Tony Robbins om hvorfor vi gjør det vi gjør.

Tony Robbins snakker om "de usynlige kreftene" som ligger til grunn for ens handlinger - og gir Al Gore en high five.

(Applaus)

Takk. Jeg må fortelle dere at jeg er både utfordret og spent.

Spent, fordi jeg har mulighet til å gi noe tilbake.

Utfordret, fordi det korteste seminaret jeg vanligvis har er på 50 timer.

(Latter)

Jeg overdriver ikke. Jeg jobber i helgene, og det jeg gjør --

og mer enn som så - med coaching

men jeg liker å fordype meg. For, hvordan lærte du språk?

Du lærte det ikke bare med å lære grunnregler,

du gikk inn i språket, og gjorde det så ofte at det ble virkelig.

Og grunnen til at jeg er her, foruten å være en gærning,

er at jeg er i en passende stilling.

Jeg er ikke her for å motivere dere; det trenger dere ikke.

Det er ofte hva folk tror jeg gjør,

men langt i fra. Det som imidlertid skjer,

er at folk sier til meg, "Jeg trenger ikke motivering."

Og jeg svarer, "Vel, det er interesant, for det ikke det jeg holder på med."

Jeg er mannen som spør 'Hvorfor'. Hvorfor gjør du det du gjør.

Hva er motivet for handlingene dine?

Hva er det som driver deg i livet ditt i dag? Ikke for 10 år siden.

Eller sitter du inne med samme mønsteret? For jeg tror,

at den usynlige indre motivasjonskraften, anvendt,

er det viktigste i verden.

Jeg er her fordi jeg tror følelser er livets kraft.

Vi har alle utmerkede hoder.

De fleste av oss her har utmerkede hoder, ikke sant?

Jeg vet ikke om jeg teller med, men vi vet hvordan vi skal tenke.

Og med våre hoder kan vi rasjonalisere alt.

Vi kan få alt til å skje. Vi kan -- og jeg er enig med hva som ble sagt

for noen dager siden, at folk handler i egeninteresse.

Men vi vet alle at det ikke alltid stemmer.

Du handler ikke i egeninteresse hele tiden,

for når følelser kommer inn i bildet,

endres ens tankemønstre.

Det er storartet å tenke intellektuelt,

om hvordan livet er, og spesielt

for de av oss som er veldig intelligente, kan vi leke med dette spillet i hodet vårt.

Jeg vil vite hva som driver deg.

Og det jeg vil invitere deg til å gjøre,

når jeg er ferdig med å snakke, er å utforske hvor du er i dag,

av to årsaker. 1: Så du kan bidra mer. Og 2:

slik at vi forhåpentligvis ikke bare vil forstå mennesker mer,

men kanskje også verdsette de mer, og skape bånd

som kan stoppe noen av de utfordringene

vi har med å gjøre i dagens samfunn.

De kommer til å bli forstørret

av den samme teknologi som lar oss skape bånd,

fordi man møtes i krysset. Og det møtet

skaper ikke alltid synspunktet "nå forstår vi hverandre,

og alle setter pris på hverandre."

Jeg har hatt en besettelse de siste 30 årene, og den besettelsen har vært,

"Hva er det som utgjør en forskjellen i folks livskvalitet?"

Hva definerer forskjellene i ytelseskraft?

For det var det jeg ble ansatt til å gjøre.

Jeg må levere resultater nå.

Det er det jeg har gjort i 30 år. Jeg blir ringt opp,

når sportsutøveren vises utbrent på riksdekkende fjernsyn,

etter de var flere hakk foran,

og nå kan de ikke komme tilbake på sporet.

Og jeg må gjøre noe akkurat nå for å få resultater

eller så spiller det ingen rolle. Jeg blir ringt opp,

når et barn forsøker selvmord,

og jeg må gjøre noe med en gang. Og etter 29 år --

er jeg takknemlig for å kunne si at jeg ikke har mistet en eneste en -- på 29 år.

