En reise mellom to åndedrag
-
0:02 - 0:0410 sekunder.
-
0:07 - 0:12Fem, fire, tre, to, en.
-
0:12 - 0:13Fra toppen.
-
0:13 - 0:17En, to, tre, fire, fem,
-
0:18 - 0:23seks, sju, åtte, ni, ti.
-
0:26 - 0:28Guillaume Néry, Frankrike.
-
0:28 - 0:32Konstant vekt, 123 meter,
-
0:32 - 0:34tre minutter og 25 sekunder.
-
0:34 - 0:37Forsøk på landsrekord.
-
1:08 - 1:0970 meter
-
1:20 - 1:22[123 meter]
-
2:10 - 2:12Guillaume Néry! Landsrekord!
-
2:12 - 2:15Applaus
-
2:17 - 2:19Takk.
-
2:23 - 2:25Tusen takk for mottakelsen.
-
2:25 - 2:29Dykketuren dere nettopp så,
det er en reise. -
2:29 - 2:31En reise mellom to innpust.
-
2:31 - 2:34En reise som starter mellom to innpust,
-
2:34 - 2:36mellom det siste innpustet,
før jeg går under vann, -
2:36 - 2:39og det første, når jeg er oppe igjen.
-
2:39 - 2:41Denne dykketuren
-
2:41 - 2:42er en reise
-
2:42 - 2:44til grensen for
hva som er mulig -
2:44 - 2:46En reise til det ukjente.
-
2:46 - 2:50Men det er også, og kanskje mest det,
en reise i det indre. -
2:50 - 2:52Hvor det skjer en rekke ting,
-
2:52 - 2:54det være seg fysiologiske eller mentale.
-
2:54 - 2:57Og det er derfor jeg er her i dag,
-
2:57 - 3:00for å dele denne reisen med dere.
-
3:00 - 3:03Vi starter med det siste innpustet.
-
3:04 - 3:07(Puster inn)
-
3:17 - 3:19(Puster ut)
-
3:19 - 3:22Dere ser at jeg puster sakte,
-
3:22 - 3:24jeg puster dypt og intenst.
-
3:24 - 3:26Jeg avslutter med det vi kaller "karpen",
-
3:26 - 3:28som gjør det mulig å lagre
-
3:28 - 3:30en til to liter ekstra med luft i lungene,
-
3:30 - 3:31ved å komprimere luften.
-
3:32 - 3:33Så går jeg under,
-
3:33 - 3:36og jeg har omtrent ti liter
med luft i lungene. -
3:38 - 3:39Jeg går under overflaten,
-
3:39 - 3:41det første som skjer, er følgende:
-
3:41 - 3:42Dykkerrefleks.
-
3:43 - 3:44Det er først og fremst
-
3:45 - 3:47hjerterytmen som synker.
-
3:47 - 3:50Jeg går fra 60 til 70 slag i minuttet,
-
3:50 - 3:52til 30-40 slag i minuttet,
-
3:52 - 3:55bare på noen sekunder,
nesten øyeblikkelig. -
3:55 - 3:58Det neste som skjer -
nedsatt blodgjennomstrømning -
3:58 - 4:00det vil si at blodet trekker seg tilbake
-
4:00 - 4:02fra kroppens ytre punkter,
-
4:02 - 4:06for å heller forsyne de vitale organene -
-
4:06 - 4:10lungene, hjertet og hjernen.
-
4:11 - 4:14Det er en naturlig mekanisme.
-
4:14 - 4:15Det skjer automatisk.
-
4:15 - 4:18Hvis du selv går uti vannet,
selv om du aldri før har gjort det - -
4:18 - 4:21kommer du til å merke at det samme skjer.
-
4:21 - 4:24Alle mennesker deler vi denne egenskapen.
-
4:24 - 4:26Det som er fascinerende,
-
4:26 - 4:30er at vi har dette til felles
med sjøpattedyrene. -
4:30 - 4:34Alle sjøpattedyr:
delfiner, hvaler, sjøløver osv. -
4:34 - 4:37Når de dykker og synker nedi dypet,
-
4:37 - 4:39skjer den samme mekanismen,
-
4:39 - 4:40bare mye sterkere,
-
4:40 - 4:43og det fungerer så klart mye bedre
for dem enn for oss. -
4:44 - 4:46Det er utrolig fascinerende:
-
4:46 - 4:49Idet jeg dykker gir naturen meg
en håndsrekning, -
4:49 - 4:52som gir meg mer trygghet.
