Kanskje du kan spille den sangen du har gitt meg? - Nå? - Ja. (Dagsrevyen intromusikk) ...eller være best i alle... ...opptøyer og generalstreik i Aten... ...en riktig god morgen alle sammen... (Ni-timen intromusikk) Jeg skal på opptak idag, men så har jeg glemt de minnekortene. De P2-kortene. Det er ikke akkurat mitt problem det, altså. Nei. Å så må jeg drive inkasso på det etterpå. Men jeg kommer ned med det etterpå. Du kan få ett for det har jeg, men det er inkasso etterpå altså, Hvis ikke du kommer ned med det. Inkasso, hvordan da? Ja, da får du kjipe telefoner fra meg. At jeg skal ha dem. Det er sånn evig inkassomas med disse kortene, altså. Det går an å skjerpe seg litt også, altså. - Er du ikke enig i det? - Jo, jo... - Det er en bestilling. - Må purre, vet du. Jeg kan ikke purre på ting som tar tid, vet du. De jobber ikke fortere der nede. - I Tyskland? - Ja. - Jo. Det er folka som er "Jeg må ha"-folka. Da får jeg piggene ut. Da får ikke de noe særlig sørvis. Må ha lyd. Ja da skal du ha mygger da? Alle mennesker er vel forskellige, og noen typer mennesker liker man... og noen mennesker liker man jo ikke. Det er klart folk jeg liker, dem yter jeg mer til Noen mennesker... merker jeg dårlige vibrasjoner med med en gang. Folk er veldig selvopptatte på jobben her. Det er bare "meg selv." Det er "Mitt program og meg selv" . Og da driter dem i alle andre. Det er ingen som tenker på nestemann. "Skal ha. Skal ha." - Har ikke du gått på sånn smilekurs da Jørgen? - Hæ? - Har ikke du gått på smilekurs da? - Har ikke det nei. - Hvorfor skal jeg det da? - Sørviskurs. - Skal jeg drive og smile når du kommer da? - Ja. Har du gått på sørviskurs, må man jo kunne gjøre det? - Jeg jobber ikke i SAS heller da. - Vet jo det. - Du må ikke komme hit heller. - Ja, jeg ser at du ikke jobber i SAS. - Du må ikke komme hit heller. Du kan holde deg nede i Dagsrevyen, - Det skal ut igjen imorra. "Kapittel 23." "Etablering av en maktbase med hjelp av terror." "De neste 10 årene var Maos hjem på Gule Jord-platået i det nordvestlige Kina," "like ved Gul-elva," "den nest største i Kina etter Yangtze-elva," "og den kinesiske sivilisasjonens vugge." Maoboka. Den ukjente Mao. Den er på 78 timer. Som lydbok. Jeg hører den av og til på jobben, ikke veldig mye. Mest når jeg legger meg om kvelden, eller jeg kommer hjem etter jobben. Og boka er veldig fascinerende... hvor galt det egentlig var der. "Den framrykkende kommunistiske hæren tok over alle sivile institusjoner" "og rekrutterte unge med utdannelse," "urbane menn og kvinner, til å fylle stillingenene." Hallo. Jeg skal ut å reise og må ha et kamera. Det er ikke sånn at man bare må, ikke sant? Det er ikke sånn butikk dette her er, vet du. "Må ha, ha." Det sier alle, ikke sant. Nei. (ler) Nei, men kan jeg få en kamera da? - Hvor skal du hen, da? - Jeg skal til Somalia. - Eller nei, jeg skal til Kenya. - Da får du ihvertfall ikke no'. - Jo, jo, hvorfor ikke det? - Da blir det ødelagt. - Hvorfor? Sand og møkk og dritt og sånt. Jeg skal ned sammen med Gunnar Grønlund, og vi tar med sånn... ...sånn luftspray. Nei, egentlig så er jeg ikke veldig hypp på det, for det blir ... Og så egentlig er det det samme for meg hvor du skal, ikke sant? Nei, men det finnes jo ikke noe alternativ. Jeg kan ikke gå tilbake til Unni Hansen å si at, "Du, jeg kan ikke være med for jeg får ikke