WEBVTT

00:00:00.000 --> 00:00:02.000
Jeg er en historieforteller.

00:00:02.000 --> 00:00:05.000
Og jeg vil gjerne få dele noen personlige historier

00:00:05.000 --> 00:00:10.000
om hva jeg liker å kalle "faren ved den ensidige beretning".

00:00:10.000 --> 00:00:14.000
Jeg vokste opp på et universitetsområde i østre Nigeria.

00:00:14.000 --> 00:00:17.000
Min mor har sagt at jeg begynte å lese allerede i en alder av to år,

00:00:17.000 --> 00:00:22.000
men jeg tror nok fire år er nærmere sannheten.

00:00:22.000 --> 00:00:24.000
Så jeg var tidlig ute med å lese. Og hva jeg leste

00:00:24.000 --> 00:00:27.000
var britiske og amerikanske barnebøker.

NOTE Paragraph

00:00:27.000 --> 00:00:30.000
Jeg begynte også tidlig å skrive.

00:00:30.000 --> 00:00:34.000
Og når jeg begynte å skrive, i en alder av syv år,

00:00:34.000 --> 00:00:36.000
historier skrevet med blyant, illustrert med fargeblyanter

00:00:36.000 --> 00:00:39.000
som min stakkars mor var forpliktet til å lese,

00:00:39.000 --> 00:00:43.000
skrev jeg akkurat de samme historiene jeg var vant med å lese.

00:00:43.000 --> 00:00:48.000
Alle mine karakterer var hvite og blåøyde.

00:00:48.000 --> 00:00:50.000
De lekte i snøen.

00:00:50.000 --> 00:00:52.000
De spiste epler.

00:00:52.000 --> 00:00:54.000
(Latter)

00:00:54.000 --> 00:00:56.000
Og de snakket mye om været,

00:00:56.000 --> 00:00:58.000
hvor skjønt det var at solen tittet frem.

00:00:58.000 --> 00:01:00.000
(Latter)

00:01:00.000 --> 00:01:03.000
På tross av det faktum at jeg bodde i Nigeria.

00:01:03.000 --> 00:01:07.000
Jeg hadde aldri vært utenfor Nigeria.

00:01:07.000 --> 00:01:10.000
Vi hadde ingen snø. Vi spiste mango.

00:01:10.000 --> 00:01:12.000
Og vi snakket aldri om været,

00:01:12.000 --> 00:01:14.000
fordi det var aldri behov for det.

NOTE Paragraph

00:01:14.000 --> 00:01:17.000
Mine karakterer drakk også mye ingefærøl

00:01:17.000 --> 00:01:19.000
for personene i de engelske bøker jeg leste

00:01:19.000 --> 00:01:21.000
drakk ingefærøl.

00:01:21.000 --> 00:01:24.000
Se bort ifra at jeg ikke hadde en anelse hva ingefærøl var.

00:01:24.000 --> 00:01:25.000
(Latter)

00:01:25.000 --> 00:01:28.000
Og i mange år senere, hadde jeg et desperat behov

00:01:28.000 --> 00:01:30.000
for å smake ingefærøl.

00:01:30.000 --> 00:01:32.000
Men det er en annen historie.

NOTE Paragraph

00:01:32.000 --> 00:01:34.000
Dette tror jeg demonstrerer

00:01:34.000 --> 00:01:37.000
hvor påvirkelige og sårbare vi er

00:01:37.000 --> 00:01:39.000
i lyset av en historie,

00:01:39.000 --> 00:01:41.000
spesielt som barn.

00:01:41.000 --> 00:01:43.000
Fordi alt jeg leste var bøker

00:01:43.000 --> 00:01:45.000
som hadde utenlandske personer,

00:01:45.000 --> 00:01:47.000
var jeg overbevist om at bøker,

00:01:47.000 --> 00:01:50.000
i deres natur, måtte ha utenlandske karakterer i dem,

00:01:50.000 --> 00:01:52.000
og måtte handle om ting som

00:01:52.000 --> 00:01:55.000
jeg personlig ikke kunne identifisere meg selv med.

00:01:55.000 --> 00:01:59.000
Men ting forandret seg når jeg oppdaget afrikanske bøker.

00:01:59.000 --> 00:02:01.000
Det var ikke så mange av dem tilgjengelig. Og de var ikke

00:02:01.000 --> 00:02:03.000
så lett å komme over som utenlandske bøker.

NOTE Paragraph

00:02:03.000 --> 00:02:07.000
Men på grunn av forfattere som Chinua Achebe og Camara Laye

00:02:07.000 --> 00:02:09.000
gikk jeg gjennom en mental forandring i min oppfattelse

00:02:09.000 --> 00:02:11.000
av litteratur.