-
4:52 - 4:54Jeg synker nedi dypet,
-
4:54 - 4:58jeg kjenner trykket forsiktig i lungene,
-
4:58 - 5:01og siden det er luften i lungene
som gjør at jeg flyter, -
5:02 - 5:04jo mer jeg synker,
jo mer klemmer trykket på. -
5:04 - 5:08Jo mindre luft,
desto mer synker kroppen. -
5:08 - 5:11På et visst tidspunkt,
på 35 eller 40 meters dyp, -
5:11 - 5:13trenger jeg ikke padle med føttene lenger,
-
5:14 - 5:17kroppen tung nok,
tett nok, -
5:17 - 5:19til å synke videre nedover.
-
5:19 - 5:22Så kommer det man kaller
"fritt fall"-fasen. -
5:22 - 5:25Det er det beste øyeblikket
på veien ned. -
5:25 - 5:27Det er grunnen til
at jeg fortsetter å dykke. -
5:27 - 5:31Fordi man trekkes mot bunnen
-
5:31 - 5:33og trenger ikke gjøre noen ting.
-
5:33 - 5:37Slik synker jeg fra 35 til 123 meter,
uten å bevege meg. -
5:37 - 5:41Jeg lar meg fange av dypet,
det føles som jeg flyr under vann. -
5:41 - 5:43Følelsen er helt fantastisk,
-
5:43 - 5:45en frihetsfølelse utenom det vanlige.
-
5:45 - 5:48Så glir jeg sakte nedover.
-
5:48 - 5:51Jeg når 40 meter, 50 meter,
-
5:51 - 5:54og mellom 50 og 60 begynner
andre periode: -
5:55 - 5:58lungene når residualvolumet.
-
5:58 - 6:00Teoretisk sett er det
det volumet av luft -
6:00 - 6:03som er igjen i lungene
etter maksimal utpust. -
6:03 - 6:06Da skjer det et "blood shift".
-
6:06 - 6:09På fransk heter det "lungeereksjon".
-
6:10 - 6:13Jeg foretrekker "blood shift".
-
6:13 - 6:14Så da bruker jeg det.
-
6:14 - 6:16Hva er "blood shift"?
-
6:16 - 6:20Lungenes luftsekker fôres med blod,
-
6:20 - 6:21på grunn av vanntrykket,
-
6:21 - 6:23for at de stives av,
-
6:23 - 6:26og beskytte brystkassen
fra å klappe sammen. -
6:26 - 6:30For å unngå at lungeoverflatene kollapser,
-
6:30 - 6:32presser seg sammen, klapper sammen.
-
6:32 - 6:34Takket være dette fenomenet
-
6:34 - 6:36som vi også har til felles med sjøpattedyr
-
6:36 - 6:37kan jeg fortsette dykketuren.
-
6:37 - 6:3960 meter, 70 meter,
-
6:39 - 6:42jeg fortsetter å synke,
raskere og raskere, -
6:42 - 6:44jeg kjenner trykket klemme mer og mer,
-
6:44 - 6:46fra og med 80 meter
-
6:46 - 6:48blir trykket virkelig mye sterkere,
-
6:48 - 6:50jeg begynner å kjenne det godt fysisk.
-
6:50 - 6:52Jeg begynner å få
kvelningsfornemmelser. -
6:52 - 6:55Dere vet hvordan det ser ut,
ikke særlig vakkert! -
6:55 - 6:57Mellomgulvet er trukket inn,
-
6:57 - 7:00brystkassa vender innover,
-
7:00 - 7:02psykisk skjer det et eller annet.
-
7:02 - 7:05Man merker det er ubehagelig,
-
7:05 - 7:06"hva gjør jeg nå?"
-
7:06 - 7:08På land, rent instinktivt,
-
7:08 - 7:11hva gjør man når man er under press,
-
7:11 - 7:12og har vondt?
