MLK’s “I Have a Dream” speech is copyrighted. Share it anyway.

January 18th is Internet Freedom Day, the anniversary of the largest protest in Internet history. January 21st is Dr Martin Luther King Day, a day that we celebrate one of the greatest freedom activists of all time. Celebrate both by engaging in a small act of civil disobedience and share this video of Martin Luther King’s historic “I Have a Dream” speech.

Dr. King’s call for racial justice is as relevant today as it was in 1963. But it's copyrighted, and EMI controls the rights to publish it. Unabridged versions have been taken off YouTube before. Our broken copyright laws say it's illegal to share this video. As Dr. King once said, "...one has a moral responsibility to disobey unjust laws.”

#InternettsFrihetsDag

#MLKDag

Kjemp for fremtiden

Idag, 18 Januar, er det første jubileet siden nederlaget til SOPA, Kampanjen om internett sensur.

Og denne helgen feirer vi arven fra Dr. Martin Luther King Jr.

Dr. King sin tale "I have a dream" er like rellevant i dag som den var i 1963.

For å hedre hans arv som en frihetskjemper, ber vi alle om å dele denne hele videoen om den historiske talen.

Men det er opphavsrettighet på talen, så å dele er ulovlig.

Hvis SOPA hadde blitt virkelighet, så kunne du ha blitt sendt i fengsel for å dele videoen.

Og hele nettsider kunne ha blitt tatt ned, bare for å linke til videoen.

King sitt kall for rasemessig rettferdighet er for viktig til å bli sensurert av ufullstendige opphavsrettighetslover.

Feire friheten din. Del denne videoen nå.

[" En har en moralsk forpliktelse til å ikke følge urettferdige lover" -Dr. Martin Luther King, Jr.]

A. PHILLIP RANDOLPH: Og nå har jeg æren av å presentere dere

den moralske leder av vår nasjon,

Jeg har æren av å presentere dere:

Dr. Martin Luther King, J-R!

[Massen jubler]

DR. MARTIN LUTHER KING, JR: Jeg er glad for å være med dere idag

i hva som vil gå ned i historien

som den største demonstrasjonen for frihet i vår nasjons historie

[Massen klapper]

Med jubelieum for fem år siden signerte

en stor Amerikaner, hvor vi står i hans symbolske skygge i dag,

Emancipation proklamasjonen.

Denne betydningsfulle resolusjonen kom

som et stort håp til millionerne av svarte slaver

som hadde blitt brent i flammene av urettferdighet.

Det var som en gledelig dag pause

som kom for å ende den lange natten med fangenskap.

Men et hundre år senere,

er svarte folk fortsatt ikke fri.

Et hundre år senere

er livet til svarte dessverre fortsatt lammet av hemningen av segregasjon

og lenkene av diskriminasjon.

Et hundre år senere,

lever svarte på en ensom øy av fattigdom

i midten av en svær sjø av materiale goder.

Et hundre år senere,

[Massen jubler]

er sva-, er svarte kostet inn i hjørnet av det Amerikanske samfunnet

og finner seg selv i eksil på sin egen øy.

Og derfor kommer vi her i dag

for å dramatisere en skamfull tilstand.

Vi har, på en måte kommet til hovedstaden for å kontanter en sjekk

når arkitektene av våres republik

skrev ned de fantastiske ordene av vår grunnlov og uavhengighetserklæringen,

skrev de et testament

hvor hver Amerikaner skulle arve.

Dette testamentet var et løfte til alle menn;

ja, svarte menn i lik linje med hvite menn;

ville bli garantert uavhendelige rettigheter til liv, frihet og jakten på lykke.

Det er tydelig at amerikanere i dag har satt en standard om at bare borgere av en viss farge er omfattett av dette.

Istedentifor å hedre denne hellige forpliktelsen

har Amerika gitt svarte folk en sjekk som ikke kan kontantere.

En sjekk som kommer tilbake markert "Ikke not ressurser"

[Massen jubler]

Men vi nekter å tro at den banken av rettigheter er konkurs.

