1
00:00:00,000 --> 00:00:02,000
Jeg er en historieforteller.

2
00:00:02,000 --> 00:00:05,000
Og jeg vil gjerne få dele noen personlige historier

3
00:00:05,000 --> 00:00:10,000
om hva jeg liker å kalle "faren ved den ensidige beretning".

4
00:00:10,000 --> 00:00:14,000
Jeg vokste opp på et universitetsområde i østre Nigeria.

5
00:00:14,000 --> 00:00:17,000
Min mor har sagt at jeg begynte å lese allerede i en alder av to år,

6
00:00:17,000 --> 00:00:22,000
men jeg tror nok fire år er nærmere sannheten.

7
00:00:22,000 --> 00:00:24,000
Så jeg var tidlig ute med å lese. Og hva jeg leste

8
00:00:24,000 --> 00:00:27,000
var britiske og amerikanske barnebøker.

9
00:00:27,000 --> 00:00:30,000
Jeg begynte også tidlig å skrive.

10
00:00:30,000 --> 00:00:34,000
Og når jeg begynte å skrive, i en alder av syv år,

11
00:00:34,000 --> 00:00:36,000
historier skrevet med blyant, illustrert med fargeblyanter

12
00:00:36,000 --> 00:00:39,000
som min stakkars mor var forpliktet til å lese,

13
00:00:39,000 --> 00:00:43,000
skrev jeg akkurat de samme historiene jeg var vant med å lese.

14
00:00:43,000 --> 00:00:48,000
Alle mine karakterer var hvite og blåøyde.

15
00:00:48,000 --> 00:00:50,000
De lekte i snøen.

16
00:00:50,000 --> 00:00:52,000
De spiste epler.

17
00:00:52,000 --> 00:00:54,000
(Latter)

18
00:00:54,000 --> 00:00:56,000
Og de snakket mye om været,

19
00:00:56,000 --> 00:00:58,000
hvor skjønt det var at solen tittet frem.

20
00:00:58,000 --> 00:01:00,000
(Latter)

21
00:01:00,000 --> 00:01:03,000
På tross av det faktum at jeg bodde i Nigeria.

22
00:01:03,000 --> 00:01:07,000
Jeg hadde aldri vært utenfor Nigeria.

23
00:01:07,000 --> 00:01:10,000
Vi hadde ingen snø. Vi spiste mango.

24
00:01:10,000 --> 00:01:12,000
Og vi snakket aldri om været,

25
00:01:12,000 --> 00:01:14,000
fordi det var aldri behov for det.

26
00:01:14,000 --> 00:01:17,000
Mine karakterer drakk også mye ingefærøl

27
00:01:17,000 --> 00:01:19,000
for personene i de engelske bøker jeg leste

28
00:01:19,000 --> 00:01:21,000
drakk ingefærøl.

29
00:01:21,000 --> 00:01:24,000
Se bort ifra at jeg ikke hadde en anelse hva ingefærøl var.

30
00:01:24,000 --> 00:01:25,000
(Latter)

31
00:01:25,000 --> 00:01:28,000
Og i mange år senere, hadde jeg et desperat behov

32
00:01:28,000 --> 00:01:30,000
for å smake ingefærøl.

33
00:01:30,000 --> 00:01:32,000
Men det er en annen historie.

34
00:01:32,000 --> 00:01:34,000
Dette tror jeg demonstrerer

35
00:01:34,000 --> 00:01:37,000
hvor påvirkelige og sårbare vi er

36
00:01:37,000 --> 00:01:39,000
i lyset av en historie,

37
00:01:39,000 --> 00:01:41,000
spesielt som barn.

38
00:01:41,000 --> 00:01:43,000
Fordi alt jeg leste var bøker

39
00:01:43,000 --> 00:01:45,000
som hadde utenlandske personer,

40
00:01:45,000 --> 00:01:47,000
var jeg overbevist om at bøker,

41
00:01:47,000 --> 00:01:50,000
i deres natur, måtte ha utenlandske karakterer i dem,

42
00:01:50,000 --> 00:01:52,000
og måtte handle om ting som

43
00:01:52,000 --> 00:01:55,000
jeg personlig ikke kunne identifisere meg selv med.

44
00:01:55,000 --> 00:01:59,000
Men ting forandret seg når jeg oppdaget afrikanske bøker.

45
00:01:59,000 --> 00:02:01,000
Det var ikke så mange av dem tilgjengelig. Og de var ikke

46
00:02:01,000 --> 00:02:03,000
så lett å komme over som utenlandske bøker.

47
00:02:03,000 --> 00:02:07,000
Men på grunn av forfattere som Chinua Achebe og Camara Laye

48
00:02:07,000 --> 00:02:09,000
gikk jeg gjennom en mental forandring i min oppfattelse

49
00:02:09,000 --> 00:02:11,000
av litteratur.