-
7:12 - 7:15Man gjør motstand,
man kjemper. -
7:15 - 7:17Det går ikke under vann.
-
7:17 - 7:20Da risikerer man
at lungene revner, -
7:20 - 7:23at man spytter blod, får vann i
kroppen, så sier det stopp, -
7:23 - 7:24ihvertfall for en viss tid.
-
7:24 - 7:27Så det man må gjøre,
er å si til seg selv: -
7:27 - 7:29naturen er sterkere,
-
7:29 - 7:31sterkere enn meg,
-
7:31 - 7:33jeg lar vannet tynge.
-
7:33 - 7:35Jeg godtar dette trykket,
-
7:35 - 7:36jeg finner meg i det.
-
7:36 - 7:39Og akkurat da,
når jeg sier dette til meg selv, -
7:39 - 7:41slapper lungene av, alt hviler,
-
7:41 - 7:43Jeg slipper fullstendig taket.
-
7:43 - 7:45Jeg slapper fullstendig av.
-
7:45 - 7:48Trykket klemmer,
men det er ikke ubehagelig. -
7:48 - 7:50Det føles som om jeg ligger i en kokong,
-
7:50 - 7:51,jeg føler meg beskyttet.
-
7:51 - 7:54Dykketuren kan fortsette.
-
7:54 - 7:5780 meter, 85 meter, 90 meter,
-
7:57 - 7:58100 meter.
-
7:58 - 8:01100 meter er et legendarisk tall.
-
8:01 - 8:03I alle idretter er det det.
-
8:03 - 8:05Svømming, friidrett,
også for oss fridykkere -
8:05 - 8:08som driver med apnea,
får tallet oss til å drømme. -
8:08 - 8:11Alle ønsker, en gang,
å kunne være på 100 meters dyp. -
8:11 - 8:13Så det er et ganske symbolsk tall for oss
-
8:13 - 8:16fordi på 70-tallet sa leger og fysiologer,
-
8:16 - 8:19som hadde regnet det ut, at 100 meter
-
8:19 - 8:23var grensen for det menneskekroppen
var i stand til å synke ned til. -
8:23 - 8:25Dypere enn det vil kroppen briste.
-
8:25 - 8:27Franskmannen
Jacques Mayol, -
8:27 - 8:30som dere kjenner fra
filmen "The Big Blue", -
8:30 - 8:31sprengte den grensen.
-
8:31 - 8:33Han var på 100 meters dyp.
-
8:33 - 8:34Til og med 105 meter.
-
8:34 - 8:36Han drev med No Limits-fridykking.
-
8:36 - 8:38Han brukte en vekt
for å synke raskt til bunns, -
8:38 - 8:41og steg opp igjen med en luftballong.
-
8:41 - 8:43I dag går man helt til 200 meters dyp.
-
8:43 - 8:46Selv går jeg til 123 meter,
bare ved å bruke muskelstyrke. -
8:46 - 8:48Og det er litt takket være Mayol,
-
8:48 - 8:50for til tross for det han hørte var mulig,
-
8:50 - 8:53prøvde han,
-
8:53 - 8:55til tross for teorien,
-
8:55 - 8:58til tross for de mentale begrensningene,
-
8:58 - 9:01så viste han at kroppen har
en uendelig tilpasningsevne. -
9:01 - 9:03Jeg fortsetter å synke.
-
9:03 - 9:05105, 110, 115,
-
9:05 - 9:07bunnen nærmer seg.
-
9:07 - 9:08120 meter.
-
9:09 - 9:10123 meter.
-
9:10 - 9:11Jeg når bunnen.
-
9:11 - 9:13Og nå vil jeg at du skal bli med.
-
9:13 - 9:15Forestill deg at du er meg.
-
9:15 - 9:17Lukk øynene.
-
9:17 - 9:20Forestill deg at du når 123 meter.
-
9:22 - 9:24Overflaten er langt, langt, langt borte.
-
9:25 - 9:26Du er helt alene.
-
9:28 - 9:30Det er nesten bekmørkt.
-
9:30 - 9:32Det er kaldt.
-
9:32 - 9:33Iskaldt.
-
9:33 - 9:35Trykket klemmer i lungene,
-
9:35 - 9:3713 ganger mer enn på overflaten.
