[MUSIKK] [MUSIKK "Hva sier de ville bølgene"] Hver og en av oss er resultatet av milliarder av år med evolusjon og devolusjon / forfall. Milliarder av år med handlinger og deres konsekvenser har ledet til dette øyeblikket. Handlingene til de som levde før oss gav oss denne kroppen og dette livet. Dette er virkelig en utrolig verdifull gave. Men hva gjør vi med den? Hvordan skaper vår oppførsel i dag konsekvenser for våre barn og deres barn? Dessverre er vår situasjon veldig alvorlig, og stadig mer truende. Vi møter så mange store farer, og fortsatt er vi totalt uoppmerksom på de største av dem. For å forstå realiteten av vår situasjon, trenger vi å forstå hvordan vi havnet her. Kun da kan vi forstå hvordan vi virkelig kan endre våre liv. Som det ofte sies: de som ignorerer deres historie, gjentar den. [MUSIKK "Jack og Jill"] Hvert barn lærer fra fortellinger. Det er innlysende at barnefortellinger ikke er historiske eller bokstavlige fakta. De er oppfinnelser utformet for å hjelpe leseren underbevisst til å forstå basis sannheter. Myter og religiøse fortellinger også. Hver religion og mytologisk tradisjon forteller hvordan verden ble skapt og om våre forfedre. Men moderne folk feiltolker fortellingene som bokstavlige. Religioner og myter er ikke bokstavlige. De er symbolske, og man må forstå hvordan de skal fortolkes. Faktisk uttaler den hemmelige mystiske boken i Jødedommen, Zohar, akkurat det. "Fortellingene om læren er omslaget til læren." "Smerte til han som tar omslaget for å være læren." "Der er tåpelige folk som, når de ser en mann dekket av fine klær, ikke ser lenger enn klærne." "Enda det er kroppen som gir verdi til klærne; og fortsatt mer verdifull er sjelen." "Læren har også sin kropp og sjel." "De enfoldige ser kun omslaget, fortellingene om læren; de vet ikke mer og ser ikke hva som er skjult under dem." "De vel-informerte tenker ikke på klærne, men på kroppen som fortellingen dekker." "Til slutt den vise, som tenker kun på sjelen, som er fundamentet til alt og som er læren." De religiøse fortelligene, mytene og legendene som alle kjenner og fortolker bokstavlig og bruker som basis for deres dogmer og tradisjoner er som barnehistorier. De er ikke bokstavlig historie, men symbolsk. De sjuler nivå av betydning som mengdene aldri vil forestille seg. For eksempel er Greske myter berømte og utallige bøker er skrevet om deres betydning, men ingen av dem er sanne. Den virkelige læren i de Greske mytene var aldri åpenbart til offentligheten. Dette er like sant for hver religion i verden. Hver myte og religiøse fortelling er symbolsk og har nivåer av skjult betydning. I denne serien, vil vi kun introdusere dette emnet. Det er umulig å inkludere alle legender og myter fra alle våre tradisjoner eller å gå dypt inn i detaljer i mange milliarder av års historie. Her viser vi kun at det er mye for oss å lære. De som ønsker å dykke dypere inn i emnet, vil finne veldig pålitelig veiledning i "The Secret Doctrine" av H.P. Blavatsky. Denne utrolige boken fra 1888 la fundamentet for utviklingen på det 19-århundret. Den vekket Vesten til den universelle delte roten for all spirituell kunnskap. Den har også vært sengelektyre for kanskje den viktigste vitenskaplige tenkeren i de siste århundrene: Albert Einstein. Alt vi kort skisserer her er fullt dokumentert i "The Secret Doctrine", og ble videreutviklet i det 19 århundret av Samael Aun Weor. "Moderne vitenskap insisterer på læren om evolusjon. Så også menneskelig fornuft og den hemmelige lære. Og ideen er bekreftet av antikke legender og myter. Og selv Bibelen selv, når