Det betyr ikke at det ikke vil skje. Men det har ikke skjedd,

og grunnen til det er en forståelse for de menneskelige behovene jeg vil prate om.

Når jeg blir oppringt om ytelsesforbedring, er det én ting.

Hvordan skaper vi forandring?

Men jeg ser også etter

hva som skaper en persons evne til å bidra,

til å bidra forbi seg selv. Så det virkelige spørsmålet er kanskje,

du vet, jeg ser på livet og sier at det to hovedlærdommer.

Den ene: Hvordan prestere,

som nesten alle her har mestret til en imponerende grad.

Altså, "Hvordan ta det usynlige og gjøre det synlig," ikke sant?

Hvordan tar du drømmen og materialiserer den.

Om det er business, personlig samfunnsbidrag, penger --

hva nå enn det er for deg -- kroppen din, familien din.

Den andre livsleksen som sjelden mestres er tilfredsstillelse.

Vitenskap er enkelt, ikke sant?

Vi vet reglene. Du skriver koden. Du følger (...)

og du får resultatene. Når du mestrer spillet

så øker du innsatsen, ikke sant?

Men å oppnå tilfredsstillelse, det er en kunst.

Og grunnen er at det handler om å sette pris på ting

og det handler om å bidra. Det er begrenset hva du kan føle med deg selv.

Så jeg har hatt interessante forsøk for å forsøke å svare på det spørsmålet

-- hva er det som skaper forskjellen

i noens liv, hvis du ser på noen som for eksempel

en du har gitt alt til? Alle ressurser

de mente var nødvendige. Du ga dem ikke en billig datamaskin,

men den beste datamaskinen. Du ga de kjærlighet,

du ga dem glede. Du trøstet dem.

Og disse menneskene -- og jeg er sikker på du kjenner slike selv --

ender opp, på tross av all kjærligheten, utdanningen og pengene

og bakgrunnen; på vei inn og ut av rehabilitering.

Men så møter du folk som har vært gjennom den verste smerte,

psykologisk, seksuelt, åndelig, følelesmessig mishandlet

og ikke alltid, men ofte, blir disse menneskene

noen av de som bidrar mest til samfunnet.

Så det virkelige spørsmålet vi må spørre oss selv er, hva er det?

Hva er det som former oss? Og vi lever i en terapikultur.

De fleste av oss gjør ikke det, men kulturen er en terapikultur.

Med det mener jeg at holdningen er at vi er vår fortid.

Og dere her i rommet - dere ville ikke vært her

om dere godtok den teorien --

men -- de fleste i samfunnet tror biografien er skjebnen.

At fortiden er lik fremtiden. Og selvfølgelig er den det, om du lever i den.

Men hva dere i dette rommet vet,

og hva vi må minne oss selv om,

fordi du kan vite noe intellektuellt, du kan vite hva du må gjøre

men unnlate å gjøre det.

Vi må minne oss selv om at

det valget er den mektigste kraften. Det er hva det virkelig er.

Når du spør noen,

har du feilet å oppnå noe?

Hvor mange har feilet å oppnå

noe betydelig i ens liv? Si, "Aye."

Publikum: Aye.

Takk for det store engasjementet der.

(Latter)

Men når du spør folk, hvorfor oppnådde du ikke noe?

Noen som jobber for deg, eller en partner,

eller deg selv. Når du feiler å oppnå et mål,

hva skylder folk på når de feiler å oppnå?

Hva forteller de deg? De sier "Jeg hadde ikke -- jeg visste ikke nok --

hadde ikke -- kunnskapen. Hadde ikke -- pengene.

Hadde ikke -- tid. Hadde ikke -- teknologien.

Hadde ikke den riktige sjefen. Hadde ikke ...

Al Gore: Høyesteretten. (Latter).

