Verden trenger fiskeoppdrett

Allerede nå er nesten 3 milliard mennesker avhengige av havet for maten sin. Men vi tar mer fisk ut enn det havet klarer å erstatte. Samtidig fortsetter verdensbefolkningen å vokse - en global matkrise er i oppseiling.

Vanlig landbruk vil aldri kunne dekke våre behov for animalske proteiner, sier Mike Vellings, en nytenkende gründer. Han mener at løsningen må komme fra landbruk til havs: istedenfor å jage fiskene, må vi dyrke dem - fiskeoppdrett. Fiskeoppdrett har riktignok tunge utfordringer, men disse er overkommelige, allerede med dagens teknologi. Gjort på riktig vis, kan oppdrettsnæringen gi en bærekraftig løsning på et akutt, voksende globalt problem.

Jeg stammer fra
det høyeste folkeslaget på jorda --

nederlenderne.

Slik har det ikke alltid vært.

Faktisk er folk blitt høyere
over hele verden.

De siste 150 år har vi,

i de utviklede land,

i gjennomsnitt blitt 10 centimeter høyere.

Forskere har mange teorier
om grunnen til dette,

og nær sagt alle har med næring å gjøre,

nemlig med økning i meieriprodukter
og kjøtt.

I de siste 50 årene har verdens

kjøttforbruk mer enn firedoblet, fra

71 millioner tonn til 310 millioner tonn.

Noe av det samme
har skjedd med melk og egg.

I alle samfunn der velstand øker,
øker proteinforbruk.

Og vi vet at vi blir rikere, globalt sett.

Og med middelklassens vekst,
vokser verdensbefolkningen, fra

7 milliarder i dag
til 9,7 milliarder i 2050,

hvilket betyr at vi i 2050

vil trenge minst 70 prosent mer protein

enn det vi i dag har adgang til.

FNs nyeste anslag sier at verdens
befolkning vil være

på 11 milliarder ved århundrets slutt,

og da vil vi trenge mye mere protein.

Denne utfordringen er ekstrem -

ja den er så enorm at et team ved

Anglia Ruskin Global Sustainability
Institute nylig har ment at,

hvis ikke vi endrer vår verdenspolitikk

og matvare-produksjonssystemer,

vil våre samfunn bryte sammen
i de kommende 30 årene.

Havet er per idag vår hovedkilde
til animalsk protein.

Det utgjør levebrødet til 2,6 milliarder
mennesker.

Samtidig er våre globale

fiskerier to og en halv ganger større enn

det våre oseaner på sikt kan bære,
og det betyr

at mennesket tar mye mere fisk fra havet

enn hva havet klarer å erstatte.

En nylig publisert WWF-rapport
viser at bare i de siste 40 år

er alt liv i sjøen blitt halvert.

En annen ny rapport mener at
mer enn 90 prosent av store rovfisker,

som sverdfisk og bluefin tuna,

har forsvunnet siden 50-tallet.

Det finnes mange flotte Initiativer innen
fiskerinæringen over hele verden

som tilstreber bedre forvaltning
og rutiner for fiskeriene.

Men til syvende og sist

vil alle bibeholde dagens fangstmengde.

Sannsynligvis vil ikke

engang de beste fiskerimetoder

la oss få mye mer ut fra havet

enn vi gjør i dag.

Vi må slutte med å plyndre våre oseaner.

Vi må lette på vårt trykk på dem.

Vi har kommet til et punkt

hvor vi kan, hvis vi presser enda hardere,

møte en total kollaps.

Med dagens praksis vil vi aldri kunne
ernære den voksende verdensbefolkningen.

Hvordan kan vi klare det?

Hvordan vil verden se ut om 35 korte år,

når 2,7 milliarder flere må dele
våre felles ressurser?

Vi kan bli veganere alle sammen.

Høres ut som en topp idé,

men det er neppe realistisk,

og umulig å påtvinge alle i verden.

Mennesker spiser protein fra dyr,
enten vi liker det eller ikke.

Og hvis vi ikke lykkes med å endre

våre vaner og fortsetter som før,

mislykkes vi.

WHO rapporterte nylig at 800 millioner

mennesker er underernærte og mangler mat

som følge av den befolkningsveksten og

minsket tilgang til vann, energi og land.