50
00:02:11,000 --> 00:02:13,000
Jeg forsto at folk som meg,

51
00:02:13,000 --> 00:02:15,000
jenter med hud som sjokolade,

52
00:02:15,000 --> 00:02:18,000
med stritt hår som ikke kunne samles i hestehale,

53
00:02:18,000 --> 00:02:20,000
også kunne eksistere i litteratur.

54
00:02:20,000 --> 00:02:24,000
Jeg begynte å skrive om ting jeg kjente selv.

55
00:02:24,000 --> 00:02:28,000
Jeg elsket de amerikanske og britiske bøker jeg hadde lest.

56
00:02:28,000 --> 00:02:32,000
De vekket min fantasi. De åpnet nye verdener for meg.

57
00:02:32,000 --> 00:02:34,000
Men den uante konsekvens

58
00:02:34,000 --> 00:02:36,000
var at jeg ikke var klar over at folk som meg

59
00:02:36,000 --> 00:02:38,000
kunne eksistere i litteratur.

60
00:02:38,000 --> 00:02:42,000
Så hva oppdagelsen med afrikanske forfattere ga meg var dette:

61
00:02:42,000 --> 00:02:45,000
Det reddet meg fra å kun ha èn oppfattelse

62
00:02:45,000 --> 00:02:47,000
av hva bøker er.

63
00:02:47,000 --> 00:02:50,000
Jeg kommer fra en konvensjonell, middelklasse nigeriansk familie.

64
00:02:50,000 --> 00:02:52,000
Min far var professor.

65
00:02:52,000 --> 00:02:55,000
Min mor jobbet med administrasjon.

66
00:02:55,000 --> 00:02:58,000
Så vi hadde, som var normen

67
00:02:58,000 --> 00:03:03,000
hushjelp boende, som oftest kom fra nærliggende landsbyer.

68
00:03:03,000 --> 00:03:07,000
Det året jeg fylte åtte fikk vi en ny gutt som hushjelp.

69
00:03:07,000 --> 00:03:09,000
Hans navn var Fide.

70
00:03:09,000 --> 00:03:12,000
Det eneste min mor fortalte oss om han

71
00:03:12,000 --> 00:03:15,000
var at hans familie var svært fattig.

72
00:03:15,000 --> 00:03:17,000
Min mor sendte med ham søtpoteter og ris,

73
00:03:17,000 --> 00:03:20,000
og våre gamle klær, til hans familie.

74
00:03:20,000 --> 00:03:22,000
Og når vi ikke spiste opp våres mat sa min mor alltid,

75
00:03:22,000 --> 00:03:27,000
"Spis opp maten din! Vet du ikke? Folk som Fide's familie har ingenting."

76
00:03:27,000 --> 00:03:31,000
Så jeg hadde enormt medynk for Fides familie.

77
00:03:31,000 --> 00:03:34,000
En lørdag dro vi på besøk til hans landsby.

78
00:03:34,000 --> 00:03:38,000
Og hans mor viste oss en kurv i nydelig flettet mønster,

79
00:03:38,000 --> 00:03:41,000
lagd av farget siv, som hans bror hadde lagd.

80
00:03:41,000 --> 00:03:43,000
Jeg var sjokkert.

81
00:03:43,000 --> 00:03:46,000
Tanken hadde ikke slått meg at noen i hans familie

82
00:03:46,000 --> 00:03:49,000
var i stand til å lage noe.

83
00:03:49,000 --> 00:03:52,000
Alt jeg hadde hørt var hvor fattige de var,

84
00:03:52,000 --> 00:03:54,000
så det hadde blitt umulig for meg å se dem som

85
00:03:54,000 --> 00:03:57,000
noe annet enn bare fattige.

86
00:03:57,000 --> 00:04:01,000
Deres fattigdom var min eneste oppfattelse av dem.

87
00:04:01,000 --> 00:04:03,000
År senere, tenkte jeg på dette da jeg forlot Nigeria

88
00:04:03,000 --> 00:04:06,000
for å studere på universitet i USA.

89
00:04:06,000 --> 00:04:08,000
Jeg var 19.

90
00:04:08,000 --> 00:04:12,000
Min amerikanske romkamerat var overrasket over meg.

91
00:04:12,000 --> 00:04:15,000
Hun spurte hvor jeg hadde lært å snakke så godt engelsk,

92
00:04:15,000 --> 00:04:17,000
og ble forvirret når jeg sa at Nigeria

93
00:04:17,000 --> 00:04:22,000
faktisk hadde engelsk som sitt offisielle språk.

94
00:04:22,000 --> 00:04:26,000
Hun spurte meg om hun kunne få lytte på noe av min "stamme musikk"

95
00:04:26,000 --> 00:04:28,000
og ble konsekvent skuffet

96
00:04:28,000 --> 00:04:30,000
når jeg fant frem min kassett med Mariah Carey.

97
00:04:30,000 --> 00:04:33,000
(Latter)

98
00:04:33,000 --> 00:04:35,000
Hun antok at jeg ikke visste hvordan jeg

99
00:04:35,000 --> 00:04:38,000
skulle bruke en komfyr.