Tony Robbins: Og --

(Applaus)

Og --

(Applaus)

-- hva har alle, inkludert høyesteretten, til felles?

(Latter)

De er påståtte manglende ressurser, og det kan være sant.

Du har kanskje ikke pengene, du har kanskje ikke høyesteretten,

men det er ikke den definerende årsaken.

(Applaus)

Og rett på meg om jeg tar feil.

Den definerende årsaken er aldri ressurser, det er å være ressursrik.

Og det jeg mener, foruten bare et uttrykk,

er at du har følelser, menneskelige følelser, noe jeg opplevde

fra deg for to dager siden, på et nivå så dypt

jeg aldri har opplevd maken, og hvis du hadde kommunisert med den følelsen

tror jeg du hadde slått han og vunnet.

(Applaus)

Men, så enkelt det er for meg å fortelle ham hva han burde gjøre.

(Latter)

Idioten, Robbins. Men jeg vet at når vi så den debatten, den gang

var det følelser som blokkerte folks evne

til å begripe denne mannens intellekt og kapasitet.

Og måten det ble kommunisert til enkelte på den dagen --

for, jeg kjenner folk som ville gi deg sin stemme, men ikke gjorde det,

og jeg var opprørt. Men det var -- følelser tilstede.

Hvor mange vet hva jeg snakker om her? Si, "Aye."

Publikum: Aye.

Så, hvis vi får den riktige følelsen,

kan vi få oss selv til å gjøre hva som helst. Vi kan bryte gjennom.

Hvis du er kreativ nok, lekende nok, morsom nok,

kan du ikke da nå gjennom til hvem som helst? Ja eller nei?

Publikum: Ja.

Hvis du ikke har pengene, men du er kreativ og bestemt nok,

vil du finne en vei. Dette er den ultimate ressursen.

Men det er ikke historien folk forteller oss, ikke sant?

Historien folk gir oss er en hop av forskjellige historier.

De forteller oss at de ikke hadde ressursene, men når alt kommer til alt,

hvis du ser litt nøyere etter, snur litt på det --

de sier, hva er årsakene til at de ikke har fullført?

Neste, takk. Han ødela mønsteret mitt, den drittsekken.

(Latter)

Men jeg satt pris på energien, det skal du ha.

(Latter)

Hva bestemmer ressursene dine? Vi har sagt at valgene former skjebnen,

hvilket er fokuset mitt her. Hvis valgene skaper skjebnen, handler det om

tre valg. Hva er det du vil fokusere på?

Akkurat nå, må du bestemme hva du vil fokusere på.

I dette sekundet, bevisst eller ubevisst. I det minuttet du bestemmer deg

å fokusere på noe, må du gi det en mening,

og hva nå enn mening som velges, skaper en følelse.

Er dette slutten eller begynnelsen? Straffer Gud meg

eller belønner han meg, eller er dette et tilfeldigheter?

Følelsen skaper dermed tanken om hva vi skal gjøre, eller handlingen.

Tenk på ditt eget liv.

Valgene som skapte skjebnen din.

Og det høres dypsindig ut, men de siste fem -- ti årene,

femten årene -- hva har vært noen av valgene du har gjort

som, hvis du hadde valgt annerledes,

ville gjort livet ditt fullstendig annerledes? Hvor mange kan tenke på det?

Ærlig talt, bedre eller verre? Si, "Aye."

Publikum: Aye.

Så hva det koker ned til er; Kanskje var det hvor du ville jobbe,

og du møtte din livs kjærlighet der.

Kanskje var det et karrierevalg. Jeg vet at Google-geniene jeg så her --

jeg mener, jeg forstår det slik at ønsket deres

var først å selge teknologien sin. Hva om de hadde gjort det valget

kontra å bygge sin egen kultur? Hvordan ville verden vært?

Hvordan ville deres liv vært annerledes? Deres påvirkning?

Verdenshistorien er disse valgene.

