0:00:01.010,0:00:04.520 Velkommen til presentasjonen av hvordan man bruker kvadratformelen. 0:00:05.335,0:00:07.853 Kvadratformelen høres egentlig veldig komplisert ut. 0:00:07.853,0:00:12.622 Og når du får se formelen vil du også kanskje si at ikke bare ser den komplisert ut, 0:00:12.622,0:00:13.968 men den er også det. 0:00:13.968,0:00:14.930 Men forhåpentligvis vil du oppleve i løpet av denne filmen 0:00:14.930,0:00:17.365 at formelen egentlig ikke er vanskelig å bruke. 0:00:17.365,0:00:19.763 I en annen film skal jeg vise deg hvordan 0:00:19.763,0:00:21.300 man kommer fram til formelen. 0:00:21.300,0:00:26.348 Du har allerede lært å faktorisere en andregradslikning. 0:00:26.579,0:00:30.910 Du har lært at, la oss si, du har x i andre minus x 0:00:30.910,0:00:41.186 minus 6, er lik 0. 0:00:41.248,0:00:42.970 Hvis vi hadde denne likningen. x i andre minus x minus 6 er lik 0:00:42.970,0:00:48.720 null, kan du faktorisere den og få x minus 3 og 0:00:48.720,0:00:52.210 x pluss 2 er lik 0. 0:00:52.210,0:00:54.955 Det betyr enten at x minus 3 er lik 0 0:00:54.955,0:00:57.073 eller x pluss 2 er lik 0. 0:00:57.073,0:01:04.466 x minus 3 er lik 0 eller x pluss 2 er lik 0. 0:01:04.574,0:01:09.438 Svaret er at x er lik 3 eller minus 2. 0:01:10.054,0:01:17.980 En grafisk fremstililng av dette ville være, hvis vi har 0:01:17.980,0:01:26.150 Hvis vi har funksjonen f(x) er lik x i andre minus x minus 6. 0:01:26.150,0:01:28.760 Denne aksen er f(x)-aksen. 0:01:28.760,0:01:32.670 Du er kanskje mer vant med å kalle den y-aksen. 0:01:32.670,0:01:34.780 Det betyr i grunn ingenting her. 0:01:34.780,0:01:36.270 Og dette er x-aksen. 0:01:36.270,0:01:40.430 Hvis vi skulle tegne denne likningen, x i andre minus x 0:01:40.430,0:01:42.380 minus 6, ville den se slik ut. 0:01:42.380,0:01:50.130 Litt som -- dette er f(x) er lik minus 6. 0:01:50.130,0:01:54.869 Grafen vil omtrent se slik ut. 0:02:00.030,0:02:03.150 Og nå går den gjennom -6 fordi når x er lik 0, 0:02:03.150,0:02:05.110 er f(x) lik -6. 0:02:05.110,0:02:07.800 Så da går den gjennom dette punktet. 0:02:07.800,0:02:11.520 Og jeg vet at når f(x) er lik 0... f(x) er lik 0:02:11.520,0:02:14.960 null langs x-aksen. 0:02:14.960,0:02:16.600 Fordi dette er 1. 0:02:16.600,0:02:17.870 Dette er 0. 0:02:17.870,0:02:19.160 Dette er minus 1. 0:02:19.160,0:02:21.510 Dette er hvor f(x) er lik null, langs 0:02:21.510,0:02:23.420 x-aksen, ikke sant. 0:02:23.420,0:02:29.210 Og vi vet at f(x) er lik 0 når x er lik 3 0:02:29.210,0:02:32.330 og når x er lik -2. 0:02:32.330,0:02:34.360 Det er det vi løste her. 0:02:34.360,0:02:36.440 Da vi løste faktoriseringsoppgaver tidligere, skjønte vi 0:02:36.440,0:02:38.940 kanskje ikke grafisk hva vi gjorde. 