-
9:38 - 9:41Du tenker:
-
9:41 - 9:42"Så grusomt!
-
9:42 - 9:44Hvorfor i allle dager er jeg her?
-
9:44 - 9:46Han må være spikk spenna gæern!"
-
9:46 - 9:48Nei.
-
9:48 - 9:50Det er ikke det jeg tenker
når jeg er på bunnen. -
9:50 - 9:52På bunnen føler jeg meg bra.
-
9:53 - 9:55Jeg opplever en følelse av velvære.
-
9:55 - 9:58Kanskje fordi jeg er totalt avspent,
-
9:58 - 9:59fordi jeg har gitt slipp.
-
9:59 - 10:03Jeg føler meg bra.
Har ikke lyst til å puste. -
10:05 - 10:10Likevel innrømmer jeg at
det er grunn til bekymring. -
10:10 - 10:12Det føles som jeg er et lite punkt.
-
10:12 - 10:15En liten vanndråpe som flyter i havet.
-
10:15 - 10:18Hver gang ser jeg det samme bildet.
-
10:18 - 10:20En "Pale Blue Dot".
En lyseblå prikk. -
10:20 - 10:23Den lille prikken som pilen peker på,
-
10:23 - 10:26vet dere hva det er ?
-
10:26 - 10:27Det er Jorden.
-
10:27 - 10:30Bildet av planeten vår er tatt av
romsonden Voyager, -
10:30 - 10:32tatt 4 milliarder kilometer unna,
-
10:32 - 10:36det viser at hjemmet vårt er det der,
-
10:36 - 10:38den vesle prikken i midten av tomrommet.
-
10:39 - 10:42Det er litt sånn det føles
når jeg er på 123 meters dyp. -
10:42 - 10:44Jeg føler meg som en liten prikk,
-
10:44 - 10:47et støvkorn,
et stjernestøv, -
10:47 - 10:50som flyter rundt i verdensrommet,
i det store intet, -
10:50 - 10:51i uendeligheten.
-
10:51 - 10:53Det er en fengslende følelse.
-
10:53 - 10:57Hvor enn jeg ser; opp, ned,
til venstre, til høyre, foran og bak, -
10:57 - 11:00ser jeg det samme;
et uendelig, blått dyp. -
11:00 - 11:03Intet annet sted på jorda,
kan du få den følelsen. -
11:03 - 11:07Følelsen av å se det samme overalt.
-
11:07 - 11:09Det er helt spesielt.
-
11:09 - 11:10Og da oppstår det noe -
-
11:10 - 11:13hver gang oppstår det en følelse -
-
11:13 - 11:16en følelse av ydmykhet.
-
11:17 - 11:20Jeg føler ydmykhet når jeg ser bildet.
-
11:20 - 11:22Når jeg befinner meg på det dypet,
-
11:22 - 11:24fordi jeg er ingenting.
-
11:24 - 11:27Jeg er ingenting i dette universet.
-
11:27 - 11:30Og det er ganske fascinerende.
-
11:30 - 11:34Jeg bestemmer meg for å stige opp igjen,
jeg er ikke der jeg hører hjemme. -
11:35 - 11:37Jeg hører hjemme ved overflaten.
-
11:37 - 11:39Jeg starter ferden tilbake.
-
11:40 - 11:44På veien opp skjer det en brytning
-
11:44 - 11:47fra og med når jeg bestemmer
meg for å stige opp igjen. -
11:47 - 11:49Først må man gjøre en gedigen innsats
-
11:50 - 11:51for å løsrives fra bunnen,
-
11:51 - 11:53fordi jeg sank mot bunnen.
-
11:53 - 11:55Nødvendigvis fortsetter jeg å
synke når jeg vil opp. -
11:55 - 11:57Derfor må jeg padle hardere med beina.
-
11:58 - 12:01Jeg møter en annen utfordring: narkosen.
-
12:01 - 12:03Dere kjenner kanskje til det.
-
12:03 - 12:06Det kalles dykkerrus.
-
12:06 - 12:10Det skjer med og uten lufttilførsel.
-
12:10 - 12:12Det skjer fordi nitrogenet
løses opp i blodet, -
12:13 - 12:15og skaper trøbbel for
-
12:15 - 12:17bevisstheten og det ubevisste.