man leser mellom linjene." Moderne vitenskap har teoretisert en tidslinje for evolusjon basert på biter og fragmenter av fysiske bevis. Enda mesteparten av vår historie ikke avtegnes i fysisk materie. Evolusjon starter og slutter ikke i den fysiske verden. Faktisk er den fysiske verden kun et ytre skall, et tynt skinn. Det er det mest overfladiske aspektet av evolusjon. Livet oppstår fra langt dypere. Livets tre symboliserer naturens lover og har mange nivå av betydning. Det er den hemmelige basisen i Vestlige religioner. Med utgangspunkt for denne forklaringen kan vi se det som lag av tetthet. Eksistensen springer ut fra opprinnelig abstrakt rom og gradvis kondenseres som materie, energi og bevissthet i lag av økende tetthet. Hva vi kan kalle dimensjoner. Denne utfoldingen skjer i sykluser. Den ekspanderer utover, utvikler seg, og så trekker seg tilbake. Som vår pust og våre hjerteslag. Den kommer, og går. Denne syklusen gjentar og gjentar seg på tidsskalaer som er helt uforståelige. Hver utvidelse, strekker seg lenger. Over utallige tidsaldre, blir lag av natur gradvis mer tett til etterhvert den fysiske verden krystalliseres. Her og nå, er det mange nivå av natur som er mer subtil enn det fysiske nivået, men vi oppfatter dem ikke med våre fysiske sanser. Vi kan erfare noen av de nivåene vagt når vi drømmer. Men uheldigvis drømmer vi uten å være bevisst. Vi er ikke oppmerksom i de verdenene, selv om vi eksisterer i dem her og nå. I vår nåværende tilstand, er vi begrenset til våre fysiske sanser, som kun gir tilgang til det ytre skallet eller overfalten av mye dypere hendelser som oppstår fra de mer subtile lagene i naturen. For å hjelpe oss å forstå det, kan vi observere en person og se deres uttrykk, men vi kan ikke se opphavet til uttrykket. Uttrykket på deres fysiske kropp er et resultat av hva som skjer inni dem, deres tanker, følelser, og indre fornemmelser. Våre fysiske sanser kan ikke se de nivåene i naturen. Alt vi sanser i den fysiske verden, er et resultat av hva som allerede har skjedd i de indre verdenene, i de subtile nivåene av naturen. Det er derfor vi kan drømme om ting som skjer senere. Alt i den fysiske verden var i de subtile verdenene først. Det inkluderer vår menneskelige rase. Vår evolusjon startet i de indre verdenene. Vi er ikke den første menneskerasen på denne planeten. Vi vil ikke være den siste. Før oss, var det fire store sivilisasjoner. Våre eldste skrifter symboliserer våre forfedre forskjellig i hver tradisjon. Men når du har nøklene, ser du at de alle forteller det samme. Milliarder av år siden, var det en rase i de subtile nivåene av naturen, som hadde formløse kropper laget av lys. På grunn av resterende karma fra tidligere eraer, måtte skapningene stige ned til lavere former. De inntok kropper av form. Milliarder av år siden, da jorden fortsatt var i formasjon, ble de subtile formene i de interne dimensjonene sakte krystallisert inn i det fysiske nivået. "Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd [av den første eraen] svevet over vannene." Våre mytologier beskriver opprinnelige titaner, kraftfulle guder og gudinner fra oldtiden. De mytene, som Avalon og Tuath Dé representerer den gamle rasen fra Polaris. Deres rike huskes som Thule, Tula, Aztlan, Avalon, Åsgard og mange andre navn. "Dette hellige landet er det eneste hvis skjebne det er å vare fra starten til slutten. Det er vuggen for den første mann og boligen til den siste guddommelig dødelige." I dag er den fysiske delen av de landene under isen i nord. Den polare rasen var halv-eterisk, halv-fysisk. De