1 00:00:00,000 --> 00:00:02,000 Veldig lenge 2 00:00:02,000 --> 00:00:05,000 var det jeg og kroppen min. 3 00:00:06,000 --> 00:00:09,000 Jeg var satt sammen av historier, 4 00:00:09,000 --> 00:00:11,000 lengsler, ambisjoner, 5 00:00:11,000 --> 00:00:13,000 ønsker for fremtiden. 6 00:00:13,000 --> 00:00:15,000 Jeg prøvde 7 00:00:15,000 --> 00:00:18,000 å ikke være et resultat av min voldelige fortid, 8 00:00:18,000 --> 00:00:20,000 men skillet som allerede hadde oppstått 9 00:00:20,000 --> 00:00:22,000 mellom meg og kroppen min 10 00:00:22,000 --> 00:00:25,000 var et ganske betydelig resultat. 11 00:00:25,000 --> 00:00:28,000 Jeg prøvde hele tiden å bli noe, noen. 12 00:00:28,000 --> 00:00:31,000 Jeg eksisterte bare i å prøve. 13 00:00:31,000 --> 00:00:34,000 Kroppen min var ofte i veien. 14 00:00:34,000 --> 00:00:36,000 Jeg var et flytende hode. 15 00:00:36,000 --> 00:00:39,000 I mange år brukte jeg faktisk bare hatter. 16 00:00:39,000 --> 00:00:41,000 Det var en måte å holde hodet mitt på plass. 17 00:00:41,000 --> 00:00:44,000 Det var en måte å lokalisere meg selv. 18 00:00:44,000 --> 00:00:46,000 Jeg var bekymret for at hvis jeg tok hatten min av 19 00:00:46,000 --> 00:00:48,000 ville jeg ikke være her mer. 20 00:00:48,000 --> 00:00:51,000 Jeg hadde faktisk en terapaut som sa til meg en gang 21 00:00:51,000 --> 00:00:53,000 "Eve, du har gått her i to år, 22 00:00:53,000 --> 00:00:56,000 og ærlig talt har det aldri falt meg inn at du har en kropp." 23 00:00:56,000 --> 00:00:58,000 Hele denne tiden bodde jeg i byen 24 00:00:58,000 --> 00:01:00,000 fordi, for å være ærlig 25 00:01:00,000 --> 00:01:02,000 var jeg redd for trær. 26 00:01:02,000 --> 00:01:04,000 Jeg fikk aldri barn 27 00:01:04,000 --> 00:01:06,000 fordi hoder kan ikke føde. 28 00:01:06,000 --> 00:01:09,000 Babyer kommer faktisk ikke ut av munnen din. 29 00:01:09,000 --> 00:01:12,000 Siden jeg ikke hadde noe referansepunkt for kroppen min 30 00:01:12,000 --> 00:01:15,000 begynte jeg å spørre andre kvinner om deres kropper -- 31 00:01:15,000 --> 00:01:17,000 spesielt deres vagina, 32 00:01:17,000 --> 00:01:19,000 fordi jeg trodde at vaginaer var viktige på en måte. 33 00:01:19,000 --> 00:01:21,000 Det førte til at jeg skrev "Vaginamonologene," 34 00:01:21,000 --> 00:01:24,000 som førte til at jeg som besatt og uten stans 35 00:01:24,000 --> 00:01:27,000 snakket om vaginaer hvor jeg kunne. 36 00:01:27,000 --> 00:01:30,000 Jeg gjorde det foran mange fremmede. 37 00:01:30,000 --> 00:01:32,000 En kveld på scenen, 38 00:01:32,000 --> 00:01:35,000 gikk jeg faktisk inn i min vagina. 39 00:01:35,000 --> 00:01:38,000 Det var en ekstatisk erfaring. 40 00:01:38,000 --> 00:01:41,000 Det skremte meg, det ga meg energi, 41 00:01:41,000 --> 00:01:44,000 og så ble jeg som besatt, 42 00:01:44,000 --> 00:01:46,000 en besatt vagina. 