Hellig seksualitet, episode to: Menneskehetens hemmelige historie

Vår histore er mer utrolig enn hva moderne vitenskap og religion antar.

I stedet for å være etterkommere av aper eller to guddommelig skapte personer (og incesten fra deres barn), er vi resultatet av en veldig lang og sakte syklus — evolusjon og devolusjon/forfall — hvis mønster inkluderer fremvekst og fall av sivilisasjoner som vagt huskes i myter og skrifter. Viktigst i historien, er at vi lærer sannheten om hvorfor vi lider og hvordan det er relatert til sex.

00:00 - Start
03:48 - Den hemmelige lære
09:36 - Evolusjon og dimensjoner: Livets tre
14:03 - Evolusjon og menneskeraser
15:44 - Skapergudene: Elohim, Prajapatis
20:27 - Androgyne fra Hyperborea
24:16 - Tvekjønnede fra Lemuria
27:20 - Kjønnets ankomst: Deling i kjønn
34:57 - Kunnskapens tre og den forbudte frukt
37:40 - Starten på lidelsen: utvisningen fra Eden
44:12 - Atlantis og den universelle floden

Lær mer:
https://glorian.org/learn/topics/anthropology
https://glorian.org/learn/topics/love-and-sex

Om vår bruk av nøkkelord:
Elohim: https://glorian.org/learn/glossary/e/elohim

Bøker for å lære mer:
https://glorian.org/books/the-elimination-of-satans-tail
https://glorian.org/books/gnostic-anthropology
https://glorian.org/books/the-narrow-way
https://glorian.org/books/the-perfect-matrimony

Vår dypeste takk til de som donerte og gjorde denne videoen mulig. Deres offer hjelper mange folk med å finne læren som frigjør fra lidelsen.

Vi ønsker også å takk de hundrevis av artistene som skapte alle de fantastiske bildene og musikken. Uten deres talent og arbeid kunne ikke denne videoen lages.

Spesielt takk til Bridgeman Images for å arbeide med Glorian for å lisensiere maleriene og fotoene.

Musikk:

#kjærlighet #spiritualitet #religion

[MUSIKK]

[MUSIKK "Hva sier de ville bølgene"]

Hver og en av oss er resultatet av
milliarder

av år med evolusjon og devolusjon
/ forfall.

Milliarder av år med handlinger og deres

konsekvenser har ledet til dette
øyeblikket.

Handlingene til de som levde før oss

gav oss denne kroppen og dette livet.

Dette er virkelig en

utrolig verdifull gave.

Men hva gjør vi med den?

Hvordan skaper vår oppførsel i dag

konsekvenser for våre

barn og deres barn?

Dessverre er vår situasjon veldig alvorlig,

og stadig mer truende.

Vi møter så mange store farer, og fortsatt

er vi totalt uoppmerksom på de største av dem.

For å forstå realiteten av vår situasjon,

trenger vi å forstå

hvordan vi havnet her.

Kun da kan vi forstå

hvordan vi virkelig kan endre våre liv.

Som det ofte sies: de som ignorerer deres

historie, gjentar den.

[MUSIKK "Jack og Jill"]

Hvert barn lærer fra fortellinger.

Det er innlysende at barnefortellinger

ikke er historiske eller bokstavlige fakta.

De er oppfinnelser utformet for å hjelpe

leseren underbevisst

til å forstå basis sannheter.

Myter og religiøse fortellinger også.

Hver religion og mytologisk tradisjon

forteller hvordan verden ble skapt

og om våre forfedre.

Men moderne folk feiltolker

fortellingene som bokstavlige.

Religioner og myter er ikke bokstavlige.

De er symbolske, og man må forstå

hvordan de skal fortolkes.

Faktisk uttaler den hemmelige mystiske boken
i Jødedommen,

Zohar, akkurat det.

"Fortellingene om læren

er omslaget til læren."

"Smerte til han som tar omslaget for

å være læren."

"Der er tåpelige folk som, når de

ser en mann dekket av fine klær,

ikke ser lenger enn klærne."

