Hvorfor treffer COVID-19 oss nå - og hvordan forberede oss på det neste utbruddet

Hvor kommer dette nye koronaviruset fra, hvordan spredde det seg så fort, og hva skjer nå? Global helseekspert og TED Fellow Alanna Shaikh deler erfaringer fra utbruddet og hvordan COVID-19 har spredd seg, diskuterer hvorfor reiserestriksjoner ikke er effektivt, og uthever hvilke medisinske endringer vi trenger over hele verden for å forberede oss på den neste pandemien. "Vi må forsikre oss om at alle land i hele verden har kapasitet til å identifisere nye sykdommer og behandle dem" sier hun.

Jeg vil begynne med å fortelle
litt om mine meritter for

å ta opp dette med dere,

for, helt ærlig,

burde dere ikke høre på
en gammel person med meninger

om COVID-19

(Latter)

Jeg har jobbet med global helse
i omtrent 20 år,

og mitt spesialfelt
er helsesystemer

og hva som skjer når helsesystemer
får alvorlige sjokk.

Jeg har også jobbet
innenfor global helsejournalistikk

Jeg har skrevet om
global helse- og biosikkerhet

for aviser og web-kanaler,

og jeg ga ut en bok for noen år siden

om de store globale helsetruslene
vi står ovenfor som en planet.

Jeg har støttet og ledet
epidemiologisk arbeid,

alt fra å evaluere
behandlingssentre for ebola

til å se på spredning
av tuberkulose i helsebygg

og laget en beredskapsplan
for fugleinfluensa.

Jeg har en mastergrad
i internasjonal helse.

Jeg er ikke en lege.
Jeg er ikke en sykepleier.

Spesialfeltet mitt er ikke
behandling av pasienter

eller å ta vare på enkeltpersoner.

Spesialfeltet mitt er å se på befolkninger
og helsesystemer,

og hva som skjer når sykdom
sprer seg i stor målestokk.

Om vi rangerer kilder
på global helseekspertise

på en skala fra en til ti,

en er en tilfeldig person
som maser på Facebook

og ti er Verdens helseorganisasjon,

da vil jeg si at jeg antakelig
er en syver eller en åtter.

Husk på det mens jeg snakker til dere.

Jeg starter med det grunnleggende,
for jeg synes det har gått tapt

i noe av mediestøyen
rundt COVID-19.

COVID-19 er et koronavirus.

Koronavirus er en spesifikk
delgruppe av virus,

og de har noen unike
egenskaper som virus.

De bruker RNA i stedet for DNA
som genetisk materiale,

og de er dekket av pigger
på overflaten av viruset.

De bruker de piggene
til å trenge inn i celler.

Disse piggene er koronaen
(krona) i koronavirus.

COVID-19 er kjent som et nytt koronavirus

siden vi frem til desember
kun hadde hørt om seks koronavirus.

COVID-19 er det syvende.

Det er nytt for oss.

Det har nettopp fått kartlagt genene,
det har nettopp fått navnet sitt.

Det er derfor det er nytt.

Om du husker SARS,
alvorlig, akutt luftveissyndrom,

eller MERS,

Midtøstluftveissyndrom,

de var koronavirus.

Og de kalles begge
luftveissyndrom,

fordi det er det koronavirus gjør -

de går etter lungene dine.

De gir deg ikke oppkast,
de får deg ikke til å blø

fra øyeeplene, de gir
deg ikke blødninger.

De de går etter lungene dine.

COVID-19 er ikke annerledes.

Det forårsaker en rekke
luftveissymptomer

som går fra
tørrhoste og feber

helt til dødelig viral lungebetennelse.

Og det spekteret av symptomer
er en av grunnene

til at det har vært så vanskelig
å følge dette utbruddet.

Mange mennesker får
COVID-19, men så svakt,

symptomene er så milde, at de
ikke engang oppsøker helsetjensten.

De registreres ikke i systemet.

Barn spesielt, har det veldig
lett med COVID-19,

noe vi skal være
veldig takknemlige for.

Koronavirus er zoonotiske,

som betyr at de smitter
fra dyr til mennesker.

Noen koronavirus, som COVID-19
smitter også fra person til person.

De som smitter person-til-person
forflytter seg fortere og lengre,

akkurat som COVID-19.