43 00:01:46,000 --> 00:01:49,000 Jeg begynte å se kroppen min som en ting, 44 00:01:49,000 --> 00:01:51,000 en ting som kunne bevege seg fort, 45 00:01:51,000 --> 00:01:53,000 som en ting som kunne utføre andre ting, 46 00:01:53,000 --> 00:01:56,000 mange ting på en gang. 47 00:01:56,000 --> 00:01:59,000 Jeg begynte å se kroppen min som en iPad eller en bil. 48 00:01:59,000 --> 00:02:01,000 Jeg begynte å drive den og kreve ting av den. 49 00:02:01,000 --> 00:02:04,000 Den hadde ingen grenser. Den var uovervinnelig. 50 00:02:04,000 --> 00:02:07,000 Den skulle erobres og mestres som jorden selv. 51 00:02:07,000 --> 00:02:09,000 Jeg aktet den ikke; 52 00:02:09,000 --> 00:02:11,000 nei, jeg organiserte den og styrte den. 53 00:02:11,000 --> 00:02:13,000 Jeg hadde ikke tålmodighet for kroppen min; 54 00:02:13,000 --> 00:02:15,000 jeg knakk den i form. 55 00:02:15,000 --> 00:02:17,000 Jeg var grådig. 56 00:02:17,000 --> 00:02:19,000 Det krevde mer enn hva kroppen min hadde å tilby. 57 00:02:19,000 --> 00:02:22,000 Hvis jeg var trøtt, drakk jeg flere espressoer. 58 00:02:22,000 --> 00:02:25,000 Hvis jeg var redd, gikk jeg til flere farlige steder. 59 00:02:25,000 --> 00:02:28,000 Og selvsagt hadde jeg øyeblikk hvor jeg satte pris på kroppen min, 60 00:02:28,000 --> 00:02:30,000 slik en overgripende forelder 61 00:02:30,000 --> 00:02:32,000 noen ganger har øyeblikk av godhet. 62 00:02:32,000 --> 00:02:34,000 Min far var virkelig snill mot meg, 63 00:02:34,000 --> 00:02:36,000 på min 16-årsdag for eksempel. 64 00:02:36,000 --> 00:02:38,000 Jeg hørte folk mumle fra tid til annen 65 00:02:38,000 --> 00:02:40,000 at jeg skulle elske kroppen min, 66 00:02:40,000 --> 00:02:42,000 så jeg lærte hvordan man gjør det. 67 00:02:42,000 --> 00:02:45,000 Jeg var vegetarianer, jeg var edru, jeg røykte ikke. 68 00:02:45,000 --> 00:02:47,000 Men alt det var bare en mer sofistikert måte 69 00:02:47,000 --> 00:02:49,000 å manipulere kroppen min på -- 70 00:02:49,000 --> 00:02:51,000 enda en disassosiering, 71 00:02:51,000 --> 00:02:55,000 som å plante en grønnsaksflekk på motorveien. 72 00:02:56,000 --> 00:02:59,000 Som et resultat av at jeg snakket så mye om vaginaen min, 73 00:02:59,000 --> 00:03:02,000 begynte mange kvinner å fortelle meg om sin -- 74 00:03:02,000 --> 00:03:04,000 deres historier om deres kropper. 75 00:03:04,000 --> 00:03:07,000 Disse historiene førte meg verden rundt, 76 00:03:07,000 --> 00:03:09,000 og jeg har vært i over 60 land. 77 00:03:09,000 --> 00:03:11,000 Jeg hørte tusenvis av historier, 78 00:03:11,000 --> 00:03:13,000 og jeg må fortelle dere, det var alltid et øyeblikk 79 00:03:13,000 --> 00:03:15,000 hvor kvinnene delte med meg 80 00:03:15,000 --> 00:03:19,000 det bestemte øyeblikket hvor hun ble skilt fra kroppen sin -- 81 00:03:19,000 --> 00:03:21,000 da hun reiste hjemmefra. 82 00:03:21,000 --> 00:03:25,000 Jeg hørte om kvinner som ble antastet i sine senger, 83 00:03:25,000 --> 00:03:27,000 pisket i sine burkaer, 84 00:03:27,000 --> 00:03:29,000 etterlatt som døde på parkeringsplasser, 85 00:03:29,000 --> 00:03:31,000 brent av syre i sine kjøkken. 86 00:03:31,000 --> 00:03:34,000 Noen kvinner ble stille og forsvant. 