Når en kvinne reiser seg og sier, "Nei, jeg vil ikke gå bak i bussen,"

påvirket hun ikke kun sitt eget liv. Det valget formet kulturen vår.

Eller noen som står foran en stridsvogn. Eller noen i en situasjon

som Lance Armstrong, når noen sier til deg

"Du har testikkelkreft." Det er ganske tøft for en hvilken som helst mann,

spesielt hvis du sykler.

(Latter)

Du har det i hodet ditt; du har det i lungene dine.

Men hva var det han valgte å fokusere på?

Forskjellig fra de fleste. Hva betød det?

Det var ikke slutten, det var begynnelsen. Hva skal jeg gjøre?

Han vinner syv mesterskap han aldri hadde vunnet

før han fikk kreft. Og dette fordi han hadde følelsesmessig god form,

mental styrke. Det er forskjellen i menneskene

blant de tre millioner jeg har vært rundt.

Det er nemlig forsøkene mine. Jeg har hatt 3 millioner mennesker

fra 80 land, som jeg har hatt muligheten til å ha med å gjøre

de siste 29 årene. Og etter en stund, dukker det opp mønstre.

Du ser at -- Sør Amerika og Afrika

kanskje er forbundet på en måte, sant? Andre sier,

"Det høres tullete ut." Det er enkelt. Så, hva formet Lance?

Hva former deg? To usynlige krefter. Veldig raskt. 1: tilstand.

Vi har alle hatt en tid.

Så hvis du har hatt en tid hvor du gjorde noe, og etter du gjorde det,

tenkte du for deg selv; Jeg kan ikke tro at jeg sa det,

jeg kan ikke tro at jeg gjorde det, det var så dumt gjort -- hvem har vært der?

Si, "Aye."

Publikum: Aye.

Har du noen gang gjort noe, og etterpå vært mer som "Det var meg!"

(Latter)

Ikke sant? Det var ikke evnen, det var tilstanden.

Din verdensmodell er hva som former deg i det lange løp.

Din verdensmodell er filteret. Det er hva som skaper oss.

Det er det som gjør at folk tar avgjørelser.

Når vi vil påvirke noen, må vi vite

hva som påvirker dem allerede.

Og det utgjør 3 deler, tror jeg.

For det første, hva er målet? Hva er du ute etter?

Som, jeg tror -- ikke er lysten din.

Du kan ha lyst eller mål. Hvor mange her har hatt et mål

eller lyst -- og tenkt, er dette alt som er?

Hvor mange har hatt det slik? Si, "Aye."

Publikum: Aye.

Det er behov vi har. Jeg mener det er seks menneskelige behov.

For det andre; Når du vet hva målet som driver deg fremover er --

og du avdekker det som sannheten -- du former det ikke, du avdekker det --

dermed finner du ditt kart:

hva er trossystemet som forteller deg hvordan å få disse behovene.

Enkelte mennesker tror det gjøres gjennom ødeleggelse,

enkelte andre tror måten er å bygge noe, skape noe, elske noen.

Og så er det drivstoffet du velger. Så, veldig raskt, 6 behov.

La meg fortelle hva de er. 1: Visshet.

Dette er ikke mål eller lyster, dette er universalt.

Alle trenger visshet om at de kan unngå smerte

og i det minste være komfortable. Så, hvordan får du det?

Kontrollere alle sammen? Utvikle en ferdighet? Gi opp? Røyke en sigarett?

Og hvis du hadde fullstendig visshet, ironisk nok,

selv om vi alle trenger det --

som for eksempel om du er usikker om helsen din, eller barna dine,

eller penger, så tenker du ikke rundt mye annet.

Hvis du ikke er sikker på at taket skal holde seg oppe,

så kommer du ikke til å høre på et foredrag.

Men, selv om vi går for visshet, hvis vi får fullstendig visshet,

hva får vi? Hva føler du om du er sikker?

Du vet, hva kommer til å skje? Når skal det skje?