-
12:18 - 12:20Tankene strømmer på,
-
12:20 - 12:23hulter til bulter,
de svinser omkring, -
12:23 - 12:24jeg har ikke kontroll.
-
12:24 - 12:26Man må ikke prøve å kontrollere dem.
-
12:26 - 12:27Man må bare være medgjørlig.
-
12:27 - 12:29Ikke kontrollere.
-
12:29 - 12:32Jo mer man prøver å kontrollere,
jo vanskeligere blir det. -
12:32 - 12:34Og så: trangen til å puste.
-
12:34 - 12:36Fordi jeg har ikke gjeller,
-
12:36 - 12:40jeg er et menneske og trenger luft.
-
12:40 - 12:42Rundt 60, 70 meter
-
12:44 - 12:45begynner jeg å merke trangen.
-
12:46 - 12:49Med alt som skjer,
-
12:49 - 12:53kan det være lett å miste fotfestet
-
12:53 - 12:55og få panikk.
-
12:56 - 12:57Og da tenker man:
-
12:57 - 13:00"Hvor er overflaten? Jeg må puste nå."
-
13:00 - 13:02Det er det siste man må tenke.
-
13:02 - 13:07Man må aldri tenke på framtiden.
-
13:07 - 13:10Man må aldri se mot overflaten,
verken med øynene eller i tankene. -
13:10 - 13:12Vær i nuet.
-
13:12 - 13:14Jeg ser rett frem på linen.
-
13:14 - 13:17Linen er det som forbinder meg
med overflaten. -
13:17 - 13:20Jeg konsenterer meg om det,
er her og nå. -
13:20 - 13:23Forestiller jeg meg overflaten,
får jeg panikk. -
13:23 - 13:24Får jeg panikk, er det slutt.
-
13:25 - 13:27Tiden går fortere.
-
13:27 - 13:3130 meter, endelig fri,
jeg er ikke lenger alene. -
13:31 - 13:34Sikkerhetsdykkerne, mine skytsengler,
blir med. -
13:34 - 13:37De treffer meg på 30 meters dyp.
-
13:37 - 13:39De ledsager meg de siste metrene,
-
13:39 - 13:42der hvor det kan oppstå problemer.
-
13:42 - 13:44Hver gang når jeg ser dem, tenker jeg:
-
13:45 - 13:47"Det er takket være dere".
-
13:47 - 13:49Takket være dem er jeg her,
takket være laget mitt. -
13:49 - 13:52Nok et stikk av ydmykhet.
-
13:52 - 13:55Uten dem, uten laget,
uten de rundt meg, -
13:55 - 13:58hadde eventyret på dypet
vært umulig. -
13:58 - 14:01Dypets eventyr skjer
først og fremst med andre. -
14:01 - 14:04Så jeg er glad for å avslutte
reisen med dem, -
14:04 - 14:06for det er takket være dem at jeg er her.
-
14:06 - 14:0820 meter, 10 meter.
-
14:08 - 14:10Jeg får følelse i lungene igjen,
-
14:10 - 14:13Arkimedesloven trer i kraft,
hjelper meg oppover. -
14:13 - 14:16Fem meter før overflaten,
begynner jeg å puste ut -
14:16 - 14:19for å bare kunne puste inn
når jeg når overflaten. -
14:19 - 14:21Jeg kommer til overflaten.
-
14:22 - 14:25(Innånding)
-
14:28 - 14:30Luften trekker ned i lungene.
-
14:30 - 14:31Det er som å bli født på ny,
-
14:31 - 14:32en befrielse.
-
14:33 - 14:34For ja, så godt det er!
-
14:34 - 14:36Reisen er fantastisk,
-
14:36 - 14:39men jeg trenger å kjenne
de små oksygenmolekylene -
14:39 - 14:40som tilføres kroppen.
-
14:40 - 14:42Det er en usedvanlig god følelse,
-
14:42 - 14:44men samtidig litt traumatiserende.
-
14:44 - 14:45Et sansesjokk.
-
14:45 - 14:49Tenk, jeg går fra mørket til lyset.