Det trengs ikke mye fantasi
til å forestille seg

en verden full av uro, opptøyer og sult.

Mennesker er sultne

og vi nærmer oss slutten
på naturlige ressurser.

Det finnes mange, mange grunner

til å endre måten
vi produserer mat på.

Vi må bli bedre,

og det finnes en løsning.

Denne løsningen er havbruk --

oppdrett av fisk og skalldyr
og planter som tang og tare.

Den store havforskeren
Jacques Cousteau sa:

"Vi må bli bønder på havet, ikke jegere.

Det er det sivilisasjon handler om --
bruk istedenfor jakt."

Fisk er den siste matressursen
vi jakter på.

Men vi hører stadigvekk
dumme floskler som:

"Oppdrettsfisk duger ikke."

eller "Viltfanget, selvfølgelig!"

Dette gjelder da fisk
vi ikke vet noen ting om.

Vi vet ikke hva den spiste mens den levde

eller hvilken forurensing den har møtt.

Og hvis det var en stor rovfisk,

kan den ha svømt forbi
Fukushima i går.

Vi vet ikke.

Veldig få mennesker skjønner

at sporbarhet i fiskerinæringen aldri
går lengre tilbake enn til jegeren

som fanget det vilde dyret.

Men la oss stoppe her litt

og se hvorfor fisk
er det beste matvalget.

Fisk er sunn,

forebygger hjertesykdom,

gir oss viktige aminosyrer

og viktige fettsyrer som Omega-3,

til forskjell fra nesten
alle andre typer kjøtt.

Og ved siden av å være sunn,

er den også mer spennende og mangfoldig.

Tenk på det - det meste av dyrehold
er svært monoton.

Ku er ku, sau er sau, gris er gris,

og så fjærkre: kalkun, and og
kylling, det er det hele.

Men det er 500 fiskesorter
i oppdrett allerede i dag.

Våre vestlige supermarkeder
gjenspeiler det ikke,

men det er ikke poenget.

Og fiskeoppdrett kan
foregå på en sunn måte

som er bra for oss, bra for jorda
og bra for fisken.

Jeg er kanskje en hund etter fisk --

(latter)

La meg forklare:

Min flotte samarbeidspartner og kone,
Amy Novograntz, og jeg

ble aktive i havbruk for noen år tilbake.

Vi ble inspirert av Sylvia Earle

som vant TED-prisen i 2009.

Amy og jeg møtte hverandre
på Mission Blue i Galapagos.

Hun var der som TED Prize Director

og jeg, en gründer fra Nederland,
og en bekymret verdensborger,

med lidenskap for dykking og for havet.

Mission Blue har sannelig
endret livet vårt.

Vi ble forelsket,

giftet oss

og kom virkelig inspirerte tilbake

med et ønske om å gjøre noe
for å bevare oseanene --

noe som skulle vare,

som virkelig kunne gjøre en forskjell,

og noe vi kunne gjøre sammen.

Vi ante ikke at vi skulle
havne opp i fiskeoppdrett.

Men noen måneder senere,
da vi gikk i land,

dro vi på et møte
hos Conservation International,

hvor generaldirektøren i WorldFish
snakket om akvakultur

og ba alle miljøvernere i salen
om å ikke lenger snu ryggen til den,

og begynne å forstå hva som foregikk

og å bli med, på alvor,

for havbruk har muligheten

til å bli nettopp det våre oseaner
og mennesker trenger.

Da vi hørte tallene ble vi forbauset

at vi ikke visste mer
om denne næringen.

Og vi ble glade for muligheten
til å få endret ting.

Og når vi først snakker om tall --

den totale mengden fisk som spises idag,

fanget fisk og oppdrettsfisk sammenlagt,

er to ganger så stor i tonn
som mengden biffkjøtt

som ble produsert på vår planet i fjor.

Alle fiskebåter over hele verden,

store og små, produserer til sammen

omtrent 65 million tonn vilt fanget sjømat

for menneskelig forbruk.

Akvakultur har i år,

for første gang,

produsert mer fisk
enn det som fanges i naturen.

Men på den andre siden:

Etterspørselen vil stige.

I de kommende 35 år

vil vi trenge 85 millioner tonn mer
for å dekke behovet.