00:02:11.000 --> 00:02:13.000
Jeg forsto at folk som meg,

00:02:13.000 --> 00:02:15.000
jenter med hud som sjokolade,

00:02:15.000 --> 00:02:18.000
med stritt hår som ikke kunne samles i hestehale,

00:02:18.000 --> 00:02:20.000
også kunne eksistere i litteratur.

00:02:20.000 --> 00:02:24.000
Jeg begynte å skrive om ting jeg kjente selv.

NOTE Paragraph

00:02:24.000 --> 00:02:28.000
Jeg elsket de amerikanske og britiske bøker jeg hadde lest.

00:02:28.000 --> 00:02:32.000
De vekket min fantasi. De åpnet nye verdener for meg.

00:02:32.000 --> 00:02:34.000
Men den uante konsekvens

00:02:34.000 --> 00:02:36.000
var at jeg ikke var klar over at folk som meg

00:02:36.000 --> 00:02:38.000
kunne eksistere i litteratur.

00:02:38.000 --> 00:02:42.000
Så hva oppdagelsen med afrikanske forfattere ga meg var dette:

00:02:42.000 --> 00:02:45.000
Det reddet meg fra å kun ha èn oppfattelse

00:02:45.000 --> 00:02:47.000
av hva bøker er.

NOTE Paragraph

00:02:47.000 --> 00:02:50.000
Jeg kommer fra en konvensjonell, middelklasse nigeriansk familie.

00:02:50.000 --> 00:02:52.000
Min far var professor.

00:02:52.000 --> 00:02:55.000
Min mor jobbet med administrasjon.

00:02:55.000 --> 00:02:58.000
Så vi hadde, som var normen

00:02:58.000 --> 00:03:03.000
hushjelp boende, som oftest kom fra nærliggende landsbyer.

00:03:03.000 --> 00:03:07.000
Det året jeg fylte åtte fikk vi en ny gutt som hushjelp.

00:03:07.000 --> 00:03:09.000
Hans navn var Fide.

00:03:09.000 --> 00:03:12.000
Det eneste min mor fortalte oss om han

00:03:12.000 --> 00:03:15.000
var at hans familie var svært fattig.

00:03:15.000 --> 00:03:17.000
Min mor sendte med ham søtpoteter og ris,

00:03:17.000 --> 00:03:20.000
og våre gamle klær, til hans familie.

00:03:20.000 --> 00:03:22.000
Og når vi ikke spiste opp våres mat sa min mor alltid,

00:03:22.000 --> 00:03:27.000
"Spis opp maten din! Vet du ikke? Folk som Fide's familie har ingenting."

00:03:27.000 --> 00:03:31.000
Så jeg hadde enormt medynk for Fides familie.

NOTE Paragraph

00:03:31.000 --> 00:03:34.000
En lørdag dro vi på besøk til hans landsby.

00:03:34.000 --> 00:03:38.000
Og hans mor viste oss en kurv i nydelig flettet mønster,

00:03:38.000 --> 00:03:41.000
lagd av farget siv, som hans bror hadde lagd.

00:03:41.000 --> 00:03:43.000
Jeg var sjokkert.

00:03:43.000 --> 00:03:46.000
Tanken hadde ikke slått meg at noen i hans familie

00:03:46.000 --> 00:03:49.000
var i stand til å lage noe.

00:03:49.000 --> 00:03:52.000
Alt jeg hadde hørt var hvor fattige de var,

00:03:52.000 --> 00:03:54.000
så det hadde blitt umulig for meg å se dem som

00:03:54.000 --> 00:03:57.000
noe annet enn bare fattige.

00:03:57.000 --> 00:04:01.000
Deres fattigdom var min eneste oppfattelse av dem.

NOTE Paragraph

00:04:01.000 --> 00:04:03.000
År senere, tenkte jeg på dette da jeg forlot Nigeria

00:04:03.000 --> 00:04:06.000
for å studere på universitet i USA.

00:04:06.000 --> 00:04:08.000
Jeg var 19.

00:04:08.000 --> 00:04:12.000
Min amerikanske romkamerat var overrasket over meg.

00:04:12.000 --> 00:04:15.000
Hun spurte hvor jeg hadde lært å snakke så godt engelsk,

00:04:15.000 --> 00:04:17.000
og ble forvirret når jeg sa at Nigeria

00:04:17.000 --> 00:04:22.000
faktisk hadde engelsk som sitt offisielle språk.

00:04:22.000 --> 00:04:26.000
Hun spurte meg om hun kunne få lytte på noe av min "stamme musikk"

00:04:26.000 --> 00:04:28.000
og ble konsekvent skuffet

00:04:28.000 --> 00:04:30.000
når jeg fant frem min kassett med Mariah Carey.

00:04:30.000 --> 00:04:33.000
(Latter)

00:04:33.000 --> 00:04:35.000
Hun antok at jeg ikke visste hvordan jeg

00:04:35.000 --> 00:04:38.000
skulle bruke en komfyr.