Hvordan skal det skje? Hva føler du?

Vi kjeder oss. Så, Gud -- i hennes uendelige visdom,

(Latter)

gav oss et annet menneskelig behov, som er uvisshet.

Vi trenger variasjon. Vi trenger overraskelser.

Hvor mange her liker overraskelser? Si, "Aye."

Publkum: Aye.

Tullprat. Dere liker overraskelsene dere vil ha.

(Latter.)

De du ikke vil ha, kaller du problemer, men du trenger dem.

Så, variasjon er viktig. Har du noen gang leid en en film

som du har sett fra før av? Hvem har gjort dette? Få deg et liv.

(Latter)

Hvorfor gjør du det? Du vet den er god

fordi du har lest den før, sett den før, men du håper

at det har gått lang nok tid til at du har glemt at det er variasjon.

Det tredje menneskelige behovet: Betydningsfullhet. Vi trenger alle å føle

oss viktige, spesielle, unike. Du kan få det ved å tjene mer penger.

Du kan få det med å være mer åndelig.

Du kan få det med å få deg

flere tatoveringer og piercinger på plasser folk ikke vil vite om.

Hva nå enn som må til. Den raskeste måten å få dette på,

hvis du ikke har noen bakgrunn, ingen kultur, ingen tro eller ingen ressurser

eller ressursrikhet, er vold. Hvis jeg peker en pistol mot hodet ditt

og jeg lever i ghettoen, blir jeg umiddelbart betydningsfull.

0 til 10. Hvor høyt? 10. Hvor sikker er jeg

at du vil gi meg respons? 10. Hvor mye uvisshet?

Hvem vet hva som kommer til å skje? Spenning.

Som å klatre opp og inn i en hule, og gå

innover. Fullstendig variasjon og uvisshet.

Og det er betydningsfullt, er det ikke? Så du vil risikere livet ditt for det.

Det er grunnen til at vold alltid har vært tilstede, og vil være tilstede,

med mindre vi har en bevissthetsendring som art.

Du kan ha betydning på millioner av måter,

men for å være betydningsfull, må du være unik og annerledes.

Her er hva vi virkelig trenger: kobling og kjærlighet. -- fjerde behov.

Vi vil alle ha det. De fleste tar til takke med kobling

fordi kjærlighet er for skummelt. Man vil ikke såres.

Hvem her har blitt såret i et intimt forhold? Si, "Aye."

(Latter)

Hvis du ikke rekker opp hånden, må du ha hatt annet kødd også, kom igjen.

(Latter)

Og du kommer til å bli såret igjen.

Er du ikke glad du kom til dette positive besøket?

(Latter)

Men her er hva som er sant -- vi trenger det. Vi kan få det gjennom intimitet,

gjennom vennskap, gjennom bønn, gjennom å gå i naturen.

Hvis ikke noe annet fungerer for deg, få en hund. Ikke en katt. Få en hund.

for hvis du har vært borte i to minutter, er det som du har vært borte

i seks måneder når du kommer tilbake etter fem minutter, ikke sant?

(Latter)

Disse første fire behovene, får alle mennesker dekket på et vis.

Til og med hvis du lyger til deg selv, må du ha splittet personlighet.

Men de to siste behovene -- de fire første kaller jeg

personlighetsbehov.

de to siste er åndelige behov.

Og det er her tilfredsstillelse kommer. Du vil ikke få tilfredsstillelse

fra de fire første. Du vil finne en vei -- røyke, drikke, gjøre hva som helst --

for å møte de fire første, men de to siste -- nummer fem:

du må vokse. Vi vet alle svaret her.

Hvis du ikke vokser, så? Hvis et forhold ikke vokser,

hvis en bedrift ikke vokser, hvis du ikke vokser,

spiller det ingen rolle hvor mye penger du har,

hvor mange venner du har, hvor mange som elsker deg,

du vil føle deg miserabel. Og grunnen til at vi vokser, tror jeg,

er at vi gir noe av verdi.

