WEBVTT

00:00:00.000 --> 00:00:02.000
Da jeg var ni år,

00:00:02.000 --> 00:00:04.000
dro jeg på sommerleir for første gang.

00:00:04.000 --> 00:00:06.000
Moren min pakket kofferten min

00:00:06.000 --> 00:00:08.000
full av bøker,

00:00:08.000 --> 00:00:10.000
for meg var dette helt naturlig.

00:00:10.000 --> 00:00:12.000
For i min famile,

00:00:12.000 --> 00:00:15.000
var den primære gruppeaktiviteten lesing.

00:00:15.000 --> 00:00:17.000
Og dette høres kanskje antisosialt ut,

00:00:17.000 --> 00:00:20.000
men for oss var det bare en annen måte å være sosial.

00:00:20.000 --> 00:00:22.000
Du har dyrevarmen fra familien din

00:00:22.000 --> 00:00:24.000
som sitter rett ved siden av deg,

00:00:24.000 --> 00:00:26.000
men du kan også vandre rundt i eventyrlandet

00:00:26.000 --> 00:00:28.000
i ditt eget hode.

00:00:28.000 --> 00:00:30.000
Jeg forestilte meg

00:00:30.000 --> 00:00:32.000
at leirturen skulle bli akkurat slik, bare bedre.

00:00:32.000 --> 00:00:35.000
(Latter)

00:00:35.000 --> 00:00:38.000
Jeg så for meg 10 jenter som satt inne i en hytte

00:00:38.000 --> 00:00:40.000
mens de koste seg med å lese bøker i matchende nattøy.

NOTE Paragraph

00:00:40.000 --> 00:00:42.000
(Latter)

NOTE Paragraph

00:00:42.000 --> 00:00:45.000
Leirturen var mer som en fyllefest uten alkohol.

00:00:45.000 --> 00:00:48.000
Den første dagen,

00:00:48.000 --> 00:00:50.000
samlet veilederen oss sammen

00:00:50.000 --> 00:00:52.000
og lærte oss et heiarop vi skulle gjøre

00:00:52.000 --> 00:00:54.000
hver dag resten av sommeren

00:00:54.000 --> 00:00:56.000
for å styrke leirånden.

00:00:56.000 --> 00:00:58.000
Den gikk noe sånt som slik:

00:00:58.000 --> 00:01:00.000
"S-T-Ø-I,

00:01:00.000 --> 00:01:02.000
sånn staver vi støi.

00:01:02.000 --> 00:01:05.000
Støi, støi, la oss lage støi."

00:01:07.000 --> 00:01:09.000
Jepp.

00:01:09.000 --> 00:01:11.000
Så jeg kunne bare ikke forstå

00:01:11.000 --> 00:01:13.000
hvorfor vi skulle være så støyete,

00:01:13.000 --> 00:01:16.000
eller hvorfor vi måtte stave det feil.

00:01:16.000 --> 00:01:22.000
(Latter)

00:01:22.000 --> 00:01:25.000
Men jeg heiet med. Jeg heiet med sammen med alle de andre.

00:01:25.000 --> 00:01:27.000
Jeg gjorde mitt beste.

00:01:27.000 --> 00:01:29.000
Og jeg ventet på øyeblikket

00:01:29.000 --> 00:01:32.000
hvor jeg kunne stikke meg unna og lese bøkene mine.

NOTE Paragraph

00:01:32.000 --> 00:01:34.000
Men første gang jeg tok bøkene ut av kofferten,

00:01:34.000 --> 00:01:36.000
kom den kuleste jenta på rommet bort til meg

00:01:36.000 --> 00:01:39.000
og spurte, "hvorfor er du så stille?" --

00:01:39.000 --> 00:01:41.000
stille, selvfølgelig, var nøyaktig det motsatt

00:01:41.000 --> 00:01:43.000
av S-T-Ø-I.

00:01:43.000 --> 00:01:45.000
Den andre gangen jeg prøvde meg,

00:01:45.000 --> 00:01:48.000
kom lederen bort til meg med et bekymret uttrykk i ansiktet.

00:01:48.000 --> 00:01:50.000
og hun gjentok poenget med leirånden

00:01:50.000 --> 00:01:52.000
og sa at vi burde alle jobbe hardt

00:01:52.000 --> 00:01:54.000
for å være utadvendte.

NOTE Paragraph

00:01:54.000 --> 00:01:57.000
Og derfor la jeg bøkene til side,

00:01:57.000 --> 00:02:00.000
tilbake i kofferten,

00:02:00.000 --> 00:02:04.000
og jeg skjøv dem under senga,

00:02:04.000 --> 00:02:06.000
der ble de liggende resten av sommeren.

00:02:06.000 --> 00:02:08.000
Jeg hadde ganske dårlig samvittighet for dette.

00:02:08.000 --> 00:02:10.000
Jeg følte at bøkene på en eller annen måte trengte meg,

00:02:10.000 --> 00:02:13.000
og at de ropte ut til meg og at jeg hadde sviktet dem.

00:02:13.000 --> 00:02:15.000
Og jeg hadde sviktet dem og jeg åpnet ikke kofferten min

00:02:15.000 --> 00:02:17.000
før jeg var hjemme med familien min

00:02:17.000 --> 00:02:19.000
på slutten av sommeren.

