-
Når jeg var 22 var jeg som en 14-åring
-
Not Synced
Og på en måte gjorde jeg bare
-
Not Synced
hva moren min sa til meg
-
Not Synced
at jeg burde gjøre
-
Not Synced
Jeg var mer en drømmer
-
Not Synced
Jeg var... Jeg visste ikke hva
jeg burde gjøre
-
Not Synced
På den 22. bursdagen min dro jeg
med moren min
-
Not Synced
gjennom Hamburg, gjennom
byen og hun spurte
-
Not Synced
"hva vil du ha som bursdagsgave"
-
Not Synced
og jeg tenkte litt før jeg svarte
-
Not Synced
"jeg vil ha papir og noen blyanter
eller pastellfarger
-
Not Synced
og jeg vil starte å lage tegninger"
-
Not Synced
Og moren min så på meg og sa
-
Not Synced
"hvorfor vil du tegne?
-
Not Synced
du var aldri interessert i
å drive med kunst"
-
Not Synced
Selv da sa vi ikke kunst
-
Not Synced
og vi har ikke så mye penger
-
Not Synced
Og det koster mye, godt papir
-
Not Synced
Også kjøpte hun dette og fra den dagen
-
Not Synced
startet jeg og male,
tegne og lage skulpturer
-
Not Synced
(lyd av sprutende vann)
-
Not Synced
"når fant du ut at bilder
-
Not Synced
spiller en viktig rolle i livet ditt?"
-
Not Synced
når jeg falt ned i en innsjø
-
Not Synced
når jeg var seks år gammel
-
Not Synced
og jeg falt til bunnen og så
-
Not Synced
kanskje den vakreste verden
jeg noen gang har sett
-
Not Synced
og den var fargefull og det var lys
-
Not Synced
og planter som bevegde seg
-
Not Synced
Jeg ser det til vanlig
-
Not Synced
Jeg ser det konstant i hodet mitt
-
Not Synced
i hodet minnenes øye