Zoonotiske sykdommer er
veldig vanskelige å bli kvitt,

fordi de har et reservoar av dyr.

Et eksempel er fugleinfluensa,

som vi kan utrydde i fjørfeproduksjon,
hos kalkuner, hos ender,

men den kommer tilbake hvert år
siden den kommer til oss fra ville fugler.

Du hører ikke så mye om den

fordi fugleinfluensa
ikke smitter fra person til person,

men vi har utbrudd i hønserier
hvert år over hele verden.

COVID-19 hoppet antakelig
fra dyr til mennesker

på et marked for ville dyr i Wuhan, Kina.

Over til det mindre grunnleggende.

Dette er ikke det siste store utbruddet
vi noen gang kommer til å se.

Det kommer flere utbrudd,
og det kommer flere epidemier.

Det er ikke kanskje. Det er sikkert.

Og det er et resultat av måten
vi, som mennesker,

omgås med planeten vår.

Menneskelige valg fører oss
inn i en situasjon

der vi kommer til å se flere utbrudd.

En del av det er om klimaendringer

og måten et varmere klima
gjør verden mer mottakelig

for virus og bakterier.

Men også hvordan vi presser oss inn
i den siste villmarken på planeten vår.

Når vi brenner og pløyer
i regnskogen i Amazonas

sånn at vi kan få
billig land for kvegfarmer,

når det siste av den afrikanske bushen
blir konvertert til jordbruk,

når ville dyr i Kina
blir jaktet på til de utryddes,

kommer mennesker i kontakt
med villdyrbestander

som de aldri har kommet
i kontakt med før,

og de bestandene
har nye typer sykdommer:

bakterier, virus,
ting vi ikke er forberedt på.

Flaggermus, spesielt,

har en evne til å være vert for sykdommer
som kan smitte mennesker,

men de er ikke de eneste
dyrene som gjør det.

Så lenge vi fortsetter å gjøre de
øde områdene våre mindre øde,

vil utbruddene fortsette å komme.

Vi kan ikke stoppe utbruddene
med karantener eller reiserestriksjoner.

Det er alles første impuls:

“Stopp alle mennesker fra å forflytte seg.
Stopp dette utbruddet fra å skje.”

Men faktum er at det er veldig vanskelig
å få på plass en god karantene.

Det er veldig vanskelig
å innføre reiserestriksjoner.

Selv land som har gjort
store investeringer i folkehelse,

som USA og Sør-Korea,

klarer ikke å få på plass slike
restriksjoner fort nok

til å faktisk stoppe
et utbrudd umiddelbart.

Det er logistiske grunner til det,
og det er medisinske grunner.

Hvis du ser på COVID-19 akkurat nå,

ser det ut til at det kan ha en periode
der du er smittet og ikke viser symptomer

som varer opp til 24 dager.

Mennesker går altså rundt
med dette viruset og viser ingen tegn.

De blir ikke satt i karantene.
Ingen vet at de må settes i karantene.

Det er også reelle kostnader
ved karantener og reiserestriksjoner.

Mennesker er sosiale dyr,

og de vil yte motstand om du prøver
å holde dem på et sted

og når du prøver å separere dem.

Vi så under ebolautbruddet at så snart
du satte i gang en karantene,

begynte folk å unngå den.

Enkeltpasienter, om de vet
at det er strenge karanteneregler,

vil de kanskje ikke
oppsøke helsetjenesten,

for de er redde for helsesystemet
eller de har ikke råd til behandling

og de vil ikke skilles
fra familie og venner.

Politikere, myndighetspersoner,

når de vet at de må i karantene

hvis de skal snakke om
utbrudd og tilfeller,

kan holde tilbake informasjon
i frykt for å utløse karanteneregler.

Og selvfølgelig, denne formen
av unndragelser og uærlighet

er nøyaktig det som gjør det
så vanskelig å følge et sykdomsutbrudd.

Vi kan bli bedre på karantener
og reiserestriksjoner, og det bør vi,

men det er ikke eneste alternativ,
og de er er ikke beste alternativ

for å håndtere disse situasjonene.

Den riktige måten i det lange løp
for å gjøre utbrudd mindre alvorlige

er å bygge opp det globale helsesystemet

for å støtte kjernefunksjoner i
helsetjenesten i alle land i verden

sånn at alle land, selv de fattige,

raskt kan identifisere og behandle
nye smittsomme sykdommer når de oppstår.