NOTE Paragraph

00:02:19.000 --> 00:02:22.000
Jeg forteller dere denne historien om sommerleiren.

00:02:22.000 --> 00:02:25.000
Jeg kunne ha fortalt dere 50 lignende --

00:02:25.000 --> 00:02:27.000
alle de gangene jeg mottok budskapet

00:02:27.000 --> 00:02:31.000
om at min stille og introverte måte å være på, på en eller annen måte

00:02:31.000 --> 00:02:33.000
ikke nødvendigvis var den riktige veien å gå,

00:02:33.000 --> 00:02:36.000
at jeg burde prøve å passere som mer utadvendt.

00:02:36.000 --> 00:02:39.000
Og jeg følte alltid innerst inne at det var feil

00:02:39.000 --> 00:02:41.000
og at innadvendte var like bra som andre.

00:02:41.000 --> 00:02:44.000
Men i årevis fornektet jeg denne intuisjonen,

00:02:44.000 --> 00:02:47.000
derfor ble jeg advokat på Wall Street, av alle ting,

00:02:47.000 --> 00:02:50.000
istedenfor forfatteren som jeg alltid hadde ønsket å bli --

00:02:50.000 --> 00:02:52.000
delvis fordi jeg trengte å bevise for meg selv

00:02:52.000 --> 00:02:54.000
at jeg også kunne være tøff og påståelig.

00:02:54.000 --> 00:02:56.000
Jeg gikk alltid på stappfulle barer

00:02:56.000 --> 00:02:59.000
mens jeg egentlig ville ha foretrukket en koselig middag med venner.

00:02:59.000 --> 00:03:02.000
Og jeg tok disse selvutslettende valgene

00:03:02.000 --> 00:03:04.000
så automatisk,

00:03:04.000 --> 00:03:07.000
at jeg ikke engang var klar over at jeg tok dem.

NOTE Paragraph

00:03:07.000 --> 00:03:09.000
Nå er dette slik mange innadvendte fungerer,

00:03:09.000 --> 00:03:11.000
og det er vårt tap, helt klart,

00:03:11.000 --> 00:03:13.000
men det er også våre kollegaers tap

00:03:13.000 --> 00:03:15.000
og samfunnets tap.

00:03:15.000 --> 00:03:18.000
Og for å risikere å høres grandios ut, er det også verdens tap.

00:03:18.000 --> 00:03:21.000
Fordi når det kommer til kreativitet og lederskap,

00:03:21.000 --> 00:03:24.000
trenger vi innadvendte til å gjøre det de gjør best.

00:03:24.000 --> 00:03:26.000
Mellom en tredjedel og halvparten av befolkningen er innadvendte --

00:03:26.000 --> 00:03:28.000
en tredjedel til halvparten.

00:03:28.000 --> 00:03:31.000
Det er en av to eller tre du kjenner.

00:03:31.000 --> 00:03:34.000
Selv om du er utadvent,

00:03:34.000 --> 00:03:36.000
snakker jeg om kollegaene dine

00:03:36.000 --> 00:03:38.000
og kjæresten din og barna dine

00:03:38.000 --> 00:03:41.000
og personen som sitter ved siden av deg akkurat nå --

00:03:41.000 --> 00:03:43.000
alle sammen underlagt denne fordommen

00:03:43.000 --> 00:03:45.000
som er temmelig inngrodd og aktuell i samfunnet.

00:03:45.000 --> 00:03:48.000
Den blir vår egen fra barnsben av

00:03:48.000 --> 00:03:51.000
uten å egentlig ha et språk for hva vi gjør.

NOTE Paragraph

00:03:51.000 --> 00:03:53.000
For å se fordommen tydelig

00:03:53.000 --> 00:03:56.000
trenger du å forstå hva innadventhet er.

00:03:56.000 --> 00:03:58.000
Det er forskjellig fra sjenanse.

00:03:58.000 --> 00:04:00.000
Sjenanse handler om frykt for sosial fordømmelse.

00:04:00.000 --> 00:04:02.000
Innadventhet handler mer om,

00:04:02.000 --> 00:04:04.000
hvordan du reagerer på stimuli,

00:04:04.000 --> 00:04:06.000
inkludert sosial stimulanse.

00:04:06.000 --> 00:04:09.000
Utadvente trenger store mengder stimuli,

00:04:09.000 --> 00:04:11.000
mens innadvendte føler at de er på sitt beste,

00:04:11.000 --> 00:04:13.000
mest alerte og kapable

00:04:13.000 --> 00:04:15.000
når de er i et stille, mer lavmålt miljø.

00:04:15.000 --> 00:04:17.000
Nå er hele tiden -- disse tingene er ikke absolutte --

00:04:17.000 --> 00:04:19.000
men mye av tiden.

00:04:19.000 --> 00:04:21.000
Så nøkkelen

00:04:21.000 --> 00:04:24.000
til å maksimere talentene våre

00:04:24.000 --> 00:04:26.000
er å plassere oss selv i

00:04:26.000 --> 00:04:29.000
den stimulus-sonen som passer oss best.

NOTE Paragraph

00:04:29.000 --> 00:04:31.000
Men det er her fordommene kommer inn i bildet.