kamera." - Ja, skal du ha stativ og da? - Jeg skal ha et sånt ettbensstativ. - Og et lite kamera. - Du må jo kunne klare å holde kameraet? Jo, men det er tungt. Du får ett batteri, så blir ikke programmet så langt. Nei. Du har flere batterier. Fy fader, det her. Det sitter langt inne her nå, altså. Det gjør det, nå skylder du meg en røyk. Jeg måtte stumpe den. - Jeg røyker ikke lenger så det... - Da kan du kjøpe tax free. - Det blir jævla mye røyking her. - Da skal du få kvoten min. - Ha're'a! God tur'a! - Du er god. Takk! Det er noe gærent med maktfolk, vet du. Det er forskjell på kommunisme og makt. Men nå er ikke jeg kommunist heller, da. - Litt? - Nei...er kanskje alle det? Kanskje. Hobbykommunist. Ja, ja. hmmm... (Pip) "Kapittel 14. Den Lange Marsjen, 3" "Da de to røde hærene slo seg sammen i juni i 1935." var Maos styrke, den sentrale røde hær, fullstendig ødelagt. "Den hadde begynt den lange marsjen med 80.000 deltakere." "Nå var den redusert til rundt 10.000 som var på sammenbruddets rand." Får du det til? - Akkurat. - Ja. Ja. Der kanskje? Ja, riktig. mmm... Hvor er det blitt av senderen, da? Der. Det der tror jeg blir helt totalt galt. Faen hvor ble det av den? Der ja. hmm... - Går det bra eller? - Nei. - Nei? - Det er helt jævlig. Bare grøt altsammen. - Er det? - Mmhmm. Det er så vidt jeg klarer å gå på jobben. Finner såvidt veien. "Jeg vet at veien går her." Men ikke sant, skal jeg kjøre.... Men jeg må jo gå litt og, da. Trenger litt trim liksom. For da kan jeg gå innom ølbutikken på veien hjem. Jaja, du drikker rødvin, ikke sant. Jeg drikker jo øl. Det er forskjell på folk. - Skal du ha ny operasjon nå? - Det er på grensa nå. Jeg var på Ullevål. Da var jeg på grensa. Men jeg gidder ikke mer. Det er ferdig... Jeg kan ikke. Det er klart, løpet er kjørt hvis det skjer noe. - Du skal ha kamera du. - Jeg skulle det, vet du. - Om du har ett på lur. - Jaaa...jeg har det. Ja, "Sommermorgen", og så er det "Topp 20". Men skal han ha lydsett han med Topp 20 også? Er ikke det bare en sånn streaming-greie? - "Du må da kunne klare å holde det." (hermer nordnorsk dialekt) - "Ellers så får du ikkje filma." - "Så blir de ikkje nokka" - Da snakker vi om monitor til... Er det her god nok til å se fokus i? Nei... Det er de samme som vi har brukt i lydtrailerne? - Ja. - Da går det ikke. Det er klart hvis noen rydder når jeg er på ferie, så er ikke det noen lykke, altså. (latter) - Ikke noe lykke? - Da finner jeg ingenting når jeg kommer tilbake. Du har dine egne systemer? Det ser litt rotete ut, men jeg vet hvor ting er. Folk kan spørre, og jeg henter med en gang. Jeg husker at jeg skulle lyssette Maria McKee til et intervju. Jeg tenkte at jeg skulle kline til ordentlig med masse lys og bløt lyssetting. Hun var jo pen, og så likte jeg henne fra Lone Justice og andre ting. Jeg var spent på om hun ville ha så mye lys, for det var veldig varmt der. Det var en kjempefet, stor lyssetting, men.. Det er jo hyggelig å treffe kjendiser. Jeg er ikke så blasert. Det er et hierarki. Intervju-folka skal prate med dem, lysfolka skal lyssette. Så lysfolka snakker ikke med kjendiser, ikke sant. (mobiltelefon, ringelyd) Hei, det er Jørgen. Hæ? Det er...? Hva? Ok. Ja hvilket DV-kamera, er det et helt sett, eller bare kamera, eller? Nei, det er veldig mange som ikke har peiling på hva man driver med der nede. Det er bare et lager, men