87 00:03:34,000 --> 00:03:37,000 Andre kvinner ble gale, besatte maskiner slik som meg. 88 00:03:38,000 --> 00:03:40,000 Mens jeg holdt på med å reise 89 00:03:40,000 --> 00:03:42,000 rundet jeg 40 og jeg begynte å hate kroppen min, 90 00:03:42,000 --> 00:03:44,000 som faktisk var en fremgang, 91 00:03:44,000 --> 00:03:47,000 for i det minste eksisterte kroppen min nok til å hate den. 92 00:03:47,000 --> 00:03:50,000 Vel, magen -- det var magen min jeg hatet. 93 00:03:50,000 --> 00:03:53,000 Den beviste at jeg ikke holdt mål, 94 00:03:53,000 --> 00:03:56,000 at jeg var gammel og ikke fabelaktig og ikke perfekt 95 00:03:56,000 --> 00:04:00,000 eller i stand til å passe inn i det forutbestemte forretningsidealet i fasong. 96 00:04:00,000 --> 00:04:03,000 Magen min var et bevis på at jeg hadde sviktet, 97 00:04:03,000 --> 00:04:06,000 at den hadde sviktet meg, at den var ødelagt. 98 00:04:06,000 --> 00:04:09,000 Livet mitt dreide seg om å bli kvitt den og være besatt av å skulle bli kvitt den. 99 00:04:09,000 --> 00:04:11,000 Det ble rett og slett så ekstremt 100 00:04:11,000 --> 00:04:13,000 at jeg skrev et teaterstykke om det. 101 00:04:13,000 --> 00:04:15,000 Men jo mer jeg snakket om det, 102 00:04:15,000 --> 00:04:18,000 jo mer objektifisert og fragmentert ble kroppen min. 103 00:04:18,000 --> 00:04:21,000 Den ble underholdning, den ble en ny type vare, 104 00:04:21,000 --> 00:04:24,000 noe som jeg kunne selge. 105 00:04:24,000 --> 00:04:26,000 Så dro jeg et annet sted. 106 00:04:26,000 --> 00:04:28,000 Jeg gikk utenfor 107 00:04:28,000 --> 00:04:30,000 det jeg trodde jeg visste. 108 00:04:30,000 --> 00:04:34,000 Jeg reiste til Den demokratiske republikken Kongo. 109 00:04:34,000 --> 00:04:36,000 Og jeg hørte historier 110 00:04:36,000 --> 00:04:38,000 som sprengte alle andre historier. 111 00:04:38,000 --> 00:04:40,000 Jeg hørte historier 112 00:04:40,000 --> 00:04:42,000 som trengte seg inn i kroppen min. 113 00:04:42,000 --> 00:04:44,000 Jeg hørte om en liten jente 114 00:04:44,000 --> 00:04:46,000 som ustanselig tisset på seg 115 00:04:46,000 --> 00:04:48,000 fordi så mange voksne soldater 116 00:04:48,000 --> 00:04:51,000 hadde presset seg inn i henne. 117 00:04:51,000 --> 00:04:53,000 Jeg hørte en 80 år gammel dame 118 00:04:53,000 --> 00:04:56,000 som fikk beina brukket og trukket ut av ledd 119 00:04:56,000 --> 00:04:58,000 og vridd opp over hodet hennes 120 00:04:58,000 --> 00:05:00,000 mens soldatene voldtok henne som det. 121 00:05:00,000 --> 00:05:02,000 Det er tusenvis av disse historiene, 122 00:05:02,000 --> 00:05:05,000 og mange av kvinnene hadde hull i kroppene sine -- 123 00:05:05,000 --> 00:05:07,000 hull, fistula -- 124 00:05:07,000 --> 00:05:10,000 som var krigsbrudd -- 125 00:05:10,000 --> 00:05:13,000 hull i sjelens stoff. 126 00:05:13,000 --> 00:05:16,000 Disse historiene gjennomtrengte mine celler og nerver, 127 00:05:16,000 --> 00:05:18,000 og for å være ærlig 128 00:05:18,000 --> 00:05:20,000 sluttet jeg å sove i en periode på tre år. 129 00:05:20,000 --> 00:05:23,000 Alle historiene begynte å smelte sammen. 