NOTE Paragraph

00:04:38.000 --> 00:04:40.000
Det som slo meg var dette: Hun syntes synd på meg

00:04:40.000 --> 00:04:42.000
selv før hun så meg.

00:04:42.000 --> 00:04:46.000
Hennes grunnleggende oppfattelse av meg, som afrikaner

00:04:46.000 --> 00:04:50.000
var en form for nedlatende, velmenende medynk.

00:04:50.000 --> 00:04:53.000
Min romkamerat hadde fått èn historie om Afrika.

00:04:53.000 --> 00:04:56.000
En historie om katastrofe.

00:04:56.000 --> 00:04:58.000
Utifra denne beretning var det ingen mulighet

00:04:58.000 --> 00:05:02.000
for at en afrikaner kunne være lik henne, på noen måte.

00:05:02.000 --> 00:05:05.000
Ingen mulighet for annet enn medynk.

00:05:05.000 --> 00:05:09.000
Ingen mulighet for en forbindelse som likeverdige medmennesker.

NOTE Paragraph

00:05:09.000 --> 00:05:11.000
Jeg må få si at før jeg dro over til statene var det ikke

00:05:11.000 --> 00:05:14.000
en bevisst tanke at jeg identifiserte meg selv som en afrikaner.

00:05:14.000 --> 00:05:17.000
Men i USA når Afrika ble nevnt henvendte alle seg til meg.

00:05:17.000 --> 00:05:21.000
Selv om jeg ikke visste noe om steder som Namibia.

00:05:21.000 --> 00:05:23.000
Men etterhvert tok jeg til meg denne nye identiteten.

00:05:23.000 --> 00:05:26.000
Og på mange måter føler jeg meg nå som en afrikaner.

00:05:26.000 --> 00:05:28.000
Selv om jeg fortsatt kan bli ganske så irritabel når

00:05:28.000 --> 00:05:30.000
Afrika blir referert til som et land.

00:05:30.000 --> 00:05:34.000
Et nylig eksempel på dette er min ellers så fortreffelige flytur

00:05:34.000 --> 00:05:36.000
fra Lagos to dager siden, da

00:05:36.000 --> 00:05:38.000
det var en kunngjøring på flyturen med Virgin

00:05:38.000 --> 00:05:43.000
om veldedighetsarbeid i "India, Afrika og andre land."

00:05:43.000 --> 00:05:44.000
(Latter)

NOTE Paragraph

00:05:44.000 --> 00:05:48.000
Så etter noen år i statene som afrikaner,

00:05:48.000 --> 00:05:52.000
begynte jeg å forstå min romkamerats oppfattelse av meg.

00:05:52.000 --> 00:05:55.000
Hvis jeg ikke hadde vokst opp i Nigeria, og alt jeg visste om Afrika

00:05:55.000 --> 00:05:57.000
var fra dagens media,

00:05:57.000 --> 00:06:00.000
ville jeg også tenkt om Afrika som et sted med

00:06:00.000 --> 00:06:04.000
vakre landskap, flotte dyr,

00:06:04.000 --> 00:06:06.000
og ufattelige menneskeskjebner,

00:06:06.000 --> 00:06:09.000
som kjemper meningsløse kriger, dør av fattigdom og AIDS,

00:06:09.000 --> 00:06:12.000
ikke i stand til å snakke for seg selv,

00:06:12.000 --> 00:06:14.000
ventende på å bli reddet,

00:06:14.000 --> 00:06:17.000
av en vennlig, hvit utlending.

00:06:17.000 --> 00:06:19.000
Jeg ville tenkt om afrikanere på samme måte som jeg,

00:06:19.000 --> 00:06:23.000
som barn, hadde tenkt om Fides familie.

NOTE Paragraph

00:06:23.000 --> 00:06:27.000
Den ene beretning om Afrika, vil jeg mene stammer fra vestlig litteratur.

00:06:27.000 --> 00:06:29.000
Nå vil jeg sitere

00:06:29.000 --> 00:06:32.000
skrifter av en handelsmann fra London, ved navn John Locke,

00:06:32.000 --> 00:06:35.000
som seilte til Vest Afrika i 1561,

00:06:35.000 --> 00:06:40.000
og holdt en fascinerende logg av sin reise.

00:06:40.000 --> 00:06:42.000
Etter å ha referert til svarte afrikanere

00:06:42.000 --> 00:06:44.000
som "beist som ikke har boliger,"

00:06:44.000 --> 00:06:48.000
han skriver, "De er også et folk uten hoder,

00:06:48.000 --> 00:06:53.000
deres munn og øyne på brystet,"

NOTE Paragraph

00:06:53.000 --> 00:06:55.000
Jeg har humret mye når jeg har lest dette.