Og det er nesten halvannen gang så mye,

som alt vi fanger i våre oseaner i dag.

Et enormt tall.

Det er trygt å anta at havet
vil aldri klare å gi oss så mye.

Det bare må komme fra oppdrett.

Siden vi snakker om oppdrett --

til oppdrett trenger man ressurser.

Slikt som et menneske
må spise for å vokse og overleve,

så må et dyr det også.

En ku må spise rundt fire kilo fôr

og drikke nesten 8000 liter vann

for å skape knapt en halv kilo kjøtt.

Eksperter er samstemte: det blir umulig

å holde nok med kyr for
alle beboerne på planeten.

Vi har simpelthen ikke nok fôr eller vann.

Og vi kan ikke hogge ned
mer regnskog for å få det.

Og rent vann -- vår planet har
en meget begrenset mengde av det.

Vi trenger noe mere effektivt

for å holde liv i menneskearten på jord.

La oss sammenligne dette
med fiskeoppdrett.

Bare én kilo fôr kan gi
deg en kilo fisk,

noen arter trenger sågar mindre.

Hvordan er det mulig?

Fordi fisk flyter, for å nevne noe.

Fisk må ikke stå omkring hele dagen
og trosse tyngdekraften slik som vi.

Og de fleste er kaldblodige --

de må ikke holde seg varme.

Fisk er cool!

(latter)

Og den trenger veldig lite vann.

Dette høres merkelig ut,

men som vi sier:

den svømmer i det,
men drikker lite av det.

Fisk er den mest ressurssparende
type animalsk protein vi har,

bortsett fra insekter.

Vi har lært mye siden.

I tillegg til de 65 millioner
tonn med fisk som fanges årlig

til menneskelig forbruk,

fanges det 30 millioner tonn
bare til dyrefôr,

det er mest sardiner og ansjos
til oppdrettsnæringen

som blir til fiskemel og fiskeolje.

Dette er galskap.

65 prosent av denne typen fiskeri
styres på dårlig vis.

Noen av våre verste problemer
er knyttet til dette.

Det ødelegger våre hav.

Det mest forferdelige utslag av
slaveri finnes her.

En ny artikkel fra Stanford sier at

vi kunne redde våre oseaner
hvis bare halvparten av

verdens oppdrettsindustri

ville kutte ut bruk av fiskemel.

Tenk på dette en liten stund.

Vi vet at oseanene har
mange flere problemer -

som forurensing, forsuring,

koralldød og så videre.

Men dette viser innvirkningen
våre fiskerier har,

og det viser hvordan alt henger sammen.

Fiskeri, akvakultur, avskoging,

klimaendring, matvaresikkerhet, osv.

I letingen etter alternativer

har industrien, i gigantisk målestokk,

gått over til plantebaserte alternativer

som soya, industriell kyllingavfall,

fôr basert på slakteblod,

og så videre.

Og vi forstår godt hva
som fører til disse valgene,

men de er ikke riktige.

De er ikke bærekraftige.

De er ikke sunne.

Har du noen gang sett
en kylling på havbunnen?

Selvfølgelig ikke.

Gir du laksen bare soya og ikke noe annet,

vil den bokstavelig eksplodere.

Laksen er en kjøtteter,

den har ikke evne til å fortære soya.

Fiskeoppdrett er den desidert beste formen

for dyrehold vi mennesker
har til rådighet.

Men den har hatt et virkelig dårlig rykte.

Vi har sett overdådig bruk av kjemikalier,

viruser og sykdommer som har
smittet villaks-stammer,

ødelagte økosystemer og forurensing,

rømmet laks som har
blandet seg med villaks

og genetiske endringer,

Og så har vi, som vi nettopp så,

de ikke-bærekraftige typer fôr.

Hvor heldige vi var før, da

vi kunne nyte maten
vi hadde på tallerkenen,

uansett hva det var.

For når du vet det, vet du det.

Du kan ikke gå tilbake.

Det er ikke gøy.

VI trenger sårt et klart system
som vi kan stole på,

som vil gi oss sunn mat.

Men den gode nyheten er at

mange år med forskning og utvikling

har ført til nye teknologier og kunnskap

som kan hjelpe oss å bli bedre.

Vi kan ha fiskeoppdrett
uten noen av disse problemene.