100
00:04:38,000 --> 00:04:40,000
Det som slo meg var dette: Hun syntes synd på meg

101
00:04:40,000 --> 00:04:42,000
selv før hun så meg.

102
00:04:42,000 --> 00:04:46,000
Hennes grunnleggende oppfattelse av meg, som afrikaner

103
00:04:46,000 --> 00:04:50,000
var en form for nedlatende, velmenende medynk.

104
00:04:50,000 --> 00:04:53,000
Min romkamerat hadde fått èn historie om Afrika.

105
00:04:53,000 --> 00:04:56,000
En historie om katastrofe.

106
00:04:56,000 --> 00:04:58,000
Utifra denne beretning var det ingen mulighet

107
00:04:58,000 --> 00:05:02,000
for at en afrikaner kunne være lik henne, på noen måte.

108
00:05:02,000 --> 00:05:05,000
Ingen mulighet for annet enn medynk.

109
00:05:05,000 --> 00:05:09,000
Ingen mulighet for en forbindelse som likeverdige medmennesker.

110
00:05:09,000 --> 00:05:11,000
Jeg må få si at før jeg dro over til statene var det ikke

111
00:05:11,000 --> 00:05:14,000
en bevisst tanke at jeg identifiserte meg selv som en afrikaner.

112
00:05:14,000 --> 00:05:17,000
Men i USA når Afrika ble nevnt henvendte alle seg til meg.

113
00:05:17,000 --> 00:05:21,000
Selv om jeg ikke visste noe om steder som Namibia.

114
00:05:21,000 --> 00:05:23,000
Men etterhvert tok jeg til meg denne nye identiteten.

115
00:05:23,000 --> 00:05:26,000
Og på mange måter føler jeg meg nå som en afrikaner.

116
00:05:26,000 --> 00:05:28,000
Selv om jeg fortsatt kan bli ganske så irritabel når

117
00:05:28,000 --> 00:05:30,000
Afrika blir referert til som et land.

118
00:05:30,000 --> 00:05:34,000
Et nylig eksempel på dette er min ellers så fortreffelige flytur

119
00:05:34,000 --> 00:05:36,000
fra Lagos to dager siden, da

120
00:05:36,000 --> 00:05:38,000
det var en kunngjøring på flyturen med Virgin

121
00:05:38,000 --> 00:05:43,000
om veldedighetsarbeid i "India, Afrika og andre land."

122
00:05:43,000 --> 00:05:44,000
(Latter)

123
00:05:44,000 --> 00:05:48,000
Så etter noen år i statene som afrikaner,

124
00:05:48,000 --> 00:05:52,000
begynte jeg å forstå min romkamerats oppfattelse av meg.

125
00:05:52,000 --> 00:05:55,000
Hvis jeg ikke hadde vokst opp i Nigeria, og alt jeg visste om Afrika

126
00:05:55,000 --> 00:05:57,000
var fra dagens media,

127
00:05:57,000 --> 00:06:00,000
ville jeg også tenkt om Afrika som et sted med

128
00:06:00,000 --> 00:06:04,000
vakre landskap, flotte dyr,

129
00:06:04,000 --> 00:06:06,000
og ufattelige menneskeskjebner,

130
00:06:06,000 --> 00:06:09,000
som kjemper meningsløse kriger, dør av fattigdom og AIDS,

131
00:06:09,000 --> 00:06:12,000
ikke i stand til å snakke for seg selv,

132
00:06:12,000 --> 00:06:14,000
ventende på å bli reddet,

133
00:06:14,000 --> 00:06:17,000
av en vennlig, hvit utlending.

134
00:06:17,000 --> 00:06:19,000
Jeg ville tenkt om afrikanere på samme måte som jeg,

135
00:06:19,000 --> 00:06:23,000
som barn, hadde tenkt om Fides familie.

136
00:06:23,000 --> 00:06:27,000
Den ene beretning om Afrika, vil jeg mene stammer fra vestlig litteratur.

137
00:06:27,000 --> 00:06:29,000
Nå vil jeg sitere

138
00:06:29,000 --> 00:06:32,000
skrifter av en handelsmann fra London, ved navn John Locke,

139
00:06:32,000 --> 00:06:35,000
som seilte til Vest Afrika i 1561,

140
00:06:35,000 --> 00:06:40,000
og holdt en fascinerende logg av sin reise.

141
00:06:40,000 --> 00:06:42,000
Etter å ha referert til svarte afrikanere

142
00:06:42,000 --> 00:06:44,000
som "beist som ikke har boliger,"

143
00:06:44,000 --> 00:06:48,000
han skriver, "De er også et folk uten hoder,

144
00:06:48,000 --> 00:06:53,000
deres munn og øyne på brystet,"

145
00:06:53,000 --> 00:06:55,000
Jeg har humret mye når jeg har lest dette.

