Jeg stammer fra det høyeste folkeslaget på jorda -- nederlenderne. Slik har det ikke alltid vært. Faktisk er folk blitt høyere over hele verden. De siste 150 år har vi, i de utviklede land, i gjennomsnitt blitt 10 centimeter høyere. Forskere har mange teorier om grunnen til dette, og nær sagt alle har med næring å gjøre, nemlig med økning i meieriprodukter og kjøtt. I de siste 50 årene har verdens kjøttforbruk mer enn firedoblet, fra 71 millioner tonn til 310 millioner tonn. Noe av det samme har skjedd med melk og egg. I alle samfunn der velstand øker, øker proteinforbruk. Og vi vet at vi blir rikere, globalt sett. Og med middelklassens vekst, vokser verdensbefolkningen, fra 7 milliarder i dag til 9,7 milliarder i 2050, hvilket betyr at vi i 2050 vil trenge minst 70 prosent mer protein enn det vi i dag har adgang til. FNs nyeste anslag sier at verdens befolkning vil være på 11 milliarder ved århundrets slutt, og da vil vi trenge mye mere protein. Denne utfordringen er ekstrem - ja den er så enorm at et team ved Anglia Ruskin Global Sustainability Institute nylig har ment at, hvis ikke vi endrer vår verdenspolitikk og matvare-produksjonssystemer, vil våre samfunn bryte sammen i de kommende 30 årene. Havet er per idag vår hovedkilde til animalsk protein. Det utgjør levebrødet til 2,6 milliarder mennesker. Samtidig er våre globale fiskerier to og en halv ganger større enn det våre oseaner på sikt kan bære, og det betyr at mennesket tar mye mere fisk fra havet enn hva havet klarer å erstatte. En nylig publisert WWF-rapport viser at bare i de siste 40 år er alt liv i sjøen blitt halvert. En annen ny rapport mener at mer enn 90 prosent av store rovfisker, som sverdfisk og bluefin tuna, har forsvunnet siden 50-tallet. Det finnes mange flotte Initiativer innen fiskerinæringen over hele verden som tilstreber bedre forvaltning og rutiner for fiskeriene. Men til syvende og sist vil alle bibeholde dagens fangstmengde. Sannsynligvis vil ikke engang de beste fiskerimetoder la oss få mye mer ut fra havet enn vi gjør i dag. Vi må slutte med å plyndre våre oseaner. Vi må lette på vårt trykk på dem. Vi har kommet til et punkt hvor vi kan, hvis vi presser enda hardere, møte en total kollaps. Med dagens praksis vil vi aldri kunne ernære den voksende verdensbefolkningen. Hvordan kan vi klare det? Hvordan vil verden se ut om 35 korte år, når 2,7 milliarder flere må dele våre felles ressurser? Vi kan bli veganere alle sammen. Høres ut som en topp idé, men det er neppe realistisk, og umulig å påtvinge alle i verden. Mennesker spiser protein fra dyr, enten vi liker det eller ikke. Og hvis vi ikke lykkes med å endre våre vaner og fortsetter som før, mislykkes vi. WHO rapporterte nylig at 800 millioner mennesker er underernærte og mangler mat som følge av den befolkningsveksten og minsket tilgang til vann, energi og land. Det trengs ikke mye fantasi til å forestille seg en verden full av uro, opptøyer og sult. Mennesker er sultne og vi nærmer oss slutten på naturlige ressurser. Det finnes mange, mange grunner til å endre måten vi produserer mat på. Vi må bli bedre, og det finnes en løsning. Denne løsningen er havbruk -- oppdrett av fisk og skalldyr og planter som tang og tare. Den store havforskeren Jacques Cousteau sa: "Vi må bli bønder på havet, ikke jegere. Det er det sivilisasjon handler om -- bruk istedenfor jakt." Fisk er den siste matressursen vi jakter på. Men vi hører stadigvekk dumme floskler som: "Oppdrettsfisk duger ikke." eller "Viltfanget, selvfølgelig!" Dette gjelder da fisk vi ikke vet noen ting om. Vi vet ikke hva den spiste mens den levde eller hvilken forurensing den har møtt. Og hvis det var en stor rovfisk, kan den ha svømt forbi Fukushima i går. Vi vet ikke. Veldig få mennesker skjønner at sporbarhet i fiskerinæringen aldri går lengre tilbake enn til jegeren som fanget det vilde dyret. Men la oss stoppe her litt og se hvorfor fisk er det beste matvalget. Fisk er sunn, forebygger hjertesykdom, gir oss viktige aminosyrer og viktige fettsyrer som Omega-3, til forskjell fra nesten alle andre typer kjøtt. Og ved siden av å være sunn, er den også mer spennende og mangfoldig. Tenk på det - det meste av dyrehold er svært monoton. Ku er ku, sau er sau, gris er gris, og så fjærkre: kalkun, and og kylling, det er det hele. Men det er 500 fiskesorter i oppdrett allerede i dag. Våre vestlige supermarkeder gjenspeiler det ikke, men det er ikke poenget. Og fiskeoppdrett kan foregå