00:04:31.000 --> 00:04:33.000
Våre viktigste institusjoner,

00:04:33.000 --> 00:04:35.000
skoler og arbeidsplasser,

00:04:35.000 --> 00:04:37.000
er designet mest for utadvendte

00:04:37.000 --> 00:04:40.000
og for deres behov for mye stimuli.

00:04:40.000 --> 00:04:44.000
I tilllegg har vi et trossystem for tiden,

00:04:44.000 --> 00:04:46.000
som jeg kaller den nye gruppetanken,

00:04:46.000 --> 00:04:49.000
som sier at all kreativitet og produktivitet

00:04:49.000 --> 00:04:53.000
oppstår under et merkelig selskapelig forhold.

NOTE Paragraph

00:04:54.000 --> 00:04:56.000
Hvis du forestiller deg et typisk klasserom nå om dagen:

00:04:56.000 --> 00:04:58.000
Da jeg gikk på skolen,

00:04:58.000 --> 00:05:00.000
satt vi på rekker.

00:05:00.000 --> 00:05:02.000
Vi satt på rekker med pulter, noe slikt,

00:05:02.000 --> 00:05:04.000
og vi jobbet for det meste selvstendig.

00:05:04.000 --> 00:05:06.000
I dag har klasserommene vanligvis

00:05:06.000 --> 00:05:08.000
øyer av pulter --

00:05:08.000 --> 00:05:11.000
fire eller fem eller seks eller syv barn sitter ansikt til ansikt.

00:05:11.000 --> 00:05:13.000
Og barna jobber med utallige gruppeoppgaver.

00:05:13.000 --> 00:05:16.000
Selv i fag som matematikk og kreativ-skrivning,

00:05:16.000 --> 00:05:19.000
som man skulle tro trenger selvstendig tenkning,

00:05:19.000 --> 00:05:23.000
er det forventet av barna å opptre som komitémedlemmer.

00:05:23.000 --> 00:05:25.000
Barna som foretrekker

00:05:25.000 --> 00:05:27.000
å sitte for seg selv eller å jobbe alene,

00:05:27.000 --> 00:05:29.000
blir sett på som om de er utenfor

00:05:29.000 --> 00:05:31.000
eller verre, som problembarn.

00:05:33.000 --> 00:05:36.000
Flertallet av lærere sier de tror

00:05:36.000 --> 00:05:38.000
idealstudenten er utadvendt,

00:05:38.000 --> 00:05:40.000
ikke innadvendt,

00:05:40.000 --> 00:05:42.000
selv om innadvendte faktisk får bedre karakterer

00:05:42.000 --> 00:05:44.000
og har mer kunnskap,

00:05:44.000 --> 00:05:46.000
ifølge forskning.

00:05:46.000 --> 00:05:48.000
(Latter)

NOTE Paragraph

00:05:48.000 --> 00:05:51.000
OK, det samme gjelder arbeidsplassene våre.

00:05:51.000 --> 00:05:54.000
De fleste av oss jobber i åpne kontorlandskaper,

00:05:54.000 --> 00:05:56.000
uten vegger,

00:05:56.000 --> 00:05:58.000
hvor vi er underlagt

00:05:58.000 --> 00:06:00.000
konstant bråk og blikk fra medarbeiderne våre.

00:06:00.000 --> 00:06:02.000
Når det kommer til lederskap,

00:06:02.000 --> 00:06:04.000
er innadvendte stort sett oversett i lederroller,

00:06:04.000 --> 00:06:06.000
selv om innadvendte vanligvis er forsiktige,

00:06:06.000 --> 00:06:08.000
mindre sannsynlige til å ta for store sjanser --

00:06:08.000 --> 00:06:12.000
noe vi alle sikkert foretrekker i dag.

00:06:12.000 --> 00:06:15.000
En interessant studie av Adam Grant ved Wharton Scool

00:06:15.000 --> 00:06:17.000
har funnet ut at innadvendte ledere

00:06:17.000 --> 00:06:19.000
ofte leverer bedre resultater enn utadvendte,

00:06:19.000 --> 00:06:22.000
fordi når de leder intiativrike ansatte,

00:06:22.000 --> 00:06:25.000
er det mer sannsynlig at de lar dem leke med ideene sine,

00:06:25.000 --> 00:06:27.000
mens en utadvendt leder, kan ubevisst

00:06:27.000 --> 00:06:29.000
bli så engasjert

00:06:29.000 --> 00:06:31.000
at de setter sitt eget stempel på prosjekter,

00:06:31.000 --> 00:06:33.000
og andres ideer kommer ikke like lett

00:06:33.000 --> 00:06:36.000
boblende til overflaten.

NOTE Paragraph

00:06:36.000 --> 00:06:39.000
Noen av de mest omveltende lederne i historien var innadvendte.

00:06:39.000 --> 00:06:41.000
Jeg kan gi noen eksempler.

00:06:41.000 --> 00:06:44.000
Eleanor Roosevelt, Rosa Parks, Gandhi --

00:06:44.000 --> 00:06:46.000
alle beskrev seg selv

00:06:46.000 --> 00:06:49.000
som stille, forsiktige og til og med sjenerte.