146
00:06:55,000 --> 00:06:59,000
Og man må få beundre John Locke sin fantasi.

147
00:06:59,000 --> 00:07:01,000
Men det viktigste med hans skrifter er at

148
00:07:01,000 --> 00:07:03,000
det representerer en begynnelse

149
00:07:03,000 --> 00:07:06,000
på en tradisjon av beretninger om Afrika i Vesten.

150
00:07:06,000 --> 00:07:09,000
En tradisjon for å se Afrika sør for ørkenbelte som et negativt sted,

151
00:07:09,000 --> 00:07:11,000
av ulikheter, av mørke,

152
00:07:11,000 --> 00:07:15,000
av et folk, som i ordene fra en vidunderlig poet,

153
00:07:15,000 --> 00:07:17,000
Rudyard Kipling

154
00:07:17,000 --> 00:07:20,000
var "halvt djevler, halvt barn."

155
00:07:20,000 --> 00:07:23,000
Jeg begynte å innse at min amerikanske romkamerat

156
00:07:23,000 --> 00:07:25,000
måtte gjennom livet ha

157
00:07:25,000 --> 00:07:27,000
sett og hørt ulike varianter

158
00:07:27,000 --> 00:07:29,000
av denne ene beretning,

159
00:07:29,000 --> 00:07:31,000
det samme hadde en professor

160
00:07:31,000 --> 00:07:36,000
som fortalte meg at min novelle ikke var afrikansk nok.

161
00:07:36,000 --> 00:07:38,000
Jeg var villig til å innrømme at det var flere ting som

162
00:07:38,000 --> 00:07:40,000
var galt med novellen,

163
00:07:40,000 --> 00:07:44,000
og jeg hadde feilet på flere steder.

164
00:07:44,000 --> 00:07:46,000
Men jeg hadde ikke forestillet meg at jeg feilet

165
00:07:46,000 --> 00:07:49,000
i oppnå afrikansk autentisitet.

166
00:07:49,000 --> 00:07:51,000
Jeg visste faktisk ikke hva denne

167
00:07:51,000 --> 00:07:54,000
afrikanske autentisiteten var.

168
00:07:54,000 --> 00:07:56,000
Professoren fortalte meg at karakterene

169
00:07:56,000 --> 00:07:58,000
lignet for mye på ham selv,

170
00:07:58,000 --> 00:08:00,000
utdannede og fra middelklassen.

171
00:08:00,000 --> 00:08:02,000
Mine karakaterer kjørte biler.

172
00:08:02,000 --> 00:08:05,000
De sultet ikke.

173
00:08:05,000 --> 00:08:09,000
Derfor var de ikke autentiske nok.

174
00:08:09,000 --> 00:08:12,000
Jeg må raskt få tilføye at jeg er like skyldig

175
00:08:12,000 --> 00:08:15,000
når det kommer til den ensidige beretning.

176
00:08:15,000 --> 00:08:19,000
For noen år siden, dro jeg fra statene på besøk til Mexico.

177
00:08:19,000 --> 00:08:21,000
Den politiske stemningen i USA var anspent på den tiden.

178
00:08:21,000 --> 00:08:25,000
Og det var flere debatter rundt immigrasjon.

179
00:08:25,000 --> 00:08:27,000
Som så ofte i Amerika,

180
00:08:27,000 --> 00:08:30,000
ble immigrasjon synonymt med meksikanere.

181
00:08:30,000 --> 00:08:32,000
Det var utallige historier om meksikanere

182
00:08:32,000 --> 00:08:34,000
som et folk som var

183
00:08:34,000 --> 00:08:36,000
snyltere på helsevesenet,

184
00:08:36,000 --> 00:08:38,000
snikende over landegrensen,

185
00:08:38,000 --> 00:08:42,000
for å bli arrestert like etter, den type historier.

186
00:08:42,000 --> 00:08:46,000
Jeg kan huske jeg gikk rundt den første dagen i Guadalajara,

187
00:08:46,000 --> 00:08:48,000
og så på folk som dro på arbeid,

188
00:08:48,000 --> 00:08:50,000
tilberedte tortillas på markedsplassen,

189
00:08:50,000 --> 00:08:53,000
røykende, lattermilde.

190
00:08:53,000 --> 00:08:56,000
Jeg husker den første følelse av overraskelse.

191
00:08:56,000 --> 00:08:59,000
Og jeg ble overveldet av skam.

192
00:08:59,000 --> 00:09:02,000
Jeg innså at jeg hadde blitt dypt påvirket

193
00:09:02,000 --> 00:09:04,000
av hvordan media dekket meksikanerne

194
00:09:04,000 --> 00:09:06,000
at de hadde blitt til en ting i mitt hode,

195
00:09:06,000 --> 00:09:09,000
den ynkelige immigrant.

196
00:09:09,000 --> 00:09:11,000
Jeg hadde også slukt den ene beretning om meksikanere

197
00:09:11,000 --> 00:09:14,000
og jeg kunne ikke skammet meg mer over meg selv.