"Enda det er kroppen som

gir verdi til klærne;

og fortsatt mer verdifull er sjelen."

"Læren har også sin kropp og sjel."

"De enfoldige

ser kun omslaget,

fortellingene om læren;

de vet ikke mer og ser ikke

hva som er skjult under dem."

"De vel-informerte tenker ikke på

klærne, men på

kroppen som fortellingen dekker."

"Til slutt den vise, som tenker kun på sjelen,

som er fundamentet til alt

og som er læren."

De religiøse fortelligene, mytene og legendene

som alle kjenner

og fortolker bokstavlig og bruker som basis

for deres dogmer og

tradisjoner er som barnehistorier.

De er ikke bokstavlig

historie, men symbolsk.

De sjuler nivå av betydning

som mengdene aldri vil forestille seg.

For eksempel er

Greske myter berømte

og utallige bøker er skrevet om

deres betydning,

men ingen av dem er sanne.

Den virkelige læren i de Greske mytene
var

aldri åpenbart til offentligheten.

Dette er like sant for

hver religion i verden.

Hver myte og religiøse fortelling

er symbolsk

og har nivåer av skjult betydning.

I denne serien, vil vi

kun introdusere dette emnet.

Det er umulig å inkludere alle

legender og myter

fra alle våre tradisjoner

eller å gå dypt inn i detaljer

i mange milliarder av års historie.

Her viser vi kun

at det er mye for oss å lære.

De som ønsker å dykke dypere inn i emnet,

vil finne veldig pålitelig veiledning

i "The Secret Doctrine" av H.P. Blavatsky.

Denne utrolige boken fra 1888

la fundamentet for

utviklingen på det 19-århundret.

Den vekket Vesten til den universelle

delte roten for all spirituell kunnskap.

Den har også vært sengelektyre

for kanskje den viktigste vitenskaplige

tenkeren i de siste århundrene:

Albert Einstein.

Alt vi kort skisserer her

er fullt dokumentert

i "The Secret Doctrine",

og ble videreutviklet i det

19 århundret av Samael Aun Weor.

"Moderne vitenskap insisterer på

læren om evolusjon.

Så også menneskelig fornuft

og den hemmelige lære.

Og ideen er bekreftet av

antikke legender og myter.

Og selv Bibelen selv, når man

leser mellom linjene."

Moderne vitenskap har teoretisert en tidslinje

for evolusjon basert på biter og

fragmenter av fysiske bevis.

Enda mesteparten av vår historie ikke

avtegnes i fysisk materie.

Evolusjon starter ikke og

slutter ikke i den fysiske verden.

Faktisk er den fysiske verden kun

et ytre skall, et tynt skinn.

Det er det mest

overfladiske aspektet av evolusjon.

Livet oppstår fra langt dypere.

Livets tre

symboliserer naturens lover

og har mange nivå av betydning.

Det er den hemmelige basisen

i Vestlige religioner.

Med utgangspunkt for denne forklaringen

kan vi se det som lag av tetthet.

Eksistensen springer ut fra

opprinnelig abstrakt rom

og gradvis kondenseres

som materie, energi og

bevissthet i lag av økende

tetthet. Hva vi kan kalle dimensjoner.

Denne utfoldingen skjer i sykluser.

Den ekspanderer utover,

utvikler seg, og så trekker seg tilbake.

Som vår pust og våre hjerteslag.

Den kommer, og går.

Syklusen gjentar og gjentar seg

på tidsskalaer som er

helt uforståelige.

Hver utvidelse, strekker seg lenger.

Over utallige tidsaldre, blir lag av natur

gradvis mer tett

til etterhvert den

fysiske verden krystalliseres.

Her og nå, er det mange nivå av

natur som er mer subtil enn

det fysiske nivået, men vi oppfatter

dem ikke med våre fysiske sanser.

Vi kan erfare noen av de nivåene

vagt når vi drømmer.

Men uheldigvis

drømmer vi uten å være bevisst.

Vi er ikke oppmerksom i de verdenene, selv

om vi eksisterer i dem her og nå.