00:06:49.000 --> 00:06:51.000
De sto alle sammen i rampelyset,

00:06:51.000 --> 00:06:53.000
selv om hvert bein i kroppen deres

00:06:53.000 --> 00:06:56.000
sa at de ikke skulle gjøre det.

00:06:56.000 --> 00:06:58.000
Dette viser seg å ha en egen kraft,

00:06:58.000 --> 00:07:01.000
fordi folk følte at disse lederne var ved roret,

00:07:01.000 --> 00:07:03.000
ikke fordi de likte å dirigere andre,

00:07:03.000 --> 00:07:05.000
ikke på grunn av gleden av å bli sett;

00:07:05.000 --> 00:07:07.000
de var der fordi de ikke hadde noe valg,

00:07:07.000 --> 00:07:10.000
fordi de ble drevet til å gjøre hva de trodde var riktig.

NOTE Paragraph

00:07:11.000 --> 00:07:14.000
Nå tror jeg at jeg må understreke

00:07:14.000 --> 00:07:17.000
at jeg faktisk elsker utadvendte.

00:07:17.000 --> 00:07:20.000
Jeg pleier å si at noen av mine beste venner er utadvendte,

00:07:20.000 --> 00:07:22.000
inkludert min elskede mann.

00:07:24.000 --> 00:07:26.000
Vi befinner oss selvfølgelig på forskjellige punkter,

00:07:26.000 --> 00:07:29.000
innenfor innadvendt/utadvendt spekteret.

00:07:29.000 --> 00:07:32.000
Selv Carl Jung, psykologen som populariserte denne terminologien, sa

00:07:32.000 --> 00:07:34.000
at ingen er fullstendig innadvendt

00:07:34.000 --> 00:07:36.000
eller utadvendt.

00:07:36.000 --> 00:07:38.000
Han sa at et slikt menneske ville vært på et galehus,

00:07:38.000 --> 00:07:41.000
hvis han i det hele tatt eksisterte.

00:07:41.000 --> 00:07:43.000
Noen befinner seg nøyaktig i midten

00:07:43.000 --> 00:07:45.000
av innadvendt/utadvendt spekteret,

00:07:45.000 --> 00:07:47.000
vi kaller dem ambiverter.

00:07:47.000 --> 00:07:50.000
Jeg tror de har det beste av to verdener.

00:07:51.000 --> 00:07:54.000
Men de fleste kjenner seg igjen i en av delene.

NOTE Paragraph

00:07:54.000 --> 00:07:57.000
Og det jeg prøver å si er at kulturen vår trenger bedre balanse.

00:07:57.000 --> 00:07:59.000
Vi trenger mer av en yin og yang

00:07:59.000 --> 00:08:01.000
mellom de to kategoriene.

00:08:01.000 --> 00:08:03.000
Dette er spesielt viktig

00:08:03.000 --> 00:08:05.000
når det gjelder kreativitet og produktivitet,

00:08:05.000 --> 00:08:07.000
fordi når psykologer undersøker

00:08:07.000 --> 00:08:09.000
livene til de mest kreative menneskene,

00:08:09.000 --> 00:08:11.000
hva de finner

00:08:11.000 --> 00:08:13.000
er folk som er veldig flinke til å utveksle

00:08:13.000 --> 00:08:15.000
og å spre ideer,

00:08:15.000 --> 00:08:18.000
men som også har en sterk innadvent side.

NOTE Paragraph

00:08:18.000 --> 00:08:20.000
Fordi å være alene er essensielt

00:08:20.000 --> 00:08:22.000
for å være kreativ.

00:08:22.000 --> 00:08:24.000
Darwin,

00:08:24.000 --> 00:08:26.000
tok lange turer alene i skogen

00:08:26.000 --> 00:08:29.000
og sa ettertrykkelig nei til middagsinvitasjoner.

00:08:29.000 --> 00:08:32.000
Theodor Geisel, bedre kjent som Dr. Seuss,

00:08:32.000 --> 00:08:34.000
fant opp mange av sine utrolige skapninger,

00:08:34.000 --> 00:08:36.000
alene på kontoret i et klokketårn

00:08:36.000 --> 00:08:39.000
bak huset i La Jolla, California.

00:08:39.000 --> 00:08:41.000
Han var faktisk redd for å møte

00:08:41.000 --> 00:08:43.000
sine unge lesere

00:08:43.000 --> 00:08:45.000
av frykt for at de forventet ham

00:08:45.000 --> 00:08:47.000
å være en hyggelig nisse-liknende type,

00:08:47.000 --> 00:08:51.000
og ville skuffe dem med sin reserverte personlighet.

00:08:51.000 --> 00:08:53.000
Steve Wozniak fant opp den første Apple datamaskinen

00:08:53.000 --> 00:08:55.000
mens han satt alene i sitt lille avlukke

00:08:55.000 --> 00:08:57.000
på Hewlett-Packard hvor han jobbet på den tiden.

00:08:57.000 --> 00:09:00.000
Og han sa at han aldri ville ha blitt ekspert i første omgang

00:09:00.000 --> 00:09:03.000
hvis han ikke hadde vært for innadvendt til å forlate huset

00:09:03.000 --> 00:09:05.000
mens han vokste opp.

