Frank Warren: En halv million hemmeligheter

"Hemmeligheter kan ta mange former -- de kan være sjokkerende, tullete eller sjelfull." Frank Warren, grunnleggeren av PostSecret.com, deler noen av de halv million hemmelighetene som fremmede har sendt til han på postkort.

Hei, mitt navn er Frank

og jeg samler på hemmeligheter.

Det hele startet med en vill ide

November 2004.

Jeg printet opp 3000 egenadresserte postkort,

slik som denne.

De er blanke på ene siden,

og på den andre siden

har jeg listet opp enkle instruksjoner.

Jeg spurte folk om å dele anonymt en kunstnerisk hemmelighet

som de ikke har fortalt noen før.

Jeg delte ut disse postkortene tilfeldig

på gatene i Washington, D.C.,

uten å vite hva jeg kunne forvente.

Men snart begynte ideen å spre seg viralt.

Folk begynte å kjøpe sine egne postkort

og lage egne postkort.

Jeg begynte å motta hemmeligheter hjemme i postkassen,

ikke bare med poststempler fra Washington, D.C.,

men fra Texas, California,

Vancouver, New Zealand, Irak.

Etterhvert virket ikke min ville ide så vill.

PostSecret.com

er den mest besøkte reklamefrie bloggen i verden.

Og dette er min postkortsamling idag.

Du kan se min kone

slite med å stable en bunke med postkort

på en pyramide med over en halv million hemmeligheter.

Hva jeg vil gjøre nå

er å dele med dere en veldig spesiell håndfull av hemmeligheter

fra denne samlingen,

og jeg starter med denne her.

"Jeg fant disse frimerkene som barn,

og jeg har ventet hele mitt liv

for å ha noen å sende dem til.

Jeg har aldri hatt noen."

Hemmeligheter kan ta mange former.

De kan være sjokkerende,

tullete eller sjelfulle.

De kan gi kontakt med våres dypeste følelser

eller med folk vi aldri har møtt.

(Latter)

Kanskje en av dere har sendt denne.

Jeg vet ikke.

Denne gjør en god jobb med å demonstrere

kreativiteten folk har

når de lager og sender meg et postkort.

Denne er åpenbart laget av en halv Starbucks kopp

med et frimerke og min postadresse skrevet på andre siden.

"Kjære fødemor, jeg har flotte foreldre.

Jeg har funnet kjærligheten. Jeg er glad."

Hemmeligheter kan minne oss på de utallige menneskelige dramaene,

svakhetene og heltedåder,

som spilles ut i stillhet

i livene til personene rundt oss

selv nå.

"Alle som kjente meg før 11.september

tror jeg er død."

"Jeg pleide å jobbe med en gjeng snerpete religiøse mennesker,

så noen ganger brukte jeg ikke truser,

og bare smilte stort og humret for meg selv."

(Latter)

Den neste trenger noe forklaring før jeg kan dele den med dere.

Jeg elsker å holde foredrag på universiteter

og dele hemmeligheter og fortellinger med studentene.

Og noen ganger blir jeg værende

å signerer bøker og ta bilder med studenter.

Og det neste postkortet var laget

av en av disse bildene.

Og jeg skal nevne at, slik som i dag,

på det PostSecret møtet,

så brukte jeg trådløs mikrofon.

"Din mikrofon var ikke av under lydprøven.

Vi hørte deg tisse."

(Latter)

Det var skikkelig flaut når det hendte,

helt til jeg forsto det kunne ha vært verre.

Ikke sant. Dere vet hva jeg snakker om.

(Latter)

"I denne konvolutten

ligger det rester

av et selvmordsbrev jeg ikke brukte.

Jeg føler meg som den lykkeligste person på Jorda (nå.)"

"En av disse men er faren til min sønn.

Han betaler meg mye for å holde det hemmelig."

(Latter)

"Den lørdagen da du lurte på hvor jeg var,

vel, jeg hentet ringen din.

Den er i lommen min akkurat nå."

Jeg hadde dette postkortet på PostSecret bloggen

to år siden på Valentiner Dagen.

Den var helt på bånn, den siste hemmeligheten i en lang kolonne.

Og den hadde ikke vært oppe mer enn et par timer

før jeg mottok denne sprudlende e-posten

fra fyren som sendte postkortet.

Og han sa, "Frank, jeg er nødt til å dele med deg

denne historien som akkurat skjedde i mitt liv."

Han sa, " Mine knær skjelver enda.

I tre år, har kjæresten min og jeg,

gjort det til et rituale hver søndag morgen

å besøke PostSecret bloggen sammen

og lese hemmelighetene høyt.

Jeg leste noen til henne, hun leste noen til meg.

Det har virkelig brakt oss nærmere sammen

gjennom årene.

Og da jeg oppdaget

at du hadde postet

min overraskelsesforlovelse til min kjære på bunnen,

var jeg fra meg.

