Return to Video

vimeo.com/.../164221463

  • 0:24 - 0:29
    Hei igjen, og velkommen til episode tre
    av denne miniserien om Edvard Munch.
  • 0:29 - 0:36
    Dere lurer kanskje på hvorfor vi
    er her, på Freia sjokoladefabrikk?
  • 0:36 - 0:39
    De skal vi komme tilbake til senere.
  • 0:39 - 0:44
    Men først, la oss
    fortsette der vi slapp sist.
  • 0:47 - 0:50
    Okei, ikke så langt tilbake, da.
  • 0:50 - 0:52
    Uansett – det vi lærte forrige gang -
  • 0:52 - 0:57
    - var at Munch ikke var redd
    for å prøve nye måter å male på.
  • 0:59 - 1:02
    Men det var ikke bare
    maling som interesserte Munch.
  • 1:02 - 1:05
    Han gikk ofte på kino,
    og han likte å se ting som filmaviser, -
  • 1:05 - 1:09
    - spillefilmer og
    Charlie Chaplin-komedier.
  • 1:10 - 1:13
    Ja, han var så interessert i
    film at han selv kjøpte seg …
  • 1:13 - 1:15
    … dette videokameraet.
  • 1:15 - 1:18
    Og med det filmet han mye rart.
  • 1:26 - 1:28
    Ja. Munch var veldig glad i film.
  • 1:28 - 1:33
    Og en gang, så så han en video av
    franske arbeidere på vei hjem fra jobb.
  • 1:33 - 1:37
    Han likte så godt hvordan
    menneskene bare kom mot ham, -
  • 1:37 - 1:40
    - og han bestemte seg
    derfor for å male et bilde om det.
  • 1:40 - 1:45
    Her ser du bildet som
    Munch kalte "Arbeidere på hjemvei".
  • 1:45 - 1:47
    Munch var en moderne kunstner, -
  • 1:47 - 1:51
    - og han var veldig åpen for å
    låne og lære av andre kunstformer.
  • 1:54 - 1:59
    Edvard malte det han likte,
    og det som betydde noe for ham.
  • 2:00 - 2:04
    Ser dette motivet kjent ut? Ikke?
  • 2:04 - 2:08
    Vel, studer de to bildene nøye.
    Ser du huset i bakgrunnen?
  • 2:09 - 2:11
    Vi er nemlig på Åsgårdstrand.
  • 2:11 - 2:17
    Og det var nettopp her Edvard Munch
    malte "Pikene på broen" i 1901.
  • 2:17 - 2:19
    Munch elsket Åsgårdstrand.
  • 2:19 - 2:24
    Han sa at "å gå her er
    som å gå blant bildene mine."
  • 2:24 - 2:29
    "Jeg får slik lyst til å måle
    når jeg går i Åsgårdstrand."
  • 2:29 - 2:31
    Ja. Så godt likte Munch Åsgårdstrand, -
  • 2:31 - 2:34
    - at han ikke bare
    malte mange bilder herifra, -
  • 2:34 - 2:37
    - men at han også kjøpte seg et hus her.
  • 2:37 - 2:42
    Huset er nå et slags museum, og det er
    helt likt som det var da Munch bodde her.
  • 2:42 - 2:46
    Så alle kan komme hit
    og se hvordan Munch levde.
  • 2:46 - 2:49
    Men vet dere hvor mye
    han betalte for huset i 1897?
  • 2:49 - 2:51
    Bare 900 kroner!
  • 2:57 - 3:02
    Men dere lurer vel fortsatt på
    hvorfor vi er på Freia sjokoladefabrikk?
  • 3:02 - 3:06
    -Bror!
    -Men det er digg, da!
  • 3:06 - 3:10
    Vi er her fordi Munch fikk et
    helt spesielt oppdrag i april, 1922.
  • 3:10 - 3:13
    Han ble nemlig bedt om å dekorere …
  • 3:13 - 3:15
    … Freias spisesal!
  • 3:18 - 3:21
    Dette var en stor mulighet for Munch.
  • 3:21 - 3:23
    Og han fikk masse penger for oppdraget.
  • 3:23 - 3:28
    Så han malte i vei, og direktøren
    for fabrikken var kjempefornøyd.
  • 3:28 - 3:31
    Arbeiderne derimot,
    var ikke like fornøyde.
  • 3:31 - 3:37
    At Munch hadde malt mennesker uten
    ansiktstrekk syntes de for så vidt var greit.
  • 3:37 - 3:42
    Men hus uten dører og piper
    kunne de rett og slett ikke leve med.
  • 3:44 - 3:46
    Så for at arbeiderne skulle bli fornøyde, -
  • 3:46 - 3:52
    - måtte Munch komme tilbake senere
    for å male piper og dører på husene.
  • 3:52 - 3:56
    Munch sa seg villig til å
    gjøre endringene på én betingelse:
  • 3:56 - 3:58
    Hver dag skulle det stå en bil -
  • 3:58 - 4:01
    - foran fabrikken og vente på
    ham da arbeidsdagen var over.
  • 4:01 - 4:07
    Men en dag Munch var ferdig å male var
    det ingen bil utenfor og ventet på ham.
  • 4:09 - 4:12
    Munch ble rasende,
    løp opp til direktøren, -
  • 4:12 - 4:17
    - kastet penselen på ham og skrek:
    "Resten kan de ødelegge selv!"
  • 4:17 - 4:22
    Av den grunn er det fortsatt
    mangler ved noen av husene i maleriene.
  • 4:25 - 4:28
    Selv om det var mange som ikke
    satt pris på Munch sine malerier, -
  • 4:28 - 4:32
    - så fortsatte han å male på sin måte.
  • 4:32 - 4:37
    Nå er vi på baksiden av Munchmuseet.
    Ser dere mønsteret bak oss?
  • 4:37 - 4:38
    Vet du hvor det kommer fra, Sofie?
  • 4:38 - 4:42
    Ja, det kommer faktisk fra
    et av Munchs siste malerier, nemlig …
  • 4:42 - 4:45
    … dette maleriet
    mellom klokken og sengen.
  • 4:45 - 4:49
    Munch malte dette
    for å vise seg selv med døden.
  • 4:49 - 4:53
    Som dere ser er mønsteret på
    sengeteppet det samme som vi så tidligere.
  • 4:53 - 4:56
    Edvard står helt alene i stua.
  • 4:56 - 5:00
    Klokken har ingen visere,
    som om tiden ikke finnes mer.
  • 5:00 - 5:03
    Skyggen hans er et kors, -
  • 5:03 - 5:07
    - og den åpne døra kan kanskje
    være porten inn til dødsriket?
  • 5:10 - 5:15
    Da Edvard var 80 år gammel,
    sovnet han stille inn i sitt hjem.
  • 5:24 - 5:28
    Selv om folk sa mange
    stygge ting om bildene hans, -
  • 5:28 - 5:34
    - skulle jeg ønske at Edvard visste at han
    skulle bli en av verdens største kunstnere.
Tytuł:
vimeo.com/.../164221463
Video Language:
Norwegian Bokmal
Duration:
06:07

Norwegian Bokmal subtitles

Revisions Compare revisions