det er klart, uten det lageret... så hadde det ikke blitt laget noen TV-programmer. Noen kommer hit uten å leie kamera, eller leie utstyr, de bare kommer hit for å prate. Det er liksom daglig rutine å komme ned hit å prate, og ta seg en røyk og... prate litt skit. Man liker seg der. Det er noen steder på NRK som ingen sjefer veit om, som er veldig viktige. - Er ikke det ganske godt da? - Rødvin og cola? - Litt leskende på sommeren. - Aldri smakt det. Jeg blander litt hvitvin og farris. Er dere koblet til programbank og sånt? Jeg har jo fått til å lage litt stemning. Før var det jo ikke en stol utenfor. Nå er det stoler, folk sitter der. Så det er et samlingspunkt. Jeg skulle egentlig kalle rampa Kong Jørgens Rampe, men sjefen kom meg i forkjøpet. Han hadde laget en skilt med St. Jørgens Plass. Så da ble den kalt St. Jørgens plass. Den fikk jeg overrakt på 50-årsdagen. (pip) "Han var veldig glad i et dikt fra det sjette århundre, kalt De visne trærne," "som var en eligi om et holt av enestående trær" "som endte sine dager uttørkede og livløse." "Poeten Yo Xin, tilskrev trærnes triste skjebne" "at de hadde blitt trukket opp med roten og omplantet." Det var min... alle gutters drøm. En Harley Davidson Soft Tail custom. Det nærmeste man kommer en sånn "Easy Rider", i drømmene våre. Det er veldig vanskelig å beskrive den der følesen av å få luft i ansiktet, og... ...luft og lukter, og... ... du sitter ute, det er en... ...det er litt ... sjelsfølelse på en måtte. (motorsykkellyd) Du kan gi på i oppoverbakker og merke et sakte sug bakover. Da er det litt kult å synge "Born to be Wild" når man kjører over fjellet. Bare gi gass og gi på. Den feteste turen jeg hadde var da jeg hadde vært på Vestlandet på jobb, og hadde jeg med sykkelen og kjørte over Valdresflya i knallvær, sensommer. Det var kjempevarmt og fjellene lå i bakgrunnen og langs veien var det geitrams ... Stoppe sykkelen og legge deg ned langs elva og sole deg før du kjørte videre. (Kjenningsmelodi "Dagsnytt Atten") ...også utenfor NRK. NRK ønsker som kjent å frigjøre rundt hundre millioner kroner... ...Det har vært mye uro om planene for NRKs fremtidig i det siste... ...og at vi, i møte med en veldig rask utviklende medievirkelighet, trenger... ...fleksibilitet i økonomien... ...i dag kom beskjeden om at NRK skal kutte 100 stillinger i løpet av året... Kanskje du kan spille den sangen du har gitt meg? - Nå? - Ja. (musikk) Det må være melodiøst. Jeg er melankoliker og drømmer mye. Jeg finnes ikke aggressiv. Jeg har ikke noen voldsgener i det hele tatt. Nei, jeg er vel egentlig nokså snill. Men kanskje litt sær, og litt sånn... egen. Musikk kan man kun spille alene ellers så blir det plagsomt. Ingen har lik smak, derfor må man spille det alene. Men det er klart, jeg er mest alene, så da spiller man alene. (musikk) Jeg er blitt mer melankolsk med årene, så jeg spiller mer og mer rolig musikk. Men er man i dritthumør så er det bare å spille en heftig låt og gå og danse. Jeg vokste opp på Club 7... så det er jo denne enmannsdansen, da. Med luftgitar og sånn. Hva faen skal jeg bruke hodet til hvis jeg ikke kan drømme og fantasere? Egentlig har du ikke vært så veldig mye alene, du? Nei, altså... Hva faen skal jeg si til det, da? Alene... De siste fem årene har jeg vel bodd alene. Før jeg var 36, og til jeg var nesten femti, så hadde jeg et langt