00:06:55.000 --> 00:06:59.000
Og man må få beundre John Locke sin fantasi.

00:06:59.000 --> 00:07:01.000
Men det viktigste med hans skrifter er at

00:07:01.000 --> 00:07:03.000
det representerer en begynnelse

00:07:03.000 --> 00:07:06.000
på en tradisjon av beretninger om Afrika i Vesten.

00:07:06.000 --> 00:07:09.000
En tradisjon for å se Afrika sør for ørkenbelte som et negativt sted,

00:07:09.000 --> 00:07:11.000
av ulikheter, av mørke,

00:07:11.000 --> 00:07:15.000
av et folk, som i ordene fra en vidunderlig poet,

00:07:15.000 --> 00:07:17.000
Rudyard Kipling

00:07:17.000 --> 00:07:20.000
var "halvt djevler, halvt barn."

NOTE Paragraph

00:07:20.000 --> 00:07:23.000
Jeg begynte å innse at min amerikanske romkamerat

00:07:23.000 --> 00:07:25.000
måtte gjennom livet ha

00:07:25.000 --> 00:07:27.000
sett og hørt ulike varianter

00:07:27.000 --> 00:07:29.000
av denne ene beretning,

00:07:29.000 --> 00:07:31.000
det samme hadde en professor

00:07:31.000 --> 00:07:36.000
som fortalte meg at min novelle ikke var afrikansk nok.

00:07:36.000 --> 00:07:38.000
Jeg var villig til å innrømme at det var flere ting som

00:07:38.000 --> 00:07:40.000
var galt med novellen,

00:07:40.000 --> 00:07:44.000
og jeg hadde feilet på flere steder.

00:07:44.000 --> 00:07:46.000
Men jeg hadde ikke forestillet meg at jeg feilet

00:07:46.000 --> 00:07:49.000
i oppnå afrikansk autentisitet.

00:07:49.000 --> 00:07:51.000
Jeg visste faktisk ikke hva denne

00:07:51.000 --> 00:07:54.000
afrikanske autentisiteten var.

00:07:54.000 --> 00:07:56.000
Professoren fortalte meg at karakterene

00:07:56.000 --> 00:07:58.000
lignet for mye på ham selv,

00:07:58.000 --> 00:08:00.000
utdannede og fra middelklassen.

00:08:00.000 --> 00:08:02.000
Mine karakaterer kjørte biler.

00:08:02.000 --> 00:08:05.000
De sultet ikke.

00:08:05.000 --> 00:08:09.000
Derfor var de ikke autentiske nok.

NOTE Paragraph

00:08:09.000 --> 00:08:12.000
Jeg må raskt få tilføye at jeg er like skyldig

00:08:12.000 --> 00:08:15.000
når det kommer til den ensidige beretning.

00:08:15.000 --> 00:08:19.000
For noen år siden, dro jeg fra statene på besøk til Mexico.

00:08:19.000 --> 00:08:21.000
Den politiske stemningen i USA var anspent på den tiden.

00:08:21.000 --> 00:08:25.000
Og det var flere debatter rundt immigrasjon.

00:08:25.000 --> 00:08:27.000
Som så ofte i Amerika,

00:08:27.000 --> 00:08:30.000
ble immigrasjon synonymt med meksikanere.

00:08:30.000 --> 00:08:32.000
Det var utallige historier om meksikanere

00:08:32.000 --> 00:08:34.000
som et folk som var

00:08:34.000 --> 00:08:36.000
snyltere på helsevesenet,

00:08:36.000 --> 00:08:38.000
snikende over landegrensen,

00:08:38.000 --> 00:08:42.000
for å bli arrestert like etter, den type historier.

NOTE Paragraph

00:08:42.000 --> 00:08:46.000
Jeg kan huske jeg gikk rundt den første dagen i Guadalajara,

00:08:46.000 --> 00:08:48.000
og så på folk som dro på arbeid,

00:08:48.000 --> 00:08:50.000
tilberedte tortillas på markedsplassen,

00:08:50.000 --> 00:08:53.000
røykende, lattermilde.

00:08:53.000 --> 00:08:56.000
Jeg husker den første følelse av overraskelse.

00:08:56.000 --> 00:08:59.000
Og jeg ble overveldet av skam.

00:08:59.000 --> 00:09:02.000
Jeg innså at jeg hadde blitt dypt påvirket

00:09:02.000 --> 00:09:04.000
av hvordan media dekket meksikanerne

00:09:04.000 --> 00:09:06.000
at de hadde blitt til en ting i mitt hode,

00:09:06.000 --> 00:09:09.000
den ynkelige immigrant.

00:09:09.000 --> 00:09:11.000
Jeg hadde også slukt den ene beretning om meksikanere

00:09:11.000 --> 00:09:14.000
og jeg kunne ikke skammet meg mer over meg selv.

