Glykolyse

Oversikt over glykolysen

Vi har allerede lært at cellulær respirasjon kan bli

Vi har allerede lært at cellulær respirasjon kan bli

brutt ned til omtrent tre faser.

brutt ned til omtrent tre faser.

Først er glykolyse, som betyr bokstavelig talt å bryte

ned glukose.

ned glukose.

Og deretter kan dette skje med eller uten oksygen.

Hvis vi ikke har oksygen, så går vi til gjæring.

Vi skal snakke om det i snart.

Gå til gjæring, og i mennesker vil det

produsere melkesyre.

I andre typer organismer det kan

produseres alkohol eller etanol.

Men hvis vi har oksygen-- og for det meste vi kommer

å anta at vi kan fortsette videre med oksygen--Hvis det

er oksygen, så vi kan fortsette fremover

til Krebs-syklus.

Noen ganger kalt sitronsyresyklus fordi det omhandler

sitronsyre.

Det samme som i appelsinjuice eller sitroner.

Og deretter går vi videre til

elektrontransportkjeden.

Elektrontransportkjeden.

Og vi lærte i første oversikt video av cellulær

respirasjon at dette er der mesteparten av ATP

faktisk er produsert.

Selv om det bruker råvarer som kom ut av

disse fasene opp her.

Det jeg vil gjøre i denne videoen er å bare fokusere på

glykolyse.

Bare fokusere på glykolyse.

Og dette er slags--det er noen ganger en utfordrende oppgave

fordi du kan virkelig bli forvirret.

Og jeg skal vise deg de vanskelige delene om litt,

og den faktiske mekanismen.

Og det kan være veldig skremmende.

Men hva jeg vil gjøre er å forenkle det for deg slik at du kan

se det store bildet.

Og så vi kan sette pris på, og kanskje når vi ser på

de vanskelige delene av glykolyse kan vi gjøre litt

mer oversiktlig.

Så glykolyse, eller virkelig cellulær respirasjon, det

starter med glukose.

starter med glukose.

Og glukose, vi vet formelen.

Det er C6H12O6.

Og jeg kunne tegne hele strukturen; det ville ta

litt tid.

Men jeg skal bare fokusere på karbon-ryggraden.

Så det er en ring, eller kan være en ring.

Men jeg tenkt bare å tegne den som seks karbonatomer i en rad.

Nå er det to viktige faser i glykolyse

som er viktige å vite.

Den første kaller jeg investering-fase.

Og investering-fasen bruker faktisk to ATP.

Og investering-fasen faktisk bruker to ATPs.

Så du vet, hele hensikten med cellulær respirasjon er å

generere ATP, men rett fra starten har jeg faktisk

brukt to ATP.

Men jeg bruker to ATP og deretter skal jeg egentlig bryte

opp glukose i to 3-karbon-forbindelser her

som faktisk også har en fosfat gruppere på seg.

Fosfat-gruppene kommer fra disse ATP'ene.

De har også en fosfat-gruppe på dem, og dette er

ofte kalt - vel, er det mange navn for den.

Det er noen ganger kalt PGAL.

Du trenger ikke å vite dette.

Eller phosphoglyceraldehyde, vanskelig å skrive

her.

Det er ikke så viktig å vite.

Alt du trenger å vite er at i denne første

fasen bruker du to ATP.

Det er derfor jeg kaller det investeringsfase.

Hvis vi bruker en bedriftsanalogi, investeringsfase.

Og deretter kan hver av disse to PGAL-molekylene deretter gå

i utbetalingsfasen.

Så i utbetalingsfasen,vil hver av disse

PGAL'ene gjøres om til pyruvate.

Som er en annen 3-karbon, men den er konfigurert på nytt.

Men prosessen med at det blir til pyruvat-- og la meg skrive

pyruvate i blått, fordi dette er noe som, i det minste

Det er godt å vite ordet.

Og jeg skal vise deg strukturen om et sekund.

Pyruvat.

Det er noen ganger kalt pyrodruesyre.

Det er det samme.

Og det er egentlig sluttproduktet av glykolyse.

Så du starter med glukose i investeringsfasen.

Du ender opp i denne phosphoglyceraldehyde, hvor du

egentlig brøt opp glukosen og du setter en

fosfat på hver ende av den.

Og deretter vil de hver uavhengig gå gjennom

utbetalingsfasen.

Så ender du opp med to molekyler av pyruvate for

hvert molekyl av glukose som du startet med.

Nå du sier "Hei, Sal, det var en utbetalingsfase, hva

var vår utbetaling?"