I vår nåværende tilstand, er vi begrenset

til våre fysiske sanser,

som kun gir tilgang til det ytre skallet
eller

overflaten av mye dypere

hendelser som oppstår fra de

mer subtile lagene i naturen.

For å hjelpe oss å forstå det, kan vi

observere en person og

se deres uttrykk,

men vi kan ikke se opphavet til uttrykket.

Uttrykket på deres fysiske kropp er

et resultat av hva som

skjer inni dem,

deres tanker,

følelser, og indre fornemmelser.

Våre fysiske sanser kan ikke

se de nivåene i naturen.

Alt vi sanser i den fysiske

verden, er et resultat av hva som allerede

har sjedd i de indre verdenene,

i de subtile nivåene av naturen.

Det er derfor vi kan drømme

om ting som skjer senere.

Alt i den fysiske verden var i

de subtile verdenene først.

Det inkluderer vår menneskelige rase.

Vår evolusjon startet i de indre verdenene.

Vi er ikke den første

menneskerasen på denne planeten.

Vi vil ikke være den siste.

Før oss, var det

fire store sivilisasjoner.

Våre eldste skrifter symboliserer våre

forfedre forskjellig i hver tradisjon.

Men når du har nøklene,

ser du at de alle forteller det samme.

Milliarder av år siden, var det en rase

i de subtile nivåene av naturen, som hadde

formløse kropper laget

av lys.

På grunn av resterende

karma fra tidligere eraer,

måtte skapningene

stige ned til lavere former.

De inntok kropper av former.

Milliarder av år siden, da

jorden fortsatt var i formasjon,

ble de subtile formene i de interne

dimensjonene sakte

krystallisert inn i det fysiske nivået.

"Og jorden var øde og tom,

og det var mørke over

det store dyp,

og Guds Ånd [av den første

eraen] svevet over vannene."

Våre mytologier beskriver opprinnelige

titaner, kraftfulle guder og

gudinner fra oldtiden.

Mytene, som Avalon og Tuath Dé

representerer den

gamle rasen fra Polaris.

Deres rike huskes som Thule,

Tula, Aztlan, Avalon,

Åsgard og mange andre navn.

"Dette hellige landet er det eneste hvis

skjebne det er å vare

fra starten til slutten.

Det er vuggen for den første mann og

boligen til den siste guddommelig dødelige."

I dag er den fysiske delen av de landene

under isen i nord.

Den polare rasen var

halv-eterisk, halv-fysisk.

De var utrolig vakre, med en rik

svart farge, og hadde

ikke kjønn eller rase.

De var flyt av

dyder, visdom og intelligens.

Deres kropper var kolossale, men subtile,

amfor, ala

en amøbe eller ei celle.

I Adhidharma skriftene fra Buddhisme,

beskrives de som

å ha kropper av lys

som ikke er begrenset av

lovene i den fysiske verden.

De kunne strekke seg ut eller

trekke seg sammen, ut fra egen vilje.

De var her for å grunnlegge fundamentet

for liv på planeten, og å veilede livet

for milliarder av år.

I oldtidens skrifter har de mange

navn og symbolske representasjoner.

De Indiske skriftene kaller dem

Prajapatis, de selv-fødte.

I Bibelen kalles de Elohim.

Den første rotrasen var en guddommelig

menneskehet, en rase av guder.

De eksisterer fortsatt i dag, men

i et subtilt nivå av naturen.

Den polare rasen hadde ikke kjønn.

De var tvekjønnet, mann-kvinne,

og reproduserte ved aseksuell deling.

De delte opp deres

kropp for å lage en ny kropp.

Akkurat som celler i dag ikke har kjønn og

reproduserer aseksuelt ved celledeling.

Det er slik våre forfedre

reproduserte, og det er

hvordan kroppen vår ble til.

Oldtidens myter om skaperguder

representerer den polare rasen.

Fra dype subtile nivå av

naturen, har de

veiledet evolusjonen av liv

på denne planeten for milliarder av år.