NOTE Paragraph

00:09:05.000 --> 00:09:08.000
Selvfølgelig,

00:09:08.000 --> 00:09:11.000
dette betyr ikke at vi burde slutte å samarbeide --

00:09:11.000 --> 00:09:14.000
og poenget, er at Steve Wozniak som alle vet møtte Steve Jobs

00:09:14.000 --> 00:09:17.000
og begynte Apple Computer --

00:09:17.000 --> 00:09:20.000
men det betyr at å være alene spiller en rolle

00:09:20.000 --> 00:09:22.000
og at for noen mennekser,

00:09:22.000 --> 00:09:24.000
er det luften de puster inn.

00:09:24.000 --> 00:09:27.000
Faktisk, har vi visst i århunder

00:09:27.000 --> 00:09:30.000
at å være alene besitter en transendental kraft.

00:09:30.000 --> 00:09:33.000
Det er bare nylig vi på underlig vis begynte å glemme dette.

00:09:33.000 --> 00:09:36.000
Hvis du studerer verdensreligionene,

00:09:36.000 --> 00:09:38.000
vil du finne søkende sjeler --

00:09:38.000 --> 00:09:41.000
Moses, Jesus, Buddha, Muhammed --

00:09:41.000 --> 00:09:43.000
søkende sjeler som dro avsted på egenhånd

00:09:43.000 --> 00:09:45.000
alene inn i vill natur

00:09:45.000 --> 00:09:47.000
hvor de hadde dype visjoner og åpenbaringer

00:09:47.000 --> 00:09:50.000
som de førte tilbake til resten av samfunnet.

00:09:50.000 --> 00:09:54.000
Ingen vill natur, ingen åpenbaring.

NOTE Paragraph

00:09:54.000 --> 00:09:56.000
Dette er jo ikke overraskende

00:09:56.000 --> 00:09:59.000
hvis du tar en titt på innsiktene til moderne psykologi.

00:09:59.000 --> 00:10:02.000
Det viser seg at vi ikke engang kan være i en gruppe mennesker

00:10:02.000 --> 00:10:05.000
uten instinktivt å speile, mime andres meninger.

00:10:05.000 --> 00:10:07.000
Selv ting som virker personlige og smaksmessige,

00:10:07.000 --> 00:10:09.000
slik som hvem du er tiltrukket av,

00:10:09.000 --> 00:10:12.000
begynner du å herme meningene til menneskene rundt deg

00:10:12.000 --> 00:10:14.000
uten engang å innse at det er det du gjør.

NOTE Paragraph

00:10:14.000 --> 00:10:17.000
Grupper er beryktet for å følge meningene

00:10:17.000 --> 00:10:19.000
til den mest dominante og karismatiske personen i rommet,

00:10:19.000 --> 00:10:21.000
selv om det er null sammenheng

00:10:21.000 --> 00:10:24.000
mellom å være den beste taleren og å ha de beste ideene --

00:10:24.000 --> 00:10:26.000
jeg mener null.

00:10:26.000 --> 00:10:28.000
Så...

00:10:28.000 --> 00:10:30.000
(Latter)

00:10:30.000 --> 00:10:33.000
Kanskje du følger personen med de beste ideene,

00:10:33.000 --> 00:10:35.000
men kanskje gjør du det ikke.

00:10:35.000 --> 00:10:38.000
Og har du virkelig lyst til å la dette være opp til tilfeldighetene?

00:10:38.000 --> 00:10:40.000
Det er mye bedre for alle og enhver å gå for seg selv,

00:10:40.000 --> 00:10:42.000
generere sine egne ideer

00:10:42.000 --> 00:10:44.000
fri fra distraksjonene i gruppedynamikken,

00:10:44.000 --> 00:10:46.000
og så komme sammen som et team

00:10:46.000 --> 00:10:49.000
for å diskutere dem i et velstyrt miljø

00:10:49.000 --> 00:10:51.000
og ta det derfra.

NOTE Paragraph

00:10:51.000 --> 00:10:53.000
Hvis dette er sant,

00:10:53.000 --> 00:10:56.000
hvorfor blir det feil?

00:10:56.000 --> 00:10:58.000
Hvorfor planlegger vi skolene våre slik og arbeidsplassene?

00:10:58.000 --> 00:11:00.000
Og hvorfor lar vi innadvendte føle seg så skyldige

00:11:00.000 --> 00:11:04.000
i å bare ville stikke seg unna for seg selv en liten stund?

00:11:04.000 --> 00:11:07.000
Et svar har dype røtter i kulturhistorien vår.

00:11:07.000 --> 00:11:09.000
Vestlige samfunn,

00:11:09.000 --> 00:11:11.000
og spesielt U.S.A,

00:11:11.000 --> 00:11:13.000
har alltid foretrukket handlingens mann

00:11:13.000 --> 00:11:15.000
over den reflekterende mann,

00:11:15.000 --> 00:11:19.000
og reflekterende "menn."

00:11:19.000 --> 00:11:22.000
Men i Amerikas tidligere dager,

00:11:22.000 --> 00:11:25.000
levde vi i det historikere kaller en karakterkultur,

00:11:25.000 --> 00:11:27.000
der vi fremdeles, på dette tidspunktet, satte pris på folk

00:11:27.000 --> 00:11:30.000
for deres indre verdier og deres moralske beskaffenhet.