Vår utbetalingen, vi fikk vel, for hver--la meg skrive dette ned

som utbetalingsfase.

Dette er vår utbetalingsfase.

Dette er vår utbetalingsfase.

Og jeg beklager den hvite bakgrunnen.

Jeg gjorde det fordi mekanismen jeg viser deg, jeg

kopierte og limte inn fra Wikipedia, og de hadde en

hvit bakgrunn slik at jeg bare kjørte med hvit bakgrunn for

denne videoen.

Men jeg personlig liker svart bakgrunn

mye bedre.

Men dette er utbetalingsfasen her.

Og så når vi går fra phosphoglyceraldehyde til

pyruvat eller pyrodruesyre, vil vi produsere to ting.

Eller jeg antar vi kunne si vi produserer tre ting.

Vi produserer, hver av disse PGAL'ene til

pyruvates produserer to ATP'er.

pyruvates produserer to ATP'er.

Så jeg kommer til å produsere to ATP, jeg skal

produsere to ATP'er her.

Og deretter vil de hver produsere en NADH.

Og deretter de hver produserer en NADH.

Og jeg vil gjøre det i en mørkere farge.

NADH.

NADH.

Og selvfølgelig produserer de ikke hele molekyl

i et vakuum.

Egentlig så begynner de med

råvarer av en NAD+ --slik at de starter med en NAD+

og de reduserer egentlig

det ved å legge til en hydrogen.

Husk, vi lært et par videoer siden at du kan

vise reduksjon som en gevinst i hydrogen.

Så blir NAD redusert til NADH.

Og deretter senere vil disse NADH'ene brukes i

elektrontransportkjeden for å produsere ATP.

Så poenget her, hvis jeg skulle skrive reaksjonen

som vi får for glykolyse, er at du

begynner med en glukose.

begynner med en glukose.

Og du trenger noen NAD+.

Og du trenger noen NAD+.

Og faktisk, for hver mol av glukose, vil du

trenge 2 NAD+.

Du kommer til å trenge to ATP.

Du kommer til å trenge to ATP.

Så skrive jeg bare alle ingredienser som vi trenger til å

begynne med.

Og deretter vil du trenge--vel, la meg si, disse

kommer til å være ADPer før vi omgjør dem til ATP.

Så skal jeg skrive +4 ADP.

Og deretter, når du har utført glykolyse-- og

La meg skrive det her.

La meg skrive også--beklager som var ADP.

La meg skrive også--beklager som var ADP.

La meg bare skrive den delen der.

Fire ADP'er.

Og kanskje må to fosfat-grupper.

Fordi vi skal trenger fire fosfat-grupper.

Pluss fire--jeg skal bare ha de

skrevet sånn.

Men kanskje jeg skal skrive det sånn.

Fire fosfatgrupper.

Fire fosfatgrupper.

Og når du har utført glykolyse, har du to

pyruvater, du har to NADH.

pyruvater, du har to NADH.

NAD er redusert.

Den fikk en hydrogen.

RIG.

OIL RIG.

Reduksjon er å få et elektron.

Men i biologisk forstand, vi tenker på

det som å få hydrogen.

Fordi hydrogen er veldig ikke-elektronegativt, så den

holder ikke på sine elektroner.

Du har fått elektroner.

Så to NADH og deretter vil to ATP brukes i

investeringsfasen.

Det er derfor jeg skrev dem litt separat.

Så disse to bli brukt.

Så sitter du igjen med to ADP'er.

Så sitter du igjen med to ADP'er.

Og deretter disse her, i hovedsak

blir forvandlet til ATP.

Så pluss fire ATP'er.

Jeg antar vi ikke trenger fire.

Vi bare trengte et netto av to fosfat-grupper.

Fordi to hopper ut her.

Og så trenger vi totalt to mer for å få

fire hoppende på der.

Men det store bildet er at du starter med en glukose,

og ender opp med to pyruvater.

Du bruker opp to ATP.

Du får fire ATP.

Så har du et netto av to ATP'er dannet.

La meg skrive stort.

Netto, hva du får ut av glykolyse, er to ATP.

Du får to NADH som hver senere kan brukes i

Elektrontransportkjeden til å produsere tre ATP.

Du får to NADH, og du får to pyruvater, som kommer

til å være nykonstruert i acetyl-CoA som skal

være råvarer for Krebs-syklus.

Men disse er resultatene av glykolyse.

Så nå som vi har det store bildet, la oss faktisk se

på mekanismen.