Da tiden var rett for det, gjorde de

en enorm innsats for å

utføre utrolige skaperprestasjoner,

for å starte en ny syklus av evolusjon, en

ny menneskerase.

Gjennom millioner av år av evolusjon, har

Elohim veiledet

utviklingen av en ny rase

i en litt tettere form.

Vi kaller dem Hyberboreans.

Fysiske deler av landområdene deres

eksisterer fortsatt i dag, i

nordeuropa og asia.

Hyperboreanerne var mindre enn den

polare rasen, men fortsatt

enorme sammenliknet med oss.

Deres kropper var litt mer tette

enn den polare rasen, men

fortsatt ikke fullt fysisk.

I Bibelen representeres dette med et

annet nivå av lys.

"Og Elohim [av den første eraen] sa,

"La det bli lys,

og det var lys.""

De var også

tvekjønnet, mann-kvinne i ett,

men kunne åpenbare seg enten som

mann eller kvinne som nødvendig.

Hyperboreanerne reproduserte med
knoppsetting,

ved å spire en ny kropp på seg selv.

Over mange millioner år,

utviklet og forfalt Hyperboreanerne.

Deres sivilisasjon hadde

faser, akkurat som hver dag har:

daggry, middag, solnedgang og midnatt.

Dette er de fire tidsaldrene.

Gullalderen, sølvalderen,

bronsealderen, og jernalderen.

De fire fasene i alt liv.

Fasene av evolusjon og devolusjon
/ forfall.

I deres jernalder, begynte noen

av Hyperboreanerne å forfalle og gi

uttrykk for selv-interesse,

egenrådighet.

Over millioner av år,

førte denne selv-interessen til at noen av

Hyperboreanerne

degenererte mer og mer.

De begynte å vise kvaliteter fra lavere

riker i naturen, fra dyrene.

Til slutt forfalt de inn i former

lik primatene,

og den devolusjonen

pågår fortsatt.

De fysiske kroppene av nåtidens

primater er forfalte former som startet

i den Hyperboreanske eraen.

Og de gamle benene av animalistiske
mennesker

som vitenskapsmenn har

sagt er våre forfedre

er faktisk restene

etter degenererte Hyperboreanere.

Ved slutten av den Hyperboreanske eraen,
var

der vold og mørke.

Den Hyperboreanske rasen ble

utslettet av orkaner.

En utvalgt gruppe av dem ble tatt ut for

å legge fundamentet for en

ny era av utvikling.

"Og Elohim fra den første eraen sa,

"La vannet under

himmelen samles

på ett sted, og

la det tørre landet komme til syne.""

Kontinentet Lemuria, eller Mu, var det

første tørre landet på Jorden.

Dette var når det fysiske

nivået var fullt krystallisert.

I Bibelen er det kalt Eden.

Det oldtidskontinentet

lå i Stillehavet.

Rester etter den sivilisasjonen

finnes rundt Stillehavet,

bland annet på Påskeøya

og i Australia.

Lemurianerne var mindre enn

Hyperboreanerne, men giganter
sammenliknet med oss.

Gjennomsnittlig levealder for

Lemurianerne var 1500 år.

De snakket ansikt til ansikt

med gudene, Elohim.

Lemurianerne kunne se alle

dimensjonene av naturen.

De kjente sin oppgave og fremtid.

De hadde ingen smerte i død eller fødsel.

Etter 150 000 år med evolusjon,

nådde Lemurianerne

et stadium av sivilisasjon

som vi i dag fortsatt

er veldig langt unna å nå.

De hadde flyvende skip og

båter drevet av atomkraft.

De brukte kjernekraft.

De hadde kosmiske skip som kunne

reise til andre verdener.

"Og Elohim [av den første era] sa,

"La oss gjøre mennesker i vårt

bilde, etter vår liknelse.""

"Og [tvekjønnede] Elohim skapte en ny

rase [gjennom evolusjon] i

sitt eget [tvekjønnede] bilde.

I Elohims bilde skaptes dem.

De skapte dem mann-kvinne.