Kina har fått mye kritikk for
responsen på COVID-19.

Men faktum er, hva om COVID-19
hadde oppstått i Tchad,

som har tre og en halv doktor
per hundre tusen mennesker?

Hva om det hadde oppstått
i Den demokratiske republikken Kongo

som nettopp skrev ut sin siste
ebolapasient fra behandling?

Sannheten er, land som dette
har ikke ressurser

til å respondere på en smittsom sykdom --

ikke til å behandle mennesker
og ikke til å rapportere om

det fort nok til
å hjelpe resten av verden.

Jeg ledet en evaluering av behandlings-
sentre for ebola i Sierra Leone,

og faktum er at
lokale leger i Sierra Leone

identifiserte ebolakrisen veldig raskt,

først som et farlig,
smittsomt blødningsvirus

og så som selve ebola.

Men, da de hadde identifisert det,
hadde de ikke ressurser til å respondere.

De hadde ikke nok leger,
de hadde ikke nok sykesenger

og de hadde ikke nok informasjon
om hvordan behandle ebola

og hvordan innføre smittekontroll.

Elleve leger døde
av ebola i Sierra Leone.

Landet hadde kun 120
da krisen oppsto.

Til sammenligning

har Dallas Baylor Medical Center
mer enn tusen leger ansatt.

Dette er den typen
ulikheter som dreper mennesker.

Først dreper det de fattige menneskene
når utbruddet starter,

og så dreper det mennesker
over hele verden

når utbruddet sprer seg.

Hvis vi virkelig vil bremse
disse utbruddene

og minimere innvirkningen deres,

må vi sørge for at
at alle land i verden

har kapasitet til å
identifisere nye sykdommer,

behandle dem

og rapportere om dem
sånn at de kan dele informasjonen.

COVID-19 kommer til å bli en
enorm belastning på helsesystemene.

COVID-19 har også avslørt
noen store svakheter

i vår globale helseforsyningskjede.

Just-in-time-bestilling, trimmede systemer
er fantastisk når ting går bra,

men i krisesituasjoner, så medfører det
at vi ikke har noen reserver.

Hvis et sykehus - eller et land -

går tomme for ansiktsmasker
eller personlig beskyttelsesutstyr,

finnes det ikke et stort varehus
fullt av bokser der vi kan hente mer.

Vi må bestille mer fra leverandøren,

og du må vente til de har produsert det
og du må vente til de har sendt det,

som regel fra Kina.

Det er en forsinkelse i en tid
der det er aller viktigst å handle raskt.

Om vi hadde vært helt
forberedt på COVID-19

ville Kina ha identifisert
utbruddet raskere.

De hadde vært klare
til å behandle smittede personer

uten å måtte bygge nye bygninger.

De ville ha delt ærlig
informasjon med innbyggerne

sånn at vi hadde unngått
at tullete rykter ble spredd

på sosiale medier i Kina.

Og de ville ha delt informasjon
med globale helsemyndigheter

sånn at de kunne begynt å rapportere
til nasjonale helsesystemer

og gjøre seg klare
for når viruset spres.

Nasjonale helsesystemer ville da
hatt mulighet til å bygge opp lagre

med beskyttelsesutstyr de trenger

og lære opp helsearbeidere
i behandling og smittekontroll.

Vi ville hatt forskningsbaserte regler
for hva som skal gjøres når ting skjer,

som når cruiseskip har smittede pasienter.

Og vi ville delt sann informasjon
med mennesker overalt,

og vi hadde unngått pinlige,
skammelige hendelser av fremmedfrykt,

som at mennesker med asiatisk utseende
blir angrepet på gata i Philadelphia.

Men selv med alt det på plass,

ville vi fortsatt hatt utbrudd.

Valgene vi tar om hvordan
vi bor på denne planeten

gjør det uunngåelig.

I den grad vi har enighet blant eksperter
om COVID-19, så er det dette:

her i USA, og globalt,

kommer det til å bli verre
før det bli bedre.

Vi ser tilfeller av menneskelig smitte
som ikke skyldes returnerende reisende,

som bare skjer i samfunnet,

og vi ser mennesker
smittet med COVID-19

der vi ikke engang vet
hvor smitten kom fra.