på en sunn måte som er bra for oss, bra for jorda og bra for fisken. Jeg er kanskje en hund etter fisk -- (latter) La meg forklare: Min flotte samarbeidspartner og kone, Amy Novograntz, og jeg ble aktive i havbruk for noen år tilbake. Vi ble inspirert av Sylvia Earle som vant TED-prisen i 2009. Amy og jeg møtte hverandre på Mission Blue i Galapagos. Hun var der som TED Prize Director og jeg, en gründer fra Nederland, og en bekymret verdensborger, med lidenskap for dykking og for havet. Mission Blue har sannelig endret livet vårt. Vi ble forelsket, giftet oss og kom virkelig inspirerte tilbake med et ønske om å gjøre noe for å bevare oseanene -- noe som skulle vare, som virkelig kunne gjøre en forskjell, og noe vi kunne gjøre sammen. Vi ante ikke at vi skulle havne opp i fiskeoppdrett. Men noen måneder senere, da vi gikk i land, dro vi på et møte hos Conservation International, hvor generaldirektøren i WorldFish snakket om akvakultur og ba alle miljøvernere i salen om å ikke lenger snu ryggen til den, og begynne å forstå hva som foregikk og å bli med, på alvor, for havbruk har muligheten til å bli nettopp det våre oseaner og mennesker trenger. Da vi hørte tallene ble vi forbauset at vi ikke visste mer om denne næringen. Og vi ble glade for muligheten til å få endret ting. Og når vi først snakker om tall -- den totale mengden fisk som spises idag, fanget fisk og oppdrettsfisk sammenlagt, er to ganger så stor i tonn som mengden biffkjøtt som ble produsert på vår planet i fjor. Alle fiskebåter over hele verden, store og små, produserer til sammen omtrent 65 million tonn vilt fanget sjømat for menneskelig forbruk. Akvakultur har i år, for første gang, produsert mer fisk enn det som fanges i naturen. Men på den andre siden: Etterspørselen vil stige. I de kommende 35 år vil vi trenge 85 millioner tonn mer for å dekke behovet. Og det er nesten halvannen gang så mye, som alt vi fanger i våre oseaner i dag. Et enormt tall. Det er trygt å anta at havet vil aldri klare å gi oss så mye. Det bare må komme fra oppdrett. Siden vi snakker om oppdrett -- til oppdrett trenger man ressurser. Slikt som et menneske må spise for å vokse og overleve, så må et dyr det også. En ku må spise rundt fire kilo fôr og drikke nesten 8000 liter vann for å skape knapt en halv kilo kjøtt. Eksperter er samstemte: det blir umulig å holde nok med kyr for alle beboerne på planeten. Vi har simpelthen ikke nok fôr eller vann. Og vi kan ikke hogge ned mer regnskog for å få det. Og rent vann -- vår planet har en meget begrenset mengde av det. Vi trenger noe mere effektivt for å holde liv i menneskearten på jord. La oss sammenligne dette med fiskeoppdrett. Bare én kilo fôr kan gi deg en kilo fisk, noen arter trenger sågar mindre. Hvordan er det mulig? Fordi fisk flyter, for å nevne noe. Fisk må ikke stå omkring hele dagen og trosse tyngdekraften slik som vi. Og de fleste er kaldblodige -- de må ikke holde seg varme. Fisk er cool! (latter) Og den trenger veldig lite vann. Dette høres merkelig ut, men som vi sier: den svømmer i det, men drikker lite av det. Fisk er den mest ressurssparende type animalsk protein vi har, bortsett fra insekter. Vi har lært mye siden. I tillegg til de 65 millioner tonn med fisk som fanges årlig til menneskelig forbruk, fanges det 30 millioner tonn bare til dyrefôr, det er mest sardiner og ansjos til oppdrettsnæringen som blir til fiskemel og fiskeolje. Dette er galskap. 65 prosent av denne typen fiskeri styres på dårlig vis. Noen av våre verste problemer er knyttet til dette. Det ødelegger våre hav. Det mest forferdelige utslag av slaveri finnes her. En ny artikkel fra Stanford sier at vi kunne redde våre oseaner hvis bare halvparten av verdens oppdrettsindustri ville kutte ut bruk av fiskemel. Tenk på dette en liten stund. Vi vet at oseanene har mange flere problemer - som forurensing, forsuring, koralldød og så videre. Men dette viser innvirkningen våre fiskerier har, og det viser hvordan alt henger sammen. Fiskeri, akvakultur, avskoging, klimaendring, matvaresikkerhet, osv. I letingen etter alternativer har industrien, i gigantisk målestokk, gått over til plantebaserte alternativer som soya, industriell kyllingavfall, fôr basert på slakteblod, og så videre. Og vi forstår godt hva som fører til disse valgene, men de er ikke riktige. De er ikke bærekraftige. De er ikke sunne. Har du noen gang sett en kylling på havbunnen? Selvfølgelig ikke. Gir du laksen bare soya og ikke noe