198
00:09:14,000 --> 00:09:16,000
Så det er slik man skaper den ensidige historie,

199
00:09:16,000 --> 00:09:19,000
når man viser folk på én måte,

200
00:09:19,000 --> 00:09:21,000
og kun på denne ene måten,

201
00:09:21,000 --> 00:09:23,000
om igjen og om igjen,

202
00:09:23,000 --> 00:09:26,000
etterhvert er det slik de blir.

203
00:09:26,000 --> 00:09:28,000
Det er umulig for meg når man snakker om den ensidige historie

204
00:09:28,000 --> 00:09:31,000
å unngå å snakke om makt.

205
00:09:31,000 --> 00:09:33,000
Det er et ord, på Igbo

206
00:09:33,000 --> 00:09:35,000
som jeg alltid kommer på når jeg tenker på

207
00:09:35,000 --> 00:09:38,000
maktstrukturen i verden, og det er "nkali."

208
00:09:38,000 --> 00:09:40,000
Det er et substantiv som løst oversettes

209
00:09:40,000 --> 00:09:43,000
til "å være bedre enn andre."

210
00:09:43,000 --> 00:09:46,000
Slik vår økonomiske og politiske verden,

211
00:09:46,000 --> 00:09:48,000
også blir definert av

212
00:09:48,000 --> 00:09:51,000
prinsippet av nkali.

213
00:09:51,000 --> 00:09:53,000
Hvordan de blir fortalt, hvem som forteller dem,

214
00:09:53,000 --> 00:09:56,000
når de blir fortalt, og hvor mange historier som fortelles,

215
00:09:56,000 --> 00:10:00,000
er avhengig av hvem som har makten.

216
00:10:00,000 --> 00:10:03,000
Makt gir deg mulighet ikke til kun å berette historien videre til en annen

217
00:10:03,000 --> 00:10:07,000
men å gjøre denne historien til den eneste for denne personen.

218
00:10:07,000 --> 00:10:09,000
Mourid Barghouti, en palestinsk poet skriver

219
00:10:09,000 --> 00:10:12,000
at om du ønsker å fordrive en tanke om et folk

220
00:10:12,000 --> 00:10:15,000
er den enkleste måten å fortelle deres historie,

221
00:10:15,000 --> 00:10:18,000
og begynne med, "dernest."

222
00:10:18,000 --> 00:10:22,000
Start historien med urbefolkningen i Amerika og deres piler,

223
00:10:22,000 --> 00:10:25,000
og ikke med ankomsten av de britiske kolonister,

224
00:10:25,000 --> 00:10:28,000
og du vil få en helt annerledes historie.

225
00:10:28,000 --> 00:10:30,000
Start med beretningen

226
00:10:30,000 --> 00:10:32,000
om den feilende afrikanske stat,

227
00:10:32,000 --> 00:10:36,000
og ikke med det koloniserte opphav av den afrikanske stat,

228
00:10:36,000 --> 00:10:40,000
og du vil få en helt annerledes historie.

229
00:10:40,000 --> 00:10:42,000
Jeg talte nylig på et universitet hvor

230
00:10:42,000 --> 00:10:44,000
en student fortalte meg at

231
00:10:44,000 --> 00:10:46,000
det var en skam

232
00:10:46,000 --> 00:10:49,000
at nigerianske menn var overgripere

233
00:10:49,000 --> 00:10:52,000
lik farskarakteren i min novelle.

234
00:10:52,000 --> 00:10:54,000
Jeg fortalte ham at jeg nettopp hadde lest

235
00:10:54,000 --> 00:10:56,000
en bok ved navn "American Psycho" --

236
00:10:56,000 --> 00:10:58,000
(Latter)

237
00:10:58,000 --> 00:11:00,000
-- og at det var en skam

238
00:11:00,000 --> 00:11:03,000
at unge amerikanere var seriemordere.

239
00:11:03,000 --> 00:11:07,000
(Latter)

240
00:11:07,000 --> 00:11:13,000
(Applaus)

241
00:11:13,000 --> 00:11:16,000
Jeg sa selvfølgelig dette i et anfall av lettere irritasjon.

242
00:11:16,000 --> 00:11:18,000
(Latter)

243
00:11:18,000 --> 00:11:20,000
Tanken hadde aldri slått meg

244
00:11:20,000 --> 00:11:22,000
at bare fordi jeg hadde lest en bok

245
00:11:22,000 --> 00:11:24,000
hvor hovedkarakteren var en seriemorder

246
00:11:24,000 --> 00:11:26,000
skulle han komme til å representere

247
00:11:26,000 --> 00:11:28,000
alle amerikanere.

248
00:11:28,000 --> 00:11:31,000
Og dette er ikke fordi jeg er en bedre person en hva denne studenten var,

249
00:11:31,000 --> 00:11:34,000
men på grunn av Amerika sin kulturelle og økonomiske makt,

250
00:11:34,000 --> 00:11:36,000
hadde jeg hørt mange beretninger om Amerika.

