Bilder fra en stormjeger

Fotograf Camille Seaman har jaktet på tornadostormer i 5 år. I denne forelesningen viser hun forbløffende, surreale bilder av himmelens tumult.

Alt henger sammen.

Som en Shinnecock Indianer, ble jeg oppdratt til å vite dette.

Vi er en liten stamme som lever av å fiske.

Vi holder til på sørøstkanten av Long Island

nær småbyen Southampton i delstaten New York.

Da jeg var en liten jente

tok bestefar meg med for å sitte ute i solen en varm sommerdag.

Det fantes ikke en sky på himmelen.

Og etter en stund begynte jeg å svette.

Han pekte opp på himmelen, og sa,

"Se, ser du det?"

"Det er en del av deg der oppe

Det er din svette som hjelper til å skape skyene

som blir til regn, som gir plantene føde

som igjen mater dyrene."

I min videre utforskning av temaer i naturen

som kunne illustrere samhørigheten av alt liv,

begynte jeg å jakte etter tornadoer i 2008

etter at min datter sa, "mamma, det bør du gjøre."

Så tre dager senere kjørte jeg i høy fart

etter en type gigasky som vi kaller en supercelle

som kan produsere hagl med størrelse på grapefrukt

og spektakulære tornadoer,

selv om det faktisk bare skjer to prosent av gangene.

Disse skyene kan vokse digre, opp til 80 km brede

og rekke 20.000 meter opp i atmosfæren.

De kan bli så store at de blokkerer alt dagslys,

det gjør det veldig mørkt, og det er skummelt å være under dem.

Stormjakt er en veldig taktil opplevelse.

En varm, fuktig vind blåser deg i ryggen

og du lukter jorden, hveten, gresset og ladningen i luften.

Og så er det fargene i skyene som kommer

av danningen av hagl: der er grønnfarger og turkis blått.

Jeg har lært å respektere lynet.

Før hadde jeg glatt hår.

(Latter)

Jeg tuller bare.

(Latter)

Det som virkelig rører meg ved disse stormene

er bevegelsene, slik som de vrir seg, spinner og danner bølger

med duppende mammatus skyer som minner om lava lamper.

De blir nydelige monstre.

Når jeg fotograferer dem,

husker jeg alltid lærdommen fra bestefar.

Når jeg står under dem,

ser jeg ikke bare en sky,

men jeg forstår at jeg har lykken av å være vitne til

de samme styrkene, den samme prosessen i mindre skala

som bidro til å skape vår galakse, vårt solsystem, vår egen sol

og selv denne planeten.

Alt forbundet og i slekt med meg. Mange takk.

(Applaus)