130 00:05:23,000 --> 00:05:25,000 Voldtekten av jorden, 131 00:05:25,000 --> 00:05:27,000 plyndringen av mineraler, 132 00:05:27,000 --> 00:05:29,000 ødeleggelsen av vaginaer -- 133 00:05:29,000 --> 00:05:32,000 ingen av disse var separate lenger 134 00:05:32,000 --> 00:05:34,000 ikke skilt fra hverandre eller meg. 135 00:05:34,000 --> 00:05:37,000 Militser voldtok seks måneder gamle babyer 136 00:05:37,000 --> 00:05:39,000 slik at land langt borte 137 00:05:39,000 --> 00:05:41,000 kunne få tilgang til gull og koltan 138 00:05:41,000 --> 00:05:44,000 til sine iPhones og pc-er. 139 00:05:44,000 --> 00:05:47,000 Kroppen min hadde ikke bare blitt en besatt maskin, 140 00:05:47,000 --> 00:05:49,000 men den var ansvarlig nå 141 00:05:49,000 --> 00:05:51,000 for å ødelegge andre kvinners kropper 142 00:05:51,000 --> 00:05:53,000 i sin gale søken etter å lage flere maskiner 143 00:05:53,000 --> 00:05:57,000 for å hjelpe hastigheten og effektiviteten til min maskin. 144 00:05:57,000 --> 00:05:59,000 Så fikk jeg kreft -- 145 00:05:59,000 --> 00:06:01,000 eller jeg fant ut at jeg hadde kreft. 146 00:06:01,000 --> 00:06:03,000 Det kom som en fugl i flukt 147 00:06:03,000 --> 00:06:06,000 som kræsjer i et vindu. 148 00:06:06,000 --> 00:06:08,000 Plutselig hadde jeg en kropp, 149 00:06:08,000 --> 00:06:10,000 en kropp som ble prikket 150 00:06:10,000 --> 00:06:12,000 og pirket på og punktert, 151 00:06:12,000 --> 00:06:15,000 en kropp som ble skåret opp, 152 00:06:15,000 --> 00:06:17,000 en kropp som fikk fjernet organer 153 00:06:17,000 --> 00:06:20,000 og transportert og omarrangert og rekonstruert, 154 00:06:20,000 --> 00:06:22,000 en kropp som ble skannet 155 00:06:22,000 --> 00:06:24,000 og fikk rør stukket ned i seg, 156 00:06:24,000 --> 00:06:27,000 en kropp som brant av kjemikalier. 157 00:06:27,000 --> 00:06:29,000 Kreften sprengte 158 00:06:29,000 --> 00:06:32,000 min vegg av adskillelse. 159 00:06:32,000 --> 00:06:35,000 Jeg forsto plutselig at krisen i kroppen min 160 00:06:35,000 --> 00:06:37,000 var krisen i verden, 161 00:06:37,000 --> 00:06:39,000 og det skjedde ikke senere, 162 00:06:39,000 --> 00:06:41,000 det skjedde nå. 163 00:06:41,000 --> 00:06:44,000 Plutselig var min kreft en kreft som var overalt, 164 00:06:44,000 --> 00:06:47,000 grusomhetens kreft, grådighetens kreft, 165 00:06:47,000 --> 00:06:49,000 kreften som trenger inn i folk 166 00:06:49,000 --> 00:06:53,000 som lever i nærheten av kjemisk industri -- og de er vanligvis fattige -- 167 00:06:53,000 --> 00:06:55,000 kreften i kullgraveres lunger, 168 00:06:55,000 --> 00:06:58,000 kreften av stress for å ikke oppnå nok, 169 00:06:58,000 --> 00:07:00,000 kreften av skjulte traumer, 170 00:07:00,000 --> 00:07:03,000 kreften av burhøns og forurenset fisk, 171 00:07:03,000 --> 00:07:06,000 kreften i kvinners uterus fra voldtekt, 172 00:07:06,000 --> 00:07:09,000 kreften som er overalt på grunn av vår skjødesløshet. 