forhold. Vi hadde det veldig bra sammen, og hadde det morsomt sammen. Begge to var kanskje like sære, og egne. Vi gled fra hverandre, synet mitt ble dårligere og dårligere, Interessene våre forandret seg. Begge kjørte sykkel, og hun begynte å seile... Vi bare gled fra hverandre. Jeg kan ikke bestemme at andre mennesker skal bli glad i eller forelska i meg. Det kan ikke jeg bestemme. Men det er klart jeg kan være forelska. Jeg er egentlig det. Men jeg ser ikke noe realisme i det egentlig, altså. Faen, hvem er det som vil bli sammen med en krøpling, da? Jeg er en gubbe og en krøpling, ikke sant? Nei, jeg må innrømme at jeg ikke har noen særlig positive sider for tiden, altså. Jeg er egentlig oppgitt av det synet mitt. Å gå hjemme og stulle i det tåkehavet, og ikke se en damn shit. Er ikke ofte jeg ler lenger og er veldig oppspilt, altså. Er man nede da er det klart man drømmer... Om å ha et annet menneske å støtte seg til, eller holde rundt. Eller ha noen som tenker på meg og tar....tenker på meg. At jeg ikke er helt dønn alene her på jorda. Men det får jeg ikke gjort noe mere med. Men det er ikke for hver sin pris. Bo sammen ... jeg kan godt ta det litt... i helgene og sånt liksom. Men...hver dag trenger jeg ikke, ikke sant? Men hvis man skal bo hele tiden alene. Nei. (banker på døra) Nå kommer det en fyr her, veldig sånn overlegen. Nå er det en som tar to batterier her, bare så du er klar over det. - Hvem er det? - Jeg er Henrik. - Å ja, til hvilken jobb er det? - Lesekorpset. Vi har noen ting som bare spiser batterier. - Å, det er DV-batterier? - Ja. - Kan jeg ta tre? - Ja. Strålende. Takk. Kan du sjekke om jeg har tatt med riktig. Det skal være 305... - Er det et 305-kamera der? - Ja. Det er fem 100-kameraer og ett 305-kamera. Har du tenkt på hva du skulle gjøre hvis ikke du skulle jobbe her? Ja jeg har tenkt. Når jeg ikke klarer mer, da tar jeg kvelden. - Tar kvelden? - Når ikke jeg fungerer lenger, tar jeg kvelden. Ja, det er bare sånn det er det. Det er ikke noe tap for menneskeheten at jeg dauer. Tap for NRK, men ikke for menneskeheten. - Det er tap for NRK, ja. - Ja ja. "Tsu De beklaget seg til Tsung Gua Dao, som var en gammel venn..." "...og sa at denne hæren hadde vært en kjempe, men nå er den bare et skjelett." "Den kan ikke lenger slåss." Hvis du skal fatte hvor gal Mao egentlig var... klart, det er veldig vanskelig å vite, "Men Mao trengte Jiang Ching ved dette vendepunktet i sin karriere." "Hun var, som hun selv sa, hans mest loyale løytnant fordi uten Mao var hun ingenting." Det er greit om man markerer seg som en type, gjennom et langt liv. På en arbeidsplass. Da vet folk ihvertfall... Da har man ikke gått her som en grå mus. Nei, det er helt sikkert. - Men du er glad i jobben din, da. - Ja, jeg er det. Ja, jeg synes det er egentlig helt ok, for det er veldig fritt her. Selv om man må være her fra halv ni til fire så er man på en måte fri, ikke sant? Du kan bestemme ditt eget arbeidstempo gjennom dagen. Så sånn sett er det en nokså bra arbeidsplass, altså. Det er det. - Ser du meg nå? - Nei. Du er en sånn grå, eller en sort masse. Kan hende du ser pen ut, det vet jeg ikke, men det skal tenkes. Det er jo veldig greit. Fordel for deg kanskje? Er veldig usikker på om jeg blir med over, for nå ser jeg så absurd dårlig. Så jeg har kanskje ikke noe der å gjøre. Men, tiden vil se. (musikk)