00:11:30.000 --> 00:11:32.000
Hvis du tar en titt på selvhjelp-bøkene fra denne tiden,

00:11:32.000 --> 00:11:34.000
hadde de titler som

00:11:34.000 --> 00:11:37.000
"Karakter, det viktigste i verden."

00:11:37.000 --> 00:11:40.000
Og de fremhevet rollemodeller som Abraham Lincholn

00:11:40.000 --> 00:11:42.000
som ble priset for å være beskjeden og uforutinntatt.

00:11:42.000 --> 00:11:44.000
Ralph Waldo Emerson kalte ham

00:11:44.000 --> 00:11:47.000
"En mann hvis særklasse ikke støter."

NOTE Paragraph

00:11:47.000 --> 00:11:50.000
Men i det vi nådde det 20.århundre

00:11:50.000 --> 00:11:52.000
og vi trådte inn i en ny kultur

00:11:52.000 --> 00:11:54.000
som historikere kaller personlighetskultur.

00:11:54.000 --> 00:11:56.000
Vi hadde utviklet oss fra å være en jordbruksøkonomi

00:11:56.000 --> 00:11:58.000
til å bli en verden av big business.

00:11:58.000 --> 00:12:00.000
Folk flyttet plutselig

00:12:00.000 --> 00:12:02.000
fra småbyer til storbyer.

00:12:02.000 --> 00:12:05.000
I stedet for å jobbe ved siden av folk de hadde kjent hele livet,

00:12:05.000 --> 00:12:07.000
måtte de bevise seg for

00:12:07.000 --> 00:12:09.000
en gruppe fremmede.

00:12:09.000 --> 00:12:11.000
Ganske så forståelig,

00:12:11.000 --> 00:12:13.000
var kvaliteter som tiltrekningskraft og karisma

00:12:13.000 --> 00:12:15.000
plutselig blitt veldig viktig.

00:12:15.000 --> 00:12:18.000
Og selvfølgelig, forandret selvhjelp-bøkene seg etter de nye behovene

00:12:18.000 --> 00:12:20.000
og de begynte å ha nye navn

00:12:20.000 --> 00:12:22.000
som "Hvordan få venner og innflytelse."

00:12:22.000 --> 00:12:24.000
Og som rollemodeller fremhever de

00:12:24.000 --> 00:12:27.000
store foretningsmenn.

00:12:27.000 --> 00:12:29.000
Så det er verden vi lever i idag.

00:12:29.000 --> 00:12:33.000
Det er vår kulturarv.

NOTE Paragraph

00:12:33.000 --> 00:12:35.000
Nå er ikke dette å si at

00:12:35.000 --> 00:12:38.000
sosiale ferdigheter ikke er viktige,

00:12:38.000 --> 00:12:40.000
og jeg snakker ikke om

00:12:40.000 --> 00:12:43.000
å avskaffe team-arbeid.

00:12:43.000 --> 00:12:46.000
De samme områdene som sender sine hellige til ensomme fjelltopper

00:12:46.000 --> 00:12:49.000
lærer oss å elske og stole på hverandre.

00:12:49.000 --> 00:12:51.000
Problemene vi står foran i dag

00:12:51.000 --> 00:12:53.000
innenfor områder som vitenskap og økonomi

00:12:53.000 --> 00:12:55.000
er så uoverskuelige og komplekse

00:12:55.000 --> 00:12:57.000
at vi trenger horder av mennesker som samles

00:12:57.000 --> 00:12:59.000
for å løse dem i samarbeid.

00:12:59.000 --> 00:13:02.000
Men det jeg sier er at jo mer frihet vi gir innadvendte til å være seg selv,

00:13:02.000 --> 00:13:04.000
jo mer sannsynlig er det

00:13:04.000 --> 00:13:07.000
at de vil komme fram til egne unike løsninger på disse problemene.

NOTE Paragraph

00:13:09.000 --> 00:13:11.000
Nå har jeg lyst å dele med dere

00:13:11.000 --> 00:13:14.000
hva som ligger i kofferten min i dag.

00:13:18.000 --> 00:13:20.000
Gjett hva?

00:13:20.000 --> 00:13:22.000
Bøker.

00:13:22.000 --> 00:13:24.000
Jeg har en koffert full av bøker.

00:13:24.000 --> 00:13:26.000
Her er Margaret Atwood, "Katteøyet."

00:13:26.000 --> 00:13:29.000
Her er en roman av Milan Kundera.

00:13:29.000 --> 00:13:31.000
Her er "De rådvilles rådgiver"

00:13:31.000 --> 00:13:34.000
av Maimonides.

00:13:34.000 --> 00:13:37.000
Men det er ikke akkurat mine bøker.

00:13:37.000 --> 00:13:39.000
Jeg tok med meg disse bøkene

00:13:39.000 --> 00:13:43.000
fordi de ble skrevet av min bestefars favorittforfattere.

NOTE Paragraph

00:13:43.000 --> 00:13:45.000
Min bestefar var rabbiner.

00:13:45.000 --> 00:13:47.000
Han var en enkemann

00:13:47.000 --> 00:13:50.000
han bodde alene i en liten leilighet i Brooklyn.

00:13:50.000 --> 00:13:53.000
I barndommen var det det beste stedet å være i verden,

00:13:53.000 --> 00:13:56.000
delvis fordi det var fylt av hans veldig myke, verdige tilstedevær

00:13:56.000 --> 00:13:59.000
delvis fordi det var fylt av bøker.