173 00:07:09,000 --> 00:07:12,000 I sin nye og visjonære bok, 174 00:07:12,000 --> 00:07:14,000 "Nytt selv, ny verden," 175 00:07:14,000 --> 00:07:16,000 sier forfatteren Philip Shepherd, 176 00:07:16,000 --> 00:07:19,000 "Hvis du er skilt fra kroppen din, 177 00:07:19,000 --> 00:07:22,000 er du også skilt fra verden, 178 00:07:22,000 --> 00:07:24,000 som da synes å være annet enn deg 179 00:07:24,000 --> 00:07:26,000 eller atskilt fra deg, 180 00:07:26,000 --> 00:07:28,000 i stedet for det levende kontinuum 181 00:07:28,000 --> 00:07:30,000 som du tilhører." 182 00:07:30,000 --> 00:07:32,000 Før kreft 183 00:07:32,000 --> 00:07:34,000 var verden noe annet. 184 00:07:34,000 --> 00:07:37,000 Det var som om jeg levde i en stillestående pøl 185 00:07:37,000 --> 00:07:39,000 og kreften sprengte demningen 186 00:07:39,000 --> 00:07:42,000 som skilte meg fra havet. 187 00:07:42,000 --> 00:07:45,000 Nå svømmer jeg i det. 188 00:07:45,000 --> 00:07:47,000 Nå legger jeg meg ned i gresset 189 00:07:47,000 --> 00:07:49,000 og jeg gnir kroppen i det, 190 00:07:49,000 --> 00:07:52,000 og jeg elsker gjørmen på beina og føttene mine. 191 00:07:52,000 --> 00:07:55,000 Nå gjør jeg en daglig pilgrimsferd 192 00:07:55,000 --> 00:07:58,000 for å besøke en bestemt sørgepil ved elven Seinen, 193 00:07:58,000 --> 00:08:00,000 og jeg hungrer etter de grønne enger 194 00:08:00,000 --> 00:08:02,000 i villmarken utenfor Bukavu [Kongo]. 195 00:08:02,000 --> 00:08:04,000 Og når det regner tungt 196 00:08:04,000 --> 00:08:07,000 skriker jeg og løper i sirkler. 197 00:08:07,000 --> 00:08:11,000 Jeg vet at alt henger sammen, 198 00:08:11,000 --> 00:08:14,000 og arret som går over hele overkroppen min 199 00:08:14,000 --> 00:08:16,000 er merket etter et jordskjelv. 200 00:08:16,000 --> 00:08:20,000 Og jeg er der med de tre millionene på gata i Port-au-Prince. 201 00:08:20,000 --> 00:08:22,000 Og ilden som brant i meg 202 00:08:22,000 --> 00:08:25,000 på dag tre av seks med kjemoterapi 203 00:08:25,000 --> 00:08:27,000 er ilden som brenner 204 00:08:27,000 --> 00:08:29,000 i verdens skoger. 205 00:08:29,000 --> 00:08:31,000 Jeg vet at pusset 206 00:08:31,000 --> 00:08:34,000 som vokste rundt såret mitt etter operasjonen, 207 00:08:34,000 --> 00:08:36,000 en halv liter med puss, 208 00:08:36,000 --> 00:08:39,000 er den forurensede Mexicogulfen, 209 00:08:39,000 --> 00:08:42,000 og det var oljestenkede pelikaner inne i meg 210 00:08:42,000 --> 00:08:44,000 og døde flytende fisk. 211 00:08:44,000 --> 00:08:47,000 Og kateterene som de stakk inn i meg uten skikkelig medisinering 212 00:08:47,000 --> 00:08:49,000 fikk meg til å skrike ut 213 00:08:49,000 --> 00:08:53,000 som jorden skriker av boring. 214 00:08:53,000 --> 00:08:55,000 Under min andre runde med kjemoterapi 215 00:08:55,000 --> 00:08:57,000 ble moren min veldig syk 216 00:08:57,000 --> 00:08:59,000 og jeg dro for å besøke henne. 