actionfilmen
"Hacksaw Ridge" slippes,

hva er kvalitetene i Doss (hovedpersonen)
sitt liv, som du som pastor ser det,

og som er verd å legge merke til?

Som pastorer jobber vi i
en sekulær setting.

Noe av det jeg ser i samfunnet omkring,
er at folks liv er veldig oppstykket,

at den du er på jobb, og den du er
privat er to forskjellige ting.

Menneskene i dag er mer fragmentert
enn noen gang.

Og det som Desmond Doss gjør, er å
vise seg som helstøpt--

- Javel.
- Helstøpt fysisk og psykisk,

hans hjerte og ånd er en og det samme.

Og jeg tror at dette gir oss alle en stor
mulighet for å snakke med folk om Gud.

Hvilken betydning har Gud i ditt liv?

Og etter hvert som filmen ruller, ser vi
hvordan Doss' kamerater oppfatter ham.

Noen tenker nok på ham som
heldig og sjarmerende,

andre ser ham som oppriktig,
en som er ærlig i sin tro,

og man ønsket ikke å være i
krig hvis han ikke var der,

fordi de ser ham på en måte som en...

Jeg vet ikke, som en
åndelig kraft til enhver tid.

Da tenker jeg at du kunne si at det var
noe overnaturlig som skjedde,

fordi hvis du ser på hva som
skjedde i Okinawa,

med hans kompani på
etthundre og tretti mann,

ble bare tretti av dem drept,
og hundre overleve.

Og han ble hos dem. Etter hvert
som handlingen i filmen ruller--

og vi ser det i dokumentaren om ham--

ber han ganske enkelt:
"Gud, hjelp meg å redde en til."

Noen vil kalle det et
levende eksempel på

hvordan vi kan tenke oss at
Jesus ville handlet i en slik situasjon.

Ja, det at han aldri tar hensyn
til seg selv,

men bare bryr seg om andre, de som er
i vanskelige og desperate situasjoner.

Doss har virkelig en egen evne til
å stå imot presset rundt seg,

å ikke ta hensyn til hva alle andre gjør,
ikke engang sin egen sikkerhet.

La oss kalle den slags verdier
for Adventist-verdier.

Vårt syn på hvor vi er i historien,
er nedvurdert på bekostning av

å være tydelig og å kunne se forskjell på
tro og kultur.

Doss ser ut til å kunne det
på en veldig god måte.

Det gjorde han også mens
han var midt oppi det.

Jeg tror at noe av det vi savner,
det greide han å bevare.

Egenskapene som man trenger i krig,
forsto han, og han brukte det.

Men det jeg ser hos Doss,
er at det skapte er i fokus.

At Gud skapte oss i sitt bilde.

Og som adventister, tar vi dette
svært seriøst på mange måter.

Jeg hørte nylig en preken basert på
Matteus kapittel 14, om Peter

som gikk på vannet,
og Jesus kalte på ham.

Da Peter begynte å synke, spurte Jesus ham
"Hvorfor tviler du på meg?"

Peter stolte mer på bølgenes kraft
enn Jesu kraft, og han begynte altså--

og jeg tror at vi i Doss har en mann
som, selv om han var under stort press,

så stolte han fullt og fast på Jesu kraft.

Men jeg ser også at helter og
helgener gjennom historien

på en måte har forsonet seg med
sine egne omstendigheter,

og slik ser det ut for oss som
om de handler i total fryktløshet.

Og slik er det. Hva enten man overlever
eller ikke, går man fram i ydmykhet,

men jeg tror også, slik som
Desmond, at når man ser etter--

å redde nesten hundre menn
på en slagmark--

han kunne ikke vært i tvil om
at Gud ville bruke ham.

Vi vet at det alltid er noen der ute,
såret og forslått,

som virkelig trenger hjelp--

vi vet bare ikke hvem de er her og nå.

- Det er sant.
- Og dette er Doss' ide,

ikke bare å hjelpe venner, men
hvem som helst der ute.

Det er sant.