var utrolig vakre, med en rik svart farge, og hadde ikke kjønn eller rase. De var fyllt av dyder, visdom og intelligens. Deres kropper var kolossale, men subtile, amfor, lik en amøbe eller ei celle. I Adhidharma skriftene fra Buddhisme, beskrives de som å ha kropper av lys som ikke begrenses av lovene i den fysiske verden. De kunne strekke seg ut eller trekke seg sammen, ut fra egen vilje. De var her for å grunnlegge fundamentet for liv på planeten, og å veilede livet for milliarder av år. I oldtidens skrifter har de mange navn og symbolske representasjoner. De Indiske skriftene kaller dem Prajapatis, de selv-fødte. I Bibelen kalles de Elohim. Den første rotrasen var en guddommelig menneskehet, en rase av guder. De eksisterer fortsatt i dag, men i et subtilt nivå av naturen. Den polare rasen hadde ikke kjønn. De var tvekjønnet, mann-kvinne, og reproduserte ved aseksuell deling. De delte opp sin kropp for å lage en ny kropp. Akkurat som celler i dag ikke har kjønn og reproduserer aseksuelt ved celledeling. Det er slik våre forfedre reproduserte, og det er hvordan kroppen vår ble til. Oldtidens myter om skaperguder representerer den polare rasen. Fra dypt i de subtile nivå av naturen, har de veiledet evolusjonen av liv på denne planeten for milliarder av år. Så i rette øyeblikk, gjorde de en enorm innsats for å utføre utrolige skaperprestasjoner, for å starte en ny syklus av evolusjon, en ny menneskerase. Gjennom millioner av år av evolusjon, har Elohim veiledet utviklingen av en ny rase i en litt tettere form. Vi kaller dem Hyberboreans. Fysiske deler av landområdene deres eksisterer fortsatt i dag, i nordeuropa og asia. Hyperboreanerne var mindre enn den polare rasen, men fortsatt enorme sammenliknet med oss. Deres kropper var litt mer tette enn den polare rasen, men fortsatt ikke fullt fysisk. I Bibelen representeres dette med et annet nivå av lys. "Og Elohim [av den første eraen] sa, "La det bli lys, og det var lys."" De var også tvekjønnet, mann-kvinne i ett, men kunne åpenbare seg som enten mann eller kvinne som nødvendig. Hyperboreanerne reproduserte med knoppsetting, ved å spire en ny kropp på seg selv. Over mange millioner år, utviklet og forfalt Hyperboreanerne. Deres sivilisasjon hadde stadium, akkurat som hver dag har: daggry, middag, solnedgang og midnatt. Dette er de fire tidsaldrene. Gullalderen, sølvalderen, bronsealderen, og jernalderen. De fire fasene i alt liv. Fasene av evolusjon og devolusjon / forfall. I deres jernalder, begynte noen av Hyperboreanerne å forfalle og gi uttrykk for selv-interesse, egenrådighet. Over millioner av år, førte denne selv-interessen til at noen av Hyperboreanerne degenererte mer og mer. De begynte å vise kvaliteter fra lavere riker i naturen, fra dyrene. Til slutt forfalt de inn i former lik primatene, og den devolusjonen pågår fortsatt. De fysiske kroppene av nåtidens primater er forfalte former som startet i den Hyperboreanske eraen. Og de gamle benene av animalistiske mennesker som vitenskapsmenn sier er våre forfedre er faktisk restene etter degenererte Hyperboreanere. Ved slutten av den Hyperboreanske eraen, var der vold og mørke. Den Hyperboreanske rasen ble utslettet av orkaner. En utvalgt gruppe av dem ble tatt ut for å legge fundamentet for en ny era av utvikling. "Og Elohim fra den første eraen sa, "La vannet under himmelen samles på ett sted, og la det tørre landet komme til syne."" Kontinentet Lemuria, eller Mu, var det første tørre landet på Jorden. Dette var når det fysiske nivået var fullt krystallisert. I Bibelen er det kalt Eden. Det oldtidskontinentet