-
14:49 - 14:53Jeg går fra dypets stillhet
til et brus av stemmer. -
14:54 - 14:57Følesansen: jeg går fra
det fløyelsaktige, myke, -
14:57 - 15:01og bløte vannet til luften
som stryker meg lett over ansiktet. -
15:01 - 15:04Smakssansen, luktesansen:
-
15:05 - 15:07Luften blir sugd inn i lungene.
-
15:07 - 15:09Lungene utvider seg.
-
15:09 - 15:12Halvannet minutt før var de sammenklemt,
-
15:12 - 15:14og nå kan de endelig utvide seg igjen.
-
15:14 - 15:17Alt dette snur opp ned på ting.
-
15:17 - 15:20Etter noen sekunder kommer jeg
tilbake til meg selv, -
15:20 - 15:21for å være helt tilstede.
-
15:21 - 15:24Men det må gå fort
for dommerne sitter overfor meg -
15:24 - 15:26og skal godkjenne dykket.
-
15:26 - 15:29Jeg må vise at jeg er i god, fysisk form.
-
15:29 - 15:32Jeg gjør det man kaller utgangssjekk.
-
15:32 - 15:36Med en gang jeg går ut av vannet,
har jeg 15 sekunder på å fjerne neseklypa, -
15:36 - 15:38på å gjøre dette tegnet,
-
15:38 - 15:40på å si "I am OK".
-
15:40 - 15:42De krever til og med at jeg er tospråklig!
-
15:42 - 15:43(Latter)
-
15:43 - 15:46Det er ikke så hyggelig etter
alt jeg nettopp var gjennom! -
15:47 - 15:51Når sjekken er ferdig,
holder dommerne opp det hvite kortet. -
15:51 - 15:52Et voldsomt gledesutbrudd.
-
15:52 - 15:56Endelig kan jeg virkelig nyte
det jeg nettopp gjorde. -
15:56 - 15:58Så denne reisen jeg nå har beskrevet,
-
15:58 - 16:02det er ekstremversjonen av apnea-dykking.
-
16:02 - 16:04Apnea, det er ikke bare dykking.
Langt ifra. -
16:04 - 16:08For tre år siden bestemte jeg meg
for å vise en annen side ved apnea, -
16:08 - 16:10for media snakker bare om
-
16:10 - 16:12konkurranser og rekorder.
-
16:12 - 16:13Men apnea-dykking er mer enn det.
-
16:13 - 16:15Det er å være komfortabel i vannet.
-
16:15 - 16:18Det er utrolig estetisk,
veldig poetisk og kunstnerisk. -
16:18 - 16:20Så partneren min og jeg bestemte oss
-
16:20 - 16:23for å filme det,
for å vise et annet perspektiv av apnea. -
16:23 - 16:26For å gi folk lyst til å utforske havet.
-
16:26 - 16:28Nå skal jeg vise dere noen bilder.
-
16:28 - 16:31Og jeg avslutter med det.
-
16:32 - 16:34Det er et lappeteppe
av vakre undervannsbilder. -
16:34 - 16:35(Musikk)
-
16:35 - 16:40For å vise dere at hvis dere prøver,
en gang, å stoppe å puste, -
16:40 - 16:43så vil dere innse at å stoppe å puste
-
16:43 - 16:45er å stoppe å tenke.
-
16:45 - 16:47Det er beroligende for sinnet.
-
16:48 - 16:51For på 2000-tallet blir sinnet
skikkelig satt på prøve. -
16:51 - 16:54Man overanstrenger seg hele tiden,
tenker 10 000 tanker i timen. -
16:54 - 16:56Man er konstant rastløs.
-
16:56 - 16:58Å holde pusten over lenger tid
-
16:58 - 17:01er å roe ned tankene.
-
17:01 - 17:04Å holde pusten i vannet
-
17:04 - 17:07gir en smak av vektløshet.
-
17:07 - 17:10Å være under vann, å flyte,
-
17:10 - 17:13total avslapping i hele kroppen,
-
17:13 - 17:14total avspenning i hele kroppen.
-
17:14 - 17:182000-tallets bakteppe er at vi har
vondt i ryggen, i nakken, overalt -
17:18 - 17:20fordi vi er konstant stresset og anspent.