Fordi dette er litt mer skremmende

Når du se den her.

Men vi får se de samme temaene som jeg nettopp har snakket om.

Vi begynner med en glukose der.

Det er en seks kjede.

Det er i en sirkel, i en ring.

Ett, to, tre, fire, fem, seks karbon.

Jeg kunne skrive det sånn, bare for å gjøre en stor

overforenkling.

Det går gjennom et par skritt.

Jeg bruker en ATP her.

Så la meg gjøre det i en farge.

La meg gjøre det i oransje når jeg bruker en ATP.

Jeg bruker en ATP der.

Jeg bruker en ATP der.

Og akkurat som jeg fortalte deg, de har et litt

annet navn for den.

Men dette er

phosphoglyceraldehyde her.

De kaller det glyceraldehyde 3-fosfat.

Det er nøyaktig samme molekylet.

Men som du ser, akkurat da jeg trakk den veldig forenklet før

har du ett, to tre karbon der.

har du ett, to tre karbon der.

Og det har også en fosfat-gruppe på den.

Fosfat-gruppen er faktisk knyttet til oksygen.

Men for bare for forenkling trekker jeg

fosfat-gruppene bare sånn.

Og jeg viste det her.

Dette var

phosphoglyceraldehyde her.

Dette er den faktiske strukturen opp her.

Men jeg synes noen ganger når du ser på strukturen er det

lett å gå glipp av det store bildet.

Og det er to av disse.

De sier at du kan gå frem og tilbake med dette,

med denne andre isomeren av dette.

Men viktigste er at du har to av disse

forbindelser som er nå 3-karbon-forbindelser.

Glukose er delt.

Og nå er vi klare til å gå inn i utbetalingsfasen.

Husk at du har to av disse stoffene her.

Det er derfor, når de tegnet denne mekanismen,

har de skrevet ganger to der.

Fordi glukose har blitt delt inn i

to av disse molekylene.

Så hver av molekylene nå kommer til å

gjøre dette her.

Og for hver av glyceraldehyde 3-Fosfater,

eller PGAL, eller phosphoglyceraldehyde, kan vi

se på mekanismen og si "OK se her, det skal

være en ADP som blir til ATP her."

Så er dette pluss én ATP.

Og vi ser det skjer igjen her

på vei til pyruvate.

På vei til pyruvate har vi en annen

pluss én ATP.

Så for hver av PGAL, eller phosphoglyceraldehyd

som ble produsert, produserer vi to ATP i

utbetalingsfasen.

Nå var det to av disse.

Så totalt for én glukose kommer vi til å produsere fire

ATP i utbetalingsfasen.

Så i utbetalingsfasen får vi fire ATP.

Vi brukte to ATP i investeringsfasen.

Så totale netto ATP generert direkte fra

glykolyse er to ATP.

Fire brutto produsert.

Men vi måtte investere to i investeringsfasen.

Og deretter NAD og NADH, ser vi her.

For hver phosphoglyceraldehyde, eller

glyceraldehyde 3-Fosfater eller PGAL eller hva du vil

kalle dem, i dette trinnet her ser du at vi

reduserer NAD+ til NADH.

Så skjer dette én gang for hver av disse stoffene.

Og selvsagt er det to av disse.

Glukose ble delt i to av disse.

Så to NADH skal produseres.

Og senere skal de brukes i

elektrontransportkjeden til å produsere tre ATP.

Og til slutt, når alt er sagt og gjort,

sitter vi igjen med pyruvat.

Og det er bra,

Vi kan ta en titt på hvordan en pyruvat ser ut.

Og akkurat som lovet, kan vi se på alle oksygen-bindinger

og alt det der.

Men det er en 3-karbon-struktur.

Den har en 3-karbonryggrad.

Slik at sluttresultatet er at karbon, fra når glukose

splittet i halv.

Det ble oksidert.

Noen av hydrogenene ble fjernet.

Som du ser er det bare tre hydrogener her.

Vi startet med 12 hydrogen i glukose.

Og nå vil karbon binde seg mer

sterkt med oksygen.

Så det har egentlig sine elektroner stjålet av

oksygen, eller lånt av oksygen.

Så har karbon blitt oksidert i denne prosessen.

Det kommer til å være mer oksidering senere.

Og i prosessen var vi i stand til å generere to netto ATP

og to NADH som senere kan brukes til å produsere ATP.

Allikevel, forhåpentligvis fant du det nyttig.

Allikevel, forhåpentligvis fant du det nyttig.