lå i Stillehavet. Rester etter den sivilisasjonen finnes rundt Stillehavet, bland annet på Påskeøya og i Australia. Lemurianerne var mindre enn Hyperboreanerne, men giganter sammenliknet med oss. Gjennomsnittlig levealder for Lemurianerne var 1500 år. De snakket ansikt til ansikt med gudene, Elohim. Lemurianerne kunne se alle dimensjonene av naturen. De kjente sin oppgave og fremtid. De hadde ingen smerte i død eller fødsel. Etter 150 000 år med evolusjon, nådde Lemurianerne et stadium av sivilisasjon som vi i dag fortsatt er veldig langt unna å nå. De hadde flyvende skip og båter drevet av atomkraft. De brukte kjernekraft. De hadde kosmiske skip som kunne reise til andre verdener. "Og Elohim [av den første era] sa, "La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse."" "Og [tvekjønnede] Elohim skapte en ny rase [gjennom evolusjon] i sitt eget [tvekjønnede] bilde. I Elohims bilde skaptes dem. De skapte dem mann-kvinne. De første Lemurianerne var hermafrodittisk. En hermafroditt har både mannlige og kvinnelige kjønnsorgan og reproduserer arten aseksuelt alene, ved å befrukte ett egg med én sperm. Så, over millioner av år med evolusjon, veiledet Elohim delingen av kjønnene. Gjennom gradvis evolusjon, startet Lemurianske barn å bli født med et kjønnsorgan mer utviklet enn det andre. Det ble mer og mer vanlig helt til barn ble født med et tydelig kjønn som mann eller kvinne. Dette skjedde ikke fra en dag til den neste. Oppdeling i kjønn tok millioner av år. Separasjonen av Adam og Eva i Bibelen symboliserer delingen i kjønn som skjedde i den Lemurianske eraen. Det gjentas i utviklingen av hvert foster i dag. Til å begynne med har fosteret ikke noe kjønn På et tidspunkt utvikles fosteret til enten mann eller kvinne. Dette er hvorfor menn i dag, har uvirksomme brystvorter. Dette er hvorfor kvinner i dag har en klitoris, som er en krympet penis. Våre fysiske kropper i dag har rester fra vår fortid da mennesker var tvekjønnet. Selvsagt, når kjønnene separerte måtte man samarbeide seksuelt for å reprodusere arten. Menstruasjon forble i det feminine, men egget var ikke befruktet. Det var nødvendig med samarbeid med det maskuline kjønnet for å befrukte egget for å reprodusere arten. Alt dette var i samsvar med Elohims design. I starten var det seksuelle samarbeidet mellom mann og kvinne en hellig handling kun for reproduksjon. Handlingen var kun utført ved spesielle tider på året, og kun i templene under veiledning av Elohim. Det er opprinnelsen til tradisjonen med bryllupsreise, en spesiell reise for de nygifte for å starte reproduksjon. På den tiden var den seksuelle handlingen en handling av bønn, og det var ingen lyst eller orgasme. Ekteparet forentes seksuelt i templene og forble sammen, fokusert i bønn og meditasjon. Elohim ville veilede en enkelt sperm fra mannen til egget i kvinnens kropp. Lemurianerne praktiserte "ærefull unnfangelse". Reproduksjon uten orgasme. Som du kan se, fra rase til rase, over milliarder av år, utviklet seksuell reproduksjon seg. Den polare rasen utviklet å reprodusere ved aseksuell deling. Hyperboreanerne utviklet reproduksjon ved aseksuell spiring. Lemurianerne utviklet fra knoppsetting til å begynne med, til reproduksjon ved å bruke egg, og så reproduksjon ved seksuelt samarbeid. Gjennom disse rotrasene for milliarder av år, har menneskeheten utviklet seg med seksuell renhet, og nærmet seg nå et kritisk steg. Muligheten for å selv bli Elohim, som guder og gudinner. For at evolusjonen av menneskeheten skulle rykke videre fremover, trengte Elohim at Lemurianerne fullt ut