Hvilke av disse har utviklet evnen til å manipulere et dyr mange ganger større enn seg selv? Riktig svar: alle sammen. De er parasitter, organismer som lever på eller inni en annen vertsorganisme, som de skader eller til og med dreper. For å overleve, må parasitten overføres fra en vert til den neste, av og til via mellomverter. Dette oppnår våre parasitter ved å manipulere vertens oppførsel, noen ganger ved å ta over kontrollen av hjernen. Dette er for eksempel taglormen. En av ormens verter er denne sirissen. Ormen trenger vann for å parre seg, men sirissen trives best på land. Så når ormen er stor nok til å reprodusere seg, produserer den proteiner som overstyrer sirissens navigasjonssystem. Den forvirrede sirissen hopper vilt rundt, beveger seg nærmere vann, hopper til slutt uti og drukner ofte i prosessen. Ormen åler seg så ut for å parre seg og eggene spises av små insekter i vannet, som blir voksne, koloniserer land, for så å bli spist av nye sirisser. Dermed lever taglormen videre. Og her er rabiesviruset, en annen parasitt som overstyrer hjernen. Dette viruset infiserer pattedyr, ofte hunder, og reiser opp dyrets nerver, til hjernen der den forårsaker inflammasjon som til slutt dreper verten. Men før den gjør det, øker den gjerne både vertens aggressivitet og produksjonen av rabiesoverførende spytt, samtidig som det blir vanskeligere å svelge. Dette øker sannsynligheten for at verten biter et annet dyr og dermed også at viruset føres videre. Si hei til Ophiocordyceps, også kjent som zombiesoppen. Soppens vert er tropiske maur, som vanligvis bor i tretopper. Etter at Ophiocordyceps sporer har trengt gjennom maurens ytre skjelett, utløses kramper som får mauren til å falle ned fra treet. Soppen endrer maurens oppførsel, slik at den vandrer rundt ubevisst til den snubler over et planteblad med perfekte forplantningsforhold for soppen, som den fester seg til. Mauren dør og soppen tar over maurkroppen for å skyte ut en tynn stilk fra halsen. Etter flere uker vil stilken spre sporer, som gjør flere maur til seksbente, bladsøkende zombier. En av menneskehetens dødeligste angripere er en adferdspåvirkende parasitt, men dersom dette beroliger deg; er det ikke hjernene våre som overtas. Jeg snakker om Plasmodium, som forårsaker malaria. Denne parasitten trenger mygg for å reise mellom verter, så den får myggen til å bite oftere og lengre. Det er også beviser for at mennesker smittet med malaria er mer attraktive for mygg, som vil bite dem og overføre parasitten videre. Dette flerartssystemet er så effektivt at det er flere hundre millioner malariatilfeller hvert år. Og til slutt har vi kattene. Ikke bli bekymret, det bor antakelig ingen katter i kroppen din, som kontrollerer tankene dine. Antakelig. Men det finnes en mikroorganisme kalt Toxoplasma, som trenger både katter og gnagere for å fullføre sin livssyklus. Når en rotte blir smittet ved å spise kattebæsj, endrer parasitten de kjemiske nivåene i rottens hjerne, så den blir mindre forsiktig rundt sultne katter, kanskje til og med tiltrukket av dem. Dette gjør dem til enkle byttedyr, så de smittede gnagerne blir spist og parasitten føres videre. Vellykket hjernekontroll. Det finnes til og med bevis for at parasitten påvirker menneskelig adferd. I de fleste tilfeller forstår vi ikke helt hvordan parasittene har evne til å modifisere adferd. Men basert på det vi vet, kan vi se at de har en svært variert verktøykasse. Taglormer ser ut til å påvirke sirissenes hjerner direkte. Malariaparasitten, derimot, blokkerer et enzym som hjelper mygg å spise, og tvinger dem slik til å bite igjen og igjen. Rabiesviruset kan gi aggressiv adferd og sikling ved å overaktivere immunsystemet. Men uavhengig av metode, når du ser hvor effektivt disse parasittene kontrollerer vertens oppførsel, kan du lure på hvor mye av menneskelig adferd som faktisk styres av parasittene. Siden over halvparten av jordens arter er parasitter, kan det være mer enn vi tror.