annet, vil den bokstavelig eksplodere. Laksen er en kjøtteter, den har ikke evne til å fortære soya. Fiskeoppdrett er den desidert beste formen for dyrehold vi mennesker har til rådighet. Men den har hatt et virkelig dårlig rykte. Vi har sett overdådig bruk av kjemikalier, viruser og sykdommer som har smittet villaks-stammer, ødelagte økosystemer og forurensing, rømmet laks som har blandet seg med villaks og genetiske endringer, Og så har vi, som vi nettopp så, de ikke-bærekraftige typer fôr. Hvor heldige vi var før, da vi kunne nyte maten vi hadde på tallerkenen, uansett hva det var. For når du vet det, vet du det. Du kan ikke gå tilbake. Det er ikke gøy. VI trenger sårt et klart system som vi kan stole på, som vil gi oss sunn mat. Men den gode nyheten er at mange år med forskning og utvikling har ført til nye teknologier og kunnskap som kan hjelpe oss å bli bedre. Vi kan ha fiskeoppdrett uten noen av disse problemene. Det fantes landbruk før den ble grønn -- vi har nå havbruk som skal bli blå. Nye teknologier muliggjør produksjon av rent naturlig fôr, med bruk av få ressurser, av mikrober, insekter, sjøgress og alger. Sunt for menneskene, sunt for fiskene, sunt for planeten vår. Mikrober, for eksempel, kan bli et perfekt alternativ for fiskemel - i stor målestokk. Insekter er, til å begynne med, den ideelle gjenvinningen, fordi de lever av matavfall; men i tillegg er de - tenk på fluefiske - særdeles egnet til bruk som fiskefôr. Man trenger ikke store landarealer for dem og man trenger ikke å hogge ned regnskog. Insekter og mikrober er netto vannprodusenter. Revolusjonen er allerede i gang, den trenger bare å bli større. Flere arter enn noen gang kan holdes på kontrollert, naturlig vis. Glad fisk! Et lukket system, mere effektivt enn insektoppdrett, hvor man produserer sunn, glad, deilig fisk med meget lite utslipp, nesten ingen energi og vann, og naturlig fôr med minimalt fotavtrykk. Eller et system hvor opptil 10 arter dyrkes ved siden av og avhengig av hverandre, som i naturen. Det kreves minimalt med fôr, og et lite fotavtrykk. Jeg tenker på å la sjøgress vokse på fiskenes utslipp. Overalt i verden oppstår nye, flotte teknologier. Fra alternative kurer mot sykdommer som gjør at vi klarer oss uten antibiotika og kjemikalier, til fôr-automater som vet når fiskene er sultne, slik at vi kan spare fôr og minske forurensing. Softwaresystemer som samler data fra ulike oppdrettere, slik at alle kan bli bedre. Det skjer massevis av kule greier over hele verden. Og bare så det er sagt -- alle disse tingene er mulige mot kostnader som kan konkurrere med det en bonde investerer idag. Snart finnes det ingen unnskyldning mer for ikke å gjøre ting på riktig vis. Noen må bare koble sammen prikkene og gi disse utviklingene et stort spark fremover. Det er det vi har jobbet med de siste årene, og det er det vi trenger for å jobbe sammen -- mens vi gjennomtenker alt grundig på nytt, med et helhetssyn på alt i verdikjeden, og vi forbinder alt med alt over hele kloden, sammen med de flinke gründerne som er villige til å dele en felles visjon. Det er på tide å skape en forandring i denne næringen og bevege den i en bærekraftig retning. Denne næringen er ennå ung, dens vekst ligger i fremtiden. Oppgaven er stor, men ikke fullt så vilt som du kunne tro. Det er mulig. Altså, vi vil lette trykket på våre hav. Vi vil spise godt og sunt. Og hvis vi spiser et dyr, bør det ha hatt et lykkelig og sunt liv. VI må spise et måltid vi kan stole på, og leve lenge. Og dette gjelder ikke bare mennesker i San Francisco eller Nord-Europa -- Dette gjelder oss alle. Også i de fattigste land handler det ikke bare om penger. Folk foretrekker noe ferskt og sunt, noe de kan stole på fremfor noe som kommer langveis fra og som man ikke vet noe om. VI er alle like. Dagen er nær at folk vil ha -- nei, krever å få -- oppdrettsfisk på sin tallerken som er kultivert på en bra og sunn måte -- og de vil nekte alt annet. Du kan fremskynde dette. Still spørsmål når du bestiller sjømat. Hvor kommer fisken min fra? Hvem er oppdretteren? Hva har fisken spist? Opplysninger om opprinnelsen til din fisk og måten den er blitt til på bør bli mye lettere å få. Og forbrukere må utøve trykk på oppdrettere, slik at de gjør det riktige. Altså, hver gang du bestiller, spør om detaljer og vis at du bryr deg om hva du spiser og om hva de gir deg. Og på sikt vil de høre etter. Til vår alles fordel. Takk for oppmerksomheten. (Applaus)