krystalliserte seg i den fysiske verden. Deres fysiske kropper var klare, men deres bevissthet var ikke fullt innhyllet i deres fysiske kropper. De var så innviet til guddommelighet, og så rene, så uskyldige, at de ikke ønsket å gå inn i den fysiske verden. De kunne kun disig fornemme den fysiske verden. På en måte er deres fornemmelse det motsatte av vår. Vi kan kun fornemme de interne verdenene vagt, for eksempel i drømmer. For dem var det motsatt. Den fysiske verden var vag. Den var iakttagbar, men ikke interessant. De elsket lyset av guddommelighet som de erfarte med sine overlegne sanser. De ønsket å se det guddommelige, ikke den fysiske verden. Så de var ved en grense mellom den subtile verden av den fjerde dimensjonen og den konkrete verden i den fysiske dimensjonen. Og de ønsket ikke å fortsette deres utvikling inn i den fysiske verden. Så Elohim veiledet evolusjonen av de Lemurianske kroppene for å utvikle et spesielt organ for å tiltrekke bevisstheten mot sanser i det fysiske. I det esoteriske er organet kalt kundabuffer. Det var bunnen av ryggraden og formet en hale. Denne hendelsen gjenspeiles i vår utvikling som et foster. For en kort tid har menneskefosteret en hale. Det er en gjenfortelling av vår fortid. Med halen var på plass, vendte Lemurianerne definitivt deres oppmerksomhet mot det fysiske. Og over milliner av år, ble bevisstheten deres fanget i de fysiske kroppene, og derfor den fysiske verden. Da halen ikke lenger var nødvendig veiledet Elohim naturen til å krympe den bort, og over tid forsvant den fra de fysiske kroppene til Lemurianerne. Vi har fortsatt spor etter den, nederst på vår ryggrad. Den kalles halebeinet. Dessverre var halen tilkoblet litt for lenge. Den etterlot en skygge i vår psyke: fascinasjon med fysiske inntrykk. I de Vestlige skriftene, er Adam og Eva symbolske for den Lemurianske menneskeheten. Myten sier at Eva ble fristet av en slange til å ete forbudt frukt. Frukten fra kunnskapens tre. "Av treet til kunnskap om godt / טוב [renhet] og ondt / רע [urenhet] skal du ikke ete. For på den dag du eter av det, skal du sannelig dø." Kunnskapens tre er også symbolsk. Dets sanne mening hintes til gjennom skriftene. "Og Adam kjente sin kone Eva, og hun ble med barn og fødte Kain." "Og engelen sa til henne: du skal bli med barn og føde en Sønn, og du skal gi Ham navnet Yeshua, "frelser". Da sa Maria til engelen: hvordan kan dette gå til da jeg ikke har kjent noen mann? Det hebraiske ordet דעת (DA'ATH) impliserer seksuell kunnskap. Dessverre er skriftene om dette dårlig oversatt for å sikre den dogmatiske filosofien mengdene lærer, om såkalt "godt og ondt". Det mytologiske symbolske kunnskapens tre, skjuler hemmelig lære om sex. Towb טוב betyr "ren, god, etisk, søt". Rah רע betyr "forurenset, uren, ondskap". Dette er polaritetene av seksuell handling og det potensielle resultatet av sex. Der er en ren etisk form for seksuell samhandling, og der er en uren forurenset form for sex. Den rene formen kan skape en Elohim, en Buddha, en mester. Den urene formen skaper djevler, monstre, smerte og lidelse. Dette er hva som var skjult, fordi kunnskap er makt, og seksuell kunnskap er veldig farlig. Over milliarder av år, har våre forfedre utviklet seg til å nå seksuell samhandling og være forberedt av Elohim til å benytte sex på en ren måte, basert på genuine kjærlighet for å utvikle deres bevissthet så menneskeheten kunne bli Elohim og gå inn i de høyere nivåene av naturen. Men Lemurianerne var fristet av nytelse. Mens de var borte fra templene, lengtet mennene etter union med kvinnene, og