For det sjette behovet er å bidra forbi oss selv.

Fordi, vi vet alle sammen, klisjeaktig nok,

at hemmeligheten til å leve er å gi. Vi vet alle at livet ikke handler om meg,

det handler om oss. Denne kulturen vet dette. Dette rommet vet dette.

Når du ser Nicholas stå her oppe og snakke om

100-dollar maskinen sin, og det spennende er,

her er et geni, men han har et kall nå.

Du kan føle forskjellen i ham, og det er vakkert.

Og det kallet kan røre andre mennesker. I mitt eget liv,

mitt liv ble følelsesmessig beveget da jeg var 11 år gammel.

Takksigelsesdag: ikke noe penger, ikke noe mat. Vi var ikke på sulteranden,

men min far var fullstendig rørete. Min mor lot ham få høre det

hvor mye han kludret det til. Og så kom noen på døren

og leverte mat. Min far gjorde tre bedømmelser.

Jeg vet omtrent hva de var. Hans fokus var: "Dette er veldedighet.

Hva betyr det? Jeg er verdiløs, hva har jeg nødt å gjøre?"

Forlate familien min." Og det gjorde han. En av de mest

smertefulle hendelsene i mitt liv. Mine tre valg gav meg en annen vei.

Jeg sa, "Fokuser -- her er mat -- litt av et konsept, vet du.

(Latter)

For det andre -- og dette er hva som forandret livet mitt,

dette er hva som formet meg som menneske -- "Noens gave,

jeg vet ikke engang hvem det er." Min far sa alltid,

"Ingen bryr seg." Men ut av det blå, noen jeg ikke kjente,

de krever ikke noe, de gir bare vår familie mat,

ser etter oss. Det fikk meg til å tro: "Hva betyr det at

fremmede bryr seg?" Og det jeg kom fram til er at

hvis fremmede bryr seg om meg og mine, bryr jeg meg om dem også.

Hva skal jeg gjøre? Jeg skal gjøre noe

for å skape forandring. Så, når jeg var 17, dro jeg ut en dag

på takksigelsesdag. Det var målet mitt over flere år,

å ha nok penger til å fø to familier.

Det morsomste jeg har gjort i mitt liv, det mest rørende.

Neste år fõret jeg fire. Jeg fortalte ingen hva jeg gjorde.

Neste år, åtte. Jeg gjorde det ikke for plusspoeng,

men etter åtte, trengte jeg hjelp.

(Latter.)

Jeg gikk ut og hva gjorde jeg?

Jeg involverte venner og jeg startet bedrifter

og så fikk jeg 11 bedrifter og jeg startet stiftelsen.

Nå, 18 år senere, er jeg stolt av å kunne fortelle dere at, i fjor

fõret vi to millioner mennesker i 35 land, gjennom vår stiftelse,

gjennom høytidene: Takksigelsesdag, julen --

(Applaus)

-- i alle mulige land jorden rundt.

Det har vært fantastisk.

(Applaus)

Takk skal dere ha.

(Applaus)

Jeg forteller ikke dette for å skryte, jeg forteller det fordi jeg er stolt

over menneskene, fordi de blir begeistret av å bidra

når de omsider har hatt muligheten til å oppleve det, ikke kun snakke om det.

Så, endelig -- og jeg er snart tom for tid -- målet som former deg --

her er forskjellen hos folk. Vi har de samme behovene,

men er du en visshets-fanatiker? Er det din høyeste verdi,

eller uvissheten? Denne karen kan ikke ha vært en visshets-fanatiker

hvis han klatret gjennom de hulene. Er du drevet av betydningsfullhet

eller kjærlighet? Vi trenger alle seks, men

ditt ledende system, er det som beveger deg i en bestemt retning.

Og når du beveger deg i en retning, får du en destinasjon eller skjebne.