De første Lemurianerne var hermafrodittisk.

En hermafroditt har både

mannlige og kvinnelige kjønnsorgan

og reproduserer arten aseksuelt

alene, ved å befrukte

et egg med en sperm.

Så, over millioner

av år med evolusjon,

veiledet Elohim

delingen av kjønnene.

Gjennom gradvis evolusjon, startet
Lemurianske

barn å bli født

med et kjønnsorgan mer

utviklet enn det andre.

Det ble mer og mer vanlig helt

til barn ble

født med et tydelig kjønn

som mann eller kvinne.

Dette skjedde ikke

fra en dag til den neste.

Oppdeling i kjønn

tok millioner av år.

Separasjonen av Adam og Eva i

Bibelen symboliserer delingen i

kjønn som skjedde i den Lemurianske eraen.

Det gjentas i utviklingen

av hvert foster i dag.

Til å begynne med har fosteret ikke noe kjønn

På et tidspunkt utvikles fosteret

til enten mann eller kvinne.

Dette er hvorfor menn i

dag har uvirksomme brystvorter.

Dette er hvorfor kvinner i dag har en

klitoris, som er en krympet penis.

Våre fysiske kropper i dag har rester

fra vår fortid da mennesker

var tvekjønnet.

Selvsagt, når kjønnene separerte måtte

man samarbeide seksuelt for

å reprodusere arten.

Menstruasjon forble i det feminine

, men egget var ikke befruktet.

Det var nødvendig med samarbeid

med det maskuline kjønnet

for å befrukte egget for å

reprodusere arten.

Alt dette var i samsvar med

Elohims design.

I starten var det seksuelle samarbeidet mellom mann

og kvinne en hellig

handling kun for reproduksjon.

Handlingen var kun utført

ved spesielle tider på året,

og kun i templene under

veiledning av Elohim.

Det er opprinnelsen til

tradisjonen med bryllupsreise,

en spesiell reise for de nygifte for å

starte reproduksjon.

På den tiden var den seksuelle handlingen
en handling av

hengivenhet/bønn, og det var ingen lyst
eller orgasme.

Ekteparet forentes seksuelt i

templene og forble sammen, fokusert i

bønn og meditasjon.

Elohim ville veilede en enkelt sperm

fra mannen til

egget i kvinnens kropp.

Lemurianerne praktiserte "ærefull unnfangelse".

Reproduksjon uten orgasme.

Som du kan se, fra rase til rase,

over milliarder av år, utviklet

seksuell reproduksjon seg.

Den polare rasen utviklet å reprodusere ved

splitting aseksuelt

ved å dele seg.

Hyperboreanerne utviklet reproduksjon ved

aseksuell spiring. Lemurianerne utviklet

fra knoppsetting til å begynne med,
til reproduksjon

ved å bruke egg, og så

reproduksjon ved seksuelt samarbeid.

Gjennom disse rotrasene for milliarder

av år, har menneskeheten

utviklet seg med seksuell renhet,

og nærmet seg nå et kritisk steg.

Muligheten for å selv bli Elohim,

som guder og gudinner.

For at evolusjonen av menneskeheten skulle
rykke videre

fremover, trengte Elohim at Lemurianerne

fullt ut krystalliserte seg i den fysiske verden.

Deres fysiske kropper var klare,

men deres bevissthet var ikke fullt

innhyllet i deres fysiske kropper.

De var så innviet

til guddommelighet, og så rene, så uskyldige,

at de ikke ønsket å

gå inn i den fysiske verden.

De kunne kun disig fornemme den

fysiske verden.

På en måte er deres fornemmelse det

motsatte av vår. Vi kan kun fornemme

de interne verdenene

vagt, for eksempel i drømmer.

For dem var det motsatt.

Den fysiske verden var vag. Den var

iakttagbar, men ikke interessant.

De elsket lyset av guddommelighet som

de erfarte med sine overlegne sanser.

De ønsket å se det guddommelige, ikke den

fysiske verden. Så de var

ved en grense mellom

den subtile verden av den fjerde dimensjonen

og den konkrete verden

i den fysiske dimensjonen.