fristet dem med deres symbolske slanger, deres seksuelle organer og kvinnene, som smakte nytelsen ønsket mer. Det er innlysende at fortellingen om Adam og Eva er symbolsk, og det er innlysende at den er om sex, men menneskeheten har aldri forstått den. Nå vil du. Fristelsen av Adam og Eva symboliserer alle oldtidens Lemurianere som startet å ha sex borte fra templene. De ble forledet av sine egne sinn og av nytelse, og til slutt oppdaget de orgasmen. Orgasmen skjer når kroppen er overstimulert av seksuell kraft og ikke klarer å kontrollere den. Orgasmen er en kortslutning som utlader all akkumulert kraft. Orgasmen symboliseres av den forbudte frukt. Den er forbudt fordi seksuell kraft skaper liv både eksternt og spirituelt. Den seksuelle kraften er drivstoffet for bevisstheten, det "levende vann" som skaper evig liv. Det er derfor seriøse praktikanter i alle religioner sparer deres seksuelle kraft. Når du spiser den forbudte frukt, sløser du bort din seksuelle kraft, i stedet for å bruke den for sitt formål, utviklingen av den menneskelige sjelen. Når den seksuelle kraften utspilles og går tapt gjennom orgasmen, svekkes bevisstheten. Gjennom orgasmen, kastet Lemurianerne bort den seksuelle kraften som gav dem deres skjønnhet, spirituelle kraft, og renhet. Så de degenererte. Forledet av begjær for nytelse, ble den menneskeheten forurenset av den seksuelle handlingen. I stedet for at kunnskapens tre ledet til godhet, til renhet, ledet det til forurensing og urenhet. Før feiltrinnet, var de rene lykkelige og uskyldige, og de kjente guddommelige ansikt til ansikt. Etter forurensingen av den seksuelle handlingen med orgasmen, oppdaget de skam, frykt og utilfredshet. De mistet synet av det guddommelige. De oppdaget smerte, følelsen av å være frakoblet fra det guddommelige, og frakoblet fra andre. Eden, "lykke", var tapt. I myten om Adam og Eva, når de ble utvist fra Eden, representerer dette hvordan den Lemurianske menneskeheten tredde fullt inn i den fysiske verden. Det var meningen at det skulle skje, men med fortsatt bevissthet om de interne verdenene. Problemet var at de spiste den forbudte frukt. Så i stedet for å tre inn i den fysiske verden bevisst, falt Lemurianerne inn gjennom ettergivenhet for begjær, med konsekvensene det resulterte i: lidelse, smerte og ubevissthet. Lemurianerne mistet egenskapen å kunne se de høyere dimensjonene. De mistet egenskapen å se gudene, Elohim. De mistet deres skjønnhet og uskyld, og i stedet fullt krystallisert inn i den fysiske verden, falt, utvist fra paradis. Også dette skjedde over lang tid. Det var ikke fra en dag til den neste. Senere, siden de hadde mistet deres krefter, søkte de å gjenfinne dem med egoistiske virkemidler. De startet å bruke sine ritualer og spirituelle kunnskap egoistisk, som endrer det til svart magi. I de siste dagene av Lemuria, spredte svart magi seg overalt. Lemurianerne forfalt til krigende stammer, og i deres stolthet og sinne brukte de atomvåpen på hverandre. I 10 000 år, ødela jordskjelv kontinentet Lemuria og kastet alt til havets bunn. I dag finnes kun noen rester. I siste øyeblikk, ble en utvalgt gruppe av Lemurianere tatt ut for å være frøene for utviklingen av en ny era. Elohim kjempet tappert for å plante de frøene, og gjorde store ofre for at de skulle stige høyere, men konsekvensene av fallet fra Eden kunne ikke unngåes. Og sirkelen av evolusjon og devolusjon startet igjen. Den Atlantiske menneskeheten var den neste store sivilisasjonen i oldtiden, fortsatt millioner av år siden. I begynnelsen, i deres gullalder, var sivilisasjonen av