-
17:20 - 17:23Men i vannet lar du deg flyte med
-
17:23 - 17:24som i verdensrommet.
-
17:25 - 17:27Du er fullstendig avslappet.
-
17:27 - 17:28En fantastisk følelse.
-
17:28 - 17:30Endelig er du på tomannshånd
-
17:30 - 17:34med kroppen og sinnet ditt.
-
17:34 - 17:36Helt rolig.
-
17:38 - 17:40Å holde pusten
-
17:40 - 17:43er å lære å puste bra.
-
17:43 - 17:47Fra vi blir født, puster vi.
-
17:47 - 17:50Det er pusten som legger rytmen for livet.
-
17:51 - 17:54Å lære å puste bedre
er å lære å leve bedre. -
17:55 - 17:58Å holde pusten i havet,
selv om du ikke er på 100 meters dyp, -
17:58 - 18:01men på 2 eller 3 meters dyp,
med maske og svømmeføtter, -
18:01 - 18:03det er å se en annen verden,
-
18:03 - 18:05et annet univers, helt eventyrlig.
-
18:05 - 18:08Du oppdager småfisk, alger,
havets flora og fauna. -
18:08 - 18:11Du observerer det i all beskjedenhet.
-
18:11 - 18:14Du glir under vann,
ser deg rundt, kommer opp til overflaten, -
18:14 - 18:16legger ingen spor igjen etter deg.
-
18:16 - 18:18Det føles helt fantastisk,
-
18:18 - 18:21du hører sammen med naturen.
-
18:21 - 18:25Det siste jeg vil si, er at
-
18:25 - 18:27når du holder pusten,
når du er under vann, -
18:27 - 18:31kommer du i kontakt
med livet i havet. -
18:31 - 18:33I dette foredraget
-
18:33 - 18:37har jeg snakket om
kroppens hukommelse som går -
18:37 - 18:40millioner av år tilbake i tid
til livets opprinnelse i havet. -
18:40 - 18:42Når du en gang i framtiden dykker i havet,
-
18:42 - 18:45og holder pusten,
om så bare i noen sekunder, -
18:45 - 18:48kommer du i kontakt
med livets begynnelse. -
18:48 - 18:50Jeg garanterer
-
18:50 - 18:51at det er helt magisk.
-
18:51 - 18:53Oppfordrer dere til å prøve.
-
18:53 - 18:54Takk.
-
18:54 - 18:57(Applaus)
- Title:
- En reise mellom to åndedrag
- Speaker:
- Guillaume Néry
- Description:
-
En vakker reise på 123 meters dyp. Guillaume Néry forklarer hva som skjer i kroppen, i hodet, med sansene og følelsene når du er i kulden på havets bunn. Om å gi slipp, om kontakten med seg selv og med nuet. Fra naturens side trekkes mennesket mot havets dyp. Å holde pusten er mer enn alt det, og Néry oppfordrer oss til å ta dykkemaska og svømmeføttene fatt og utforske underverdenen, livet under vann, for opprinnelig stammer vi jo derfra, fra havets blå dyp.
- Video Language:
- French
- Team:
- closed TED
- Project:
- TEDTalks
- Duration:
- 19:10
Marleen Laschet approved Norwegian Bokmal subtitles for Guillaume Néry speaks at TEDxToulouse | ||
Marleen Laschet accepted Norwegian Bokmal subtitles for Guillaume Néry speaks at TEDxToulouse | ||
Marleen Laschet edited Norwegian Bokmal subtitles for Guillaume Néry speaks at TEDxToulouse | ||
Marleen Laschet edited Norwegian Bokmal subtitles for Guillaume Néry speaks at TEDxToulouse | ||
Marleen Laschet edited Norwegian Bokmal subtitles for Guillaume Néry speaks at TEDxToulouse | ||
Astrid Kristoffersen edited Norwegian Bokmal subtitles for Guillaume Néry speaks at TEDxToulouse | ||
Astrid Kristoffersen edited Norwegian Bokmal subtitles for Guillaume Néry speaks at TEDxToulouse | ||
Astrid Kristoffersen edited Norwegian Bokmal subtitles for Guillaume Néry speaks at TEDxToulouse |