Og de ønsket ikke å fortsette deres

utvikling inn i den

fysiske verden.

Så Elohim

veiledet evolusjonen av Lemurianske

kropper for å utvikle et

spesielt organ for å tiltrekke

bevisstheten mot sanser i

det fysiske.

I det esoteriske er organet

kalt kundabuffer.

Det var bunnen av

ryggraden og formet en hale.

Denne hendelsen gjenspeiles i vår utvikling

som et embryo.

For en kort tid har menneskeembryoet

en hale.

Det er en gjenfortelling av

vår fortid.

Med halen var på plass,

vendte Lemurianerne

definitivt deres oppmerksomhet

mot det fysiske.

Og over milliner av år,

ble bevisstheten deres fanget

i de fysiske kroppene, og

derfor den fysiske verden.

Da halen ikke lenger var nødvendig

veiledet Elohim

naturen til å krympe den bort,

og over tid forsvant den fra de

fysiske kroppene til Lemurianerne.

Vi har fortsatt spor etter den, nederst

på vår ryggrad.

Den kalles halebeinet.

Dessverre var halen

tilkoblet litt for lenge.

Den etterlot en skygge i vår psyke:

fascinasjon med fysiske inntrykk.

I de Vestlige skriftene, er Adam og Eva

symbolske for den Lemurianske menneskeheten.

Myten sier at Eva ble fristet av en

slange til å ete forbudt frukt.

Frukten fra kunnskapens tre.

"Av treet til kunnskap om godt / טוב [renhet]

og ondt / רע [urenhet]

skal du ikke ete.

For på den dag du eter av det,

skal du sannelig dø."

Kunnskapens tre er også symbolsk.

Dets sanne mening hintes til gjennom skriftene.

"Og Adam kjente sin kone Eva, og hun

ble med barn og fødte Kain."

"Og engelen sa til henne: du skal

bli med barn

og føde en Sønn,

og du skal gi Ham navnet Yeshua, "frelser".

Da sa Maria til engelen:

hvordan kan dette gå til

da jeg ikke har kjent noen mann?

Det hebraiske ordet דעת

impliserer seksuell kunnskap.

Dessverre er skriftene om dette

dårlig oversatt

for å sikre den dogmatiske filosofien

til mengdene om

såkalt "godt og ondt".

Det mytologiske symbolske kunnskapens

tre skjuler

hemmelig lære om sex.

Towb טוב betyr "ren, god, etisk, søt".

Rah רע betyr "forurenset, uren, ondskap".

Dette er polaritetene av seksuell handling

og det potensielle resultatet av sex.

Der er en ren etisk form for seksuell

samhandling, og der er en uren

forurenset form for sex.

Den rene formen kan skape en

Elohim, an Buddha, en mester.

Den urene formen skaper djevler, monstre,

smerte og lidelse.

Dette er hva som var skjult, fordi kunnskap

er makt, og seksuell

kunnskap er veldig farlig.

Over milliarder av år, har våre forfedre

utviklet seg til å nå seksuell samhandling

og være forberedt av Elohim til

å benytte sex på en ren

måte, basert på genuine kjærlighet

for å utvikle deres bevissthet så

menneskeheten kunne bli Elohim og gå inn i

de høyere nivåene av naturen.

Men Lemurianerne var fristet av nytelse.

Mens de var borte

fra templene, lengtet mennene

etter union med kvinnene, fristet dem

med deres symbolske

slanger, deres seksuelle organer

og kvinnene smakte nytelsen

og ønsket mer.

Det er innlysende at fortellingen om Adam og Eva er

symbolsk, og innlysende at det er

om sex, men menneskeheten har aldri

forstått den. Nå vil du.

Fristelsen av Adam og Eva symboliserer

alle oldtidens Lemurianere

som startet å ha sex

borte fra templene.

De ble forledet av sine egne sinn

og av nytelse, og til slutt

oppdaget de orgasmen.