Atlantis nydelig. Lover og etikk ble respektert som hellig. Kjærlighet og sex var betraktet som hellig, og den seksuelle handlingen var kun utført for å reprodusere arten. Atlanterne hadde også teknologi mye mer avansert enn vår. De reiste til andre planeter. De kombinerte vitenskap med spirituell kraft. De visste hvordan å plassere bevissthet fra levende ting inn i humanoide, androide roboter som tjente dem. De visste hvordan oppheve gravitasjon for alle ting, for lett å kunne flytte selv enorme objekter. De hadde vakre religioner. All den religiøse læren fra Inkaene, Mayaene, Aztekerne, Grekerne, Fønikerne, Skandinaverne, og Hinduene har alle Atlantisk opphav. Gudene og gudinnene i de tradisjonene var helter, konger og dronninger fra Atlantis. Atlanterne nådde det høyeste nivået av sivilisasjon, kultur og kunnskap i vår historie. Så, ved toppen av krisen nødvendig for utviklingen av menneskeheten, måtte Atlanterne møte fristelsen fra kunnskapens tre. Atlanterne var fristet av den forbudte frukt, og mesteparten feilet. Da delte menneskeheten seg i to motsatte veier, de rene og de urene. De rene bevarte deres seksuelle kraft. De avsto fra orgasmen for å få noe bedre: spirituell ild og forsterket bevissthet. De urene fremmet orgasmen. De søkte nytelse og makt og deres innvirkning spredde seg kjapt. Som resultat, ble forfallet av Atlanterne akselerert. Sex ble et verktøy for nytelse og makt. Atlanterne hadde orgier. De mikset sex med magi og utviklet en smak for lyst, stolthet, sinne og misunnelse. De fysiske kroppene til Atlanterne var mindre enn Lemurianerne, og de levde ikke så lenge. Mens Lemurianerne levde mellom 1200 til 1500 år, levde Atlanterne bare 600 til 700 år. For å forlenge skjønnheten og livet til rike og mektige begynte Atlanterne å høste kjertler og hormoner fra de fattige. De transplanterte hjerter, nyrer og til og med hjerner. Som et resultat, kunne en Atlanter forbli i live for mange århundrer utover sin normale levetid, og gjennom mange kropper uten avbrytelser. Deres sanser var også mindre kraftfulle enn Lemurianerne, og over tid på grunn av de mange mishandlingene de drev med, forverret deres oppfattelse seg. De mistet synet av de høyere verdenene og mistet synet av gudene. I deres stolthet og ønske om å gjenvinne deres spirituelle kraft, gjenopplivet de den svarte magien fra fortiden og utviklet den for å bli mer kraftfulle. Kort summert, degenererte Atlanterne mye mer enn Lemurianerne. "Da så Herren at menneskers ondskap רע var stor på jorden, og at hver hensikt i hans hjertes tanker bare var ond רע hele dagen." De på den rene veien advarte dem om at enden av deres sivilisasjon nærmet seg, men Atlanterne flirte og hånet dem. I deres jernalder, forfalt Atlanterne inn i serier av kriger så gigantiske at de fortsatt huskes i dag i Mahabharata. Denne serien av kriger varte i hundretusener av år, og den førte til bruk av atomvåpen, som utløste enorme jordskjelv. Det første var for 800 000 år siden. Det andre var for 200 000 år siden. Det tredje og siste, det som endte Atlantis for godt, hendte omtrent 11 000 år siden, og utløste en flod som totalt sank restene av den Atlantiske sivilisasjonen. I siste øyeblikk ble en utvalgt gruppe Atlantere fra den rene veien tatt ut, nøyaktig slik det skjedde med tidligere raser. Kulturer over hele verden husker hendelsen i historier som Noa, Vaivasvata, Utnapashtim, Deucalion, og hundrevis av andre. ... fortellinger som symboliserer hvordan en handfull av rene Atlantere unnslapp for å forberede skapelsen av neste sivilisasjon: oss, vår moderne menneskehet.