[Massen ler]

Vi nekter å tro at det ikke er nok ressurser i de store hvelvene med mulighet i denne nasjonen.

Så vi har kommet her for å innkassere denne sjekken, en sjekk som vil gi oss, på forespørsel, godene med frihet

og sikkerheten under rettferdighet.

[Massen jubler]

Vi har også kommet til denne hellige plassen

for å minne Amerika på den sterke tidspresset med dette.

Det er ikke nokk tid

for å kjøle seg ned, eller ta den beroligende medisinen av gradualisme.

[Massen klapper]

Nå er tiden

for å gjøre lovnaden om demokrati virkelighet.

Nå er tiden

for å reise seg opp fra mørket, og den bortgjemte dalen av raseskilling til den sollyste veien til rasefrihet.

Nå er tiden

[Massen klapper]

for å løfte vår nasjon fra kvikksanden av raseskille til et solid underlag av brodelighet.

Nå er tiden

[Massen klapper]

for å gjøre rettferdighet en realitet for alle Guds barn.

Det ville ha blitt fatalt for nasjonen

å overse hvor mye det haster akkurat nå.

Den stekende følelsen av de svartes missnøye

vil ikke gå over

før det er en styrkende høst av frihet og likhet.

1963 er ikke en slutt, men en begynnelse.

For de som håper

at den svarte bevegelsen vil gå over

og vil nå akseptere dette

vil ha en brå oppvåkning om nasjonen går tilbake til virksomhet som vanlig.

[Massen klapper]

Det vil hverken bli hvile eller ro i Amerika

før de svarte blir gitt sine borgerlige rettigheter.

Uroen av opprør vil fortsette å riste grunnlagene av vår nasjon

helt til den lyse dage når rettferdighet oppstår.

Men det er noe jeg må si til mitt folk

som står bestemt på grensen som leder til palasset av rettferdighet.

I prosessen for å få vår rettmessige plass,

så må vi ikke være skyldig i feile handlinger.

La oss ikke søke å tilfredsstille vår tørst for frihet

ved å drikke fra koppen til bitterhet og hat.

[noen roper "my lord" (min herre); massen jubler]

Vi må alltid utføre vår kamp på platået av verdighet og disiplin.

Vi må ikke tillate våre kreative protest

til å degenereres til fysisk vold.

Igjen og igjen, må vi reise oss til majestetiske høyder

av å møte fysisk kraft med sjelkraft.

De fantastiske nye militante;

som har oppslukt det svarte samfunnet,

må ikke lede oss til mistro av alle hvite folk.

For mange av våre hvite brødre, som bevis ved deres nærvær her i dag,

har realisert at deres skjebne er bundet opp med våres skjebne.

[Massen jubler]

Og de har realisert at deres frihet er uløselig bundet med våres frihet.

Vi kan ikke gå alene.

Så mens vi går,

må vi love at vi alltid skal marsjere framover.

Vi kan ikke snu tilbake.

Det er noen som spør tilhengerne av sivile rettigheter,

"Når vil du bli fornøyd?"

Vi kan aldri bli tilfredsstilt så lenge svarte er off- offer for det unevnelige grusomhetene av politivold.

Vi kan aldri bli tilfredsstilt,

så lenge kroppene våres, utmattet av reise,

kan ikke oppholde oss på moteller på hovedveiene og hotellene i byene.

[Massen jubler]

Vi kan aldri tilfredstilles

så lenge en svart manns muligheter er å gå fra et lite ghetto til et større et.

Vi kan aldri bli tilfredstilt

så lenge våre barn er ranet fra verdigheten sin av skilt som sier "Bare hvite Tillatt"

[Massen jubler]

Vi kan ikke bli tilfredsstilt så lenge en svart mann ikke kan stemme i Mississippi, eller en svart mann tror han har ingenting å stemme for.

[Massen jubler]

Nei,

nei, vi kan ikke bli tilfredsstilt og vi vil ikke bli tilfredsstilt før rettferdighet øser som vann, like sterk som en mektig strøm.

[Massen jubler]

Jeg er ikke