Den andre delen er kartet. Forestill deg det som operativsystemet

som forteller deg hvordan du kommer dit. Og enkeltes kart er,

"Jeg kommer til å redde liv om jeg så dør for andre,"

og de er brannmenn. Andre har,

"Jeg kommer til å drepe folk for å gjøre det." De prøver å møte

de samme behovene for betydningsfullhet, ikke sant? De vil ære Gud

eller ære deres familie, men de har et annet kart.

Og det er syv forskjellige overbevisninger. Jeg kan ikke gå gjennom dem

fordi jeg er ferdig. Den siste delen er følelse.

Jeg vil påstå at en av delene av kartet er tid. Enkelte folks idé

om lang tid, er 100 år. For andre er det 3 sekunder.

hvilket er hva jeg har nå.

(Latter)

Og den siste har jeg allerede nevnt.

Hvis du har et mål, og et kart, og la oss si --

jeg kan ikke bruke Google fordi jeg elsker Mac og de har ikke laget det

skikkelig for Mac ennå -- så hvis du bruker MapQuest -- hvor mange her har

gjort den store tabben av å bruke MapQuest?

(Latter)

Du bruker denne tingen og du kommer ikke dit du vil. Vel, la oss forestille

at dine overbevisninger garanterer at du ikke kommer dit du vil komme?

(Latter)

Den siste delen er følelse.

Her er det jeg vil fortelle dere om følelser. Det er 6000 følelser

som vi har ord for i det engelske språket,

som er kun en språklig representasjon, ikke sant,

som forandres med språket. Men hvis dine fremtredende følelser --

hvis jeg hadde mer tid, hvis jeg hadde 20 000 mennesker, eller 1000,

og jeg fikk de til å skrive ned følelsene de opplevde

på en gjennomsnittelig uke. Og jeg gav de så lang tid de trengte.

Og på en side -- skulle de skrive kraftgivende følelser,

og på den andre siden -- krafttagende følelser,

Gjett hvor mange følelser folk opplever? Mindre enn 12.

Og halvparten av de får de til å føle seg elendig. Så de har fem eller seks

gode følelser, ikke sant? Det er som om de føler "glede, glede,

spenning, frustrasjon, frustrasjon, avmakt, depresjon."

Men hvor mange her kjenner noen som uansett hva som skjer

finner en måte å bli forbannet på? Hvor mange kjenner en slik en?

(Latter)

Eller, uansett hva som skjer, så finner de en måte å bli glad eller spent på.

Hvor mange kjenner en slik en? Kom igjen.

Når 11. september skjedde -- jeg vil avslutte med dette -- var jeg på Hawaii.

Jeg var med 2000 mennesker fra 45 land. Vi oversatte

fire språk simultant for et kurs

jeg ledet for en ukes tid. Kvelden før hadde tittelen

"Emosjonell mestring" Jeg stod opp, og vi hadde ikke noe planer for dette, og jeg sa --

vi hadde masse fyrverkeri -- Jeg gjør gærne greier,

og på slutten stoppet jeg -- Jeg hadde planlagt hva jeg skulle si

men jeg gjør aldri hva jeg har tenkt å gjøre. Så plutselig sa jeg,

"Når begynner folk virkelig å leve? Når de møter døden."

Og jeg begynte med en tirade om

hva om du dro fra denne øya, og 9 dager frem i tid fra nå

hadde du dødsdommen, hvem ville du ringt, hva ville du sagt,

hva ville du gjort? En kvinne - vel, den kvelden var når 11. september skjedde --

en kvinne hadde ankommet seminaret og når hun kom,

hadde hennes forrige kjæreste blitt kidnappet og drept.

Hennes venn, hennes nye kjæreste, ville gifte seg med henne, men hun sa nei.

Han sa, "Hvis du drar på den Hawaii-saken, er forholdet over."