0:02:38.940,0:02:42.070 Men hvis vi sa at f(x) er lik denne funksjonen, 0:02:42.070,0:02:43.270 setter vi den egentlig lik 0. 0:02:43.270,0:02:49.020 Vi spør altså når er denne funksjonen lik 0? 0:02:49.390,0:02:51.720 Den er lik 0 i disse punktene, ikke sant? 0:02:51.720,0:02:55.360 Fordi dette er hvor f(x) er lik 0. 0:02:55.360,0:02:57.490 Da vi løste denne ved å 0:02:57.490,0:03:02.924 faktorisere, fant vi x-verdiene som ga f(x) lik 0, 0:03:02.924,0:03:05.345 som er disse x-verdiene. 0:03:05.422,0:03:11.278 Disse punktene kalles også nullpunktene, eller røttene, til f(x). 0:03:15.056,0:03:23.700 Hvis vi har f(x) lik x i andre 0:03:23.700,0:03:29.550 pluss 4x pluss 4, og jeg spurte om nullpunktene eller 0:03:29.550,0:03:31.770 røttene til f(x). 0:03:31.770,0:03:33.970 Det er det samme som å spørre, hvor 0:03:33.970,0:03:36.300 krysser f(x) x-aksen? 0:03:36.300,0:03:38.210 Og den krysser x-aksen når f(x) 0:03:38.210,0:03:39.440 er lik 0, ikke sant? 0:03:39.440,0:03:42.120 La oss se på grafen jeg nettopp tegnet. 0:03:42.120,0:03:45.720 Hvis f(x) er lik 0, kunne vi 0:03:45.720,0:03:51.860 bare si, 0 er lik x i andre pluss 4x pluss 4. 0:03:51.860,0:03:58.202 Vi kunne bare faktorisere det, det er x pluss 2 ganger x pluss 2. 0:03:58.202,0:04:07.090 Og vi vet den er lik null ved x lik -2. 0:04:18.270,0:04:22.380 Nå vet vi hvordan vi finner nullpunktene når 0:04:22.380,0:04:24.560 likningen er lett å faktorisere. 0:04:24.560,0:04:27.500 Men la oss se på en oppgave hvor likningen 0:04:27.500,0:04:30.281 ikke er så lett å faktorisere. 0:04:32.681,0:04:45.197 La oss si vi har f(x) er lik minus 10 x i andre minus 9x pluss 1. 0:04:47.026,0:04:50.011 Vi ser at ved å dele på 10 vil vi få noen brøker her. 0:04:50.011,0:04:53.130 Det er ikke lett å faktorisere denne likningen rett fram. 0:04:53.130,0:04:57.537 Og det er det som kalles en kvadratisk likning, eller et andregradspolynom. 0:04:58.703,0:05:00.954 Vi skal prøve å løse denne 0:05:00.954,0:05:02.420 fordi vi vil finne når den er lik 0. 0:05:02.420,0:05:07.130 Minus 10x i andre minus 9x pluss 1. 0:05:07.130,0:05:10.967 Vi vil finne hvilke x-verdier som gjør at denne er lik null. 0:05:12.337,0:05:14.638 Her kan vi bruke kvadratformelen (abc-formelen). 0:05:14.776,0:05:17.563 Nå skal du se noe som er greit å kunne utenat. 0:05:19.215,0:05:21.330 Kvadratlikningen sier at røttene til et kvadrat 0:05:21.330,0:05:24.810 er lik -- og la oss si at andregradslikningen er 0:05:24.810,0:05:31.900 a x i andre pluss b x pluss c er lik 0. 0:05:31.900,0:05:35.790 Her er a lik minus 10 0:05:35.790,0:05:39.940 b er -9 og c er 1. 0:05:39.940,0:05:48.040 Formelen sier at x er lik minus b pluss minus 0:05:48.040,0:05:58.060 kvadratroten av b i andre minus 4 ganger a ganger c. 0:05:58.060,0:06:00.230 Delt på 2a. 0:06:00.230,0:06:02.843 Det ser komplisert ut, men blir enklere jo mer du bruker den. 0:06:04.400,0:06:07.720 Dette er lurt å kunne utenat. 