Fordelene med en tospråklig hjerne - Mia Nacamulli

For å se hele leksjonen: http://ed.ted.com/lessons/how-speaking-multiple-languages-benefits-the-brain-mia-nacamulli

Det er åpenbart at det å kunne flere språk kan gjøre noen ting lettere - som å reise eller se filmer uten undertekster. Men er det flere fordeler ved å ha en tospråklig (eller flerspråklig) hjerne? Mia Nacamulli forteller om tre ulike typer tospråklighet og viser at det å kunne mer enn ett språk gjør hjernen sunnere, mer kompleks og mer aktiv.

Leksjon av Mia Nacamulli, animasjon av TED-Ed.

¿Hablas español? Parlez-vous français?
你会说中文吗？

Hvis du svarte "sí", "oui" eller "会"
og du ser på dette på engelsk,

er sjansen stor for at du er en del av
verdens flerspråklige flertall.

I tillegg til at det gjør det
lettere å reise

eller å se på filmer uten undertekster,

så betyr det å kunne to eller flere språk
at hjernen

faktisk kan se ut og fungere annerledes
hos deg enn hos dine enspråklige venner.

Så hva betyr det egentlig
å kunne et språk?

Språkevne måles vanligvis
ved to aktive deler: muntlig og skriftlig,

og to passive deler:
lytting og lesing.

Mens en likevektig tospråklig person

nærmest har like evner i begge språk,

bruker de fleste tospråklige i verden
språkene sine

i ulike omfang.

Avhengig av situasjonen til hver enkelt
og hvordan de lærte hvert språk

kan de bli kategorisert
i tre uilke typer.

For eksempel har vi Gabriella.

Familien hennes immigrerer til USA
fra Peru når hun er to år gammel.

Som simultan tospråklig

utvikler Gabriella to språklige
koder samtidig,

med ett sett konsepter

når hun lærer både engelsk og spansk

mens hun begynner å forstå
verden rundt seg.

Tenåringsbroren hennes derimot,
er kanskje en suksessiv tospråklig,

som har to sett konsepter,

han lærer engelsk på skolen

og fortsetter å snakke spansk
hjemme og med venner.

Gabriellas foreldre er mest sannsynlig
"sen-suksessive" tospråklige

som lærer et andrespråk

ved å filtrere det gjennom
deres førstespråk.

Fordi alle typer tospråklige
kan bli dyktige språkbrukere

til tross for aksent og uttale,

er ikke alltid forskjellen
synlig for alle.

Men den teknologiske framgangen
i nevroradiologi

har gitt nevrolingvister et innblikk

i hvordan spesifikke språklæringsaspekter
påvirker den tospråklige hjernen.

Vi vet godt at venstre hjernehalvdel
er mer dominant

og analytisk i logiske prosesser,

mens høyre hjernehalvdel er mer aktiv
i følelsesmessige og sosiale prosesser.

Men det vises i forskjellige grader,
og er ikke absolutt.

Det faktum at språk omfatter
begge funksjonene

mens lateralisering
utvikles gradvis med alderen,

har ført til kritisk periode-hypotesen.

Ifølge denne teorien

lærer barn språk lettere

fordi plastisiteten til
en hjerne under utvikling

lar dem bruke begge hjernehalvdeler
i språklæring,

mens språkevnen har blitt lateralisert
i én hjernehalvdel hos voksne,

vanligvis i venstre.

Om dette er sant, kan det å lære språk
i barndommen gjøre

at du har en mer helhetlig tilnærming til
språks sosiale, følelsesmessige kontekst.

På den andre side har nyere forskning vist

at folk som lærer et andrespråk
i voksen alder

har en mindre følelsesinvestering
og en mer rasjonell tilnærming

når man håndterer problemer
på andrespråket

i forhold til på morsmålet.

Uten hensyn til når
du lærer et nytt språk

gir det å være flerspråklig mange
fordeler for hjernen.

Noen av disse er synlige,

som høyere tetthet av den grå substansen

som består av mesteparten av hjernens
nevroner og synapser,

og mer aktivitet i noen områder
når man bruker andrespråket.

Treningen en tospråklig hjerne
gjør gjennom livet

kan også bremse sykdommer
som Alzheimer og demens

med så mye som fem år.

Nå virker kanskje
tospråklighets kognitive fordeler

helt innlysende,

men før ville det ha overrasket eksperter.

Før 1960-tallet var tospråklighet
ansett som et handikapp,

som sakket barnets utvikling

fordi de brukte for mye energi
på å skille mellom språkene,

et syn som kom fram i mangelfulle studier.

Mens en nyere studie viste

at reaksjonstid og feil øker
for noen tospråklige elever

i flerspråklige tester,

viste den også at den innsatsen
og oppmerksomheten

det krevde å skifte språk,
utløste mer aktivitet i

og potensielt styrket
den dorsolaterale fremre pannelappen.

Det er den delen av hjernen
som spiller en stor rolle

i utøvende funksjoner, problemløsning,
å veksle mellom oppgaver

og å fokusere på å filtrere ut
irrelevant informasjon.

Det å være tospråklig gjør deg
kanskje ikke smartere,

men det gjør hjernen sunnere,
mer kompleks og mer aktiv,

og selv om du ikke var så heldig

å lære et andrespråk som barn,

er det aldri for sent
å gjøre deg selv en tjeneste

og ta språksteget fra "Hallo"

Til "Hola", "Bonjour" eller "你好"

for når det kommer til hjernen,
kan bare en liten øvelse rekke langt.