Hun sa, "Det er over." Når jeg avsluttet den kvelden, ringte hun ham

og la igjen enn beskjed -- og dette er en sann historie -- på toppen av World Trade Center

hvor han jobbet. Hun sa, "Kjære, jeg elsker deg, jeg ville bare at du skulle vite

at jeg vil gifte meg med deg. Det var dumt av meg." Hun sov,

fordi klokken var 3 på natten for oss, når han ringte tilbake

fra toppen og sa, "Kjære, jeg kan ikke fortelle deg hva dette betyr."

Han sa, "Jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle deg dette,

men du gav meg den største gaven jeg kunne gå, for jeg er iferd med å dø."

Og hun spilte opptaket for oss i rommet.

Hun var på Larry King senere, og han sa, "Du lurer vel på

hvordan i alle dager dette kunne skje deg to ganger. Og han sa,

"Alt jeg kan si til deg er, dette må være Guds beskjed til deg,

kjære. Fra nå av, for hver dag -- gi og elsk av hele deg.

Ikke la noe stoppe deg." Hun avsluttet, og en mann reiser seg

og sier, "Jeg er fra Pakistan, jeg er en muslim.

Jeg ville likt å holdt hånden din og sagt

unnskyld, men ærlig talt, dette er gjengjeldelse." Jeg kan ikke fortelle resten

for jeg er tom for tid.

(Latter)

10 sekunder.

(Applaus)

10 sekunder, det er alt. Jeg vil vise respekt. 10 sekunder.

Det jeg kan fortelle dere, jeg inviterte denne mannen opp på scenen

med en mann fra New York som jobbet i World Trade Center

for jeg hadde 200 New Yorkere der. Mer enn 50

mistet hele arbeidsplassen, vennene, slettet kontakter fra Palm Piloten

en finanskvinne, en kvinne laget av stål, skrek høyt --

og slettet 30 venner som alle hadde omkommet.

Og hva jeg sa til folk var, "Hva skal vi fokusere på?

Hva betyr dette og hva skal vi gjøre?"

Og jeg tok gruppen og fikk de til å fokusere på,

hvis du ikke mistet noen i dag, vil fokuset ditt være

hvordan du kan bidra til noen andre. Det er folk --

men så reiste en kvinne seg og hun var sint, og skrek og ropte.

Så fant jeg ut at hun ikke var fra New York, hun var ikke amerikansk,

hun kjente ingen der. Jeg sa, "Blir du alltid sint?"

Hun sa, "Ja." Skyldige folk ble skyldfulle, triste folk ble triste.

Og jeg tok disse to mennene inn i hva jeg kaller en indirekte forhandling.

En jødisk mann med familie i det okkuperte territoriet, altså en fra New York

som ville ha dødd om han var på jobb den dagen, og en annen mann

som ville bli en terrorist og gjorde det veldig klart.

Og integreringen som skjedde er på video,

som jeg gjerne sender deg, så du virkelig kan se

hva som skjedde istedet for min verbalisering av det.

Men ikke bare kom de sammen og

forandret overbevisningene og moralreglene om verden

men de jobbet sammen til å bringe -- på fjerde året nå,

gjennom forskjellige moskeer og synagoger, ideer

om hvordan skape fred. Og han skrev en bok, som er kalt

"Min jihad, min fredens vei." Så, transformasjoner kan skje.

Så, min invitasjon til deg er denne: Utforsk nettet, nettet her --

behovene, overbevisningene, følelsene som styrer deg.

Av to årsaker: 1: så det er mer av deg å gi, og oppnå også,

det vil vi alle. Men jeg mener, gi,

fordi det er det som kommer til å fylle deg opp. Og for det andre,

så du kan sette pris på -- ikke bare forstå, det er intellektuellt,

det er hodet -- men virkelig sette pris på hva det er som driver andre mennesker.

Det er den eneste måten vår verden kommer til å forandre seg på. Gud velsigne dere.

Takk. Jeg håper dette var givende.

(Applaus)