217 00:08:59,000 --> 00:09:01,000 Og i tilhørighetens navn 218 00:09:01,000 --> 00:09:04,000 var det eneste hun ønsket før hun døde 219 00:09:04,000 --> 00:09:06,000 å få komme hjem 220 00:09:06,000 --> 00:09:09,000 ved hennes elskede Meksikogulf. 221 00:09:09,000 --> 00:09:11,000 Så vi tok henne hjem 222 00:09:11,000 --> 00:09:13,000 og jeg ba om at olje ikke måtte vaske opp på hennes strand 223 00:09:13,000 --> 00:09:15,000 før hun døde. 224 00:09:15,000 --> 00:09:17,000 Og heldigvis skjedde ikke det. 225 00:09:17,000 --> 00:09:20,000 Og hun sovnet stille inn på sitt favoirttsted. 226 00:09:20,000 --> 00:09:22,000 Og noen få uker senere var jeg i New Orleans, 227 00:09:22,000 --> 00:09:24,000 og denne nydelige, spirituelle vennen min 228 00:09:24,000 --> 00:09:26,000 fortalte meg at hun ville gjøre healing for meg 229 00:09:26,000 --> 00:09:28,000 Og jeg følte meg beæret. 230 00:09:28,000 --> 00:09:30,000 Og jeg dro hjem til henne, og det var tidlig morgen, 231 00:09:30,000 --> 00:09:33,000 og morgensolen i New Orleans ble filtrert gjennom gardinene. 232 00:09:33,000 --> 00:09:35,000 Og min venn gjorde klar en stor skål, 233 00:09:35,000 --> 00:09:37,000 og jeg sa, "Hva er det?" 234 00:09:37,000 --> 00:09:39,000 Og hun sa, "Det er til deg. 235 00:09:39,000 --> 00:09:42,000 Blomstene gjør den vakker, 236 00:09:42,000 --> 00:09:44,000 og honningen gjør den søt." 237 00:09:44,000 --> 00:09:46,000 Og jeg sa, "Men hva er det med vannet?" 238 00:09:46,000 --> 00:09:48,000 Og i tilhørighetens navn 239 00:09:48,000 --> 00:09:51,000 sa hun, "Å, det er Meksikogulfen." 240 00:09:51,000 --> 00:09:53,000 Og jeg sa, "Selvsagt er det det." 241 00:09:53,000 --> 00:09:55,000 De andre kvinnene kom og satte seg i en sirkel, 242 00:09:55,000 --> 00:09:58,000 og Michaela badet mitt hode med det hellige vannet. 243 00:09:58,000 --> 00:10:01,000 Og hun sang -- jeg mener hele kroppen hennes sang. 244 00:10:01,000 --> 00:10:03,000 Og de andre kvinnene sang 245 00:10:03,000 --> 00:10:05,000 og de ba for meg og min mor. 246 00:10:05,000 --> 00:10:08,000 Og mens den varme Gulfen vasket over mitt nakne hode 247 00:10:08,000 --> 00:10:10,000 forsto jeg at den inneholdt 248 00:10:10,000 --> 00:10:13,000 det beste og det verste i oss. 249 00:10:13,000 --> 00:10:15,000 Det var grådigheten og skjødesløsheten 250 00:10:15,000 --> 00:10:18,000 som førte til boreulykken. 251 00:10:18,000 --> 00:10:20,000 Det var alle løgnene som ble fortalt 252 00:10:20,000 --> 00:10:22,000 før og etter. 253 00:10:22,000 --> 00:10:24,000 Det var honningen i vannet som gjorde det søtt, 254 00:10:24,000 --> 00:10:27,000 det var oljen som gjorde det sykt. 255 00:10:27,000 --> 00:10:29,000 Det var hodet mitt som var skallet -- 256 00:10:29,000 --> 00:10:31,000 og komfortabelt nå uten en hatt. 257 00:10:31,000 --> 00:10:33,000 Det var mitt hele jeg 258 00:10:33,000 --> 00:10:35,000 som smeltet inn i Michaelas fang. 259 00:10:35,000 --> 00:10:38,000 Det var tårene som ikke kunne skilles fra Gulfen 260 00:10:38,000 --> 00:10:40,000 som falt på mitt kinn. 261 00:10:40,000 --> 00:10:45,000 Det var endelig væren i kroppen min. 262 00:10:45,000 --> 00:10:47,000 Det var sorgen 263 00:10:47,000 --> 00:10:49,000 som hadde tatt så lang tid. 264 00:10:49,000 --> 00:10:51,000 Den fant meg 265 00:10:51,000 --> 00:10:53,000 og det store ansvaret 266 00:10:53,000 --> 00:10:55,000 som følger med forbindelse. 