00:09:14.000 --> 00:09:16.000
Så det er slik man skaper den ensidige historie,

00:09:16.000 --> 00:09:19.000
når man viser folk på én måte,

00:09:19.000 --> 00:09:21.000
og kun på denne ene måten,

00:09:21.000 --> 00:09:23.000
om igjen og om igjen,

00:09:23.000 --> 00:09:26.000
etterhvert er det slik de blir.

NOTE Paragraph

00:09:26.000 --> 00:09:28.000
Det er umulig for meg når man snakker om den ensidige historie

00:09:28.000 --> 00:09:31.000
å unngå å snakke om makt.

00:09:31.000 --> 00:09:33.000
Det er et ord, på Igbo

00:09:33.000 --> 00:09:35.000
som jeg alltid kommer på når jeg tenker på

00:09:35.000 --> 00:09:38.000
maktstrukturen i verden, og det er "nkali."

00:09:38.000 --> 00:09:40.000
Det er et substantiv som løst oversettes

00:09:40.000 --> 00:09:43.000
til "å være bedre enn andre."

00:09:43.000 --> 00:09:46.000
Slik vår økonomiske og politiske verden,

00:09:46.000 --> 00:09:48.000
også blir definert av

00:09:48.000 --> 00:09:51.000
prinsippet av nkali.

00:09:51.000 --> 00:09:53.000
Hvordan de blir fortalt, hvem som forteller dem,

00:09:53.000 --> 00:09:56.000
når de blir fortalt, og hvor mange historier som fortelles,

00:09:56.000 --> 00:10:00.000
er avhengig av hvem som har makten.

NOTE Paragraph

00:10:00.000 --> 00:10:03.000
Makt gir deg mulighet ikke til kun å berette historien videre til en annen

00:10:03.000 --> 00:10:07.000
men å gjøre denne historien til den eneste for denne personen.

00:10:07.000 --> 00:10:09.000
Mourid Barghouti, en palestinsk poet skriver

00:10:09.000 --> 00:10:12.000
at om du ønsker å fordrive en tanke om et folk

00:10:12.000 --> 00:10:15.000
er den enkleste måten å fortelle deres historie,

00:10:15.000 --> 00:10:18.000
og begynne med, "dernest."

00:10:18.000 --> 00:10:22.000
Start historien med urbefolkningen i Amerika og deres piler,

00:10:22.000 --> 00:10:25.000
og ikke med ankomsten av de britiske kolonister,

00:10:25.000 --> 00:10:28.000
og du vil få en helt annerledes historie.

00:10:28.000 --> 00:10:30.000
Start med beretningen

00:10:30.000 --> 00:10:32.000
om den feilende afrikanske stat,

00:10:32.000 --> 00:10:36.000
og ikke med det koloniserte opphav av den afrikanske stat,

00:10:36.000 --> 00:10:40.000
og du vil få en helt annerledes historie.

NOTE Paragraph

00:10:40.000 --> 00:10:42.000
Jeg talte nylig på et universitet hvor

00:10:42.000 --> 00:10:44.000
en student fortalte meg at

00:10:44.000 --> 00:10:46.000
det var en skam

00:10:46.000 --> 00:10:49.000
at nigerianske menn var overgripere

00:10:49.000 --> 00:10:52.000
lik farskarakteren i min novelle.

00:10:52.000 --> 00:10:54.000
Jeg fortalte ham at jeg nettopp hadde lest

00:10:54.000 --> 00:10:56.000
en bok ved navn "American Psycho" --

00:10:56.000 --> 00:10:58.000
(Latter)

00:10:58.000 --> 00:11:00.000
-- og at det var en skam

00:11:00.000 --> 00:11:03.000
at unge amerikanere var seriemordere.

00:11:03.000 --> 00:11:07.000
(Latter)

00:11:07.000 --> 00:11:13.000
(Applaus)

00:11:13.000 --> 00:11:16.000
Jeg sa selvfølgelig dette i et anfall av lettere irritasjon.

00:11:16.000 --> 00:11:18.000
(Latter)

NOTE Paragraph

00:11:18.000 --> 00:11:20.000
Tanken hadde aldri slått meg

00:11:20.000 --> 00:11:22.000
at bare fordi jeg hadde lest en bok

00:11:22.000 --> 00:11:24.000
hvor hovedkarakteren var en seriemorder

00:11:24.000 --> 00:11:26.000
skulle han komme til å representere

00:11:26.000 --> 00:11:28.000
alle amerikanere.

00:11:28.000 --> 00:11:31.000
Og dette er ikke fordi jeg er en bedre person en hva denne studenten var,

00:11:31.000 --> 00:11:34.000
men på grunn av Amerika sin kulturelle og økonomiske makt,

00:11:34.000 --> 00:11:36.000
hadde jeg hørt mange beretninger om Amerika.