Dette er tegn på et utbrudd
som blir verre,

det er ikke et utbrudd
som er under kontroll.

Det er nedslående, men ikke overraskende.

Globale helseeksperter,

når de snakker om
scenarioet til nye virus,

da er dette et av
scenarioene de ser på.

Alle håpet vi ville komme lett unna,

men når ekspertene
snakker om viral planlegging,

er det denne typen situasjon og måten de
forventer at viruset skal bevege seg på.

Jeg vil avslutte her
med noen personlig råd.

Vask hendene dine.

Vask hendene dine mye.

Jeg vet at du vasker hendene dine
mye allerede for du er ikke motbydelig,

men vask hendene dine enda mer.

Legg deg til vaner og rutiner som
får deg til å vaske hendene dine.

Vask hendene dine hver gang
du går inn eller ut av en bygning.

Vask hendene dine når du går til et møte
og når du kommer ut av et møte.

Lag rutiner som dreier seg om håndvask.

Rens telefonen din.

Du tar på telefonen med de skitne,
uvaskede hendene dine hele tiden.

Jeg vet at du tar den
med deg på do.

(Latter)

Rens telefonen din og vurder
å ikke bruke den så mye i offentlighet.

Kanskje TikTok og Instagram
kan bli en hjemmeaktivtiet.

Ikke ta deg i ansiktet.

Ikke gni deg i øynene.

Ikke bit negler.

Ikke tørk av nesen din
på baksiden av hånden din.

Altså, ikke gjør det uansett
fordi, ekkelt.

(Latter)

Ikke gå med ansiktsmaske.

Ansiktsmasker er for syke
mennesker og helsearbeidere.

Hvis du er syk, så skjermer ansiktsmasken
all hostingen og nysingen din

og beskytter mennesker rundt deg.

Og hvis du er en helsearbeider

så er ansiktmasken din
et verktøy av mange verktøy

som kalles personlig beskyttelsesutstyr

som du er opplært til å bruke
sånn at du kan behandle pasienter

uten selv å bli syk.

Om du er en normalt frisk person
som går med ansiktsmaske,

kommer du bare til å få et svett ansikt.

(Latter)

Overlat ansiktsmaskene i butikken

til legene og sykepleierne
og de syke menneskene.

Hvis du tror du har
symptomer på COVID-19,

bli hjemme, ring legen din for råd.

Hvis du er diagnostisert med COVID-19
husk at den vanligvis er veldig mild.

Og hvis du røyker,

er akkurat nå det aller beste
tidspunktet å slutte å røyke på.

Hvis du røyker,

da er akkurat nå alltid det aller beste
tidspunktet å slutte å røyke på,

men hvis du røyker
og du er bekymret for COVID-19,

garanterer jeg at å slutte
er det aller beste du kan gjøre

for å beskytte deg selv mot de største
innvirkningene av COVID-19.

COVID-19 er skumle greier,

i en tid der nesten alt på
nyhetene virker skummelt.

Og det er mange dårlige, men fristende
måter å håndtere dette på:

panikk, fremmedfrykt,
agorafobi, autoritetsutøvelse,

bagatelliserende løgner som får oss
til å tro at hat og raseri og ensomhet

er løsningen på utbrudd.

Men de er ikke det.

Det gjør oss bare mindre forberedt.

Det er også noen kjedelige,
men nyttige metoder

vi kan bruke under utbrudd,

som å forbedre helsetjenesten
her og over alt;

investere i helseinfrastruktur
og overvåking av sykdommer

sånn at vi vet når nye
sykdommer kommer;

bygge helsesystemer
over hele verden;

vurdere å forsterke forsyningskjedene
sånn at de er klare for krisesituasjoner;

og bedre utdannelse,

sånn at vi klarer å snakke om sykdoms-
utbrudd og risikomatematikken

uten å få fullstendig panikk.

Vi må styres av rettferdighet,

for i denne situasjonen,
som i så mange andre,

er rettferdighet faktisk
i vår egen interesse.

Tusen takk for at dere
har hørt på meg i dag,

og kan jeg få være den
først til å be dere om å

vaske hendene deres
når dere forlater salen.

(Applaus)