Og jeg prøvde å holde meg rolig, for ikke avsløre alt.

Og akkurat som en vanlig søndag,

vi startet å lese hemmelighetene høyt til hverandre.

Men denne gangen føltes det som hun brukte en evighet

på å komme seg gjennom hver enkelt.

Men hun gjorde det til slutt.

Hun kom til den nederste hemmeligheten, hans kunngjøring til henne.

Og han sa, " Hun leste det en gang og så leste hun en gang til."

Hun snudde seg til han og sa.

"Er det vår katt?"

(Latter)

Og når hun så ham,

var han ned på kne, og ringen var fremme.

Han spurte spørsmålet, hun sa ja. Det var en veldig lykkelig slutt.

Så jeg sendte han en e-port tilbake

og spurte "Vær så snill å del et bilde eller noe,

som jeg kan dele med hele PostSecret samfunnet

for å la alle få vite hvordan ditt eventyr endte."

Han sendte meg tilbake dette bildet.

(Latter)

"Jag fant ditt kamera på Lollapalooza denne sommeren.

Endelig fikk jeg fremkalt bildene

og jeg vil gjerne gi dem til deg."

Dette bilde ble aldri sendt tilbake

til personene som mistet det,

men denne hemmeligheten har påvirket mange liv,

slik som denne studenten fra Canada

som heter Matty.

Matty ble inspirert av den hemmeligheten

til å starte sin egen nettside,

en nettside kalt IFoundYourCamera. (JegFantKameraetDitt)

Matty inviterer folk

til å sende ham digitale kameraer som de har funnet,

minnepinner som har blitt mistet

med foreldreløse bilder.

Matty tar disse bildene fra kameraene

og legger dem ut på nettsiden hver uke.

Og folk kan sjekke

om de kan identifisere et bilde de har mistet

eller hjelpe andre til å få bildene tilbake til dem

som er på desperat søken.

Dette er en av mine favoritter.

(Latter)

Matty har funnet den geniale måten

å utnytte vennligheten til fremmede.

Og dette virker som en enkel ide og det er det,

men påvirkningen den har på folks liv kan være stor.

Matty delte med meg

en følelsesmessig e-post han mottok

fra en mor i dette bilde.

"Det er meg, min mann og sønn.

De andre bildene er av min veldig syke bestemor.

Takk for at du laget denne siden.

Disse bildene betyr mer for meg enn du tror.

Min sønns fødsel er på det kameraet.

Han blir 4 i morgen."

Hvert bilde du ser der

og tusener av andre

har blitt sendt til personene som har mistet de

noen ganger krysset hav,

noen ganger kommet seg igjennom språkbarrierer.

Dette er det siste postkortet jeg skal dele med dere i dag.

"Når personer jeg elsker

legger igjen beskjed på telefonen

lagrer jeg de alltid i tilfelle de dør i morgen

og jeg ikke har andre måter

å høre stemmene deres igjen."

Når jeg la ut denne hemmeligheten,

sendte dusinvis av folk

telefonbeskjeder fra telefonene sine,

noen ganger beskjeder de har lagret i årevis,

beskjeder fra familie og venner

som hadde dødd.

De sier at å bevare disse stemmene

og dele de,

hjalp dem å holde ånden av sine kjære i live.

En ung jente

sendte den siste beskjeden

hun noen gang hørte fra sin bestemor.

Hemmeligheter kan ta mange former.

De kan være sjokkerende, tullete

eller sjelfull.

De kan kople oss med de dypeste følelser

eller med personer vi aldri møter igjen.

Telefonbeskjed opptak: Første lagrete talemelding.

Bestemor: Det er noens bursdag i dag

Noen har bursdag i dag

Lysene er tent

på noens kake

og vi er alle invitert

for noens skyld

Du er 21 år i dag.

Ha en virkelig god bursdag, og jeg elsker deg.

Jeg vil si ha det nå.

FW: Takk

(Applause)

Takk skal dere ha

(Applause)

June Cohen: Frank, det var nydelig,

så rørende.

Har du noen gang sendt deg selv et postkort?

Har du noen gang sendt inn en hemmelighet til PostSecret?

FW: Jeg har en av mine egne hemmeligheter i hver bok.

I tror på noen måter, grunnen til at jeg startet prosjektet,

selv om jeg ikke visste det på det tidspunktet,

var fordi jeg slet med mine egne hemmeligheter.

Og det var igjennom crowd-sourcing,

det var igjennom vennligheten fremmede viste meg,

at jeg kunne avdekke

deler av min fortid som hjemsøkte meg.

JC: Har noen funnet

hvilken av hemmeligheten som er dine i boka?

Har noen i ditt liv vært i stand til å finne dem?

FW: Noen ganger deler jeg den informasjonen, ja.

(Latter)

(Applause)