Det fantes landbruk før den ble grønn --

vi har nå havbruk som skal bli blå.

Nye teknologier muliggjør

produksjon av rent naturlig fôr,

med bruk av få ressurser,

av mikrober, insekter, sjøgress og alger.

Sunt for menneskene,

sunt for fiskene,

sunt for planeten vår.

Mikrober, for eksempel,

kan bli et perfekt alternativ
for fiskemel -

i stor målestokk.

Insekter er, til å begynne med,

den ideelle gjenvinningen, fordi de

lever av matavfall;

men i tillegg er de

- tenk på fluefiske -

særdeles egnet til bruk som fiskefôr.

Man trenger ikke store landarealer for dem

og man trenger ikke å hogge ned regnskog.

Insekter og mikrober
er netto vannprodusenter.

Revolusjonen er allerede i gang,

den trenger bare å bli større.

Flere arter enn noen gang kan holdes

på kontrollert, naturlig vis. Glad fisk!

Et lukket system,

mere effektivt enn insektoppdrett,

hvor man produserer
sunn, glad, deilig fisk

med meget lite utslipp,

nesten ingen energi og vann,

og naturlig fôr
med minimalt fotavtrykk.

Eller et system hvor opptil 10
arter dyrkes ved siden av

og avhengig av hverandre,

som i naturen.

Det kreves minimalt med fôr,

og et lite fotavtrykk.

Jeg tenker på å la sjøgress
vokse på fiskenes utslipp.

Overalt i verden oppstår
nye, flotte teknologier.

Fra alternative kurer mot sykdommer

som gjør at vi klarer oss
uten antibiotika og kjemikalier,

til fôr-automater
som vet når fiskene er sultne,

slik at vi kan spare fôr
og minske forurensing.

Softwaresystemer som samler data
fra ulike oppdrettere,

slik at alle kan bli bedre.

Det skjer massevis av kule greier
over hele verden.

Og bare så det er sagt --
alle disse tingene er mulige

mot kostnader som kan konkurrere
med det en bonde investerer idag.

Snart finnes det ingen unnskyldning
mer for ikke å gjøre ting på riktig vis.

Noen må bare koble sammen prikkene

og gi disse utviklingene et
stort spark fremover.

Det er det vi har jobbet med
de siste årene,

og det er det vi trenger
for å jobbe sammen --

mens vi gjennomtenker alt grundig på nytt,

med et helhetssyn
på alt i verdikjeden,

og vi forbinder alt med alt
over hele kloden,

sammen med de flinke gründerne

som er villige til å dele
en felles visjon.

Det er på tide å skape
en forandring i denne næringen

og bevege den i en
bærekraftig retning.

Denne næringen er ennå ung,

dens vekst ligger i fremtiden.

Oppgaven er stor, men ikke
fullt så vilt som du kunne tro.

Det er mulig.

Altså, vi vil lette trykket på våre hav.

Vi vil spise godt og sunt.

Og hvis vi spiser et dyr,
bør det ha hatt

et lykkelig og sunt liv.

VI må spise et måltid vi kan stole på,

og leve lenge.

Og dette gjelder ikke bare mennesker
i San Francisco eller Nord-Europa --

Dette gjelder oss alle.

Også i de fattigste land

handler det ikke bare om penger.

Folk foretrekker noe ferskt
og sunt, noe de kan stole på

fremfor noe som kommer langveis fra
og som man ikke vet noe om.

VI er alle like.

Dagen er nær

at folk vil ha -- nei, krever å få --
oppdrettsfisk på sin tallerken

som er kultivert på en bra og sunn måte --

og de vil nekte alt annet.

Du kan fremskynde dette.

Still spørsmål når du bestiller sjømat.

Hvor kommer fisken min fra?

Hvem er oppdretteren?

Hva har fisken spist?

Opplysninger om opprinnelsen til din fisk
og måten den er blitt til på

bør bli mye lettere å få.

Og forbrukere må utøve trykk
på oppdrettere, slik at

de gjør det riktige.

Altså, hver gang du bestiller,

spør om detaljer

og vis at du bryr deg
om hva du spiser

og om hva de gir deg.

Og på sikt vil de høre etter.

Til vår alles fordel.

Takk for oppmerksomheten.

(Applaus)