251
00:11:36,000 --> 00:11:40,000
Jeg hadde lest Tyler og Updike, Steinbeck og Gaitskill.

252
00:11:40,000 --> 00:11:43,000
Jeg hadde ikke denne ene beretning om Amerika.

253
00:11:43,000 --> 00:11:46,000
Da jeg lærte, for noen år siden at forfattere var forventet

254
00:11:46,000 --> 00:11:50,000
å ha en ulykkelig barndom

255
00:11:50,000 --> 00:11:52,000
for å bli suksessfulle

256
00:11:52,000 --> 00:11:54,000
begynte jeg å tenke på hvilke

257
00:11:54,000 --> 00:11:56,000
forferdelige ting mine foreldre kunne ha gjort mot meg.

258
00:11:56,000 --> 00:11:58,000
(Latter)

259
00:11:58,000 --> 00:12:02,000
Men sannheten er at jeg hadde en svært lykkelig barndom,

260
00:12:02,000 --> 00:12:05,000
full av latter og kjærlighet, i en svært sammensveiset familie.

261
00:12:05,000 --> 00:12:09,000
Men jeg hadde også bestefedre som døde i flyktningeleirer.

262
00:12:09,000 --> 00:12:13,000
Min fetter Polle døde da han ikke kunne få god nok behandling i helsevesenet.

263
00:12:13,000 --> 00:12:16,000
En av mine nærmeste venner, Okoloma døde i en flyulykke

264
00:12:16,000 --> 00:12:19,000
fordi våre brannbiler ikke hadde vann.

265
00:12:19,000 --> 00:12:22,000
Jeg vokste opp med undertrykkende militære myndigheter

266
00:12:22,000 --> 00:12:24,000
som fraskrev verdien av utdannelse,

267
00:12:24,000 --> 00:12:27,000
slik at mine foreldre noen ganger ikke fikk sin lønn.

268
00:12:27,000 --> 00:12:31,000
Som barn så jeg først syltetøyet forsvinne fra frokostbordet,

269
00:12:31,000 --> 00:12:33,000
deretter forsvant margarinen,

270
00:12:33,000 --> 00:12:36,000
så ble brød for dyrt,

271
00:12:36,000 --> 00:12:39,000
og melken ble rasjonert.

272
00:12:39,000 --> 00:12:42,000
Og mest av alt, en form for normalisert politisk fryktfølelse

273
00:12:42,000 --> 00:12:46,000
invaderte våre liv.

274
00:12:46,000 --> 00:12:48,000
Alle disse beretninger gjør meg til hva jeg er.

275
00:12:48,000 --> 00:12:52,000
Men å tviholde på disse negative historiene

276
00:12:52,000 --> 00:12:55,000
er å endimensjonalisere mine erfaringer,

277
00:12:55,000 --> 00:12:57,000
og å overse mange andre opplevelser

278
00:12:57,000 --> 00:12:59,000
som var med å forme meg.

279
00:12:59,000 --> 00:13:02,000
Den ensidige historie skaper stereotyper.

280
00:13:02,000 --> 00:13:05,000
Og problemet med stereotyper

281
00:13:05,000 --> 00:13:07,000
er ikke at de ikke er sanne,

282
00:13:07,000 --> 00:13:09,000
men at de er ufullstendige.

283
00:13:09,000 --> 00:13:13,000
De gjør at den ene beretningen blir til den eneste beretningen.

284
00:13:13,000 --> 00:13:15,000
Selvfølgelig, Afrika er et kontinent full av katastrofer.

285
00:13:15,000 --> 00:13:19,000
Noen enorme, som de forferdelige voldtektene i Kongo.

286
00:13:19,000 --> 00:13:21,000
Og deprimerende, som det faktum at

287
00:13:21,000 --> 00:13:26,000
5,000 personer kan søke på en enkelt stilling i Nigeria.

288
00:13:26,000 --> 00:13:29,000
Men det finnes også historier som ikke omhandler katastrofer.

289
00:13:29,000 --> 00:13:33,000
Og det er viktig, minst like viktig å fortelle om dem.

290
00:13:33,000 --> 00:13:35,000
Jeg har alltid funnet det umulig

291
00:13:35,000 --> 00:13:38,000
å engasjere meg fullt ut i et sted eller en person

292
00:13:38,000 --> 00:13:42,000
uten å ville bli kjent med alle historiene om det stedet eller personen.

293
00:13:42,000 --> 00:13:45,000
Konsekvensen av den ensidige historie

294
00:13:45,000 --> 00:13:48,000
er dette: Den frarøver folk sin verdighet.

295
00:13:48,000 --> 00:13:52,000
Den gjør det vanskelig å anse oss som likeverdige mennesker.

296
00:13:52,000 --> 00:13:55,000
Den fokuserer på våre ulikheter

297
00:13:55,000 --> 00:13:57,000
fremfor våre likheter.