267 00:10:55,000 --> 00:10:58,000 Det var den stadige ødeleggende krigen i Kongo 268 00:10:58,000 --> 00:11:00,000 og verdens likegyldighet. 269 00:11:00,000 --> 00:11:02,000 Det var de kongolesiske kvinnene 270 00:11:02,000 --> 00:11:04,000 som nå reiser seg. 271 00:11:04,000 --> 00:11:06,000 Det var min mor som forlot meg, 272 00:11:06,000 --> 00:11:08,000 akkurat i det øyeblikket 273 00:11:08,000 --> 00:11:10,000 da jeg ble født. 274 00:11:10,000 --> 00:11:12,000 Det var oppdagelsen 275 00:11:12,000 --> 00:11:14,000 at jeg hadde vært så nær ved å dø -- 276 00:11:14,000 --> 00:11:17,000 på samme måten som jorden, vår mor, 277 00:11:17,000 --> 00:11:20,000 såvidt holder det gående, 278 00:11:20,000 --> 00:11:24,000 på samme måte som 75 prosent på jorden 279 00:11:24,000 --> 00:11:27,000 såvidt klarer seg, 280 00:11:27,000 --> 00:11:29,000 på samme måte som 281 00:11:29,000 --> 00:11:32,000 at det fins en strategi for overlevelse. 282 00:11:32,000 --> 00:11:34,000 Hva jeg lærte 283 00:11:34,000 --> 00:11:37,000 er at det har å gjøre med fokus og ressurser 284 00:11:37,000 --> 00:11:39,000 som alle fortjener. 285 00:11:39,000 --> 00:11:41,000 Det var venner som agiterte 286 00:11:41,000 --> 00:11:43,000 og en kjærlig søster. 287 00:11:43,000 --> 00:11:45,000 Det vare kloke leger og moderne legevitenskap 288 00:11:45,000 --> 00:11:48,000 og kirurger som visste hva de skulle gjøre med hendene sine. 289 00:11:48,000 --> 00:11:52,000 Det var underbetalte og kjærlige sykepleier. 290 00:11:52,000 --> 00:11:55,000 Det var magiske healere og aromatiske oljer. 291 00:11:55,000 --> 00:11:57,000 Det var folk som kom med trylleformularer og ritualer. 292 00:11:57,000 --> 00:12:00,000 Det var å ha en visjon for fremtiden 293 00:12:00,000 --> 00:12:02,000 og noe å kjempe for, 294 00:12:02,000 --> 00:12:05,000 for jeg vet at denne kampen ikke er min. 295 00:12:05,000 --> 00:12:07,000 Det var en million bønner. 296 00:12:07,000 --> 00:12:09,000 Det var tusen hallelujaer 297 00:12:09,000 --> 00:12:11,000 og en million "om-er". 298 00:12:11,000 --> 00:12:13,000 Det var masse sinne, 299 00:12:13,000 --> 00:12:15,000 vanvittig humor, 300 00:12:15,000 --> 00:12:17,000 og mye oppmerksomhet, raseri. 301 00:12:17,000 --> 00:12:20,000 Det var energi, kjærlighet og glede. 302 00:12:20,000 --> 00:12:22,000 Det var alle disse tingene. 303 00:12:22,000 --> 00:12:24,000 Det var alle disse tingene. 304 00:12:24,000 --> 00:12:26,000 Det var alle disse tingene 305 00:12:26,000 --> 00:12:29,000 i vannet, i verden, i kroppen min. 306 00:12:29,000 --> 00:12:37,000 (Applaus)