00:11:36.000 --> 00:11:40.000
Jeg hadde lest Tyler og Updike, Steinbeck og Gaitskill.

00:11:40.000 --> 00:11:43.000
Jeg hadde ikke denne ene beretning om Amerika.

NOTE Paragraph

00:11:43.000 --> 00:11:46.000
Da jeg lærte, for noen år siden at forfattere var forventet

00:11:46.000 --> 00:11:50.000
å ha en ulykkelig barndom

00:11:50.000 --> 00:11:52.000
for å bli suksessfulle

00:11:52.000 --> 00:11:54.000
begynte jeg å tenke på hvilke

00:11:54.000 --> 00:11:56.000
forferdelige ting mine foreldre kunne ha gjort mot meg.

00:11:56.000 --> 00:11:58.000
(Latter)

00:11:58.000 --> 00:12:02.000
Men sannheten er at jeg hadde en svært lykkelig barndom,

00:12:02.000 --> 00:12:05.000
full av latter og kjærlighet, i en svært sammensveiset familie.

NOTE Paragraph

00:12:05.000 --> 00:12:09.000
Men jeg hadde også bestefedre som døde i flyktningeleirer.

00:12:09.000 --> 00:12:13.000
Min fetter Polle døde da han ikke kunne få god nok behandling i helsevesenet.

00:12:13.000 --> 00:12:16.000
En av mine nærmeste venner, Okoloma døde i en flyulykke

00:12:16.000 --> 00:12:19.000
fordi våre brannbiler ikke hadde vann.

00:12:19.000 --> 00:12:22.000
Jeg vokste opp med undertrykkende militære myndigheter

00:12:22.000 --> 00:12:24.000
som fraskrev verdien av utdannelse,

00:12:24.000 --> 00:12:27.000
slik at mine foreldre noen ganger ikke fikk sin lønn.

00:12:27.000 --> 00:12:31.000
Som barn så jeg først syltetøyet forsvinne fra frokostbordet,

00:12:31.000 --> 00:12:33.000
deretter forsvant margarinen,

00:12:33.000 --> 00:12:36.000
så ble brød for dyrt,

00:12:36.000 --> 00:12:39.000
og melken ble rasjonert.

00:12:39.000 --> 00:12:42.000
Og mest av alt, en form for normalisert politisk fryktfølelse

00:12:42.000 --> 00:12:46.000
invaderte våre liv.

NOTE Paragraph

00:12:46.000 --> 00:12:48.000
Alle disse beretninger gjør meg til hva jeg er.

00:12:48.000 --> 00:12:52.000
Men å tviholde på disse negative historiene

00:12:52.000 --> 00:12:55.000
er å endimensjonalisere mine erfaringer,

00:12:55.000 --> 00:12:57.000
og å overse mange andre opplevelser

00:12:57.000 --> 00:12:59.000
som var med å forme meg.

00:12:59.000 --> 00:13:02.000
Den ensidige historie skaper stereotyper.

00:13:02.000 --> 00:13:05.000
Og problemet med stereotyper

00:13:05.000 --> 00:13:07.000
er ikke at de ikke er sanne,

00:13:07.000 --> 00:13:09.000
men at de er ufullstendige.

00:13:09.000 --> 00:13:13.000
De gjør at den ene beretningen blir til den eneste beretningen.

NOTE Paragraph

00:13:13.000 --> 00:13:15.000
Selvfølgelig, Afrika er et kontinent full av katastrofer.

00:13:15.000 --> 00:13:19.000
Noen enorme, som de forferdelige voldtektene i Kongo.

00:13:19.000 --> 00:13:21.000
Og deprimerende, som det faktum at

00:13:21.000 --> 00:13:26.000
5,000 personer kan søke på en enkelt stilling i Nigeria.

00:13:26.000 --> 00:13:29.000
Men det finnes også historier som ikke omhandler katastrofer.

00:13:29.000 --> 00:13:33.000
Og det er viktig, minst like viktig å fortelle om dem.

NOTE Paragraph

00:13:33.000 --> 00:13:35.000
Jeg har alltid funnet det umulig

00:13:35.000 --> 00:13:38.000
å engasjere meg fullt ut i et sted eller en person

00:13:38.000 --> 00:13:42.000
uten å ville bli kjent med alle historiene om det stedet eller personen.

00:13:42.000 --> 00:13:45.000
Konsekvensen av den ensidige historie

00:13:45.000 --> 00:13:48.000
er dette: Den frarøver folk sin verdighet.

00:13:48.000 --> 00:13:52.000
Den gjør det vanskelig å anse oss som likeverdige mennesker.

00:13:52.000 --> 00:13:55.000
Den fokuserer på våre ulikheter

00:13:55.000 --> 00:13:57.000
fremfor våre likheter.