Orgasmen skjer når kroppen er

overstimulert av seksuell kraft

og ikke klarer å kontrollere den.

Orgasmen er en

kortslutning som utlader

all akkumulert kraft.

Orgasmen symboliseres

av den forbudte frukt.

Den er forbudt

fordi seksuell kraft skaper

liv både eksternt og spirituelt.

Den seksuelle kraften er

drivstoffet for bevisstheten,

det "levende vann" som skaper evig liv.

Det er derfor seriøse

praktikanter i alle religioner

sparer deres seksuelle kraft.

Når du spiser

den forbudte frukt,

sløser du bort din seksuelle kraft,

i stedet for å bruke den for sitt

formål,

utviklingen av den menneskelige sjelen.

Når seksuell kraft utspilles og tapes

gjennom orgasmen,

svekkes bevisstheten.

Gjennom orgasmen, kastet
Lemurianerne

bort den seksuelle kraften

som gav dem deres skjønnhet,

spirituelle kraft, og renhet.

Så de degenererte.

Forledet av begjær for nytelse,

ble den menneskeheten

forurenset av den seksuelle handlingen.

I stedet for at kunnskapens tre ledet

til godhet, til renhet,

ledet det til forurensing og urenhet.

Før feiltrinnet, var de rene

lykkelige og uskyldige,

og de kjente guddommelige
ansikt til ansikt.

Etter forurensingen av den seksuelle
handlingen med

orgasmen, oppdaget de

skam, frykt og utilfredshet.

De mistet synet av det guddommelige.

De oppdaget smerte,

følelsen av å være

frakoblet fra det guddommelige,

og frakoblet fra andre.

Eden, "lykke", var tapt.

I myten om Adam og Eva, når de

ble utvist fra Eden,

representerer dette hvordan den

Lemurianske menneskeheten fullt tredde inn i

den fysiske verden.

Det var meningen at det skulle skje,

men med fortsatt bevissthet om de

interne verdenene.

Problemet var

at det spiste den forbudte frukt.

Så i stedet for å tre inn i den

fysiske verden bevisst,

falt Lemurianerne inn gjennom ettergivenhet

for begjær, med

konsekvensene det resulterte i:

lidelse, smerte og ubevissthet.

Lemurianerne mistet egenskapen

å kunne se de høyere dimensjonene.

De mistet egenskapen å

se gudene, Elohim.

De mistet deres

skjønnhet og uskyld,

og i stedet fullt krystallisert

inn i den fysiske verden, falt, utvist

fra paradis.

Også dette skjedde over lang

tid. Det var ikke

fra en dag til den neste.

Senere, siden de hadde mistet deres

krefter, søkte de å

gjenfinne dem med egoistiske virkemidler.

De startet å bruke sine ritualer og

spirituelle kunnskap egoistisk,

som kjennetegner svart magi.

I de siste dagene av Lemuria,

spredte svart magi seg overalt.

Lemurianerne forfalt til

krigende stammer, og i deres stolthet og

sinne brukte de

atomvåpen på hverandre.

I 10 000 år, ødela jordskjelv

kontinentet Lemuria

og kastet alt til

havets bunn.

I dag finnes kun noen rester.

I siste øyeblikk, ble en gruppe

Lemurianere tatt ut for å være

frøene for utviklingen av

en ny era.

Elohim kjempet tappert for

å plante de frøene, og gjorde store

ofre for at de skulle stige høyere, men

konsekvensene av fallet fra Eden

kunne ikke unngåes.

Og så startet sirkelen av

evolusjon og devolusjon igjen.

Den Atlantiske menneskeheten var
den neste store

sivilisasjonen i oldtiden,

fortsatt millioner av år siden.

I begynnelsen, i deres

gullalder, var

sivilisasjonen av Atlantis nydelig.

Lover og etikk ble respektert som hellig.

Kjærlighet og sex var

betraktet som hellig,

og den seksuelle handlingen var kun utført for å

reprodusere arten.

Atlanterne hadde også teknologi mye

mer avansert enn vår.

De reiste til andre planeter.