0:06:07.720,0:06:10.730 La oss bruke formelen på likningen 0:06:10.730,0:06:12.670 vi nettopp skrev. 0:06:12.670,0:06:15.260 A er bare koeffisienten til 0:06:15.260,0:06:18.610 andregradsleddet. 0:06:18.610,0:06:20.300 A er koeffisienten til andregradsleddet. 0:06:20.300,0:06:23.570 b er koeffisienten til førstegradsleddet og c er en konstant. 0:06:23.570,0:06:25.100 La oss bruke dette på likningen. 0:06:25.100,0:06:28.988 Hva er b? b er minus 9 0:06:29.970,0:06:33.980 b er minus 9, a er minus 10 0:06:33.980,0:06:34.970 c er 1. 0:06:36.090,0:06:42.350 Hvis b er minus 9 0:06:42.350,0:06:51.214 Pluss minus roten av minus 9 i andre. Det er 81. 0:06:53.302,0:06:57.371 Minus 4 ganger a 0:06:57.678,0:06:59.760 a er -10 0:06:59.760,0:07:03.240 -10 ganger c som er 1. 0:07:03.240,0:07:05.110 Det er rotete, men du vil forhåpentligvis 0:07:05.110,0:07:06.470 forstå det. 0:07:06.470,0:07:09.560 Alt det over 2 ganger a. 0:07:09.560,0:07:14.050 a er -10, så 2 ganger a er -20. 0:07:14.990,0:07:19.410 Minus minus 9 er 9 0:07:19.410,0:07:26.460 Pluss minus kvadratroten av 81. 0:07:26.460,0:07:30.660 Vi har minus 4 ganger minus 10 0:07:30.660,0:07:35.270 Dette er a minus 10 ganger 1. 0:07:35.270,0:07:39.410 Så minus 4 ganger minus 10 er 40 0:07:41.040,0:07:46.070 Så har vi alt det over minus 20. 0:07:46.070,0:07:48.300 81 pluss 40 er 121. 0:07:48.300,0:07:52.330 Så dette er 9 pluss minus kvadratroten 0:07:52.330,0:07:58.290 av 121 over minus 20 0:07:58.290,0:08:01.620 Kvadratroten av 121 er 11. 0:08:03.170,0:08:06.184 Du mister ikke tråden nå? 0:08:06.184,0:08:13.720 Dette er 9 pluss minus 11, over minus 20 0:08:13.720,0:08:19.090 Hvis vi sier 9 pluss 11 over minus 20, så har vi 0:08:19.090,0:08:22.540 9 pluss 11 er 20, så dette er 20 over minus 20. 0:08:22.540,0:08:23.730 Det er lik minus 1. 0:08:23.730,0:08:24.900 Det er en av røttene. 0:08:24.900,0:08:28.260 Dette er 9 pluss -- fordi dette er pluss ELLER minus 0:08:28.260,0:08:33.790 Den andre roten vil være 9 minus 11 over minus 20. 0:08:33.790,0:08:37.720 Det er lik minus 2 over minus 20. 0:08:37.720,0:08:40.700 Som er lik 1 over 10. 0:08:40.700,0:08:42.690 Det er den andre roten. 0:08:42.690,0:08:48.950 Hvis vi skulle tegne grafen til denne funksjonen, 0:08:48.950,0:08:52.640 ville vi se at den krysser x-aksen. 0:08:52.640,0:08:59.232 Eller f(x) er lik null hvor x er lik minus 1 0:08:59.570,0:09:01.690 og x er lik 1/10. 0:09:02.136,0:09:05.218 Jeg skal ta flere eksempler i del 2 fordi jeg 0:09:05.357,0:09:07.669 tror jeg har forvirret deg med denne. 0:09:08.120,0:09:11.680 Vi ses i del 2 hvor vi bruker kvadratformelen.