NOTE Paragraph

00:13:57.000 --> 00:13:59.000
Så hva om jeg før min tur til Mexico

00:13:59.000 --> 00:14:03.000
hadde fulgt debatten om immigrasjon fra begge sider,

00:14:03.000 --> 00:14:05.000
både fra USA og Mexico sitt synspunkt.

00:14:05.000 --> 00:14:09.000
Hva om min mor hadde fortalt meg at Fides familie både var fattige

00:14:09.000 --> 00:14:11.000
og hardt arbeidende?

00:14:11.000 --> 00:14:13.000
Hva om vi hadde et afrikansk kringkastingsselskap

00:14:13.000 --> 00:14:17.000
som meldte afrikanske historier over hele verden?

00:14:17.000 --> 00:14:19.000
Hva den nigerianske forfatter Chinua Achebe kaller

00:14:19.000 --> 00:14:22.000
"en balansegang i historiene."

NOTE Paragraph

00:14:22.000 --> 00:14:25.000
Hva om min romkamerat kjente til min nigerianske forlegger,

00:14:25.000 --> 00:14:27.000
Mukta Bakaray,

00:14:27.000 --> 00:14:29.000
en bemerkelsesverdig mann som forlot sin stilling i en bank

00:14:29.000 --> 00:14:32.000
for å følge sin drøm om å starte sitt forlag?

00:14:32.000 --> 00:14:36.000
Den konvensjonelle tanken var at at nigerianere ikke leste litteratur.

00:14:36.000 --> 00:14:38.000
Han var uenig i dette. Han følte

00:14:38.000 --> 00:14:40.000
at folk som kunne lese, ønsket å lese,

00:14:40.000 --> 00:14:44.000
om man bare gjorde litteraturen rimelig og tilgjengelig for dem.

NOTE Paragraph

00:14:44.000 --> 00:14:47.000
Kort tid etter at han publiserte min første roman

00:14:47.000 --> 00:14:50.000
dro jeg til en TV-stasjon i Lagos for å gjøre et intervju.

00:14:50.000 --> 00:14:53.000
Og en kvinne som arbeidet der som bud kom opp til meg og sa,

00:14:53.000 --> 00:14:56.000
"Jeg satte virkelig pris på din roman, men jeg likte ikke slutten.

00:14:56.000 --> 00:14:59.000
Du må skrive en fortsettelse, og dette er det som burde skje..."

00:14:59.000 --> 00:15:02.000
(Latter)

00:15:02.000 --> 00:15:05.000
Og hun fortsatte med å fortelle meg hva jeg burde skrive i fortsettelsen.

00:15:05.000 --> 00:15:08.000
Ikke bare ble jeg sjarmert, men jeg ble også rørt.

00:15:08.000 --> 00:15:11.000
Her var en kvinne, en del av den store allmennheten av nigerianere,

00:15:11.000 --> 00:15:14.000
som ikke var meningen at skulle lese litteratur.

00:15:14.000 --> 00:15:16.000
Hun hadde ikke bare lest boken, men hadde tatt eierskap av innholdet i den

00:15:16.000 --> 00:15:19.000
og følte seg berettighet til å fortelle det til meg

00:15:19.000 --> 00:15:21.000
hva jeg burde skrive videre.

NOTE Paragraph

00:15:21.000 --> 00:15:25.000
Hva om min romkamerat kjente til min venn Fumi Onda,

00:15:25.000 --> 00:15:28.000
en fryktløs kvinne som er vertinne for et TV-program i Lagos,

00:15:28.000 --> 00:15:31.000
og som er fast bestemt på å fortelle historier vi foretrekker å glemme?

00:15:31.000 --> 00:15:35.000
Hva om min romkamerat kjente til hjerteoperasjonen

00:15:35.000 --> 00:15:38.000
som ble foretatt på sykehuset i Lagos sist uke?

00:15:38.000 --> 00:15:42.000
Hva om min romkamerat kjente til den moderne nigerianske musikken?

00:15:42.000 --> 00:15:45.000
Talentfulle mennesker syngende på engelsk og pidgin,

00:15:45.000 --> 00:15:47.000
og Igbo, Yoruba og Ijo,

00:15:47.000 --> 00:15:51.000
som blander innflytelser fra Jay-Z til Fela

00:15:51.000 --> 00:15:54.000
til Bob Marley og deres bestefedre.

00:15:54.000 --> 00:15:56.000
Hva om min romkamerat kjente til den kvinnelige advokaten

00:15:56.000 --> 00:15:58.000
som nylig gikk til retten i Nigeria

00:15:58.000 --> 00:16:00.000
for å kjempe mot en latterlig lovforskrift

00:16:00.000 --> 00:16:03.000
som krever at kvinner trenger sin manns underskrift

00:16:03.000 --> 00:16:06.000
for å fornye sitt pass?