De kombinerte vitenskap med

spirituell kraft. De visste

hvordan å plassere bevissthet

fra levende ting inn i humanoide, androide

roboter som tjente dem.

De visste hvordan oppheve gravitasjon

for ting, for å gjøre det lett å

flytte selv enorme objekter.

De hadde vakre religioner.

All den religiøse læren

fra Inkaene,

Mayaene, Aztekerne, Grekerne, Fønikerne,

Skandinaverne, og Hinduene

har alle Atlantisk opphav.

Gudene og gudinnene i de

tradisjonene var helter,

konger og dronninger fra Atlantis.

Atlanterne nådde det høyeste nivået

av sivilisasjon, kultur og kunnskap

i vår historie.

Da, ved toppen av krisen

nødvendig for utviklingen av

menneskeheten, måtte Atlanterne

møte fristelsen

fra kunnskapens tre.

Atlanterne var fristet av

den forbudte frukt,

og mesteparten feilet.

Da delte menneskeheten seg

i to motsatte veier,

de rene og de urene.

De rene bevarte deres seksuelle kraft.

De avsto fra orgasmen

for å få noe

bedre: spirituell ild og

forsterket bevissthet.

De urene fremmet orgasmen.

De søkte nytelse og makt

og deres innvirkning spredde seg kjapt.

Som resultat, ble forfallet av

Atlanterne akselerert.

Sex ble et verktøy for nytelse

og makt.

Atlanterne hadde orgier.

De mikset sex med magi

og utviklet en smak for lyst,

stolthet, sinne og misunnelse.

De fysiske kroppene til Atlanterne

var mindre enn Lemurianerne,

og de levde ikke så lenge. Mens

Lemurianerne levde mellom 1200 til 1500 år,

levde Atlanterne

bare 600 til 700 år.

For å forlenge skjønnheten og livet til

rike og mektige

begynte Atlanterne

å høste kjertler og hormoner

fra de fattige.

De transplanterte

hjerter, nyrer og til og med hjerner.

Som et resultat, kunne en Atlanter forbli

i live for mange århundrer

utover sin normale levetid,

og gjennom mange kropper

uten avbrytelser.

Deres sanser var også

mindre kraftfulle enn

Lemurianerne, og over tid

på grunn av de mange

mishandlingene de drev med,

forverret deres oppfattelse seg.

De mistet synet

av de høyere verdenene

og mistet synet av gudene.

I deres stolthet og ønske om å gjenvinne

deres spirituelle kraft,

gjenopplivet de den svarte magien

fra fortiden og utviklet den

for å bli mer kraftfulle.

Kort summert, degenererte Atlanterne

mye mer enn Lemurianerne.

"Da så Herren

at menneskers ondskap רע

var stor på jorden,

og at hver hensikt i

hans hjertes tanker

bare var ond רע hele dagen."

De på den rene veien advarte dem

om at enden av deres

sivilisasjon nærmet seg,

men Atlanterne flirte

og hånet dem.

I deres jernalder, forfalt

Atlanterne inn i serier av kriger

så gigantiske at de fortsatt huskes

i dag i Mahabharata.

Denne serien av kriger varte i

hundretusener av år,

og den førte til bruk av

atomvåpen,

som utløste enorme jordskjelv.

Det første var for

800 000 år siden.

Det andre var for

200 000 år siden.

Det tredje og siste,

det som

endte Atlantis for godt,

hendte omtrent 11 000 år siden,

og utløste en flod

som totalt sank restene av den

Atlantiske sivilisasjonen.

I siste øyeblikk

ble en utvalgt gruppe

Atlantere fra den rene veien

tatt ut,

nøyaktig slik det skjedde

med tidligere raser.

Kulturer over hele verden

husker hendelsen i historier som

Noa, Vaivasvata, Utnapashtim,

Deucalion, og hundrevis av andre.

... fortellinger som symboliserer
hvordan en handfull av

rene Atlantere unnslapp

for å forberede skapelsen

av neste sivilisasjon:

oss, vår moderne menneskehet.