Den gjør meg alltid litt melankolsk.
Et stort flott krigsskip som skamfult
hales bort for å blir skrap.
Det er tidens uunngåelighet,
tror du ikke?
Hva ser du?
Et pokkers stort skip.
Unnskyld meg.
007...
Jeg er din nye forsynings-mann.
Du tuller med meg?
Er det fordi jeg ikke har en laboratorie-
frakk?
Fordi du fortsatt har kviser.
Hvordan jeg ser ut er vel neppe relevant.
Vel, kompetansen din er det.
Alder er ikke noen garanti for
arbeidsomhet.
Ungdommelighet er heller ingen garanti
for nyskaping.
Jeg vedder på at jeg kan gjøre mer skade
på laptopen min,
mens jeg sitter i pyjamasen
før min første kopp Earl Grey te
enn du kan gjøre på ett år
i feltet.
Åh, så hvorfor trenger du meg?
Fra tid til annen må en avtrekker trekkes.
Eller ikke bli trykket.
Vanskelig å vite slikt i pyjamasen.
Q.
007.
Billett til Shanghai.
Dokumentasjon og pass.
Takk.
Og denne.
Walther PPK/S 9mm short.
Det er en micro-dermatologisk sensor i
pistolgrepet.
Den er kodet til ditt håndavtrykk, så kun
du kan avfyre det.
Mindre av en tilfeldig drapsmaskin, mer
av et personlig utrykk.
Og dette?
Standard radiosender.
Aktivert sender den ut din plassering.
Nødsignal.
Det er det.
En pistol...
... og en radio.
Det ligner ikke helt Julaften, eller hva?
Forventet du deg en eksplosiv penn?
Vi gjør ikke helt slikt lengre.
Lykke til der ute i feltet.
Og vær snill å returnere utstyret i
godt behold.
Vidunderlig ny verden.