00:13:59.000 --> 00:14:02.000
Bokstavelig talt, hvert bord, hver stol i leiligheten

00:14:02.000 --> 00:14:04.000
hadde gitt opp sin opprinnelige funksjon

00:14:04.000 --> 00:14:07.000
og fungerte nå som en overflate for svimlende høyder av bøker

00:14:07.000 --> 00:14:09.000
Akkurat som i resten av familien min,

00:14:09.000 --> 00:14:12.000
hadde bestefaren min en favorittaktivitet: å lese.

NOTE Paragraph

00:14:12.000 --> 00:14:15.000
Men han elsket også forsamlingene sine,

00:14:15.000 --> 00:14:18.000
og du kunne føle denne kjærligheten i sermoniene han ga

00:14:18.000 --> 00:14:22.000
hver uke i de 62 årene han var rabbiner.

00:14:22.000 --> 00:14:25.000
Han høstet fra hver ukes lesing

00:14:25.000 --> 00:14:28.000
og vevet sammen intrikate tepper fra urgamle og humanistiske tankesett.

00:14:28.000 --> 00:14:30.000
Og folk kom langveisfra

00:14:30.000 --> 00:14:32.000
for å høre talene hans.

NOTE Paragraph

00:14:32.000 --> 00:14:35.000
Her er det som gjorde bestefaren min spesiell.

00:14:35.000 --> 00:14:37.000
Under denne serimonielle rollen,

00:14:37.000 --> 00:14:40.000
var han i virkeligheten beskjeden og innadvendt --

00:14:40.000 --> 00:14:43.000
i så stor grad at når han ga disse sermoniene,

00:14:43.000 --> 00:14:45.000
hadde han problemer med å holde øyekontakt

00:14:45.000 --> 00:14:47.000
med den samme forsamlingen

00:14:47.000 --> 00:14:49.000
som han hadde snakket til i 62 år.

00:14:49.000 --> 00:14:51.000
Og til og med borte fra podiet,

00:14:51.000 --> 00:14:53.000
når du ringte ham for å si hei,

00:14:53.000 --> 00:14:55.000
ville han avslutte samtalen for tidlig

00:14:55.000 --> 00:14:59.000
fordi han fryktet at han tok opp for mye av tiden din.

00:14:59.000 --> 00:15:02.000
Men da han døde 94 år gammel,

00:15:02.000 --> 00:15:05.000
måtte politiet sperre gatene i nabolaget hans

00:15:05.000 --> 00:15:07.000
for å gi rom til menneskemengden

00:15:07.000 --> 00:15:10.000
som kom for å sørge ham.

00:15:11.000 --> 00:15:14.000
I disse dager prøver jeg å lære av min bestefars eksempel

00:15:14.000 --> 00:15:16.000
på min egen måte.

NOTE Paragraph

00:15:16.000 --> 00:15:19.000
Så jeg ga nylig ut en bok om innadvendthet,

00:15:19.000 --> 00:15:21.000
det tok meg om lag syv år å skrive den,

00:15:21.000 --> 00:15:24.000
For meg var de syv årene fantastiske,

00:15:24.000 --> 00:15:27.000
fordi jeg leste, jeg skrev,

00:15:27.000 --> 00:15:29.000
jeg tenkte, jeg undersøkte.

00:15:29.000 --> 00:15:31.000
Det var min versjon

00:15:31.000 --> 00:15:34.000
av de timene bestefaren min tilbrakte i biblioteket sitt.

00:15:34.000 --> 00:15:37.000
Men nå er plutselig jobben min en helt annen,

00:15:37.000 --> 00:15:40.000
jobben min er å være her og snakke om det,

00:15:40.000 --> 00:15:43.000
snakke om innadvendthet.

00:15:43.000 --> 00:15:47.000
(Latter)

00:15:47.000 --> 00:15:49.000
Og det er vanskeligere for meg,

00:15:49.000 --> 00:15:51.000
for, selv om jeg er beæret

00:15:51.000 --> 00:15:53.000
av å være sammen med dere akkurat nå,

00:15:53.000 --> 00:15:56.000
er ikke dette mitt naturlige miljø.

NOTE Paragraph

00:15:56.000 --> 00:15:58.000
Så jeg har forberedt meg på øyeblikk som dette

00:15:58.000 --> 00:16:00.000
på best mulig måte.

00:16:00.000 --> 00:16:02.000
Jeg tilbrakte fjoråret med å øve på å snakke offentlig

00:16:02.000 --> 00:16:04.000
ved hver mulighet jeg hadde.

00:16:04.000 --> 00:16:07.000
Jeg kaller dette mitt "år i å snakke farlig."

00:16:07.000 --> 00:16:09.000
(Latter)

00:16:09.000 --> 00:16:11.000
Og det hjalp faktisk veldig mye.

00:16:11.000 --> 00:16:13.000
Men jeg skal si dere hva som hjelper enda mer

00:16:13.000 --> 00:16:16.000
er følelsen, troen, håpet

00:16:16.000 --> 00:16:18.000
at når det kommer til holdningene våre

00:16:18.000 --> 00:16:20.000
til innadvendthet og til stillhet og til å være alene,

00:16:20.000 --> 00:16:22.000
er vi virkelig på randen av dramatiske endringer.

