Jeg glemmer aldri det øyeblikket -
jeg gikk i 2. klasse...
Du skjønner, jeg vokste opp uten jul.
Mine foreldre feiret aldri jul.
De var innvandrere og veldig fattige -
og ikke bare det, de kom fra
en kultur hvor julefeiring var annerledes
enn her i Australia.
Jeg gikk i 2. klasse på skolen
og læreren snakket om
å lage et juleprosjekt.
Og jeg husker at jeg spurte vennene mine:
"Hva er jul?"
De gjorde store øyne og sa: "Mener du
at du ikke vet hva jul er?
Alle vet da hva jul er!"
Og så begynte de å forklare det for meg.
Og jeg glemmer aldri det de fortalte.
De sa: "Jul er en tid hvor hele familien
legger alt annet til side,
og bare er sammen, spiser
masse god mat
gjør ting sammen og er sammen
hele dagen uten å forstyrres av noe annet.
I min sjuårige hjerne sa det klikk,
og jeg
sa til dem: "Jeg tror at vi kaller det
for Sabbat!"
Altså, jeg vokste opp i et fattig hjem,
som jeg sa tidligere, og min far måtte
ofte gå hjemmefra før soloppgang og
komme hjem etter midnatt,
og av og til var det uker hvor jeg
ikke så min far, ikke fordi
han ikke ville være sammen med oss. Nei,
han jobbet for å skaffe mat på bordet.
Men ved solnedgang fredag visste jeg at
han ville være med oss hele sabbaten.
Da var det ingen forstyrrelser
og ikke noe som hastet.
Mine foreldre, mine søstre og jeg var
sammen hele dagen. Og jeg elsket det!
Hver eneste uke. Jeg husker at når
onsdagen kom, begynte jeg å spørre mamma
"Hvor lenge er det til Sabbaten,
når blir det sabbat?"
Faktisk er det slik at min sønn, Noah,
har begynt å komme onsdag-torsdag
og spørre om det ikke er Sabbat snart.
For han vet at når sabbaten kommer
da slapper vi av. Vi går ikke på jobb
og vi legger alt annet arbeid vekk,
og vi bruker dagen sammen med familien
og med vår Gud.
I Markus 2 sier Jesus at Sabbaten
ble til for oss mennesker.
Tenk over det. Første gang vi hører om
Sabbat, er like etter Skapelsen.
I begynnelsern skapte Gud lyset,
og så skapte han hvelvingen,
så kom land og hav, og til slutt,
på den 6. dagen av Skapelsen,
skapte Gud mennesket.
Han skapte Adam og Eva.
Og det første Gud gjorde for dem,
var at han ga dem Sabbaten.
Han ga dem en hviledag.
Stopp opp og
tenk over akkurat det!
Adam og Eva hadde nettopp blitt skapt.
Hvor mye hvile trengte de da?
Likevel - det første Gud gjør,
er å gi dem en hviledag.
Det er en gave de ikke fortjener.
Men akkurat det er hva vi kaller "Nåde".
Nåde er en gave du ikke fortjener.
Bibelen forteller oss at
årsaken til at Gud skapte oss
er for å velsigne oss og gi oss gaver.
Sabbaten er den aller første nåden som
Gud ga mennesket. Den første gaven.
Han ga oss noe som vi ikke fortjente.
Hver fredag ved solnedgang, hver Sabbat
vi får oppleve,
kan vi kalle Guds "jul" - og det hver
eneste uke. Det er tid for å stoppe opp,
å legge alt vekk som distraherer. Og vise
at vi elsker våre barn, og de oss.
Vis kjærlighet og ta imot kjærlighet
fra din ektefelle.
Vis kjærlighet til din Gud,
og ta imot kjærlighet fra Ham.
For han er en Gud som, fordi han
er den han er,
ønsker å gi deg gaver,
selv om du ikke fortjener dem.