298
00:13:57,000 --> 00:13:59,000
Så hva om jeg før min tur til Mexico

299
00:13:59,000 --> 00:14:03,000
hadde fulgt debatten om immigrasjon fra begge sider,

300
00:14:03,000 --> 00:14:05,000
både fra USA og Mexico sitt synspunkt.

301
00:14:05,000 --> 00:14:09,000
Hva om min mor hadde fortalt meg at Fides familie både var fattige

302
00:14:09,000 --> 00:14:11,000
og hardt arbeidende?

303
00:14:11,000 --> 00:14:13,000
Hva om vi hadde et afrikansk kringkastingsselskap

304
00:14:13,000 --> 00:14:17,000
som meldte afrikanske historier over hele verden?

305
00:14:17,000 --> 00:14:19,000
Hva den nigerianske forfatter Chinua Achebe kaller

306
00:14:19,000 --> 00:14:22,000
"en balansegang i historiene."

307
00:14:22,000 --> 00:14:25,000
Hva om min romkamerat kjente til min nigerianske forlegger,

308
00:14:25,000 --> 00:14:27,000
Mukta Bakaray,

309
00:14:27,000 --> 00:14:29,000
en bemerkelsesverdig mann som forlot sin stilling i en bank

310
00:14:29,000 --> 00:14:32,000
for å følge sin drøm om å starte sitt forlag?

311
00:14:32,000 --> 00:14:36,000
Den konvensjonelle tanken var at at nigerianere ikke leste litteratur.

312
00:14:36,000 --> 00:14:38,000
Han var uenig i dette. Han følte

313
00:14:38,000 --> 00:14:40,000
at folk som kunne lese, ønsket å lese,

314
00:14:40,000 --> 00:14:44,000
om man bare gjorde litteraturen rimelig og tilgjengelig for dem.

315
00:14:44,000 --> 00:14:47,000
Kort tid etter at han publiserte min første roman

316
00:14:47,000 --> 00:14:50,000
dro jeg til en TV-stasjon i Lagos for å gjøre et intervju.

317
00:14:50,000 --> 00:14:53,000
Og en kvinne som arbeidet der som bud kom opp til meg og sa,

318
00:14:53,000 --> 00:14:56,000
"Jeg satte virkelig pris på din roman, men jeg likte ikke slutten.

319
00:14:56,000 --> 00:14:59,000
Du må skrive en fortsettelse, og dette er det som burde skje..."

320
00:14:59,000 --> 00:15:02,000
(Latter)

321
00:15:02,000 --> 00:15:05,000
Og hun fortsatte med å fortelle meg hva jeg burde skrive i fortsettelsen.

322
00:15:05,000 --> 00:15:08,000
Ikke bare ble jeg sjarmert, men jeg ble også rørt.

323
00:15:08,000 --> 00:15:11,000
Her var en kvinne, en del av den store allmennheten av nigerianere,

324
00:15:11,000 --> 00:15:14,000
som ikke var meningen at skulle lese litteratur.

325
00:15:14,000 --> 00:15:16,000
Hun hadde ikke bare lest boken, men hadde tatt eierskap av innholdet i den

326
00:15:16,000 --> 00:15:19,000
og følte seg berettighet til å fortelle det til meg

327
00:15:19,000 --> 00:15:21,000
hva jeg burde skrive videre.

328
00:15:21,000 --> 00:15:25,000
Hva om min romkamerat kjente til min venn Fumi Onda,

329
00:15:25,000 --> 00:15:28,000
en fryktløs kvinne som er vertinne for et TV-program i Lagos,

330
00:15:28,000 --> 00:15:31,000
og som er fast bestemt på å fortelle historier vi foretrekker å glemme?

331
00:15:31,000 --> 00:15:35,000
Hva om min romkamerat kjente til hjerteoperasjonen

332
00:15:35,000 --> 00:15:38,000
som ble foretatt på sykehuset i Lagos sist uke?

333
00:15:38,000 --> 00:15:42,000
Hva om min romkamerat kjente til den moderne nigerianske musikken?

334
00:15:42,000 --> 00:15:45,000
Talentfulle mennesker syngende på engelsk og pidgin,

335
00:15:45,000 --> 00:15:47,000
og Igbo, Yoruba og Ijo,

336
00:15:47,000 --> 00:15:51,000
som blander innflytelser fra Jay-Z til Fela

337
00:15:51,000 --> 00:15:54,000
til Bob Marley og deres bestefedre.

338
00:15:54,000 --> 00:15:56,000
Hva om min romkamerat kjente til den kvinnelige advokaten

339
00:15:56,000 --> 00:15:58,000
som nylig gikk til retten i Nigeria

340
00:15:58,000 --> 00:16:00,000
for å kjempe mot en latterlig lovforskrift

341
00:16:00,000 --> 00:16:03,000
som krever at kvinner trenger sin manns underskrift

342
00:16:03,000 --> 00:16:06,000
for å fornye sitt pass?