00:16:06.000 --> 00:16:09.000
Hva om min romkamerat kjente til Nollywood,

00:16:09.000 --> 00:16:13.000
full av innovative mennesker som lager filmer på tross av tekniske vansker?

00:16:13.000 --> 00:16:15.000
Filmer så populære

00:16:15.000 --> 00:16:17.000
at de virkelig står som eksempler

00:16:17.000 --> 00:16:20.000
på at nigerianere vil konsumere det de produserer.

00:16:20.000 --> 00:16:23.000
Hva om min romkamerat kjente til min fantastiske og ambisiøse frisør,

00:16:23.000 --> 00:16:27.000
som nettopp har startet sitt eget foretak hvor hun selger løshår?

00:16:27.000 --> 00:16:29.000
Eller om alle de millioner nigerianere

00:16:29.000 --> 00:16:31.000
som starter sine egne foretak og som noen ganger feiler

00:16:31.000 --> 00:16:35.000
men fortsetter å nære sine ambisjoner?

NOTE Paragraph

00:16:35.000 --> 00:16:37.000
Hver gang jeg er hjemme blir jeg konfrontert med

00:16:37.000 --> 00:16:40.000
de vanlige årsakene til irritasjon blant nigerianere:

00:16:40.000 --> 00:16:43.000
vår feilede infrastruktur, vår feilede regjering.

00:16:43.000 --> 00:16:46.000
Men også den fantastisk kampviljen hos folk

00:16:46.000 --> 00:16:49.000
som trives på tross av regjeringen,

00:16:49.000 --> 00:16:51.000
ikke på grunn av den.

00:16:51.000 --> 00:16:54.000
Jeg lærer på et skriveverksted i Lagos hver sommer.

00:16:54.000 --> 00:16:57.000
Og det er utrolig hvor mange folk som søker,

00:16:57.000 --> 00:17:00.000
hvor mange som er ivrige etter å begynne å skrive,

00:17:00.000 --> 00:17:02.000
til å fortelle historier.

NOTE Paragraph

00:17:02.000 --> 00:17:05.000
Min nigerianske forlegger og jeg har nettopp startet opp en veldedig stiftelse

00:17:05.000 --> 00:17:07.000
kalt Farafina Trusts.

00:17:07.000 --> 00:17:10.000
Og vi har store drømmer om å bygge opp biblioteker

00:17:10.000 --> 00:17:12.000
og sette i stand biblioteker som allerede eksisterer,

00:17:12.000 --> 00:17:15.000
bidra med bøker til statlige skoler

00:17:15.000 --> 00:17:17.000
som ikke har særlig i sine biblioteker,

00:17:17.000 --> 00:17:19.000
og arrangere mengder av skriveverksteder,

00:17:19.000 --> 00:17:21.000
med lesing og skriving,

00:17:21.000 --> 00:17:24.000
for alle personer som er ivrige etter å fortelle oss våre mange beretninger.

00:17:24.000 --> 00:17:26.000
Historier er viktige.

00:17:26.000 --> 00:17:28.000
Og det er viktig at det er mange historier.

00:17:28.000 --> 00:17:32.000
Historier som bidrar til å fordrive og til å ufarliggjøre.

00:17:32.000 --> 00:17:36.000
Men også historier som kan gi kraft, og til å menneskeliggjøre.

00:17:36.000 --> 00:17:39.000
Historier som bryter ned verdigheten på folk.

00:17:39.000 --> 00:17:44.000
Men også historier som kan gjenoppbygge verdigheten.

NOTE Paragraph

00:17:44.000 --> 00:17:46.000
Den amerikanske forfatteren Alice Walker skrev dette

00:17:46.000 --> 00:17:48.000
om sine slektninger fra sør

00:17:48.000 --> 00:17:50.000
som hadde flyttet nordover.

00:17:50.000 --> 00:17:52.000
Hun introduserte dem til en bok om

00:17:52.000 --> 00:17:55.000
sørstatslivet de hadde lagt bak seg.

00:17:55.000 --> 00:17:59.000
"De satt rundt, og leste boken for dem selv,

00:17:59.000 --> 00:18:05.000
de hørte på meg lese boken for dem og en form for paradis ble gjenoppnådd."

00:18:05.000 --> 00:18:08.000
Jeg vil avslutte med denne tanke:

00:18:08.000 --> 00:18:11.000
At når vi avviser den ensidige historien,

00:18:11.000 --> 00:18:14.000
vil vi innse at det aldri kun er én historie,

00:18:14.000 --> 00:18:16.000
av noe sted,

00:18:16.000 --> 00:18:18.000
først da vil vi oppnå en form for paradis.

00:18:18.000 --> 00:18:20.000
Takk.

00:18:20.000 --> 00:18:28.000
(Applaus)