00:16:22.000 --> 00:16:24.000
Jeg mener at vi er.

00:16:24.000 --> 00:16:26.000
Så jeg skal forlate dere nå

00:16:26.000 --> 00:16:28.000
med tre forslag til handling

00:16:28.000 --> 00:16:30.000
til de som deler denne visjonen.

NOTE Paragraph

00:16:30.000 --> 00:16:32.000
Nummer en:

00:16:32.000 --> 00:16:34.000
Stopp galskapen i konstant gruppearbeid.

00:16:34.000 --> 00:16:36.000
Bare stopp det.

00:16:36.000 --> 00:16:39.000
(Latter)

00:16:39.000 --> 00:16:41.000
Takk.

00:16:41.000 --> 00:16:43.000
(Applaus)

00:16:43.000 --> 00:16:45.000
Jeg vil være tydelig på det jeg sier,

00:16:45.000 --> 00:16:47.000
fordi jeg tror virkelig at kontorene våre

00:16:47.000 --> 00:16:49.000
burde oppfordre

00:16:49.000 --> 00:16:51.000
avslappede, kafe-pratende typer samhandlinger --

00:16:51.000 --> 00:16:53.000
typen der folk samles

00:16:53.000 --> 00:16:55.000
og styrt av tilfeldigheter har og utveklser ideer.

00:16:55.000 --> 00:16:57.000
Dette er storartet.

00:16:57.000 --> 00:16:59.000
Det er flott for innadvendte og for utadvendte.

00:16:59.000 --> 00:17:01.000
Men vi trenger å være mer private og mer frihet

00:17:01.000 --> 00:17:03.000
og å være mer autonome når vi jobber.

00:17:03.000 --> 00:17:05.000
For skolen gjelder det samme.

00:17:05.000 --> 00:17:08.000
Vi trenger helt klart å lære barn å jobbe sammen,

00:17:08.000 --> 00:17:10.000
men vi trenger også å lære dem å jobbe selvstendig.

00:17:10.000 --> 00:17:13.000
Dette er spesielt viktig for utadvente barn også.

00:17:13.000 --> 00:17:15.000
De trenger å jobbe alene

00:17:15.000 --> 00:17:17.000
fordi det er her dypere tanker delvis kommer fra.

NOTE Paragraph

00:17:17.000 --> 00:17:20.000
Ok, nummer to: Gå ut i naturen.

00:17:20.000 --> 00:17:23.000
Vær som Budda, ha dine egne åpenbaringer.

00:17:23.000 --> 00:17:25.000
Jeg sier ikke

00:17:25.000 --> 00:17:28.000
at vi alle skal stikke avsted og bygge våre egne hytter i skogen

00:17:28.000 --> 00:17:31.000
og aldri snakke med hverandre igjen,

00:17:31.000 --> 00:17:33.000
men jeg sier at vi alle kunne trenge å koble av

00:17:33.000 --> 00:17:35.000
og komme på innsiden av våre egne hoder

00:17:35.000 --> 00:17:38.000
litt oftere.

NOTE Paragraph

00:17:39.000 --> 00:17:42.000
Nummer tre:

00:17:42.000 --> 00:17:44.000
Ta en god kikk på hva som ligger i kofferten din

00:17:44.000 --> 00:17:46.000
og hvorfor du la det der.

00:17:46.000 --> 00:17:48.000
Så utadvendte

00:17:48.000 --> 00:17:50.000
kanskje er din koffert også fylt av bøker.

00:17:50.000 --> 00:17:52.000
Eller kanskje er den full av champagneglass

00:17:52.000 --> 00:17:55.000
eller fallskjerm utstyr.

00:17:55.000 --> 00:17:59.000
Hva det enn er, håper jeg at du tar disse tingene ut ved hver anledning du har

00:17:59.000 --> 00:18:02.000
og at du velsigner oss med din energi og glede.

00:18:02.000 --> 00:18:05.000
Men innadvende, ved å være deg selv,

00:18:05.000 --> 00:18:07.000
har du sannsynligvis en tendens til å beskytte

00:18:07.000 --> 00:18:09.000
det som ligger i kofferten.

00:18:09.000 --> 00:18:11.000
Og det er greit.

00:18:11.000 --> 00:18:13.000
Men noen ganger, bare noen ganger,

00:18:13.000 --> 00:18:16.000
håper jeg at du åpner kofferten slik at andre kan ta en titt,

00:18:16.000 --> 00:18:19.000
fordi verden trenger deg og den trenger det du bærer på.

NOTE Paragraph

00:18:21.000 --> 00:18:23.000
Jeg ønsker dere den beste av alle mulige reiser

00:18:23.000 --> 00:18:26.000
og motet til å snakke forsiktig.

NOTE Paragraph

00:18:26.000 --> 00:18:28.000
Tusen takk skal dere ha.

NOTE Paragraph

00:18:28.000 --> 00:18:32.000
(Applaus)

NOTE Paragraph

00:18:32.000 --> 00:18:35.000
Tusen takk. Tusen takk.

NOTE Paragraph

00:18:35.000 --> 00:18:42.000
(Applaus)