343
00:16:06,000 --> 00:16:09,000
Hva om min romkamerat kjente til Nollywood,

344
00:16:09,000 --> 00:16:13,000
full av innovative mennesker som lager filmer på tross av tekniske vansker?

345
00:16:13,000 --> 00:16:15,000
Filmer så populære

346
00:16:15,000 --> 00:16:17,000
at de virkelig står som eksempler

347
00:16:17,000 --> 00:16:20,000
på at nigerianere vil konsumere det de produserer.

348
00:16:20,000 --> 00:16:23,000
Hva om min romkamerat kjente til min fantastiske og ambisiøse frisør,

349
00:16:23,000 --> 00:16:27,000
som nettopp har startet sitt eget foretak hvor hun selger løshår?

350
00:16:27,000 --> 00:16:29,000
Eller om alle de millioner nigerianere

351
00:16:29,000 --> 00:16:31,000
som starter sine egne foretak og som noen ganger feiler

352
00:16:31,000 --> 00:16:35,000
men fortsetter å nære sine ambisjoner?

353
00:16:35,000 --> 00:16:37,000
Hver gang jeg er hjemme blir jeg konfrontert med

354
00:16:37,000 --> 00:16:40,000
de vanlige årsakene til irritasjon blant nigerianere:

355
00:16:40,000 --> 00:16:43,000
vår feilede infrastruktur, vår feilede regjering.

356
00:16:43,000 --> 00:16:46,000
Men også den fantastisk kampviljen hos folk

357
00:16:46,000 --> 00:16:49,000
som trives på tross av regjeringen,

358
00:16:49,000 --> 00:16:51,000
ikke på grunn av den.

359
00:16:51,000 --> 00:16:54,000
Jeg lærer på et skriveverksted i Lagos hver sommer.

360
00:16:54,000 --> 00:16:57,000
Og det er utrolig hvor mange folk som søker,

361
00:16:57,000 --> 00:17:00,000
hvor mange som er ivrige etter å begynne å skrive,

362
00:17:00,000 --> 00:17:02,000
til å fortelle historier.

363
00:17:02,000 --> 00:17:05,000
Min nigerianske forlegger og jeg har nettopp startet opp en veldedig stiftelse

364
00:17:05,000 --> 00:17:07,000
kalt Farafina Trusts.

365
00:17:07,000 --> 00:17:10,000
Og vi har store drømmer om å bygge opp biblioteker

366
00:17:10,000 --> 00:17:12,000
og sette i stand biblioteker som allerede eksisterer,

367
00:17:12,000 --> 00:17:15,000
bidra med bøker til statlige skoler

368
00:17:15,000 --> 00:17:17,000
som ikke har særlig i sine biblioteker,

369
00:17:17,000 --> 00:17:19,000
og arrangere mengder av skriveverksteder,

370
00:17:19,000 --> 00:17:21,000
med lesing og skriving,

371
00:17:21,000 --> 00:17:24,000
for alle personer som er ivrige etter å fortelle oss våre mange beretninger.

372
00:17:24,000 --> 00:17:26,000
Historier er viktige.

373
00:17:26,000 --> 00:17:28,000
Og det er viktig at det er mange historier.

374
00:17:28,000 --> 00:17:32,000
Historier som bidrar til å fordrive og til å ufarliggjøre.

375
00:17:32,000 --> 00:17:36,000
Men også historier som kan gi kraft, og til å menneskeliggjøre.

376
00:17:36,000 --> 00:17:39,000
Historier som bryter ned verdigheten på folk.

377
00:17:39,000 --> 00:17:44,000
Men også historier som kan gjenoppbygge verdigheten.

378
00:17:44,000 --> 00:17:46,000
Den amerikanske forfatteren Alice Walker skrev dette

379
00:17:46,000 --> 00:17:48,000
om sine slektninger fra sør

380
00:17:48,000 --> 00:17:50,000
som hadde flyttet nordover.

381
00:17:50,000 --> 00:17:52,000
Hun introduserte dem til en bok om

382
00:17:52,000 --> 00:17:55,000
sørstatslivet de hadde lagt bak seg.

383
00:17:55,000 --> 00:17:59,000
"De satt rundt, og leste boken for dem selv,

384
00:17:59,000 --> 00:18:05,000
de hørte på meg lese boken for dem og en form for paradis ble gjenoppnådd."

385
00:18:05,000 --> 00:18:08,000
Jeg vil avslutte med denne tanke:

386
00:18:08,000 --> 00:18:11,000
At når vi avviser den ensidige historien,

387
00:18:11,000 --> 00:18:14,000
vil vi innse at det aldri kun er én historie,

388
00:18:14,000 --> 00:18:16,000
av noe sted,

389
00:18:16,000 --> 00:18:18,000
først da vil vi oppnå en form for paradis.

390
00:18:18,000 --> 00:18:20,000
Takk.

391
00:18:20,000 --> 00:18:28,000
(Applaus)